Husmannslovgivning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Arnfinn Engen» til «Arnfinn Engen»

2025-04-28T06:40:16Z

Teksterstatting – «Arnfinn Engen» til «Arnfinn Engen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 06:40
Linje 31:		Linje 31:
	I tiden etter 1814 var det det som var igjen av forordningene av. 1750, 1752, 1792, C Vs Norske lov og noen mindre forordninger som gjaldt for husmannsvesenet. Det var således få regler som grep direkte inn i forholdet mellom husmann og husbond. Husmennene hadde ikke stemmerett, og ble stort sett holdt utenfor offentlige verv og posisjoner. Når det gjaldt skatter og avgifter slapp de fleste husmenn unna billigere enn jordeier eller leilending. En årsak var at mange skatter ikke gjaldt husmenn fordi plassene ikke var skyldsatt, en annen årsak var at husmennene ofte hadde lavere betalingsevne, og derfor betalte mindre.		I tiden etter 1814 var det det som var igjen av forordningene av. 1750, 1752, 1792, C Vs Norske lov og noen mindre forordninger som gjaldt for husmannsvesenet. Det var således få regler som grep direkte inn i forholdet mellom husmann og husbond. Husmennene hadde ikke stemmerett, og ble stort sett holdt utenfor offentlige verv og posisjoner. Når det gjaldt skatter og avgifter slapp de fleste husmenn unna billigere enn jordeier eller leilending. En årsak var at mange skatter ikke gjaldt husmenn fordi plassene ikke var skyldsatt, en annen årsak var at husmennene ofte hadde lavere betalingsevne, og derfor betalte mindre.

	I 1850 ble det nedsatt en kommisjon for å se på problemet med økt fattigdom blant husmenn. Verken i kommisjonen eller i høringsinstansene var det representanter fra husmennene. Kommisjonens arbeid resulterte i loven av 1851 som fastsatte regler for opprettelse av husmannskontrakter, dvs. at den skulle være skriftlig tinglyst. Loven fastsatte også at husmannen hadde rett på en fridag i uken, at regnskap skulle leveres på bestemte dager, regler for hva som definerte kontraktbrudd. Det var ikke lenger tillatt å pålegge husmannskona arbeidsplikt (men det var fremdeles mulig å pålegge barna). Videre fastsatte 1851-loven husmannens rettigheter og plikter til det offentlige, men dette var en oppsamling av tidligere forordninger. Ifølge [[Arnfinn Engen]] fikk 1851 loven liten praktisk betydning. Den gav husmennene større rettsikkerhet, men formaliserte egentlig bare de gamle ordningene. Et hovedproblem med loven av 1851 var at den manglet kontrollmekanismer.		I 1850 ble det nedsatt en kommisjon for å se på problemet med økt fattigdom blant husmenn. Verken i kommisjonen eller i høringsinstansene var det representanter fra husmennene. Kommisjonens arbeid resulterte i loven av 1851 som fastsatte regler for opprettelse av husmannskontrakter, dvs. at den skulle være skriftlig tinglyst. Loven fastsatte også at husmannen hadde rett på en fridag i uken, at regnskap skulle leveres på bestemte dager, regler for hva som definerte kontraktbrudd. Det var ikke lenger tillatt å pålegge husmannskona arbeidsplikt (men det var fremdeles mulig å pålegge barna). Videre fastsatte 1851-loven husmannens rettigheter og plikter til det offentlige, men dette var en oppsamling av tidligere forordninger. Ifølge [[Arnfinn Engen (1944–2014)\|Arnfinn Engen]] fikk 1851 loven liten praktisk betydning. Den gav husmennene større rettsikkerhet, men formaliserte egentlig bare de gamle ordningene. Et hovedproblem med loven av 1851 var at den manglet kontrollmekanismer.

