Husmannsvesen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:59Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 155:		Linje 155:
	Arkeologen [[Nina Elisabeth Ingebretsen]] mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre\|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson\|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser.		Arkeologen [[Nina Elisabeth Ingebretsen]] mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre\|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson\|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser.

	Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref>		Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref>

	I den samme forbindelsen nevner Bjørkvik en bestemmelse i [[Frostatingsloven\|Frostatingslovens]], som ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1270-åra, om at en leilending kunne la sønner eller tjenestefolk, og med tillatelse fra jorddrotten også andre, få rydde opp små jordlapper (reiter) til eget bruk.<ref>Frostatingslova, XIII Fyrste landsleigebolk, 2 (side 189). Magnus Lagabøters Landslov, VII Landsleiebolken, kap. 18, 2 (side 122).</ref>		I den samme forbindelsen nevner Bjørkvik en bestemmelse i [[Frostatingsloven\|Frostatingslovens]], som ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1270-åra, om at en leilending kunne la sønner eller tjenestefolk, og med tillatelse fra jorddrotten også andre, få rydde opp små jordlapper (reiter) til eget bruk.<ref>Frostatingslova, XIII Fyrste landsleigebolk, 2 (side 189). Magnus Lagabøters Landslov, VII Landsleiebolken, kap. 18, 2 (side 122).</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Arnfinn Engen|» til «[[Arnfinn Engen (1944–2014)|»

2025-04-28T06:42:34Z

Teksterstatting – «[[Arnfinn Engen|» til «[[Arnfinn Engen (1944–2014)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 06:42
Linje 263:		Linje 263:
	*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994.		*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994.
	*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74).		*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74).
	*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: ''Husmannstid og husmannsfolk''. Dølaringen Boklag, Lillehammer 2001.		*[[Arnfinn Engen (1944–2014)\|Engen, Arnfinn]]: ''Husmannstid og husmannsfolk''. Dølaringen Boklag, Lillehammer 2001.
	*Engesæter, Aage: «Husmenn i tettstader» i Timberlid, A. (red.) ''For Pladsen skal han slide...,'' Tiden Norsk Forlag. Oslo 1981.		*Engesæter, Aage: «Husmenn i tettstader» i Timberlid, A. (red.) ''For Pladsen skal han slide...,'' Tiden Norsk Forlag. Oslo 1981.
	*Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970.		*Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970.

Cnyborg: Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

2025-03-17T08:32:13Z

Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:32
Linje 11:		Linje 11:
	Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gardeiernes rett til å dele gardene i selvstendige, mindre gardsbruk.</onlyinclude>		Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gardeiernes rett til å dele gardene i selvstendige, mindre gardsbruk.</onlyinclude>

	{{thumb\|Bergslien - kunstnerens far.jpeg\|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien]] i 1870\|[[Nasjonalgalleriet]]}}		{{thumb\|Bergslien - kunstnerens far.jpeg\|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien (1827–1908)\|Knud Bergslien]] i 1870\|[[Nasjonalgalleriet]]}}

	== Et arbeids- og bosystem ==		== Et arbeids- og bosystem ==

Cnyborg på 18. mar. 2024 kl. 10:45

2024-03-18T10:45:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 10:45
Linje 283:		Linje 283:

	[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]		[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]
	~~[[Kategori:Yrkesgrupper]]~~
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Cnyborg på 14. mar. 2024 kl. 07:18

2024-03-14T07:18:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:18
Linje 122:		Linje 122:

	=== Allmennings- og sameiehusmenn ===		=== Allmennings- og sameiehusmenn ===
	{{thumb ~~høyre~~\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}		{{thumb\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}
	Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.		Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.

Linje 160:		Linje 160:

	==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==		==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}		{{thumb\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}		{{thumb\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}		{{thumb\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}
	Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.		Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:44Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 277:		Linje 277:
	*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.		*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.
	*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.		*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.
			{{f2}}
			{{ikke koord}}
			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]		[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	~~{{f2}}~~
	~~{{ikke koord}}~~
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborgbot (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2024-03-13T12:08:48Z

Tilbakestilte endring av Cnyborgbot (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:08
Linje 122:		Linje 122:

	=== Allmennings- og sameiehusmenn ===		=== Allmennings- og sameiehusmenn ===
	{{~~Thumb~~\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}		{{thumb høyre\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}
	Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.		Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.

Linje 160:		Linje 160:

	==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==		==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==
	{{~~Thumb~~\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}		{{thumb høyre\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}
	{{~~Thumb~~\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}		{{thumb høyre\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}
	{{~~Thumb~~\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}		{{thumb høyre\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}
	Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.		Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.

Linje 277:		Linje 277:
	*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.		*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.
	*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.		*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.
			[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]
			[[Kategori:Yrkesgrupper]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
	~~{{Bm}}~~

	~~[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]~~
	~~[[Kategori:Yrkesgrupper]]~~
	~~[[Kategori:Eiendomsforhold]]~~

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:06:31Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:06
Linje 277:		Linje 277:
	*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.		*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.
	*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.		*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022.
			{{f2}}
			{{ikke koord}}
			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]		[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	~~{{f2}}~~
	~~{{ikke koord}}~~
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:35:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 122:		Linje 122:

	=== Allmennings- og sameiehusmenn ===		=== Allmennings- og sameiehusmenn ===
	{{~~thumb høyre~~\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}		{{Thumb\|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg\|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.\|Hans P. Hosar.}}
	Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.		Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie\|sameier]] og [[allmenning\|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning\|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning\|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde.

Linje 160:		Linje 160:

	==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==		==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==
	{{~~thumb høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}		{{Thumb\|Husmannsstatistikk Skappel.jpg\|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}		{{Thumb\|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg\|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}		{{Thumb\|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg\|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.\|}}
	Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.		Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

2023-11-24T14:13:24Z

Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 14:13
Linje 279:		Linje 279:
	[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]		[[Kategori:Husmannsvesen\| ]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:~~eiendomsforhold~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}