Hvaler kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T10:59:47Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest. Foto: Siri Johannessen (2007).}}		{{thumb\|Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest. Foto: Siri Johannessen (2007).}}
	[[Hvaler kirke\|~~'''~~Hvaler kirke''']] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.		'''[[Hvaler kirke\|Hvaler kirke]]''' er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 12:36

2026-06-01T12:36:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG~~\|miniatyr~~\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.		{{thumb\|Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest. Foto: Siri Johannessen (2007).}}

	~~<small>~~Foto: Siri Johannessen (2007).~~</small>]]~~
	[[Hvaler kirke\|'''Hvaler kirke''']] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.		[[Hvaler kirke\|'''Hvaler kirke''']] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==
	Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært [[Skip (arkitektur)\|skip]], smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av [[granitt]], bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og [[Kirkeklokker\|klokken]] hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk [[støpul]] på kirkegården.<ref>Christie & Christie 1959: 165-170</ref>		Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært [[Skip (arkitektur)\|skip]], smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av [[granitt]], bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og [[Kirkeklokker\|klokken]] hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk [[støpul]] på kirkegården.<ref>Christie & Christie 1959: 165-170</ref>

	== Inventar ==		== Inventar ==
	~~[[Fil:~~Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg~~\|miniatyr~~\|Interiør fra Hvaler kirke. ~~<small>~~Foto: Carl Normann (1922). Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvaler, Østfold.~~</small>]]~~		{{thumb\|Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|Interiør fra Hvaler kirke. Foto: Carl Normann (1922). Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvaler, Østfold.}}
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

	=== ~~<small>~~Førreformatorisk tid~~</small>~~ ===		=== Førreformatorisk tid ===
	Hvaler kirke ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[gudehov]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen 1993: 689, Hjardar 1996: 10, 17</ref>		Hvaler kirke ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[gudehov]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen 1993: 689, Hjardar 1996: 10, 17</ref>

	=== ~~<small>~~1500- og 1600-tallet~~</small>~~ ===		=== 1500- og 1600-tallet ===
	Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre [[liturgiske klær]] under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i [[Østfold]]. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot [[Sverige]] i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og [[Prestegård\|prestegården]] plyndret flere ganger.<ref>Hjardar 1996: 19-24, 32-42</ref>		Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre [[liturgiske klær]] under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i [[Østfold]]. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot [[Sverige]] i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og [[Prestegård\|prestegården]] plyndret flere ganger.<ref>Hjardar 1996: 19-24, 32-42</ref>

	=== ~~<small>~~1700-tallet~~</small>~~ ===		=== 1700-tallet ===
	På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for [[Prest\|prestene]]. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av [[Kirkesalget i 1720-åra\|kirkesalget]] under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar 1996: 43-60</ref>		På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for [[Prest\|prestene]]. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av [[Kirkesalget i 1720-åra\|kirkesalget]] under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar 1996: 43-60</ref>

	=== ~~<small>~~1800-tallet~~</small>~~ ===		=== 1800-tallet ===
	Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser [[visitas]]-beretninger fra [[Biskop\|biskoper]] og [[Prest\|prester]] at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[votivskip]].<ref>Hjardar 1996: 72-90</ref>		Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser [[visitas]]-beretninger fra [[Biskop\|biskoper]] og [[Prest\|prester]] at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[votivskip]].<ref>Hjardar 1996: 72-90</ref>

Linje 28:		Linje 26:
	På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra [[middelalderen]]. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar 1996: 101-110</ref>		På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra [[middelalderen]]. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar 1996: 101-110</ref>

	== Nyere datering ==		== Nyere datering ==
	Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med [[karbondatering]].<ref>Nielsen 2025</ref>		Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med [[karbondatering]].<ref>Nielsen 2025</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references />		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	- Christie, S. & Christie, H. (1959). ''Norges Kirker 2: Østfold.'' Land og Kirke.		* Christie, S. & Christie, H. (1959). ''Norges Kirker 2: Østfold.'' Land og Kirke.
			* Hjardar, U. (1996). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag.
	- Hjardar, U. (1996). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag.		* Nielsen, D. M. (2025, 30. juli). En hårsbredd unna å løse gåten på Hvaler: - Det vil koste rundt 100.000 kroner. ''Fredriksstad Blad.'' <nowiki>https://www.f-b.no/hvaler-kirke-kan-vare-eldst-i-norge/s/5-59-3660008</nowiki>
			* Rasmussen. A. H. (1993). ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag.
	- Nielsen, D. M. (2025, 30. juli). En hårsbredd unna å løse gåten på Hvaler: - Det vil koste rundt 100.000 kroner. ''Fredriksstad Blad.'' <nowiki>https://www.f-b.no/hvaler-kirke-kan-vare-eldst-i-norge/s/5-59-3660008</nowiki>		[[Kategori:Hvaler kommune]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
	- Rasmussen. A. H. (1993). ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag.
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	~~[[Kategori:Østfold fylke]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hvaler kommune]]~~		{{artikkelkoord\|59.0326700\|N\|11.0257600\|Ø}}

