Huseby skole (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2025-04-18T06:18:03Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 06:18
Linje 35:		Linje 35:
	Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etter hvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etter hvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].		Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etter hvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etter hvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].

	De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/~~41944~~ ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/1944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	== Ny utvidelse i 1948 ==		== Ny utvidelse i 1948 ==

PaulVIF: /* Den første skolestua fra 1861 */

2025-04-17T13:21:17Z

Den første skolestua fra 1861

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 13:21
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Huseby skole første bygning.jpg\|Den første bygningen er en typisk «Akerskole».\|[[Oslo Skolemuseum]]}}		{{thumb\|Huseby skole første bygning.jpg\|Den første bygningen er en typisk «Akerskole».\|[[Oslo Skolemuseum]]}}
	{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
			{{Utdypende artikkel\|Akerskole}}
	En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

PaulVIF: /* Ny skolebygning i 1910 */

2025-04-17T12:46:25Z

Ny skolebygning i 1910

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 12:46
Linje 24:		Linje 24:

	{{thumb\|No-nb digibok 2012101007000 0426 1.jpg\|Skolebygningen fra 1910. Fra ''Akers historie'', utgitt 1919.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012101007000 0426 1.jpg\|Skolebygningen fra 1910. Fra ''Akers historie'', utgitt 1919.}}
	I 1910 åpnet en ny skolebygning i mur i hagen mot den gamle skolestua, arkitekt for denne var [[Harald Bødtker]], som ~~varkommunens~~ bygningssjef og arkitekt og ansvarlig for alle skolebygg i kommunene fra 1900 og framnover. Den nye skolebygningen er i to etasjer og kjeller og loft, tak hovedsaklig valmet med takstein. Den er i pusset mur med etasjeskiller i betong. Den har midtkorridorer med klasserom på begge sider og store vindusflater på endeveggene mot midtkorridorene og i klasserommene. Den første bygningen hadde fire klasserom over to etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydsal i kjelleren, og denne løsningen med undervisningsrom på loftet ble muliggjort av at bygget var i mur.		I 1910 åpnet en ny skolebygning i mur i hagen mot den gamle skolestua, arkitekt for denne var [[Harald Bødtker]], som var kommunens bygningssjef og arkitekt og ansvarlig for alle skolebygg i kommunene fra 1900 og framnover. Den nye skolebygningen er i to etasjer og kjeller og loft, tak hovedsaklig valmet med takstein. Den er i pusset mur med etasjeskiller i betong. Den har midtkorridorer med klasserom på begge sider og store vindusflater på endeveggene mot midtkorridorene og i klasserommene. Den første bygningen hadde fire klasserom over to etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydsal i kjelleren, og denne løsningen med undervisningsrom på loftet ble muliggjort av at bygget var i mur.

	I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel, blant annet fikk Slemdal overført 45 elever og Vindern 12 elever som egentlig hørte til denne skolekretsen. I tillegg var det i denne kretsen en privat skole med 10 elever. herredstyret vedtok 5. mars 1934 en utvidelse av skolen, samtidig ble man kvitt den skjemmende bygningsmessige «fyrstikkesken» som «Abildsøtypen» ble kalt.		I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel, blant annet fikk Slemdal overført 45 elever og Vindern 12 elever som egentlig hørte til denne skolekretsen. I tillegg var det i denne kretsen en privat skole med 10 elever. herredstyret vedtok 5. mars 1934 en utvidelse av skolen, samtidig ble man kvitt den skjemmende bygningsmessige «fyrstikkesken» som «Abildsøtypen» ble kalt.

PaulVIF på 16. apr. 2025 kl. 20:24

2025-04-16T20:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 20:24
Linje 29:		Linje 29:

	== Stor utvidelse i 1935 ==		== Stor utvidelse i 1935 ==
	{{thumb\|Huseby skole 1957.png\|Skolen sett fra skolegården. Fløyen til venstre med klokka er delen fra 1935, mens fløyen til høyre er midtfløyen fra om/påbyggingen i 1948. Resepsjon og overlærers kontor er de to vinduene til venstre for inngangsdøren i første etasje.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1957}}
	Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var [[Georg Greve]]. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.		Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var [[Georg Greve]]. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.

