Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 22. mai 2025 kl. 14:58

2025-05-22T14:58:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Nor Setil.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|[[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Sjåtil]] (Setil) øst for ~~Nuguren~~ er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		{{Thumb\|Nor Setil.jpg\|[[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Sjåtil]] (Setil) øst for [[Nugguren]] er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.}}

	'''[[Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].
Linje 6:		Linje 6:

	== Organisering og bosetning i Nor krets ==		== Organisering og bosetning i Nor krets ==
	Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold. ~~[[Fil:~~Nor Taraldrud.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|[[Taraldsrud (Kongsvinger)\|Taraldsrud]] ~~under Skyberg~~ er en husmannsplass fra 1700-tallet som ble eget bruk alt i 1831. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold. {{Thumb\|Nor Taraldrud.jpg\|[[Taraldsrud (Kongsvinger gnr. 97/11)\|Taraldsrud under Skyberg]] er en husmannsplass fra 1700-tallet som ble eget bruk alt i 1831. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.}}
	Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.		Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.

Linje 12:		Linje 12:

	==== Utviklingen ====		==== Utviklingen ====
	~~[[Fil:~~Nor Pinn.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|Husmannsplassen [[Pinn]] under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927.		{{Thumb\|Nor Pinn.jpg\|Husmannsplassen [[Pinn]] under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927.
			Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.}}
	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre, Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.		I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre, Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.

	I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.		I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.
Linje 22:		Linje 22:
	==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====		==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.
			{{Thumb\|Nor Vikerplassene.jpg\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.}}
	Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg~~\|miniatyr\|400x400pk~~\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]		Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==
	Kretsen har gjennom tidene hatt vel 25 husmannsplasser, de fleste gardene med bare en plass, mens noen av de store hadde flere. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt vel 25 husmannsplasser, de fleste gardene med bare en plass, mens noen av de store hadde flere. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Per tore på 30. mar. 2025 kl. 11:47

2025-03-30T11:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 11:47
Linje 23:		Linje 23:
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]		Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==

Per tore på 13. jan. 2025 kl. 16:33

2025-01-13T16:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 16:33
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fil:Nor Pinn.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Pinn]] under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927.		[[Fil:Nor Pinn.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Pinn]] under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927.

	Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre,Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.		Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre, Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.

	I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.		I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.

Kallrustad: ingressetning

2025-01-13T15:08:17Z

ingressetning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nor Setil.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Sjåtil]] (Setil) øst for Nuguren er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.		[[Fil:Nor Setil.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Sjåtil]] (Setil) øst for Nuguren er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]

	]]		'''[[Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)]]''' i nåværende [[Kongsvinger kommune]].
	'''Nor krets''' er området øst for Glomma fra grensen mot Grue i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for ~~Nuguren~~ i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr. 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.
			[[Nor skole\|Nor krets]] er området øst for [[Glomma]] fra grensen mot [[Grue kommune\|Grue]] i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for [[Nugguren]] i gamle [[Brandval]] sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr. 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.

	== Organisering og bosetning i Nor krets ==		== Organisering og bosetning i Nor krets ==

Per tore på 19. aug. 2024 kl. 21:59

2024-08-19T21:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 21:59
Linje 2:		Linje 2:

	]]		]]
	'''Nor krets''' er området øst for Glomma fra grensen mot Grue i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for Nuguren i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.		'''Nor krets''' er området øst for Glomma fra grensen mot Grue i nord, til og med garden Store Fjøser sør, og i tillegg området nordøst for Nuguren i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 24 – 32 og 61 – 62 (nå gnr. 97 – 105 og 134 – 135) tilhørte Nor krets, også benevnt krets 4 i 1900.

	== Organisering og bosetning i Nor krets ==		== Organisering og bosetning i Nor krets ==

Kallrustad: retter lenker

2024-05-08T09:04:28Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2024 kl. 09:04
Linje 22:		Linje 22:
	Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.		Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

	Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]		Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==

Kallrustad på 7. mai 2024 kl. 13:30

2024-05-07T13:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nor Setil.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[~~Setil~~]] øst for Nuguren er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.		[[Fil:Nor Setil.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Sjåtil]] (Setil) øst for Nuguren er en gammel husmannsplass fra 1760-tallet som ble selveierbruk i 1922. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

	]]		]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 107:		Linje 107:
	== Kilde og litteratur ==		== Kilde og litteratur ==

	* ~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Nor krets på Brandval østside.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Nor krets på Brandval østside.
	*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.		*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.

