Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: {{thumb}}

2026-01-27T18:08:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 18:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Hok Kvernhaugen.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|Husmannsplassen [[Østre Kvernhaugen (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Østre Kvernhaugen]] under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948. ~~{{Byline~~\|[[Widerøes Flyveselskap~~]]/~~Kongsvinger kommune\|1962}}]]		{{thumb\|Hok Kvernhaugen.jpg\|Husmannsplassen [[Østre Kvernhaugen (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Østre Kvernhaugen]] under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948.\|Widerøes Flyveselskap. Kongsvinger kommune 1962}}
	'''[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].

	[[Hokkåsen skole\|Hokkåsen krets]] dekker de østligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune og med lang grense mot [[Brandval Finnskog]]. Gardene med gardsnummer 51 – 52 og 63 – 70 (nå gnr. 124 – 125 og 136 – 143) tilhørte Hokkåsen krets, også benevnt krets 6 år 1900. I tillegg hadde kretsen mange boplasser tilhørende andre kretser.		[[Hokkåsen skole\|Hokkåsen krets]] dekker de østligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune og med lang grense mot [[Brandval Finnskog]]. Gardene med gardsnummer 51 – 52 og 63 – 70 (nå gnr. 124 – 125 og 136 – 143) tilhørte Hokkåsen krets, også benevnt krets 6 år 1900. I tillegg hadde kretsen mange boplasser tilhørende andre kretser.

	== Organisering og bosetning i Hokkåsen krets ==		== Organisering og bosetning i Hokkåsen krets==
	Foruten skolekrets har Hokkåsen også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, [[Flygind skole]] i Sørroa ble lagt ned, samtidig som skolebygget på Hokkåsen ble flyttet litt sørover.		Foruten skolekrets har Hokkåsen også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, [[Flygind skole]] i Sørroa ble lagt ned, samtidig som skolebygget på Hokkåsen ble flyttet litt sørover.
	[[Fil:Hok Østbøl.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Østbøl (Kongsvinger gnr. 139/14)\|Østbøl]] var en gammel husmannsplass under Botner som ble selveierbruk i 1913. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Østbøl.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Østbøl (Kongsvinger gnr. 139/14)\|Østbøl]] var en gammel husmannsplass under Botner som ble selveierbruk i 1913. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
Linje 11:		Linje 11:
	Av hovedgardene i denne kretsen hadde spesielt Hofoss flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes: Kjølen, Slettkjølen, Sagerud, Lundersæter, Hofosssæter, Sandbakken, Nytorpet, Steinreisberget, Nordstrand, Gørtjernsbråten, Steinhullsætra, Fjellsjøsætra, Trøen, Trøslia og Paulstorpet, Hokkåsen hadde Hokåssætra og Oppåskjølen, og Botner og Skåre hadde plasser i Sæterlia og Sæterbakken, samt Bjørstuberget under Skåre..		Av hovedgardene i denne kretsen hadde spesielt Hofoss flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes: Kjølen, Slettkjølen, Sagerud, Lundersæter, Hofosssæter, Sandbakken, Nytorpet, Steinreisberget, Nordstrand, Gørtjernsbråten, Steinhullsætra, Fjellsjøsætra, Trøen, Trøslia og Paulstorpet, Hokkåsen hadde Hokåssætra og Oppåskjølen, og Botner og Skåre hadde plasser i Sæterlia og Sæterbakken, samt Bjørstuberget under Skåre..

	==== Utviklingen ====		====Utviklingen====
	I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.		I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.
	[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Søndre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Søndre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
Linje 20:		Linje 20:
	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog størst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog størst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.

	==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====		==== Husmenn på 16- og 1700-tallet====
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Under Hokkåsen krets nevnes Mo som husmannsplass under Hokkåsen i 1611, mens Tollerud hadde husmann i 1661 (som kan være Nordre Tollerud). Botner nevnes i 1611 med husmann på Sør-garden og fikk husmann på Taterud noe seinere. Lenger nord var det tidlig husmann på Skrikerud under Skåre og på Røya. Sannsynligvis hadde også Hofoss husmenn, men kildene her fokuserer mer på boplassene Helgebøl og Bratfoss som ble selveierbruk på 1700-tallet, og som senere er lagt ned. Boplassen Svenskebøl er omtalt i artikkelen til Helgebøl.		Under Hokkåsen krets nevnes Mo som husmannsplass under Hokkåsen i 1611, mens Tollerud hadde husmann i 1661 (som kan være Nordre Tollerud). Botner nevnes i 1611 med husmann på Sør-garden og fikk husmann på Taterud noe seinere. Lenger nord var det tidlig husmann på Skrikerud under Skåre og på Røya. Sannsynligvis hadde også Hofoss husmenn, men kildene her fokuserer mer på boplassene Helgebøl og Bratfoss som ble selveierbruk på 1700-tallet, og som senere er lagt ned. Boplassen Svenskebøl er omtalt i artikkelen til Helgebøl.