	===Lover om husmannsvesenet etter 1851===		===Lover om husmannsvesenet etter 1851===

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:42:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Linje 128:		Linje 128:

	*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000		*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000
	:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet. [[Kategori:Lover]] [[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]] [[Kategori:Husmannsvesen]]		:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet. {{F1}}{{ikke koord}}
	~~{{F1}}{{ikke koord}}~~		{{Bm}}

			[[Kategori:Lover]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Husmannsvesen]]

Vidariv: /* Bibliografi */ NB-lenker

2021-03-22T14:27:38Z

Bibliografi: NB-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:27
Linje 118:		Linje 118:
	:Drøfter om det er sammenheng mellom overgangen til selveie og endringer i den sosiale strukturen, og gjennom hvilke mekanismer det i så fall skjer. Konkluderer med at overgangen i seg selv ikke formidlet egaliserende innflytelse, men den medførte økt differensiering i bondesamfunnet, deriblant gav den flere mulighet til å opprette husmannsplasser. Artikkelen er hovedsakelig teoretisk.		:Drøfter om det er sammenheng mellom overgangen til selveie og endringer i den sosiale strukturen, og gjennom hvilke mekanismer det i så fall skjer. Konkluderer med at overgangen i seg selv ikke formidlet egaliserende innflytelse, men den medførte økt differensiering i bondesamfunnet, deriblant gav den flere mulighet til å opprette husmannsplasser. Artikkelen er hovedsakelig teoretisk.

	*Sogner, S.: «Bind 6. Krig og fred. 1660-1789», Helle, K.(red): ''Aschehougs Norges historie'', Aschehoug, Oslo, 1996, s. 180- 195		*Sogner, S.: «Bind 6. Krig og fred. 1660-1789», Helle, K.(red): ''Aschehougs Norges historie'', Aschehoug, Oslo, 1996, s. 180- 195. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061704053}}.
	:Er en grundig og lettfattelig gjennomgang av husmannsvesenets utvikling.		:Er en grundig og lettfattelig gjennomgang av husmannsvesenets utvikling.

	*Sogner, S., H.B. Randsborg og E. Fure: ''Fra stua full til tobarnskull''. Universitetsforlaget, 1984		Sogner, S., H.B. Randsborg og E. Fure: ''Fra stua full til tobarnskull''. Utg. Universitetsforlaget. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071600050}}.
	:Tar for seg endringer i demografi og husholdsstruktur.		:Tar for seg endringer i demografi og husholdsstruktur.

Vikenoyst: Feil i boktittel

2021-03-22T12:10:48Z

Feil i boktittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 12:10
Linje 121:		Linje 121:
	:Er en grundig og lettfattelig gjennomgang av husmannsvesenets utvikling.		:Er en grundig og lettfattelig gjennomgang av husmannsvesenets utvikling.

	*Sogner, S., H.B. Randsborg og E. Fure: ''Fra stua full til ~~trebarnskull~~''. Universitetsforlaget, 1984		*Sogner, S., H.B. Randsborg og E. Fure: ''Fra stua full til tobarnskull''. Universitetsforlaget, 1984
	:Tar for seg endringer i demografi og husholdsstruktur.		:Tar for seg endringer i demografi og husholdsstruktur.

Linje 128:		Linje 128:

	*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000		*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000
	:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet. [[Kategori:Lover]] [[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]] [[Kategori:Husmannsvesen]]		:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet. [[Kategori:Lover]] [[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]] [[Kategori:Husmannsvesen]]
	{{F1}}{{ikke koord}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Bibliografi */ korr.

