Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. jun. 2025 kl. 16:01

2025-06-16T16:01:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 16:01
Linje 66:		Linje 66:
	\|Bingen		\|Bingen
	\|5		\|5
	\|[[Bingsdalen (Kongsvinger gnr. 78/3)\|Bingsdalen vestre ~~gnr. 74/3~~]], [[Bingsdalen (Kongsvinger gnr. 78/4)\|Bingsdalen ~~gnr. 78/4~~]], [[Nedre Hytjan (Kongsvinger gnr. 78/10)\|Hytjan nedre]], [[Kålhagen (Kongsvinger gnr. 78/9)\|Kålhagen]], [[Snyten under Bingen (Kongsvinger gnr. 78)\|Snyten]] (Vestheim)		\|[[Bingsdalen (Kongsvinger gnr. 78/4)\|Bingsdalen (vestre)]], [[Bingsdalen (Kongsvinger gnr. 78/3)\|Bingsdalen (østre)]], [[Nedre Hytjan (Kongsvinger gnr. 78/10)\|Hytjan nedre]], [[Kålhagen (Kongsvinger gnr. 78/9)\|Kålhagen]], [[Snyten under Bingen (Kongsvinger gnr. 78)\|Snyten]] (Vestheim)
	\|-		\|-
	\|6		\|6

Per tore på 16. jun. 2025 kl. 15:04

2025-06-16T15:04:39Z

Vis endringer

Per tore på 14. jun. 2025 kl. 21:28

2025-06-14T21:28:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2025 kl. 21:28
Linje 54:		Linje 54:
	\|Fjeld		\|Fjeld
	\|4		\|4
	\|Fjeldsbråten, Ryjordet, Vestfjeld, Vestli (Nylenden)		\|Fjeldsbråten, [[Ryjordet (Kongsvinger gnr. 76/10)\|Ryjordet]], Vestfjeld, Vestli (Nylenden)
	\|-		\|-
	\|4		\|4

Per tore på 14. jun. 2025 kl. 21:25

2025-06-14T21:25:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2025 kl. 21:25
Linje 42:		Linje 42:
	\|Ramsøien		\|Ramsøien
	\|16		\|16
	\|Einarsrud, Gruvbråten, Hellerud vestre, Hellerud østre, Husholen, Kvernbråten, Linderud, Nordset, Haugom vestre (Nyhus), Oppi, Ramsøyberget, Ramsøyseter, Råberget, Snipen, Velten, Vestby		\|[[Einarsrud (Kongsvinger gnr. 74/11)\|Einarsrud]], [[Gruvbråten under Ramsøien (Kongsvinger gnr. 74)\|Gruvbråten]], Hellerud vestre, Hellerud østre, Husholen, Kvernbråten, Linderud, Nordset, Haugom vestre (Nyhus), Oppi, Ramsøyberget, Ramsøyseter, Råberget, Snipen, Velten, Vestby
	\|-		\|-
	\|2		\|2
Linje 72:		Linje 72:
	\|Hynnen		\|Hynnen
	\|9		\|9
	\|Foseidtangen, Hynnensetra, Hynnenstuen, Hynnenmoen (Syversrud), Kolsrud, Liset, Smedstuen, Tangen, Tørmoen		\|Foseidtangen, Hynnensetra, Hynnenstuen, Hynnenmoen (Syversrud), Kolsrud, Liset, [[Smedstuen (Kongsvinger gnr. 79/25)\|Smedstuen]], Tangen, Tørmoen
	\|-		\|-
	\|7		\|7

Per tore på 14. jun. 2025 kl. 21:18

2025-06-14T21:18:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2025 kl. 21:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tørmoen krets''' er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 16 (nå gnr 74 – 89) tilhørte kretsen mens noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, til tider ble betjent av Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa ~~i nærheten av~~ Brandval ~~Finnskog~~.		'''Tørmoen krets''' er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 16 (nå gnr 74 – 89) tilhørte kretsen mens noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, til tider ble betjent av Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa på Brandval østside.
	==Organisering og bosetning i Tørmoen krets==		==Organisering og bosetning i Tørmoen krets==
	Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.		Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 141:		Linje 141:
	Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.		Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Tørmoen krets på Brandval vestside.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Tørmoen krets på Brandval vestside.
	*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

Johan Seglsten på 23. apr. 2024 kl. 15:53

2024-04-23T15:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 15:53
Linje 7:		Linje 7:
	Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog. Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.		Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog. Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.

			==== Utviklingen ====
	I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth, Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes, Solberg og Biørnstad. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 14 gardene. Samtidig var det 26 husmenn og to huskoner med jord.		I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth, Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes, Solberg og Biørnstad. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 14 gardene. Samtidig var det 26 husmenn og to huskoner med jord.