	== Husmannsplassene ==		==Husmannsplassene==
	[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Flaberg (Kongsvinger gnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Flaberg (Kongsvinger gnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
Linje 51:		Linje 51:
	\|Skredderstua		\|Skredderstua
	\|-		\|-
	\|51		\|51
	\|124		\|124
	\|Grobøl		\|Grobøl
Linje 60:		Linje 60:
	\|125		\|125
	\|Årstad		\|Årstad
	\|1		\| 1
	\|Årstadbråten		\|Årstadbråten
	\|-		\|-
Linje 82:		Linje 82:
	\|-		\|-
	\|56		\|56
	\|129		\| 129
	\|Tronbøl, sø. <sup>1)</sup>		\|Tronbøl, sø. <sup>1)</sup>
	\|3		\|3
Linje 94:		Linje 94:
	\|-		\|-
	\|61		\|61
	\|134		\| 134
	\|Hanestad		\|Hanestad
	\|1		\|1
Linje 100:		Linje 100:
	\|-		\|-
	\|64		\|64
	\|137		\|137
	\|Skåre		\|Skåre
	\|6		\|6
	\|Kroken, Røya, Seigerud nedre, Seigerud øvre, Skrikerud, Skaarebraaten		\| Kroken, Røya, Seigerud nedre, Seigerud øvre, Skrikerud, Skaarebraaten
	\|-		\|-
	\|66		\|66
Linje 109:		Linje 109:
	\|Botner		\|Botner
	\|8		\|8
	\|Botnerbekken, Brynn, Henriksmoen, Hokaasmoen, Riverud, Snekkermoen, Taterud, Østbøl		\|Botnerbekken, Brynn, Henriksmoen, Hokaasmoen, Riverud, Snekkermoen, Taterud, Østbøl
	\|-		\|-
	\|67		\|67
	\|140		\|140
	\|Hokkåsen		\|Hokkåsen
	\|9		\|9
	\|Brataasen, Grinder, Gropa, Haugen, Høgdateppa, Johnsrud, Korsmo, Lundby, Lunder		\|Brataasen, Grinder, Gropa, Haugen, Høgdateppa, Johnsrud, Korsmo, Lundby, Lunder
Linje 120:		Linje 120:
	\|141		\|141
	\|Hofoss		\|Hofoss
	\|18		\|18
	\|Bratfoss, Flygind (østre), Helgebøl, Hofossbråten, Hofossmoen, Hofossryen, Hofossteppa, Kvernhaugen (ve.), Kvernhaugen (øs.), Melsåsen, Møllerudbraaten, Nordby, Rønningen, Smedstad, Tangen (ne.), Tangen (øv.), Trangsrud, Åflobekken, Åfloen, Åflokøyen,		\|Bratfoss, Flygind (østre), Helgebøl, Hofossbråten, Hofossmoen, Hofossryen, Hofossteppa, Kvernhaugen (ve.), Kvernhaugen (øs.), Melsåsen, Møllerudbraaten, Nordby, Rønningen, Smedstad, Tangen (ne.), Tangen (øv.), Trangsrud, Åflobekken, Åfloen, Åflokøyen,
	\|-		\|-
Linje 133:		Linje 133:
	NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.		NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

	== Kilder og litteratur[rediger] ==		==Kilder og litteratur[rediger] ==

	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Hokkåsen krets på Brandval østside.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Hokkåsen krets på Brandval østside.
	* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		*[[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

	[[Kategori:Husmannsvesen]]		[[Kategori:Husmannsvesen]]

Per tore på 6. apr. 2025 kl. 15:52

2025-04-06T15:52:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 15:52
Linje 26:		Linje 26:

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
	[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Flaberg (Kongsvinger gnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[~~Flygind østre~~ (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre ~~Flygind~~]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Flaberg (Kongsvinger gnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Østre Flyginn (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flyginn]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Per tore på 6. apr. 2025 kl. 15:36

2025-04-06T15:36:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hok Kvernhaugen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Kvernhaugen~~, østre~~ (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Kvernhaugen]] ~~(østre)~~ under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Kvernhaugen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Østre Kvernhaugen (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Østre Kvernhaugen]] under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}]]
	'''[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].