Siri Iversen: fjernet Under arbeid-malen

2026-05-26T10:08:36Z

fjernet Under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~
	[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.		[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.

	<small>Foto: Siri Johannessen (2007).</small>]]		<small>Foto: Siri Johannessen (2007).</small>]]
	[[Hvaler kirke]] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.		[[Hvaler kirke\|'''Hvaler kirke''']] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:46

2026-05-19T09:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:46
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.		[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.

	<small>Foto: Siri Johannessen (2007)</small>]]		<small>Foto: Siri Johannessen (2007).</small>]]
	[[Hvaler kirke]] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.		[[Hvaler kirke]] er en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] i [[Hvaler kommune]] i [[Østfold]], som tilhører [[Hvaler sokn]] i [[Fredrikstad domprosti]]. Kirken ligger i nærheten av [[Skjærhalden]] på øya [[Kirkøy]], som er den største av [[Hvalerøyene]]. Hvaler kirke ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.

Linje 9:		Linje 9:

	== Inventar ==		== Inventar ==
	[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922). Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvaler, Østfold</small>]]		[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922). Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvaler, Østfold.</small>]]
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:46

2026-05-19T09:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:46
Linje 9:		Linje 9:

	== Inventar ==		== Inventar ==
	[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]		[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922). Nasjonalbibliotekets bildesamling Hvaler, Østfold</small>]]
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:24

2026-05-19T09:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:24
Linje 6:		Linje 6:

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==
	Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært [[Skip (arkitektur)\|skip]], smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av [[granitt]], bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og [[Kirkeklokker\|klokken]] hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk [[støpul]] på kirkegården.<ref>Christie & Christie (1959): 165-170</ref>		Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært [[Skip (arkitektur)\|skip]], smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av [[granitt]], bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og [[Kirkeklokker\|klokken]] hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk [[støpul]] på kirkegården.<ref>Christie & Christie 1959: 165-170</ref>

	== Inventar ==		== Inventar ==
	[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]		[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie (1959): 170-175</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie 1959: 170-175</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:23

2026-05-19T09:23:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:23
Linje 30:		Linje 30:

	== Nyere datering ==		== Nyere datering ==
	Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med karbondatering.<ref>Nielsen 2025</ref>		Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med [[karbondatering]].<ref>Nielsen 2025</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:17

2026-05-19T09:17:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:17
Linje 43:		Linje 43:

	- Rasmussen. A. H. (1993). ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag.		- Rasmussen. A. H. (1993). ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag.
			[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
			[[Kategori:Hvaler kommune]]

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 09:12

2026-05-19T09:12:34Z

Lisegramer på 19. mai 2026 kl. 08:25

2026-05-19T08:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 08:25
Linje 6:		Linje 6:

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==
	Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip, smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av granitt, bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og klokken hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk støpul på kirkegården.<ref>Christie~~, S.~~ & Christie~~, H.~~ (1959)~~. ''Norges Kirker 2~~: ~~Østfold.'' Land og Kirke. s.~~ 165-170.</ref>		Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip, smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av granitt, bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og klokken hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk støpul på kirkegården.<ref>Christie & Christie (1959): 165-170</ref>

	== Interiør og inventar ==		== Interiør og inventar ==
	[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]		[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske døpefonten i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. Prekestolen av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. Alter og altertavle ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre katekismetavle med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet kalker, disker og oblatesker fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske kirkeklokken med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, kirkeskip fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie~~, S.~~ & Christie~~, H.~~ (1959)~~. ''Norges Kirker 2~~: ~~Østfold.'' Land og Kirke. s.~~ 170-175.</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske døpefonten i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. Prekestolen av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. Alter og altertavle ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre katekismetavle med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet kalker, disker og oblatesker fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske kirkeklokken med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, kirkeskip fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie (1959): 170-175</ref>

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Hvaler kirke]] ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[hov]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen. A. H. (1993): ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag. s. 689.