Linje 14:		Linje 15:

	Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 16 garder med ulikt antall gardparter og bruk.		Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 16 garder med ulikt antall gardparter og bruk.

			==== Husmenn på 16- og 1700-tallet ====
			Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

			Innen Tørmoen krets er imidlertid Åmot under Bjørnstad nevnt i kilder fra 1611, Breen hadde husmann i 1614, sannsynligvis på Breenmoen. Kopmoen under Foseid er nevnt 1661 og Hellerud under Ramsøy i 1672. I 1723 nevnes husmann på Ruud og på Engen under Foseid.

	==Husmannsplassene==		==Husmannsplassene==
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 90 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 16 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 90 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 16 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Johan Seglsten: Justering av kretsgrensene

2024-01-26T09:10:41Z

Justering av kretsgrensene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tørmoen krets''' er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 15 (nå gnr 74 – 88) tilhørte kretsen ~~sammen med~~ noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, ~~men her velger vi å legge hele garden~~ til Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa i nærheten av Brandval Finnskog.		'''Tørmoen krets''' er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 16 (nå gnr 74 – 89) tilhørte kretsen mens noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, til tider ble betjent av Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa i nærheten av Brandval Finnskog.
	==Organisering og bosetning i Tørmoen krets==		==Organisering og bosetning i Tørmoen krets==
	Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.		Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.

Johan Seglsten: Justering av kretsgrensene

2024-01-26T09:07:27Z

Justering av kretsgrensene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 09:07
Linje 13:		Linje 13:
	Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.		Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.

	Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 15 garder med ulikt antall gardparter og bruk.		Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 16 garder med ulikt antall gardparter og bruk.
	==Husmannsplassene==		==Husmannsplassene==
	Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 15 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.		Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 90 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 16 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''		\| colspan="2" \|'''Gardsnr.'''
Linje 120:		Linje 120:
	\|3		\|3
	\|Svartbråten, Bratbakken, Vestby		\|Svartbråten, Bratbakken, Vestby
			\|-
			\|16
			\|89
			\|Bjørnstad
			\|8
			\|Bjørnstadbråten, Brenna, Guldhaugen, Langbråten vestre, Langbråten østre, Piparud, Sølvhullet, Aamot
	\|}		\|}
	NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.		NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

Johan Seglsten: Tallene for bosetningsutviklingen

2024-01-26T08:53:21Z

Tallene for bosetningsutviklingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 08:53
Linje 5:		Linje 5:
	Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det også skole ved vegkrysset nord for Eidstjernet. Den ble lagt ned i 1893 og den nye skolen på Tørmoen skulle dekke hele kretsen. Imidlertid har det vært filialer på Foss, Fossmoen og Holt – av praktiske grunner, og Grues skole ved Geittjernet kunne en tid også benyttes av Brandval-elevene vest i kretsen.		Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det også skole ved vegkrysset nord for Eidstjernet. Den ble lagt ned i 1893 og den nye skolen på Tørmoen skulle dekke hele kretsen. Imidlertid har det vært filialer på Foss, Fossmoen og Holt – av praktiske grunner, og Grues skole ved Geittjernet kunne en tid også benyttes av Brandval-elevene vest i kretsen.
	{{thumb\|Hynden Brandval vestside 1962.jpg\|Hynnen.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|}}		{{thumb\|Hynden Brandval vestside 1962.jpg\|Hynnen.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|}}
	Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog.Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.		Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog. Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.

	I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth,Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes og ~~Solberg~~. Dette året var det 28 gardbrukere fordelt på disse 13 gardene. Samtidig var det 23 husmenn og to ~~huskonermed~~ jord~~, som også i praksis tilsvarte 25 husmannsplasser~~.		I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth, Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes, Solberg og Biørnstad. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 14 gardene. Samtidig var det 26 husmenn og to huskoner med jord.

	I 1801 bodde ~~286~~ personer her noe som utgjorde 14,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde ~~560~~ personer i Tørmoen krets, og det tilsvarte 14,2 prosent. I år 1900 var det ~~564~~ bosatte i kretsen, og dette året bodde 16,6 prosent av kommunens innbyggere her. Tørmoen krets har ~~altså~~ hatt en fordobling av folketallet fra 1801 til 1900 og noe mer enn sognet for øvrig.		I 1801 bodde 311 personer her noe som utgjorde 15,6 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 633 personer i Tørmoen krets, og det tilsvarte 16,0 prosent. I år 1900 var det 593 bosatte i kretsen, og dette året bodde 17,8 prosent av kommunens innbyggere her. Tørmoen krets har nesten hatt en fordobling av folketallet fra 1801 til 1900 og noe mer enn sognet for øvrig hvor økningen var på 68 prosent.

	Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.		Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.