2019-10-14T07:00:44Z

Bibliografi: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 07:00
Linje 71:		Linje 71:

	*Dyrvik, S.: «Den lange fredstiden», b. 8, Mykland, K. (red.): ''Norges historie'', Cappelen, Oslo, 1977, s. 80-193 og s. 370 – 432		*Dyrvik, S.: «Den lange fredstiden», b. 8, Mykland, K. (red.): ''Norges historie'', Cappelen, Oslo, 1977, s. 80-193 og s. 370 – 432
	:Grundig gjennomgang av hvordan man løste problemet med at det meste av jorden var blitt besatt på begynnelsen av 1700- tallet. Løsningene han tar opp er ~~gårdeling~~ og husmannsvesenet, og han vektlegger veksten i binæringer som årsaksforklaring på at folk klarte seg med mindre land/ jordbruk. Grundig geografisk gjennomgang av hvilken løsning ble valgt i de norske regionene som inneholder også en god gjennomgang av skatter, også med henblikk til husmenn. Tar ikke for seg strandsittere.		:Grundig gjennomgang av hvordan man løste problemet med at det meste av jorden var blitt besatt på begynnelsen av 1700- tallet. Løsningene han tar opp er gårddeling og husmannsvesenet, og han vektlegger veksten i binæringer som årsaksforklaring på at folk klarte seg med mindre land/ jordbruk. Grundig geografisk gjennomgang av hvilken løsning ble valgt i de norske regionene som inneholder også en god gjennomgang av skatter, også med henblikk til husmenn. Tar ikke for seg strandsittere.

	*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'', b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapitel 19		*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'', b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapitel 19
Linje 128:		Linje 128:

	*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000		*Østrem, N.O.: ''Arbeid- armslag-armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000
	:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet.		:Tar for seg utbredelsen av husmannsvesenet på Sørvestlandet, både på 1900- tallet og langt tilbake i tid og gir et godt innblikk i husmennenes liv og gjøremål. Boken har utgangspunkt i fire hovedoppgaver i historie og en magistergradsavhandling i etnologi skrevet på 1980 og 1990- tallet. [[Kategori:Lover]] [[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]] [[Kategori:Husmannsvesen]]

	[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Husmannsvesen]]
	{{F1}}{{ikke koord}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Hans P. Hosar: /* Forordningen av 1792 */

2016-12-18T06:44:33Z

Forordningen av 1792

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2016 kl. 06:44
Linje 23:		Linje 23:
	I forordningen av 29. april 1752 fikk jordeierne gjennomslag for mange av sine klager. Den viktigste endringen var at husmenn ble delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddes. Disse stod svakere etter Forordningen av 1752 fordi de mistet livstidsfeste, og behov for kontrakt ble det ikke sagt noe om. Strandsittere var husmenn som bygslet jord ved sjøen og ofte hadde småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. I Forordningen av 1752 er det uklart om de skulle behandles som utmarkshusmenn, men det ser ut til at det var vanlig at de forhandlet seg frem til kontrakt og at de eide husene selv. Forordning av 1752 slo fast den tidligere praksisen med at gårdens skyld ikke skulle øke ved rydding og etablering av nye husmannsplasser, uavhengig av om de var i utmark eller innmark.		I forordningen av 29. april 1752 fikk jordeierne gjennomslag for mange av sine klager. Den viktigste endringen var at husmenn ble delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddes. Disse stod svakere etter Forordningen av 1752 fordi de mistet livstidsfeste, og behov for kontrakt ble det ikke sagt noe om. Strandsittere var husmenn som bygslet jord ved sjøen og ofte hadde småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. I Forordningen av 1752 er det uklart om de skulle behandles som utmarkshusmenn, men det ser ut til at det var vanlig at de forhandlet seg frem til kontrakt og at de eide husene selv. Forordning av 1752 slo fast den tidligere praksisen med at gårdens skyld ikke skulle øke ved rydding og etablering av nye husmannsplasser, uavhengig av om de var i utmark eller innmark.

