Hystadveien - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «|Roy Olsen|» til «|Roy Olsen|»

2025-03-04T22:55:30Z

Teksterstatting – «|Roy Olsen|» til «|Roy Olsen|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 22:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-2.jpg\|Hystadveien sett nordover fra Pukkestadveien. Til høyre, Pukkestad gård.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-2.jpg\|Hystadveien sett nordover fra Pukkestadveien. Til høyre, Pukkestad gård.\|Roy Olsen\|2017}}
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|Roy Olsen\|2017}}

	'''[[Hystadveien]]''' i [[Sandefjord kommune]] går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] der den møter [[Tjøllingveien]]. Første del av veien er kommunal, men fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold.		'''[[Hystadveien]]''' i [[Sandefjord kommune]] går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] der den møter [[Tjøllingveien]]. Første del av veien er kommunal, men fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold.
Linje 14:		Linje 14:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Sandefjord, Hystadveien 21, Pukkestad gård-1.jpg\|Hystadveien 21, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad gård]]. [[Sandefjord bymuseum]] fra 1956 til det ble stengt på 2000-tallet.{{byline\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		Fil:Sandefjord, Hystadveien 21, Pukkestad gård-1.jpg\|Hystadveien 21, [[Pukkestad (gård)\|Pukkestad gård]]. [[Sandefjord bymuseum]] fra 1956 til det ble stengt på 2000-tallet.{{byline\|Roy Olsen\|2017}}
	Fil:Brydeslottet 1909.jpg\|[[Brydeslottet]] over villabebyggelsen i den første delen av Hystadveien.{{byline\|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1909}}		Fil:Brydeslottet 1909.jpg\|[[Brydeslottet]] over villabebyggelsen i den første delen av Hystadveien.{{byline\|Georg Kjellerød/[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1909}}
	</gallery>		</gallery>

Rool på 16. nov. 2022 kl. 00:35

2022-11-16T00:35:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 00:35
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Hystadveien]]''' ~~er en vei~~ i [[Sandefjord kommune]] ~~som~~ går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] ~~hvor~~ den ~~går over i~~ [[Tjøllingveien]]. ~~Fra~~ nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold~~. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre~~.		'''[[Hystadveien]]''' i [[Sandefjord kommune]] går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] der den møter [[Tjøllingveien]]. Første del av veien er kommunal, men fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold.

	~~Før forrige århundreskifte var dette bare en krøtter~~- og ~~spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik~~.		Veien har navn etter Hystad-gårdene og ble navnsatt i 1931.

	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen mot den gang [[Tjølling kommune]] var ferdig anlagt i 1936.		Før forrige århundreskifte var dette bare en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik. Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen mot den gang [[Tjølling kommune]] var ferdig anlagt i 1936.

	I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i [[nyklassisistisk]] stil langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.		I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i [[nyklassisistisk]] stil og [[sveitserstil]] langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

	Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] hadde tilhold fra 1956 til på 2000-tallet. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.		Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] hadde tilhold fra 1956 til på 2000-tallet. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.

Rool på 20. mar. 2022 kl. 03:31

2022-03-20T03:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2022 kl. 03:31
Linje 6:		Linje 6:
	Før forrige århundreskifte var dette bare en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før forrige århundreskifte var dette bare en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.

	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.		Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen mot den gang [[Tjølling kommune]] var ferdig anlagt i 1936.

	I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i [[nyklassisistisk]] stil langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.		I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i [[nyklassisistisk]] stil langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

Rool på 20. mar. 2022 kl. 03:27

2022-03-20T03:27:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2022 kl. 03:27
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.		'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.

	Før ~~århundreskiftet hadde~~ dette bare ~~vært~~ en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før forrige århundreskifte var dette bare en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.

	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.		Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.

Rool på 20. mar. 2022 kl. 03:24

2022-03-20T03:24:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2022 kl. 03:24
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av ~~[[Fylkesvei~~ 303~~\|Fv 303]]~~ gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.		'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av fylkesvei 303 gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.

	Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.

Rool på 20. des. 2019 kl. 11:05

2019-12-20T11:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2019 kl. 11:05
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av [[Fylkesvei 303\|Fv 303]] gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående ~~delen~~ av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.		'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av [[Fylkesvei 303\|Fv 303]] gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående del av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.

	Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.

Rool på 19. des. 2019 kl. 21:42

2019-12-19T21:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 21:42
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Hystadveien-1.jpg\|Hystadveien sett nordover fra [[Thorøyaveien]].\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] og går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over ~~til å hete~~ [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av [[Fylkesvei 303\|Fv 303]] gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående delen av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.		'''[[Hystadveien]]''' er en vei i [[Sandefjord kommune]] som går fra [[Bugårdsgata]] og sørover til kommunegrensa mot [[Larvik kommune]] hvor den går over i [[Tjøllingveien]]. Fra nr. 70 går veien som en videreføring av [[Sandefjordsveien]] og blir en del av [[Fylkesvei 303\|Fv 303]] gjennom Vestfold. Fram til dette er veien en boliggate med store villaer i blant annet [[dragestil]], bygget av en velstående delen av byens befolkning, men er deretter som fylkesvei en gjennomfartsåre.

	Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.
Linje 8:		Linje 8:
	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.		Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.

	I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i ~~nyklassisisme~~ langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.		I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i [[nyklassisistisk]] stil langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

	Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] hadde tilhold fra 1956 til på 2000-tallet. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.		Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] hadde tilhold fra 1956 til på 2000-tallet. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.

PaulVIF: bymuseet er lagt ned

2019-12-19T21:37:23Z

bymuseet er lagt ned

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 21:37
Linje 10:		Linje 10:
	I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i nyklassisisme langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.		I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i nyklassisisme langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

	Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] ~~har hatt~~ tilhold ~~siden~~ 1956. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.		Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] hadde tilhold fra 1956 til på 2000-tallet. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.

	==Galleri==		==Galleri==

Rool: Lagt til tekst.

2019-12-19T21:35:41Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 21:35
Linje 6:		Linje 6:
	Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.		Før århundreskiftet hadde dette bare vært en krøtter- og spasersti fra byen og ut mot Stub og Ranvik.

	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad.		Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad. Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.

	I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i nyklassisisme langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.		I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i nyklassisisme langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

	~~Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført~~ av ~~lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien~~ og ~~videreføringen~~ av ~~denne~~. ~~Veien videre fram~~ til ~~kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936~~.		Hystadveien 21 er tidligere Pukkestad gård, der [[Sandefjord bymuseum]] har hatt tilhold siden 1956. Tunet består av bygninger oppført mellom 1792 og 1799 av prost Andreas Schelven som kjøpte gården i 1792. Bygningene ble fredet i 1920 årene. I 1950 kjøpte [[Anders Jahre\|Anders August Jahre]] eiendommen av Thor Tholfsen. Han bekostet den omfattende restaureringen av framhuset og de to fløybygningene og skjenket gården til Sandefjord kommune som bymuseum.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 22:		Linje 22:
	* [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-sentrum/hystadveien/index.php Hystadveien] i Lardex		* [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-sentrum/hystadveien/index.php Hystadveien] i Lardex
	* Vestfold fylkeskommune: [https://www.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/kulturmiljoer-i-horten222/ Kulturmiljøer i Sandefjord], 2018.		* Vestfold fylkeskommune: [https://www.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/kulturmiljoer-i-horten222/ Kulturmiljøer i Sandefjord], 2018.
			* Sandefjord lokalhistoriske senter: [http://sandefjordlokalhistoriskesenter.no/om-oss/historikk/ Historien om Pukkestad gård].

	{{Artikkelkoord\|59.12426\|N\|10.21941\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.12426\|N\|10.21941\|Ø}}

Rool: Lagt til tekst.

2019-12-19T21:05:54Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 21:05
Linje 7:		Linje 7:

	Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad.		Veien ble opparbeidet i 1901 på privat initiativ, uten offentig økonomisk støtte. Finansieringen var private tilskudd, samt inntekter fra basar og loddsalg. Den gikk i 1902 fra [[Pukkestadveien]] til stedet som lokalt ble kalt «Verdens Ende», litt sør for der Jotun fabfrikker senere ble anlagt, Hystadveien 167 på Hystad.

			I de første årene av 1900-tallet ble det oppført en rekke praktvillaer i nyklassisisme langs veiens bynære del, og her bosatte mange av byens øverste ledere innen hvalfangst og shipping seg. Området kjennetegnes av fasjonable trevillaer som omgis av store hager, og det arkitektoniske uttrykket er av høy kvalitet. Bebyggelsen preges av en enhetlig struktur og utforming, og bygningene, sammen med veiløp, hager og vegetasjon, utgjør et helhetlig kulturmiljø som er en viktig kilde til kunnskap om byens utvikling, arkitektur og sosiale forhold.

	Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.		Fram til 1911 ble vedlikeholdet gjennomført av lokale bønder, senere overtok kommunen ansvaret for veien og videreføringen av denne. Veien videre fram til kommunegrensen var ferdig anlagt i 1936.
Linje 19:		Linje 21:
	* Wasberg, Gunnar Christie (red): ''Sandar bygdebok, bind 1, bygdehistorie'', side 182, Sandefjord 1968, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061608048}}		* Wasberg, Gunnar Christie (red): ''Sandar bygdebok, bind 1, bygdehistorie'', side 182, Sandefjord 1968, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061608048}}
	* [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-sentrum/hystadveien/index.php Hystadveien] i Lardex		* [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-sentrum/hystadveien/index.php Hystadveien] i Lardex
			* Vestfold fylkeskommune: [https://www.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/kulturmiljoer-i-horten222/ Kulturmiljøer i Sandefjord], 2018.

	{{Artikkelkoord\|59.12426\|N\|10.21941\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.12426\|N\|10.21941\|Ø}}