Johan Seglsten på 23. apr. 2024 kl. 15:46

2024-04-23T15:46:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 15:46
Linje 18:		Linje 18:

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.
	[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]
			==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
			Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

			Innen Nor krets nevnes Hanestadmoen og en plass under Skyberg alt i 1611 og under Strømsnes i 1627. Snapholt var husmannsplass under Fossheim i 1664 og Bjørkerot under Nordre Sjøli i 1670. Søndre Nor hadde en plass i nærområdet i 1723, i tillegg til tre på Brandval Finnskog. Hanestadmoen, Bjerkerot og Snapholt ble selveierbruk på 1700-tallet og har ikke fått egne artikkel.[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==

Johan Seglsten på 19. apr. 2024 kl. 14:18

2024-04-19T14:18:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 14:18
Linje 5:		Linje 5:

	== Organisering og bosetning i Nor krets ==		== Organisering og bosetning i Nor krets ==
	Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold.		Foruten skolekrets har Nor også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 lå områdets skole på Tveter noe øst for Nor skole, samtidig som enkelte elever lengst i sør benyttet skolen på kirkestedet Brandvold. [[Fil:Nor Taraldrud.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Taraldsrud (Kongsvinger)\|Taraldsrud]] under Skyberg er en husmannsplass fra 1700-tallet som ble eget bruk alt i 1831. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
			Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.

	Nor krets besto av 11 garder: Skyberg, Strømsnes, Våler, Nordre Nor, Søndre Nor, Stolsnor, Snapholt, Lille Fjøser, Store Fjøser, samt Hanestad og Nordre Sjøli, De sørligste plassene under Fjøser sognet imidlertid til Myrer, mens den sørøstligste plassen under Hanestad sognet til Hokkåsen. I tillegg sognet de nordligste boplassene under Østre Viker til Nor.
	[[Fil:Nor Taraldrud.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|[[Taraldsrud (Kongsvinger)\|Taraldsrud]] under Skyberg er en husmannsplass fra 1700-tallet som ble eget bruk alt i 1831. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Av hovedgårdene i denne kretsen hadde noen sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning der. Her nevnes Gressberget og Ormberget, Barskjulet og Skadsdammen under Søndre Nor, Skybergsæter under Skyberg, Nedre Stampetorpet under Stollsnor og Buberget og Hanestadsætra under Hanestad.		Av hovedgårdene i denne kretsen hadde noen sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning der. Her nevnes Gressberget og Ormberget, Barskjulet og Skadsdammen under Søndre Nor, Skybergsæter under Skyberg, Nedre Stampetorpet under Stollsnor og Buberget og Hanestadsætra under Hanestad.

	==== Utviklingen ====		==== Utviklingen ====
	I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre,Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.		[[Fil:Nor Pinn.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Husmannsplassen [[Pinn]] under Søndre Nor er nevnt i kildene fra 1745 og ble eget bruk fra 1927.

			Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]I 1801 hadde dette området gardene Schyeberg, Strømsnæs, Waaler, Nord Nordre, Hokerud, Nord Søndre,Stolsnord, Snapholdt, Fjøser, Hannestad, Siøllie Nordre og Siøllie Søndre. Dette året var det 29 gardbrukere fordelt på disse 12 gardene. Samtidig var det 12 husmenn med jord fordelt på 11 husmannsplasser.

	I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.		I 1801 bodde 244 personer her noe som utgjorde 12,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 331 personer i samme område, og det tilsvarte 8,4 prosent. I år 1900 var det 320 bosatte i Nor krets, og utgjorde da 8,1 prosent av kommunens innbyggere.

	Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.		Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, hadde Nor krets kun hatt en prosentvis økning på 31,1 prosent. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.
	[[Fil:Nor ~~Pinn~~.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|~~Husmannsplassen~~ [[~~Pinn~~]] ~~under Søndre Nor er nevnt~~ i ~~kildene fra 1745~~ og ~~ble eget bruk fra 1927~~.		[[Fil:Nor Vikerplassene.jpg\|miniatyr\|400x400pk\|Kildene beretter om tre husmannsplasser nord for garden Viker. Kart fra 1883 hjelper til å lokalisere [[Vikerhagen]] i sør, [[Vikerbråten]] i nordøst – og [[Vikerkøien]] merket rødt i nordvest. Kartverkets historiske arkiv.]]

	~~Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune~~.]]

	== Husmannsplassene ==		== Husmannsplassene ==