	~~Hjardar~~, U. (1996~~). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag. s.~~ 10, 17</ref>		=== <small>Førreformatorisk tid</small> ===
			[[Hvaler kirke]] ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[hov]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen 1993: 689, Hjardar 1996: 10, 17</ref>

	Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre liturgiske klær under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i Østfold. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot Sverige i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og prestegården plyndret flere ganger.<ref>Hjardar~~, U. (~~1996~~). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag. s.~~ 19-24, 32-42</ref>		=== <small>1500- og 1600-tallet</small> ===
			Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre liturgiske klær under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i Østfold. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot Sverige i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og prestegården plyndret flere ganger.<ref>Hjardar 1996: 19-24, 32-42</ref>

	På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for prestene. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av kirkesalget under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar~~, U. (~~1996~~). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag. s.~~ 43-60.</ref>		=== <small>1700-tallet</small> ===
			På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for prestene. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av kirkesalget under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar 1996: 43-60</ref>

	Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser visitasberetninger fra biskoper og prester at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[kirkeskip]].<ref>Hjardar~~, U. (~~1996~~). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag. s.~~ 72-90</ref>		=== <small>1800-tallet</small> ===
			Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser visitasberetninger fra biskoper og prester at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[kirkeskip]].<ref>Hjardar 1996: 72-90</ref>

	== Restaurering på 50-tallet ==		== Restaurering og arkeologisk utgraving på 50-tallet ==
	På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra middelalderen. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar~~, U. (~~1996~~). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag. s.~~ 101-110.</ref>		På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra middelalderen. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar 1996: 101-110</ref>

	== Nyere datering ==		== Nyere datering ==
	Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med karbondatering.<ref>Nielsen~~, D. M. (~~2025, 30. juli). En hårsbredd unna å løse gåten på Hvaler: - Det vil koste rundt 100.000 kroner. ''Fredriksstad Blad.'' <nowiki>https://www.f-b.no/hvaler-kirke-kan-vare-eldst-i-norge/s/5-59-3660008</nowiki></ref>		Fra 2024 til 2025 gjennomførte [[Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] et prosjekt for å forsøke å datere Hvaler kirke mer nøyaktig. Forskerne tok prøver av eldre trevirke i kirken og sendte dem til dendrokronologisk analyse ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]]. Særlig interessant var rester av stillaser som fortsatt er bevart inne i murene etter byggearbeidet. Analysene viste at disse med sikkerhet er eldre enn 1150, noe som betyr at kirken må være oppført før dette tidspunktet. Forskerne påpekte samtidig at det fortsatt ikke har vært mulig å fastslå et eksakt byggeår, blant annet fordi flere av treprøvene manglet den ytterste årringen med bark. Det ble derfor foreslått videre undersøkelser med karbondatering.<ref>Nielsen 2025</ref>

	== ~~Referanser~~ ==		== Fotnoter ==
	<references />		<references />

			== Litteratur ==
			- Christie, S. & Christie, H. (1959). ''Norges Kirker 2: Østfold.'' Land og Kirke.

			- Hjardar, U. (1996). ''En katedral ved havet. Hvaler kirkens tusen år.'' Elva forlag.

			- Nielsen, D. M. (2025, 30. juli). En hårsbredd unna å løse gåten på Hvaler: - Det vil koste rundt 100.000 kroner. ''Fredriksstad Blad.'' <nowiki>https://www.f-b.no/hvaler-kirke-kan-vare-eldst-i-norge/s/5-59-3660008</nowiki>

			- Rasmussen. A. H. (1993). ''Våre kirker – Norsk kirkeleksikon.'' Vanebo forlag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|[[Hvaler kirke]] og deler av kirkegården sett fra sydvest.		[[Fil:Hvaler kirke, sydvest 02-1200.JPG\|miniatyr\|Hvaler kirke og deler av kirkegården sett fra sydvest.