Per tore på 5. apr. 2025 kl. 09:55

2025-04-05T09:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 09:55
Linje 26:		Linje 26:

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
	[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[~~Fladberget~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Flygind østre (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flygind]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Flaberg (Kongsvinger gnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Flygind østre (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flygind]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Per tore på 28. mar. 2025 kl. 15:34

2025-03-28T15:34:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 15:34
Linje 13:		Linje 13:
	==== Utviklingen ====		==== Utviklingen ====
	I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.		I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.
	[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Lystadmoen ~~(søndre)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Søndre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Dette året var det 32 gardbrukere fordelt på disse 11 gardene. Samtidig var det 11 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.		Dette året var det 32 gardbrukere fordelt på disse 11 gardene. Samtidig var det 11 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.

Per tore på 26. mar. 2025 kl. 14:03

2025-03-26T14:03:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 14:03
Linje 18:		Linje 18:
	I 1801 bodde 335 personer her noe som utgjorde 16,9 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 770 personer i samme område, og det tilsvarte 19,5 prosent. I år 1900 var det 736 bosatte i Hokkåsen krets, og utgjorde da 18,6 prosent av kommunens innbyggere.		I 1801 bodde 335 personer her noe som utgjorde 16,9 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 770 personer i samme område, og det tilsvarte 19,5 prosent. I år 1900 var det 736 bosatte i Hokkåsen krets, og utgjorde da 18,6 prosent av kommunens innbyggere.

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog ~~stærst~~ befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog størst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.

	==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====		==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
Linje 26:		Linje 26:

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
	[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Fladberget (Kongsvinger bnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Lystadmoen ~~(midtre)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Flygind østre (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flygind]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Hok setre.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|De eldste husmannsplassene i Sørroa er nok tidligere setervanger. Her [[Fladberget (Kongsvinger bnr. 132/16)\|Fladberget]], [[Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)\|Kalbæk]], [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og [[Flygind østre (Kongsvinger gnr. 141/61)\|Østre Flygind]] (merket rødt) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men nokså ulikt fordelt på gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Per tore på 26. mar. 2025 kl. 14:00

2025-03-26T14:00:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 14:00
Linje 13:		Linje 13:
	==== Utviklingen ====		==== Utviklingen ====
	I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.		I 1801 hadde dette området gardene Graabøel, Siøllie Søndre, Skaare, Røya, Bodtner, Hokaasen, Hoffos, Helgebøl, Møllerud, Bratfos, Tellerud og Tørmoen. Aarstad var den gang husmannsplass under Berger.
	[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Lystadmoen ~~(midtre)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Lystadmoen (søndre) (Kongsvinger bnr. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Lystadmoen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Midtre Lystadmoen]] (t.v.) og [[Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)\|Nordre Lystadmoen]] i Sørroa var gamle husmannsplasser under Lystad. Senere kom også en [[Lystadmoen (søndre) (Kongsvinger bnr. 132/9)\|Søndre Moen-plass]]. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Dette året var det 32 gardbrukere fordelt på disse 11 gardene. Samtidig var det 11 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.		Dette året var det 32 gardbrukere fordelt på disse 11 gardene. Samtidig var det 11 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.

Kallrustad: ingressetning med lenker, fjerner vedlikeholdsmal

2025-01-13T15:18:06Z

ingressetning med lenker, fjerner vedlikeholdsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hok Kvernhaugen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Kvernhaugen, østre (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Kvernhaugen]] (østre) under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Kvernhaugen.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Kvernhaugen, østre (Kongsvinger gnr. 141/112)\|Kvernhaugen]] (østre) under Hofoss på nordsida av Skasåa ble selveierbruk i 1948. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	'''Hokkåsen krets''' dekker de østligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune og med lang grense mot Brandval Finnskog. Gardene med gardsnummer 51 – 52 og 63 – 70 (nå gnr 124 – 125 og 136 – 143) tilhørte Hokkåsen krets, også benevnt krets 6 år 1900. I tillegg hadde kretsen mange boplasser tilhørende andre kretser.		'''[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].

