Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:43:04Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:43
Linje 299:		Linje 299:
	* Norgeshistorie.no, SNL og Wiki’en på nett.		* Norgeshistorie.no, SNL og Wiki’en på nett.
	* Kart over husmannsplassene		* Kart over husmannsplassene

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Husmannsplasslister]]		[[Kategori:Husmannsplasslister]]
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:45:08Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:45
Linje 287:		Linje 287:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen på 12. mai 2025 kl. 09:34

2025-05-12T09:34:47Z

Vis endringer

RannveigMA: Forkortet første avsnitt i artikkelen

2025-05-09T16:52:57Z

Forkortet første avsnitt i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 16:52
Linje 2:		Linje 2:

	=== Litt om husmannsvesenet som institusjon - historikk ===		=== Litt om husmannsvesenet som institusjon - historikk ===
	~~[bør forkortes, legg heller inn lenke til hovedartikkel om husmannsvesenet]~~
	Husmannsvesenet og livet som husmannsfamilie er viet lite plass i historien, til tross for at plassfolket utgjorde en betydelig samfunnsgruppe i sin tid. I en artikkel om husmannsvesenet i Lokalhistoriewiki nevnes at i 1855 utgjorde landarbeiderklassen samlet ca 116 000 husholdninger. Den var da trolig på sitt mest omfangsrike. Av disse utgjorde plassbefolkninga ca 90 000 husstander, medregnet husmenn både med og uten jord, de øvrige var leiearbeidere og dagleiere. Bondestanden utgjorde på denne tida ca 113 000 husholdninger. Tjenestefolket på gårdene er ikke medregnet her. (https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husmannsvesen)		Husmannsvesenet og livet som husmannsfamilie er viet lite plass i historien, til tross for at plassfolket utgjorde en betydelig samfunnsgruppe i sin tid. Likevel, i de senere årene har historikere, lokalhistorikere og andre gjort et betydelig arbeid for å kaste lys over livet til husmannsfamiliene i den lange tida husmannsinstitusjonen har eksistert. Ikke minst finnes interessante og lærerike artikler i Lokalhistoriewiki.<br>(https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husmannsvesen)
	Likevel, i de senere årene har historikere, lokalhistorikere og andre gjort et betydelig arbeid for å kaste lys over livet til husmannsfamiliene i den lange tida husmannsinstitusjonen har eksistert. Ikke minst finnes interessante og lærerike artikler i Lokalhistoriewiki.<br>

	Den første som gir en mer omfattende og samlet oversikt over husmannsvesenet i Norge er Simen Skappel, agronom, statistiker og lokalhistoriker født i Ringsaker i Hedmark i 1866. I 1922 ga han ut avhandlinga «Om husmandsvæsenet i Norge: dets oprindelse og utvikling». Dette var et oppdrag han fikk av Kristiania Videskapsselskaps årsmøte i 1920. Skappel gir her en for sin tid omfattende oversikt over husmannsvesenets historie, geografiske variasjoner og andre forhold som regulerte denne samfunnsklassen. Skappel definerer og skriver om det som kan være de tidligste husmenn i Norge. I lovtekst fra før Norsk Lov av 1687 finnes følgende definisjon: ''«… en almindelig arbeidsmand som bodde tilhuse hos'' ''bonden, eller som paa dennes grund hadde skaffet seg husbekvemmelighet»'' (S. Skappel, Kristiania 1922, s. 1) Det er grunn til å tro at disse tidlige husmennene også holdt noen husdyr og dyrket en liten flekk jord. Ifølge Skappel er husmenn etter denne definisjonen nevnt allerede på Håkon VI Magnussons tid (1340-1380). Skappels teori er at husmannsvesenet kan ha vokst fram som en følge av avviklingen av trellvesenet i tidlig middelalder, etter at kristendommen begynte å få fotfeste og virkning i landet. (S. Skappel, Kristiania 1922, fra s. 16)		Den første som gir en mer omfattende og samlet oversikt over husmannsvesenet i Norge er Simen Skappel, agronom, statistiker og lokalhistoriker født i Ringsaker i Hedmark i 1866. I 1922 ga han ut avhandlinga «Om husmandsvæsenet i Norge: dets oprindelse og utvikling». Dette var et oppdrag han fikk av Kristiania Videskapsselskaps årsmøte i 1920. Skappel gir her en for sin tid omfattende oversikt over husmannsvesenets historie, geografiske variasjoner og andre forhold som regulerte denne samfunnsklassen. Skappel definerer og skriver om det som kan være de tidligste husmenn i Norge. I lovtekst fra før Norsk Lov av 1687 finnes følgende definisjon: ''«… en almindelig arbeidsmand som bodde tilhuse hos'' ''bonden, eller som paa dennes grund hadde skaffet seg husbekvemmelighet»'' (S. Skappel, Kristiania 1922, s. 1) Det er grunn til å tro at disse tidlige husmennene også holdt noen husdyr og dyrket en liten flekk jord. Ifølge Skappel er husmenn etter denne definisjonen nevnt allerede på Håkon VI Magnussons tid (1340-1380). Skappels teori er at husmannsvesenet kan ha vokst fram som en følge av avviklingen av trellvesenet i tidlig middelalder, etter at kristendommen begynte å få fotfeste og virkning i landet. (S. Skappel, Kristiania 1922, fra s. 16)

Kallrustad: flytter innhold fra hovedartikkelen om Munkebygrenda

2025-05-09T07:11:45Z