	===Forordningen av 1792===		===Forordningen av 29. juni 1792===
	Retten til skriftlig kontrakt som innmarkshusmenn mistet i forordningen av 1752, ble gjeninnført i Forordningen av 1792. Den slo videre fast at de som ikke hadde skriftlig kontrakt, fikk rett til livstidsfeste med de plikter som plassen i den siste tiden hadde ytt. Slik ble husmannens rettssikkerhet igjen noe styrket. Bakgrunnen for forordningen var rapporter om at husmenn ble bortvist fra plasser de hadde ryddet, eventuelt at årsavgifter ble økt så mye at det ikke var mulig or husmannen å betale. Dette fryktet staten ville føre til økt fattigdom, og dermed økte statlige utgifter.		Retten til skriftlig kontrakt som innmarkshusmenn mistet i forordningen av 1752, ble gjeninnført i Forordningen av 29. juni 1792. Den slo videre fast at de som ikke hadde skriftlig kontrakt, fikk rett til livstidsfeste med de plikter som plassen i den siste tiden hadde ytt. Slik ble husmannens rettssikkerhet igjen noe styrket. Bakgrunnen for forordningen var rapporter om at husmenn ble bortvist fra plasser de hadde ryddet, eventuelt at årsavgifter ble økt så mye at det ikke var mulig or husmannen å betale. Dette fryktet staten ville føre til økt fattigdom, og dermed økte statlige utgifter.

	==Lover og forordninger om husmannsvesenet mellom 1814 og 1851==		==Lover og forordninger om husmannsvesenet mellom 1814 og 1851==

Hans P. Hosar: /* Forordningen av 9.oktober.1752 */ Korrigert dato

2016-12-18T06:42:42Z

Forordningen av 9.oktober.1752: Korrigert dato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2016 kl. 06:42
Linje 18:		Linje 18:
	Forordningen. 9.10.1750 slo fast at alle husmenn skulle ha skriftlig kontrakt og at de skulle ha livstidsfeste, forutsatt at pliktene som avtalen slo fast ble oppfylt. Husmannsenker fikk sitte på plassen til de giftet seg på nytt. I kontrakten skulle plassen beskrives og bygselsummen oppgis dvs. innfestingssummen som ble betalt ved overtakingen av plassen. Kontrakten skulle også tinglyses.		Forordningen. 9.10.1750 slo fast at alle husmenn skulle ha skriftlig kontrakt og at de skulle ha livstidsfeste, forutsatt at pliktene som avtalen slo fast ble oppfylt. Husmannsenker fikk sitte på plassen til de giftet seg på nytt. I kontrakten skulle plassen beskrives og bygselsummen oppgis dvs. innfestingssummen som ble betalt ved overtakingen av plassen. Kontrakten skulle også tinglyses.

	===Forordningen av ~~9.oktober~~.1752===		===Forordningen av 29. april 1752===
	Ifølge generalprokurør Stampe møtte Forordningen av 9.10.1750 massiv motstand fra jordeierne. Det var spesielt punktet om livstidsfeste for husmenn som skapte brudulje. I følge ham hadde ”Jordeierne, som ikke vilde være den Tvang underkastede, næsten overalt opsagde Huusmændene, og selv brugte Jorden, hvorover der indløbe Klager”.		Ifølge generalprokurør Stampe møtte Forordningen av 9.10.1750 massiv motstand fra jordeierne. Det var spesielt punktet om livstidsfeste for husmenn som skapte brudulje. I følge ham hadde ”Jordeierne, som ikke vilde være den Tvang underkastede, næsten overalt opsagde Huusmændene, og selv brugte Jorden, hvorover der indløbe Klager”.

