Husmannsvesenet i Bærum - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:40Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 54:		Linje 54:
	*Myhre, Jan Eivind: ''Bærum 1840-1980.'' (Askers og Bærums historie bd. 3). Universitetsforlaget 1982. (Spesielt side 76-86.)		*Myhre, Jan Eivind: ''Bærum 1840-1980.'' (Askers og Bærums historie bd. 3). Universitetsforlaget 1982. (Spesielt side 76-86.)
	*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}		*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}
	*{{~~Bærum historie~~}}, side 28-29		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}., side 28-29
	*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)		*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:44Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 48:		Linje 48:

	*Marthinsen, Liv og Winge, Harald: ''Asker og Bærum til 1840.'' (Askers og Bærums historie bd. 1). Universitetsforlaget 1983. (Spesielt side 302-315.)		*Marthinsen, Liv og Winge, Harald: ''Asker og Bærum til 1840.'' (Askers og Bærums historie bd. 1). Universitetsforlaget 1983. (Spesielt side 302-315.)
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1988. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008112112003}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1988. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112112003}}
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1991. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 3 : Lommedalen''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1993. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008112112001}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 3 : Lommedalen''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1993. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112112001}}
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. D. 4 : Østre Bærum : g.nr. 1-11 : fra Haslum til Høvik''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1996. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008112112002}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. D. 4 : Østre Bærum : g.nr. 1-11 : fra Haslum til Høvik''. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112112002}}
	*Myhre, Jan Eivind: ''Bærum 1840-1980.'' (Askers og Bærums historie bd. 3). Universitetsforlaget 1982. (Spesielt side 76-86.)		*Myhre, Jan Eivind: ''Bærum 1840-1980.'' (Askers og Bærums historie bd. 3). Universitetsforlaget 1982. (Spesielt side 76-86.)
	*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}		*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}
	*{{Bærum historie}}, side 28-29		*{{Bærum historie}}, side 28-29
	*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)		*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)

PaulVIF på 14. des. 2020 kl. 21:21

2020-12-14T21:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[~~Einesåsen~~]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[Eineåsen]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

PaulVIF på 14. des. 2020 kl. 21:21

2020-12-14T21:21:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[Einesåsen]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

PaulVIF: Fjernet gjentakelse

2020-04-01T06:55:15Z

Fjernet gjentakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 06:55
Linje 15:		Linje 15:

	== Plassene ==		== Plassene ==
	{{thumb\|Husmenn i Bærum 1771-1930 tab.jpg\|Tabell over husmenn i Bærum 1771-1930 ~~fra Jan Eivind Myhre: Bærum 1840-1980~~. ~~(1982)~~\|Myhre, Jan Eivind: Bærum 1840-1980. Askers og Bærums historie bd. 3, Universitetsforlaget 1982, ~~side~~ 366}}<onlyinclude>		{{thumb\|Husmenn i Bærum 1771-1930 tab.jpg\|Tabell over husmenn i Bærum 1771-1930.\|Myhre, Jan Eivind: ''Bærum 1840-1980. Askers og Bærums historie'', bd. 3, Universitetsforlaget 1982, s. 366}}<onlyinclude>
	{{Utdypende artikkel\|Artikler om husmannsplasser i Bærum}}		{{Utdypende artikkel\|Artikler om husmannsplasser i Bærum}}
	Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks [[dekar]] med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under [[Bærums Verk]] hadde større areal og tilgang på mer skog.</onlyinclude>		Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks [[dekar]] med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under [[Bærums Verk]] hadde større areal og tilgang på mer skog.</onlyinclude>

Cnyborg på 6. nov. 2019 kl. 08:41

2019-11-06T08:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 08:41
Linje 57:		Linje 57:
	*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)		*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)

	[[Kategori:Husmannsvesen ~~etter kommune~~\|Bærum]]		[[Kategori:Husmannsvesen\|Bærum]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

MortenHV: noe mer

2019-08-05T08:28:34Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 08:28
Linje 38:		Linje 38:
	== Avvikling ==		== Avvikling ==
	Samtidige ble det utover mot slutten av 1800-tallet lettere å få annet arbeid i Bærum, særlig som følge av indutrialiseringen, ved vei- og jernbaneutbygging og de bedrede kommmunikasjonsforholdene gjorde at en fikk et større område hvor en kunne søke arbeid. Dette førte til at mange husmenn fikk anledning til å kjøpe plassene sine. Til sammmen førte dette til at de tradisjonelle husmannsvesenet raskt ble redusert, i 1890 var det rundt 50 igjen, og opphørte hovedsakelig i Bærum i 1928, mens et andre steder i landet eksisterte videre utover for 1900-tallet. Noen få [[leilendinger]] tilknyttet [[Løvenskiold]] fortsatte ut mot 1950-tallet.		Samtidige ble det utover mot slutten av 1800-tallet lettere å få annet arbeid i Bærum, særlig som følge av indutrialiseringen, ved vei- og jernbaneutbygging og de bedrede kommmunikasjonsforholdene gjorde at en fikk et større område hvor en kunne søke arbeid. Dette førte til at mange husmenn fikk anledning til å kjøpe plassene sine. Til sammmen førte dette til at de tradisjonelle husmannsvesenet raskt ble redusert, i 1890 var det rundt 50 igjen, og opphørte hovedsakelig i Bærum i 1928, mens et andre steder i landet eksisterte videre utover for 1900-tallet. Noen få [[leilendinger]] tilknyttet [[Løvenskiold]] fortsatte ut mot 1950-tallet.

			Personer med yrkestittelen husmann kom også inn i kommunestyret, for eksempel [[Ludvig Nikolaysen]] på [[Myrvoll (Bærum)\|Myrvoll]] som ble valgt til varamedlem for [[Høyre]] i [[kommunevalget i Bærum i 1907]].

	Det er i Bærum mange bevarte husmannsstuer, som for eksempel Hansebakken i [[Vestmarka (Bærum)\|Vestmarka]], Strømstad og Lathus på [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Myra (Østre Bærum)\|Myra]] på [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]] ([[Nordraaks vei (Bærum)\|Nordraaksvei]] 75).		Det er i Bærum mange bevarte husmannsstuer, som for eksempel Hansebakken i [[Vestmarka (Bærum)\|Vestmarka]], Strømstad og Lathus på [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] og [[Myra (Østre Bærum)\|Myra]] på [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]] ([[Nordraaks vei (Bærum)\|Nordraaksvei]] 75).
Linje 53:		Linje 55:
	*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}		*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}
	*{{Bærum historie}}, side 28-29		*{{Bærum historie}}, side 28-29
			*[[Haave, Morten]] (2019). «Østre Bærums upolitiske vælgerforening». I ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'' (kommer ultimo 2019)

	[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]		[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 08:37

2019-08-03T08:37:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 08:37
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]		[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 9. okt. 2017 kl. 14:42

2017-10-09T14:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 14:42
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]		[[Kategori:Husmannsvesen etter kommune\|Bærum]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 4. okt. 2017 kl. 10:23

2017-10-04T10:23:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|Dælihuset var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[~~Einesåsen~~]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[Eineåsen]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 21:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. [[Einesåsen]] i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Plassen [[Lathus under Fossum\|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|Dælihuset var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}		{{thumb\|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg\|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)\|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)\|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe\|[[Riksantikvaren]]\|1918}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glitre.jpg\|Plassen [[Glitre under Løken\|Glitre]] (Glitterud) ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under [[Løken (gård i Bærum)\|Løken]]. Plassen brukes i dag som bolig.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>		'''[[Husmannsvesenet i Bærum\|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune\|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen\|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>