			[[Hokkåsen skole\|Hokkåsen krets]] dekker de østligste delene på østsiden av [[Glomma]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune og med lang grense mot [[Brandval Finnskog]]. Gardene med gardsnummer 51 – 52 og 63 – 70 (nå gnr. 124 – 125 og 136 – 143) tilhørte Hokkåsen krets, også benevnt krets 6 år 1900. I tillegg hadde kretsen mange boplasser tilhørende andre kretser.

	== Organisering og bosetning i Hokkåsen krets ==		== Organisering og bosetning i Hokkåsen krets ==
	Foruten skolekrets har Hokkåsen også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Flygind skole i Sørroa ble lagt ned, samtidig som skolebygget på Hokkåsen ble flyttet litt sørover.		Foruten skolekrets har Hokkåsen også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, [[Flygind skole]] i Sørroa ble lagt ned, samtidig som skolebygget på Hokkåsen ble flyttet litt sørover.
	[[Fil:Hok Østbøl.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Østbøl (Kongsvinger gnr. 139/14)\|Østbøl]] var en gammel husmannsplass under Botner som ble selveierbruk i 1913. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hok Østbøl.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Østbøl (Kongsvinger gnr. 139/14)\|Østbøl]] var en gammel husmannsplass under Botner som ble selveierbruk i 1913. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Hokkåsen krets besto da av 9 garder: Grobøl, Årstad, Søndre Sjøli, Skåre, Botner, Hokkåsen, Hofoss, Tollerud og Tørmoen, samt mange plasser tilhørende gardene Østre Berger, Vestre Berger, Nordre Tronbøl, Søndre Tronbøl og Lystad. I tillegg sognet en boplass fra Hanestad og en fra Helgeneset til Hokkåsen krets.		Hokkåsen krets besto da av 9 garder: Grobøl, Årstad, Søndre Sjøli, Skåre, Botner, Hokkåsen, Hofoss, Tollerud og Tørmoen, samt mange plasser tilhørende gardene Østre Berger, Vestre Berger, Nordre Tronbøl, Søndre Tronbøl og Lystad. I tillegg sognet en boplass fra Hanestad og en fra Helgeneset til Hokkåsen krets.
Linje 139:		Linje 141:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:17Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 133:		Linje 133:
	== Kilder og litteratur[rediger] ==		== Kilder og litteratur[rediger] ==

	* ~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Hokkåsen krets på Brandval østside.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Hokkåsen krets på Brandval østside.
	* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		* [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

Johan Seglsten på 23. apr. 2024 kl. 15:51

2024-04-23T15:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 15:51
Linje 17:		Linje 17:

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog stærst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Hokkåsen krets noe høyere – på 119,7 prosent. Likevel var det en liten nominell tilbakegang fra 1865 til utgangen av århundret. Hele 1800-tallet sett under ett hadde Brandval Finnskog stærst befolkningsutvikling med hele 247,5 prosent økning.

			==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
			Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

			Under Hokkåsen krets nevnes Mo som husmannsplass under Hokkåsen i 1611, mens Tollerud hadde husmann i 1661 (som kan være Nordre Tollerud). Botner nevnes i 1611 med husmann på Sør-garden og fikk husmann på Taterud noe seinere. Lenger nord var det tidlig husmann på Skrikerud under Skåre og på Røya. Sannsynligvis hadde også Hofoss husmenn, men kildene her fokuserer mer på boplassene Helgebøl og Bratfoss som ble selveierbruk på 1700-tallet, og som senere er lagt ned. Boplassen Svenskebøl er omtalt i artikkelen til Helgebøl.

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
Linje 114:		Linje 119:
	\|Hofoss		\|Hofoss
	\|18		\|18
	\|Flygind (østre), Hofossbråten, Hofossmoen, Hofossryen, Hofossteppa, Kvernhaugen (ve.), Kvernhaugen (øs.), Melsåsen, Møllerudbraaten, Nordby, Rønningen, Smedstad, Tangen (ne.), Tangen (øv.), Trangsrud, Åflobekken, Åfloen, Åflokøyen,		\|Bratfoss, Flygind (østre), Helgebøl, Hofossbråten, Hofossmoen, Hofossryen, Hofossteppa, Kvernhaugen (ve.), Kvernhaugen (øs.), Melsåsen, Møllerudbraaten, Nordby, Rønningen, Smedstad, Tangen (ne.), Tangen (øv.), Trangsrud, Åflobekken, Åfloen, Åflokøyen,
	\|-		\|-
	\|70		\|70