	<small>Foto: Siri Johannessen (2007)</small>]]		<small>Foto: Siri Johannessen (2007)</small>]]
Linje 6:		Linje 6:

	== Arkitektur og utforming ==		== Arkitektur og utforming ==
	Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip, smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av granitt, bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og klokken hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk støpul på kirkegården.<ref>Christie & Christie (1959): 165-170</ref>		Kirken er en middelaldersk steinkirke med rektangulært [[Skip (arkitektur)\|skip]], smalere [[Kor (arkitektur)\|kor]] og [[apsis]] mot øst. Skipet er uvanlig stort sammenlignet med koret, noe som har ført til teorier om at koret kan være oppført før resten av kirken. Både byggemåte og materialbruk tyder likevel på at hele kirken ble reist i løpet av en relativt kort periode. Murene er oppført av [[granitt]], bruddstein og rullestein, og flere steder er det brukt hugget stein i portaler, hjørner og vindusåpninger. Vestgavlen er kledd med trepanel, mens østgavlene er murt helt opp til mønet. Kirken har opprinnelige portaler mot vest, sør og nord i skipet, samt en sørportal i koret. Sørportalen i skipet ble gjenåpnet under restaureringen på 1950-tallet etter å ha vært gjenmurt i lang tid. Det eneste opprinnelige vinduet som er bevart uten større endringer er apsisvinduet mot øst. De øvrige vinduene har blitt utvidet eller ombygd flere ganger gjennom århundrene. Bygningen har vært preget av setningsskader og reparasjoner helt siden 1600-tallet. Deler av vestmuren raste ut i 1688, og både hjørner og murer måtte mures opp igjen. Takverket har også blitt fornyet flere ganger. Kirken har aldri hatt noe egentlig tårn, og [[Kirkeklokker\|klokken]] hang lenge i en enkel klokkestol på loftet eller i en provisorisk [[støpul]] på kirkegården.<ref>Christie & Christie (1959): 165-170</ref>

	== ~~Interiør og inventar~~ ==		== Inventar ==
	[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]		[[Fil:Interiør fra Hvaler Kirke. - no-nb digifoto 20150625 00016 bldsa PK30320.jpg\|miniatyr\|Interiør fra Hvaler kirke. <small>Foto: Carl Normann (1922)</small>]]
	Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske døpefonten i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. Prekestolen av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. Alter og altertavle ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre katekismetavle med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet kalker, disker og oblatesker fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske kirkeklokken med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, kirkeskip fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie (1959): 170-175</ref>		Kirken har et variert inventar med gjenstander fra både [[middelalderen]] og nyere tid. Den middelalderske [[Døypefont\|døpefonten]] i gotlandsk kalkstein er trolig fra rundt 1300 og er blant de eldste inventardelene i kirken. [[Prekestol\|Prekestolen]] av eik ble laget i 1620, og fikk senere rokokkodetaljer som antakelig ble skåret av billedhugger [[Henrik Bech]]. [[Leksikon:Alter\|Alter]] og [[altertavle]] ble gitt av [[Andreas Schavenius]] i 1759. Altertavlen er rikt dekorert med søyler, englehoder og rokokkoutsmykning, og har et maleri av korsfestelsen som trolig er malt av [[Eggert Munch]]. Fra slutten av 1500-tallet er det også bevart en eldre [[katekismetavle]] med tekster fra Fadervår, trosbekjennelsen og nattverdens innstiftelse. Flere deler av den gamle benkeinnredningen er bevart, blant annet et utskåret toppstykke med årstallet 1569. Kirken har også flere eldre kirkesølv, blant annet [[kalker]], [[disker]] og [[oblatesker]] fra 1600- og 1700-tallet. Den romanske [[Kirkeklokker\|kirkeklokken]] med runeinnskrift er et av de mest særpregede inventarstykker. I tillegg finnes eldre messingkroner, [[Votivskip\|kirkeskip]] fra 1800-tallet og ulike fragmenter av middelalderske skulpturer og beslag som er funnet under kirkegulvet.<ref>Christie & Christie (1959): 170-175</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

	=== <small>Førreformatorisk tid</small> ===		=== <small>Førreformatorisk tid</small> ===
	[[Hvaler kirke]] ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[~~hov~~]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen 1993: 689, Hjardar 1996: 10, 17</ref>		Hvaler kirke ble oppført i [[middelalderen]], trolig en gang mellom slutten av 1000-tallet og første halvdel av 1100-tallet, i en brytningstid mellom [[hedendom]] og [[kristendom]], da kristningen av [[Viken]] fortsatt pågikk. Under restaureringsarbeidene på 1950-tallet ble det gjort funn som kan tyde på at kirken ble reist på stedet til et eldre førkristent bygg, muligens et [[gudehov]], og det er også blitt foreslått at det kan ha stått en eldre trekirke på stedet før steinkirken ble oppført.<ref>Rasmussen 1993: 689, Hjardar 1996: 10, 17</ref>

