Hvaler-skøyte - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:55:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:55
Linje 8:		Linje 8:

	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}
			{{f1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Østnorske båter]]		[[Kategori:Østnorske båter]]
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]
Linje 13:		Linje 16:
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	~~{{f1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

2023-11-26T01:15:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:15
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	[[Kategori:~~klinkbygging~~]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:15:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:15
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	[[~~kategori~~:klinkbygging]]		[[Kategori:klinkbygging]]
	{{f1}}		{{f1}}

Siri J: {{Ikke koord}}

2017-09-20T20:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 20:21
Linje 7:		Linje 7:
	*Christensen jr., Arne Emil: ''Norske båter, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium til grunnfag etnologi.		*Christensen jr., Arne Emil: ''Norske båter, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium til grunnfag etnologi.

			{{Ikke koord}}
	[[Kategori:Østnorske båter]]		[[Kategori:Østnorske båter]]
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]

Olve Utne på 26. jan. 2016 kl. 14:06

2016-01-26T14:06:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Diriks Fig. 5 Hvaloerbaad.png\|''HvaløerBaad'' tegna av [[C.F. Diriks]] ([[1863]]).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Diriks Fig. 5 Hvaloerbaad.png\|''HvaløerBaad'' tegna av [[C.F. Diriks]] ([[1863]]).}}
	'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. <onlyinclude>		'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. </onlyinclude> Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.		<onlyinclude>Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. </onlyinclude> Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

Olve Utne på 26. jan. 2016 kl. 14:05

2016-01-26T14:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. ~~Tradsjonelt~~ har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere.		<onlyinclude>{{thumb\|Diriks Fig. 5 Hvaloerbaad.png\|''HvaløerBaad'' tegna av [[C.F. Diriks]] ([[1863]]).}}
			'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. <onlyinclude>
	Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

			<onlyinclude>Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. </onlyinclude> Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	[[kategori:klinkbygging]]		[[kategori:klinkbygging]]
			{{f1}}

Olve Utne: kategori:klinkbygging

2015-06-10T13:56:18Z

kategori:klinkbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 13:56
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
			[[kategori:klinkbygging]]

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:18

2015-03-23T08:18:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:18
Linje 7:		Linje 7:
	*Christensen jr., Arne Emil: ''Norske båter, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium til grunnfag etnologi.		*Christensen jr., Arne Emil: ''Norske båter, et oversyn over de førindustrielle båttyper.'' Oslo, 1963. Kompendium til grunnfag etnologi.

	[[Kategori:~~Båttyper~~]][[Kategori:Østlandet]][[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Østnorske båter]]
			[[Kategori:Fiskefartøy]]
			[[Kategori:Østlandet]]
			[[Kategori:Nederland]]

Carl Henrik Lampe på 4. mar. 2012 kl. 18:37

2012-03-04T18:37:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2012 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradsjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man ~~....~~.		'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradsjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere.

	Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.		Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

Carl Henrik Lampe på 4. mar. 2012 kl. 18:36

2012-03-04T18:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2012 kl. 18:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradsjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man .....		'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradsjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man .....

	Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.		Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Diriks Fig. 5 Hvaloerbaad.png\|''HvaløerBaad'' tegna av [[C.F. Diriks]] ([[1863]]).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Diriks Fig. 5 Hvaloerbaad.png\|''HvaløerBaad'' tegna av [[C.F. Diriks]] ([[1863]]).}}
	'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. <onlyinclude>		'''[[Hvaler-skøyte\|Hvaler-skøyta]]''' er en [[Østlandet\|østnorsk]] [[Båttyper\|båttype]], i motsetning til for eksempel [[hardangerbåt]]en, som er [[Vestlandet\|vestnorsk]]. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som [[Østlandsbåt\|østlandsbåter]] flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. </onlyinclude> Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.		<onlyinclude>Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging. </onlyinclude> Nordmenn og -kvinner har hatt mye samkvem med hollendere i den tiden [[Nederland\|Holland]] var en stormakt som kunne måle seg i sjømilitær styrke med [[England]] og [[Spania]]. Utover [[1800-tallet]] endret de østnorske båtene seg noe, og lite er bevart fra før dette, men i svensken Fredrik Henrik af Chapmans plansjeverk Architectura Navalis Mercatoria (1768) finnes det en tegning av en eldre østnorsk båt som viser hvordan de så ut et lite stykke tid før den tid. Hvalerskøyta regnes gjerne for å være en avlegger av båter som ble bygget nedover svenskekysten.