Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: {{thumb}}

2026-01-27T18:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Brø Lysåsmoen.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) [[Lysåsmoen]] lengst sør i Brøderud krets.~~Foto:~~ Johan Seglsten (2024).]]		{{thumb\|Brø Lysåsmoen.jpg\|Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) [[Lysåsmoen]] lengst sør i Brøderud krets.\|Johan Seglsten (2024).}}
	'''[[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].

	[[Brøderud skole\|Brøderud krets]] dekker de sørligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.		[[Brøderud skole\|Brøderud krets]] dekker de sørligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.

	== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==		== Organisering og bosetning i Brøderud krets==
	Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.		Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.
	[[Fil:Brø Høgset.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Høgset (Kongsvinger gnr. 133/6)\|Høgset]] under Prestegarden øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1950}}]]		[[Fil:Brø Høgset.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Høgset (Kongsvinger gnr. 133/6)\|Høgset]] under Prestegarden øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1950}}]]
Linje 15:		Linje 15:
	Østre Berger hadde plasser på Kakneset og Bergersætra. Under Vestre Berger lå Baståsen og Vestbergersetra, mens Nordre Tronbøl hadde plasser på Bergersætra. Søndre Tronbøl hadde plasser i Gresslia og Nedre Homsjøryen, mens Lystad hadde store områder rundt Lystadberget med Raiski, Vais, Nordre Lystadberget, Borketorpet og Mengeland.		Østre Berger hadde plasser på Kakneset og Bergersætra. Under Vestre Berger lå Baståsen og Vestbergersetra, mens Nordre Tronbøl hadde plasser på Bergersætra. Søndre Tronbøl hadde plasser i Gresslia og Nedre Homsjøryen, mens Lystad hadde store områder rundt Lystadberget med Raiski, Vais, Nordre Lystadberget, Borketorpet og Mengeland.

	==== Utviklingen ====		====Utviklingen====
	I 1801 hadde dette området gardene Helgenæset Nordre, Helgenæset Søndre, Roverud, Berger Westre og Østre, Tronbøel Søndre, Steensbøel, Brøderud, Lystad og Præstegaarden. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 9 gardene. Samtidig var det 26 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.		I 1801 hadde dette området gardene Helgenæset Nordre, Helgenæset Søndre, Roverud, Berger Westre og Østre, Tronbøel Søndre, Steensbøel, Brøderud, Lystad og Præstegaarden. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 9 gardene. Samtidig var det 26 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.

Linje 22:		Linje 22:
	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.

	==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====		====Husmenn på 16- og 1700-tallet====
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen under Brøderud (Kongsvinger gnr. 131)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1957}}]]		Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen under Brøderud (Kongsvinger gnr. 131)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1957}}]]

	== Husmannsplassene ==		==Husmannsplassene==
	Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).		Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).

Linje 52:		Linje 52:
	\|Bonsted, Roverudberget, Roverudbrua, Stenerud (no.) Stenerud (sø.)		\|Bonsted, Roverudberget, Roverudbrua, Stenerud (no.) Stenerud (sø.)
	\|-		\|-
	\|53		\|53
	\|126		\|126
	\|Berger, østre		\|Berger, østre
Linje 58:		Linje 58:
	\|Bergergrinda, Bekkholt, Heklerud, Myra		\|Bergergrinda, Bekkholt, Heklerud, Myra
	\|-		\|-
	\|55		\|55
	\|128		\|128
	\|Tronbøl, nordre		\|Tronbøl, nordre
Linje 96:		Linje 96:
	NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.		NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.
	* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.		*[[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.

	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]

Per tore på 3. apr. 2025 kl. 13:27

2025-04-03T13:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 13:27
Linje 25:		Linje 25:
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen under Brøderud\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.		Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen under Brøderud (Kongsvinger gnr. 131)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1957}}]]

	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==

Per tore på 23. mar. 2025 kl. 12:55

2025-03-23T12:55:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 12:55
Linje 6:		Linje 6:
	== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==		== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==
	Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.		Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.
	[[Fil:Brø Høgset.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Høgset (~~Brandval~~)\|Høgset]] under ~~Lystad~~ øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936.		[[Fil:Brø Høgset.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Høgset (Kongsvinger gnr. 133/6)\|Høgset]] under Prestegarden øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936. {{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1950}}]]

	~~Widerøes~~ Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden. Flere husmannsplasser under disse gardene tilhørte imidlertid Hokkåsen krets.		Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden. Flere husmannsplasser under disse gardene tilhørte imidlertid Hokkåsen krets.

Per tore på 20. mar. 2025 kl. 13:07

2025-03-20T13:07:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 13:07
Linje 27:		Linje 27:
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen (under Brøderud)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.		Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen under Brøderud\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.

	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]

Kallrustad: ingress-setning, fjerner vedlikeholdsmal

2025-01-13T15:05:14Z

ingress-setning, fjerner vedlikeholdsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 15:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Brø Lysåsmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) [[Lysåsmoen]] lengst sør i Brøderud krets.		[[Fil:Brø Lysåsmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) [[Lysåsmoen]] lengst sør i Brøderud krets.Foto: Johan Seglsten (2024).]]
			'''[[Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].

	~~Foto: Johan Seglsten (2024).~~]]		[[Brøderud skole\|Brøderud krets]] dekker de sørligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.
	~~'''Brøderud krets'''~~ dekker de sørligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.

	== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==		== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==
Linje 9:		Linje 9:

	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden.		Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden. Flere husmannsplasser under disse gardene tilhørte imidlertid Hokkåsen krets.

	~~<nowiki>*</nowiki>)~~ Flere husmannsplasser under disse gardene tilhørte imidlertid Hokkåsen krets.

	Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Mengkroken og Trøsberget under Nordre Helgeneset, Søndre Roverudsæter under Søndre Helgeneset, samt Roverud sæterskog med Ormbakken, Hansrud og Overåsberget under Roverud.		Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Mengkroken og Trøsberget under Nordre Helgeneset, Søndre Roverudsæter under Søndre Helgeneset, samt Roverud sæterskog med Ormbakken, Hansrud og Overåsberget under Roverud.
Linje 105:		Linje 103:

	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.
	* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.

	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
Linje 111:		Linje 109:
	[[Kategori:Husmannsvesen]]		[[Kategori:Husmannsvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:17Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 104:		Linje 104:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* ~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.
	* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

Johan Seglsten på 23. apr. 2024 kl. 15:48

2024-04-23T15:48:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 15:48
Linje 25:		Linje 25:

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.
	[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen (under Brøderud)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.
			==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
			Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

			Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen (under Brøderud)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.

	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]

Johan Seglsten: Bilder

2024-04-19T13:37:24Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Brø Lysåsmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) [[Lysåsmoen]] lengst sør i Brøderud krets.

			Foto: Johan Seglsten (2024).]]
	'''Brøderud krets''' dekker de sørligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.		'''Brøderud krets''' dekker de sørligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.

	== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==		== Organisering og bosetning i Brøderud krets ==
	Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.		Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.
			[[Fil:Brø Høgset.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Høgset (Brandval)\|Høgset]] under Lystad øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936.

			Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden.		Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger), Vestre Berger), Nordre Tronbøl), Søndre Tronbøl), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden.

Linje 9:		Linje 14:

	Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Mengkroken og Trøsberget under Nordre Helgeneset, Søndre Roverudsæter under Søndre Helgeneset, samt Roverud sæterskog med Ormbakken, Hansrud og Overåsberget under Roverud.		Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Mengkroken og Trøsberget under Nordre Helgeneset, Søndre Roverudsæter under Søndre Helgeneset, samt Roverud sæterskog med Ormbakken, Hansrud og Overåsberget under Roverud.
			[[Fil:Brø Østli.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Plassen [[Østby (under Brøderud)\|Østby]] under Brøderud nordvest for Mellomtjennet ble utskilt 1946 og matrikulert som Østli.

			Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Østre Berger hadde plasser på Kakneset og Bergersætra. Under Vestre Berger lå Baståsen og Vestbergersetra, mens Nordre Tronbøl hadde plasser på Bergersætra. Søndre Tronbøl hadde plasser i Gresslia og Nedre Homsjøryen, mens Lystad hadde store områder rundt Lystadberget med Raiski, Vais, Nordre Lystadberget, Borketorpet og Mengeland.		Østre Berger hadde plasser på Kakneset og Bergersætra. Under Vestre Berger lå Baståsen og Vestbergersetra, mens Nordre Tronbøl hadde plasser på Bergersætra. Søndre Tronbøl hadde plasser i Gresslia og Nedre Homsjøryen, mens Lystad hadde store områder rundt Lystadberget med Raiski, Vais, Nordre Lystadberget, Borketorpet og Mengeland.

Linje 18:		Linje 25:

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.
			[[Fil:Brø Smedteppa.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Smedteppen (under Brøderud)\|Smedteppen]] under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1.

			Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
	Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).		Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).

	~~IPlassene~~ nevnt i tabellen under har fått egne artikler.		Plassene nevnt i tabellen under har fått egne artikler.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''		\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''
Linje 66:		Linje 76:
	\|Steinsbøl		\|Steinsbøl
	\|16		\|16
	\|Bjørnmoen, Engelstad, Gottenborg, Linnerud, ~~Lysaasmoen~~ (3 plassen), Nordset, Nystellet (Delbekk), Olsrud, Petersborg, Rudsmoen, Rønningen, Skjærbakk, Stensbølbraaten, Villmyrsholen		\|Bjørnmoen, Engelstad, Gottenborg, Linnerud, Lysåsmoen (3 plassen), Nordset, Nystellet (Delbekk), Olsrud, Petersborg, Rudsmoen, Rønningen, Skjærbakk, Stensbølbraaten, Villmyrsholen
	\|-		\|-
	\|58		\|58

Johan Seglsten på 15. apr. 2024 kl. 20:05

2024-04-15T20:05:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 20:05
Linje 22:		Linje 22:
	Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).		Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).

	I denne kretsen (området) finnes spor av gamle, nedlagte husmannplasser, men hvor opplysninger foreløpig er for mangelfulle til å lage historikk i egne artikler. Navn (stikkord) her er Myra (under Berger), Bråten (u. Tronbøl), Badstuhemmet, Linnerud og Nybråten (u. Steinsbøl) og Stensrud og Jonsrud (u. Brøderud). Plassene nevnt i tabellen under har ~~imidlertid~~ fått egne artikler.		IPlassene nevnt i tabellen under har fått egne artikler.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''		\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''
Linje 47:		Linje 47:
	\|126		\|126
	\|Berger, østre		\|Berger, østre
	\|3		\|4
	\|Bergergrinda, Bekkholt, Heklerud		\|Bergergrinda, Bekkholt, Heklerud, Myra
	\|-		\|-
	\|55		\|55
	\|128		\|128
	\|Tronbøl, nordre		\|Tronbøl, nordre
	\|1		\|2
	\|Holtbakk		\|Bråten, Holtbakk
	\|-		\|-
	\|56		\|56

Kallrustad: kat.

2024-04-08T06:40:08Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 06:40
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Husmannsvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Vedlikehold Brandval}}		{{Vedlikehold Brandval}}