	I forordningen av 1752 fikk jordeierne gjennomslag for mange av sine klager. Den viktigste endringen var at husmenn ble delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddes. Disse stod svakere etter Forordningen av 1752 fordi de mistet livstidsfeste, og behov for kontrakt ble det ikke sagt noe om. Strandsittere var husmenn som bygslet jord ved sjøen og ofte hadde småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. I Forordningen av 1752 er det uklart om de skulle behandles som utmarkshusmenn, men det ser ut til at det var vanlig at de forhandlet seg frem til kontrakt og at de eide husene selv. Forordning av 1752 slo fast den tidligere praksisen med at gårdens skyld ikke skulle øke ved rydding og etablering av nye husmannsplasser, uavhengig av om de var i utmark eller innmark.		I forordningen av 29. april 1752 fikk jordeierne gjennomslag for mange av sine klager. Den viktigste endringen var at husmenn ble delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddes. Disse stod svakere etter Forordningen av 1752 fordi de mistet livstidsfeste, og behov for kontrakt ble det ikke sagt noe om. Strandsittere var husmenn som bygslet jord ved sjøen og ofte hadde småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. I Forordningen av 1752 er det uklart om de skulle behandles som utmarkshusmenn, men det ser ut til at det var vanlig at de forhandlet seg frem til kontrakt og at de eide husene selv. Forordning av 1752 slo fast den tidligere praksisen med at gårdens skyld ikke skulle øke ved rydding og etablering av nye husmannsplasser, uavhengig av om de var i utmark eller innmark.

	===Forordningen av 1792===		===Forordningen av 1792===

Hans P. Hosar på 28. nov. 2016 kl. 08:26

2016-11-28T08:26:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2016 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	Denne artikkelen handler om [[husmannslovgivning]], og ble opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for nettsiden lokalhistorie.no.		Denne artikkelen handler om [[husmannslovgivning]], og ble opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for nettsiden lokalhistorie.no.

	For en introduksjon til husmannsvesenet, se oppføringen [[Leksikon:Husmann\|husmann]] i norsk historisk leksikon. Se også artikkelen [[~~husmann~~]] her i lokalhistoriewiki for en mer utfyllende innføring.		For en introduksjon til husmannsvesenet, se oppføringen [[Leksikon:Husmann\|husmann]] i norsk historisk leksikon. Se også artikkelen [[husmannsvesen]] her i lokalhistoriewiki for en mer utfyllende innføring.

	==<onlyinclude>'''[[Husmannslovgivning]]en''' frem til 1814: </onlyinclude>==		==<onlyinclude>'''[[Husmannslovgivning]]en''' frem til 1814: </onlyinclude>==

Cnyborg: {{ikke koord}}

2016-10-27T08:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 08:03
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Husmannsvesen]]		[[Kategori:Husmannsvesen]]
	{{F1}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Retter og plikter etter 1814 */ lenke

2014-09-18T06:16:18Z

Retter og plikter etter 1814: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 06:16
Linje 31:		Linje 31:
	I tiden etter 1814 var det det som var igjen av forordningene av. 1750, 1752, 1792, C Vs Norske lov og noen mindre forordninger som gjaldt for husmannsvesenet. Det var således få regler som grep direkte inn i forholdet mellom husmann og husbond. Husmennene hadde ikke stemmerett, og ble stort sett holdt utenfor offentlige verv og posisjoner. Når det gjaldt skatter og avgifter slapp de fleste husmenn unna billigere enn jordeier eller leilending. En årsak var at mange skatter ikke gjaldt husmenn fordi plassene ikke var skyldsatt, en annen årsak var at husmennene ofte hadde lavere betalingsevne, og derfor betalte mindre.		I tiden etter 1814 var det det som var igjen av forordningene av. 1750, 1752, 1792, C Vs Norske lov og noen mindre forordninger som gjaldt for husmannsvesenet. Det var således få regler som grep direkte inn i forholdet mellom husmann og husbond. Husmennene hadde ikke stemmerett, og ble stort sett holdt utenfor offentlige verv og posisjoner. Når det gjaldt skatter og avgifter slapp de fleste husmenn unna billigere enn jordeier eller leilending. En årsak var at mange skatter ikke gjaldt husmenn fordi plassene ikke var skyldsatt, en annen årsak var at husmennene ofte hadde lavere betalingsevne, og derfor betalte mindre.

