Hvilesteder - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:45Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 13:		Linje 13:
	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser\| ]]		[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:32Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 11:		Linje 11:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

	[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser\| ]]		[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser\| ]]

Cnyborg på 27. feb. 2018 kl. 12:51

2018-02-27T12:51:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 12:51
Linje 7:		Linje 7:
	Hvilestedene var gjerne ikke tilfeldig plassert. Vi finner dem særlig på steder hvor man kommer til en bratt bakke, der det er fornuftig å hvile hester, og ved sundsteder der man uansett ofte måtte vente litt på transport over.		Hvilestedene var gjerne ikke tilfeldig plassert. Vi finner dem særlig på steder hvor man kommer til en bratt bakke, der det er fornuftig å hvile hester, og ved sundsteder der man uansett ofte måtte vente litt på transport over.

	En del steder kan vi finne spor etter hvilestedene i stedsnavn. [[Bislett (strøk)\|Bislett]] i [[Oslo]] er et eksempel; den eldre formen ''Bisaalit'' ('bi (vent) så litt') viste til at dette var et naturlig sted stoppe før man tok fatt på bakkene ut av byen på vei nordover. Stedsnavnet [[Rykkinn]], som finnes flere steder i landet, er også et navn på tyder på slike hvilesteder med skjenkestuer.		En del steder kan vi finne spor etter hvilestedene i stedsnavn. [[Bislett (strøk)\|Bislett]] i [[Oslo]] er et eksempel; den eldre formen ''Bisaalit'' ('bi (vent) så litt') viste til at dette var et naturlig sted stoppe før man tok fatt på bakkene ut av byen på vei nordover. Et liknende navn finner vi på [[Toten]], [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]]. Stedsnavnet [[Rykkinn]], som finnes flere steder i landet, er også et navn på tyder på slike hvilesteder med skjenkestuer.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Hvilesteder''' var steder lands vegen der kjørekarer kunne stoppe for å få seg en rast, en matbit og ofte en dram, og hvor hestene kunne hvile før det tok fatt på neste etapp...

2018-02-27T12:49:24Z

Ny side: '''Hvilesteder''' var steder lands vegen der kjørekarer kunne stoppe for å få seg en rast, en matbit og ofte en dram, og hvor hestene kunne hvile før det tok fatt på neste etapp...

Ny side

'''[[Hvilesteder]]''' var steder lands vegen der kjørekarer kunne stoppe for å få seg en rast, en matbit og ofte en dram, og hvor hestene kunne hvile før det tok fatt på neste etappe. Vi kjenner igjen fenomenet i dagens [[rasteplasser]], men der vi i dag har benker, toalett og eventuelt et gatekjøkken, var det før i tida ofte et enkelt skjenkested. I motsetning til [[skysstasjon]]ene og [[gjestgiveri]]ene var det ikke overnattingsmuligheter på hvilestedene, ut over det å legge seg under vogna eller under et tre for å ta en blund.

Et hint om tilstandene på hvilesteder finner man i en uttalelse fra Skedsmo formannskap i 1840:

{{sitat|Det av Eidsvoll almue ansøkte hvilested i Lersundstuen hos Berthe Halvorsdatter vil man anbefale. En frihandel her vil være nyttig for lasskjørere fra Ullensaker, Nannestad, Nes og Sørum. Man må dog bemerke at etablering av sådanne hvilesteder vil bevirke at lov av 19. Jan 1837 om brennevinsutsalg hyppigere vil overtredes, især der hvor det selges kokt kaffe, idet brennevin forlanges i kaffe under benevnelse «sterk kaffe».}}

Hvilestedene var gjerne ikke tilfeldig plassert. Vi finner dem særlig på steder hvor man kommer til en bratt bakke, der det er fornuftig å hvile hester, og ved sundsteder der man uansett ofte måtte vente litt på transport over.

En del steder kan vi finne spor etter hvilestedene i stedsnavn. [[Bislett (strøk)|Bislett]] i [[Oslo]] er et eksempel; den eldre formen ''Bisaalit'' ('bi (vent) så litt') viste til at dette var et naturlig sted stoppe før man tok fatt på bakkene ut av byen på vei nordover. Stedsnavnet [[Rykkinn]], som finnes flere steder i landet, er også et navn på tyder på slike hvilesteder med skjenkestuer.

==Litteratur og kilder==

* Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.

[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser| ]]