	=== <small>1500- og 1600-tallet</small> ===		=== <small>1500- og 1600-tallet</small> ===
	Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre liturgiske klær under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i Østfold. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot Sverige i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og prestegården plyndret flere ganger.<ref>Hjardar 1996: 19-24, 32-42</ref>		Etter [[reformasjonen]] i 1537 fortsatte flere katolske skikker å leve videre ved Hvaler kirke i lang tid, med blant annet [[messesang]], bukking mot alteret og bruk av eldre [[liturgiske klær]] under gudstjenesten. Samtidig førte reformasjonen til endringer i kirkerommet, blant annet faste benkerader og overkalking av kalkmaleriene. Fra overgangen mellom 1500- og 1600-tallet finnes Hvaler [[Leksikon:Kirkestol\|kirkestol]] som gir opplysninger om kirkens eiendommer, inntekter og inventar. I 1654 ble Hvalers første [[kirkebok]] påbegynt og er den nest eldste i [[Østfold]]. Både kirken og prestene hadde begrensede økonomiske ressurser, og under krigen mot [[Sverige]] i 1658–1660 ble både [[Kirkøy]] og [[Prestegård\|prestegården]] plyndret flere ganger.<ref>Hjardar 1996: 19-24, 32-42</ref>

	=== <small>1700-tallet</small> ===		=== <small>1700-tallet</small> ===
	På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for prestene. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av kirkesalget under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar 1996: 43-60</ref>		På 1700-tallet ble Hvaler kirke preget av [[Store nordiske krig\|den store nordiske krigen]] da både kirken og lokalsamfunnet levde tett på uroen i grensetraktene mot [[Sverige]]. Prestekallet på Hvaler ble regnet som lite og krevende, med begrensede inntekter for [[Prest\|prestene]]. I 1724 ble kirken solgt på auksjon til [[Jens Werenskiold]] som en del av [[Kirkesalget i 1720-åra\|kirkesalget]] under kong [[Frederik IV]], og den fikk flere private eiere gjennom århundret. Kilder fra 1732 beskriver kirkens inventar som gammelt og slitt, men også nye gaver og reparasjoner fra blant annet [[Andreas Schavenius]].<ref>Hjardar 1996: 43-60</ref>

	=== <small>1800-tallet</small> ===		=== <small>1800-tallet</small> ===
	Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser ~~visitasberetninger~~ fra biskoper og prester at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[~~kirkeskip~~]].<ref>Hjardar 1996: 72-90</ref>		Under krigsårene 1807–1814 ble kirken påvirket av svensk okkupasjon, og i 1814 ble den utsatt for hærverk og tyveri fra svenske soldater. Gjennom århundret viser [[visitas]]-beretninger fra [[Biskop\|biskoper]] og [[Prest\|prester]] at kirken jevnlig ble vedlikeholdt og ofte omtalt som i god stand. I 1860 gikk Hvaler kirke over fra privat eie til å bli kommunens eiendom. Hovedkirken ble etter hvert for liten for befolkningen, noe som førte til byggingen av [[Spjærøy kapellkirke]] i 1891. På 1880-tallet fikk kirken også et nytt [[votivskip]].<ref>Hjardar 1996: 72-90</ref>

	== Restaurering og arkeologisk utgraving på 50-tallet ==		== Restaurering og arkeologisk utgraving på 50-tallet ==
	På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra middelalderen. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar 1996: 101-110</ref>		På 1950-tallet ble Hvaler kirke restaurert. Arbeidet startet i 1951 med undersøkelser ledet av [[Sigrid Christie]] og [[Håkon Christie]] på oppdrag fra [[Riksantikvaren]]. Restaureringen omfattet blant annet utskifting av kirkegulvet fordi bærekonstruksjonene under var morkne. Da gulvet ble åpnet, ble det oppdaget levninger under kirken, og dette førte til arkeologiske utgravninger ledet av [[Erling Johansen]] i perioden 1953–1955. Under utgravningene ble det funnet 1017 mynter under kirkegulvet. De eldste myntene er datert til rundt 1130, og omtrent tre fjerdedeler av myntene stammer fra [[middelalderen]]. Det ble også funnet glassfragmenter fra middelalderske glassmalerier, spenner, bokbeslag og spor etter eldre konstruksjoner under kirken. I 1951 ble det også avdekket kalkmalerier fra 1601 som hadde vært skjult under flere lag kalk. Døpefonten ble restaurert i 1955, da gammel maling ble fjernet.<ref>Hjardar 1996: 101-110</ref>

	== Nyere datering ==		== Nyere datering ==