	I 1850 ble det nedsatt en kommisjon for å se på problemet med økt fattigdom blant husmenn. Verken i kommisjonen eller i høringsinstansene var det representanter fra husmennene. Kommisjonens arbeid resulterte i loven av 1851 som fastsatte regler for opprettelse av husmannskontrakter, dvs. at den skulle være skriftlig tinglyst. Loven fastsatte også at husmannen hadde rett på en fridag i uken, at regnskap skulle leveres på bestemte dager, regler for hva som definerte kontraktbrudd. Det var ikke lenger tillatt å pålegge husmannskona arbeidsplikt (men det var fremdeles mulig å pålegge barna). Videre fastsatte 1851-loven husmannens rettigheter og plikter til det offentlige, men dette var en oppsamling av tidligere forordninger. ~~I følge~~ Arnfinn Engen fikk 1851 loven liten praktisk betydning. Den gav husmennene større rettsikkerhet, men formaliserte egentlig bare de gamle ordningene. Et hovedproblem med loven av 1851 var at den manglet kontrollmekanismer.		I 1850 ble det nedsatt en kommisjon for å se på problemet med økt fattigdom blant husmenn. Verken i kommisjonen eller i høringsinstansene var det representanter fra husmennene. Kommisjonens arbeid resulterte i loven av 1851 som fastsatte regler for opprettelse av husmannskontrakter, dvs. at den skulle være skriftlig tinglyst. Loven fastsatte også at husmannen hadde rett på en fridag i uken, at regnskap skulle leveres på bestemte dager, regler for hva som definerte kontraktbrudd. Det var ikke lenger tillatt å pålegge husmannskona arbeidsplikt (men det var fremdeles mulig å pålegge barna). Videre fastsatte 1851-loven husmannens rettigheter og plikter til det offentlige, men dette var en oppsamling av tidligere forordninger. Ifølge [[Arnfinn Engen]] fikk 1851 loven liten praktisk betydning. Den gav husmennene større rettsikkerhet, men formaliserte egentlig bare de gamle ordningene. Et hovedproblem med loven av 1851 var at den manglet kontrollmekanismer.

	===Lover om husmannsvesenet etter 1851===		===Lover om husmannsvesenet etter 1851===
	I tiden etter 1851 loven var det flere diskusjoner om husmannsvesenet, men ikke noe egentlig lovarbeid. Diskusjonene bunnet i bekymring over mangelen på arbeidskraft i landbruket som oppstod mot slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre på grunn av emigrasjon, urbanisering og mekanisering av jordbruket. Tross den juridiske stillstanden, ble det etablert flere støtteordninger for husmenn, blant annet ”Lov om småbruk- og boliglån” i juli 1915, som førte til opprettelsen av ”Småbruk og boligbanken” som tilrettela for at husmenn kunne kjøpe plassene. Et annet tiltak var ”Midlertidig lov om forlengelse av leietiden for husmenn, bygselsmenn og leilendinger” som ble vedtatt hvert år fra 1920 til 28 for å gi husmennene sikkerhet mot å bli oppsagt fra plassene sine mens Stortinget diskuterte husmannsvesenets fremtid.		I tiden etter 1851 loven var det flere diskusjoner om husmannsvesenet, men ikke noe egentlig lovarbeid. Diskusjonene bunnet i bekymring over mangelen på arbeidskraft i landbruket som oppstod mot slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre på grunn av emigrasjon, urbanisering og mekanisering av jordbruket. Tross den juridiske stillstanden, ble det etablert flere støtteordninger for husmenn, blant annet ”Lov om småbruk- og boliglån” i juli 1915, som førte til opprettelsen av ”Småbruk og boligbanken” som tilrettela for at husmenn kunne kjøpe plassene. Et annet tiltak var ”Midlertidig lov om forlengelse av leietiden for husmenn, bygselsmenn og leilendinger” som ble vedtatt hvert år fra 1920 til 28 for å gi husmennene sikkerhet mot å bli oppsagt fra plassene sine mens Stortinget diskuterte husmannsvesenets fremtid.