Linje 38:		Linje 37:

	== Ny utvidelse i 1948 ==		== Ny utvidelse i 1948 ==
			{{thumb\|Huseby skole 1957.png\|Skolen sett fra skolegården. Fløyen til venstre med klokka er delen fra 1935, mens fløyen til høyre er midtfløyen fra om/påbyggingen i 1948. Resepsjon og overlærers kontor er de to vinduene til venstre for inngangsdøren i første etasje.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1957}}
	Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]].		Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]].

PaulVIF: /* Den første skolestua fra 1861 */

2025-04-16T20:23:15Z

Den første skolestua fra 1861

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 20:23
Linje 7:		Linje 7:

	== Den første skolestua fra 1861 ==		== Den første skolestua fra 1861 ==
			{{thumb\|Huseby skole første bygning.jpg\|Den første bygningen er en typisk «Akerskole».\|[[Oslo Skolemuseum]]}}
	{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
	En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

PaulVIF: /* Kilder */

2025-04-16T20:00:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 20:00
Linje 53:		Linje 53:
	* [https://huseby.osloskolen.no Huseby barneskoles offisielle hjemmeside]		* [https://huseby.osloskolen.no Huseby barneskoles offisielle hjemmeside]
	* [https://huseby.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/ Skolens historie] på skolens nettsider		* [https://huseby.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/skolens-historie/ Skolens historie] på skolens nettsider
			* [https://kulturpunkt.org/group/10243/article/6156/ Huseby skole] hos ''[[Oslo Skolemuseum]]''
	* ''Huseby skole 100 år Jubileumsskrift'', Huseby skole 1961		* ''Huseby skole 100 år Jubileumsskrift'', Huseby skole 1961
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2025-03-07T13:12:26Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 13:12
Linje 32:		Linje 32:

	=== Andre verdenskrig ===		=== Andre verdenskrig ===
	Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etter hvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etter hvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].		Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etter hvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etter hvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].

	De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/41944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/41944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 32:		Linje 32:

	=== Andre verdenskrig ===		=== Andre verdenskrig ===
	Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte ~~etterhvert~~, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble ~~etterhvert~~ vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].		Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940\|det tyske angrepet]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etter hvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etter hvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på blindeskolen og tre rom i det nybygde [[Røa kirke\|menighetshuset på Røa]].

	De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/41944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei \|Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/41944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)\|Fossum skole]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

PaulVIF på 13. nov. 2019 kl. 10:54

2019-11-13T10:54:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2019 kl. 10:54
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
			[[Kategori:Nyklassisisme]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]

PaulVIF på 7. sep. 2019 kl. 07:40

2019-09-07T07:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2019 kl. 07:40
Linje 47:		Linje 47:
	<onlyinclude>29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot [[Persbråten videregående skole]], og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger.</onlyinclude>		<onlyinclude>29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot [[Persbråten videregående skole]], og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger.</onlyinclude>

	Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige.		== Vern ==
			Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige gjennom ''Verneplan for Osloskolene'' fra 2011. Formålet med vernet er at dette er en typisk Akerskole, både den opprinnelige fastskolen, og de påfølgende utbyggingene ved Bødtker og Greve. Huseby skole blir ansett for å ha miljømessig og lokalhistorisk betydning, og høy formautensitet i forhold til 1932-ombyggingen. Vernet omfatter hovedbygningen, den gamle skolestua og gjenværende deler av gammelt hageanlegg rundt skolestua

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 13:21
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Huseby skole første bygning.jpg\|Den første bygningen er en typisk «Akerskole».\|[[Oslo Skolemuseum]]}}		{{thumb\|Huseby skole første bygning.jpg\|Den første bygningen er en typisk «Akerskole».\|[[Oslo Skolemuseum]]}}
	{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}		{{thumb\|Huseby skole 1940.png\|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].\|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]\|1940}}
			{{Utdypende artikkel\|Akerskole}}
	En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.