Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. mai 2025 kl. 11:43

2025-05-16T11:43:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 11:43
Linje 47:		Linje 47:
	\|Helene Larsen		\|Helene Larsen
	\|}		\|}
	Noe lenger opp Kurudlia lå Ringengen og mellom disse lå Børjestua. I nærheten lå også ~~'''~~Anna Dala-stua.~~'''~~		Noe lenger opp Kurudlia lå Ringengen og mellom disse lå Børjestua. I nærheten lå også Anna Dala-stua.
	==Se også==		==Se også==
	*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 16. mai 2025 kl. 11:42

2025-05-16T11:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 11:42
Linje 38:		Linje 38:
	Siden gikk eiendommen over til Oskar Fredrik Hansens nevø Kjell (1943–2019) som tok Hyttebakken som familienavn. Kjell Hyttebakken bygde nytt bolighus på den gamle tomta, mens låve og fjøs i 2022 fortsatt står som på hans bestefar og oldefars tid.		Siden gikk eiendommen over til Oskar Fredrik Hansens nevø Kjell (1943–2019) som tok Hyttebakken som familienavn. Kjell Hyttebakken bygde nytt bolighus på den gamle tomta, mens låve og fjøs i 2022 fortsatt står som på hans bestefar og oldefars tid.

	=== Eldre boplasser i nærområdet ===		== Eldre boplasser i nærområdet ==
	{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}		{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}
	Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt Kaffekvenna og lå der Jacob Larsen (1856–1930) senere satt opp hovedbygningen på Bjørnseth gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:		Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt Kaffekvenna og lå der Jacob Larsen (1856–1930) senere satt opp hovedbygningen på Bjørnseth gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:
Linje 47:		Linje 47:
	\|Helene Larsen		\|Helene Larsen
	\|}		\|}
	Noe lenger opp Kurudlia lå ~~'''~~Ringengen~~'''~~ og mellom disse lå ~~'''~~Børjestua~~'''~~. I nærheten lå også '''Anna Dala-stua'''.		Noe lenger opp Kurudlia lå Ringengen og mellom disse lå Børjestua. I nærheten lå også '''Anna Dala-stua.'''
	==Se også==		==Se også==
	*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 16. mai 2025 kl. 11:41

2025-05-16T11:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 11:41
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Hyttebakken gnr. 30 2 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Hyttebakken på kart fra 2022. Bæreiavegen i det sørøstre hjørnet. [[Statens kartverk]]}}		{{thumb\|Hyttebakken gnr. 30 2 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Hyttebakken på kart fra 2022. Bæreiavegen i det sørøstre hjørnet. [[Statens kartverk]]}}

	'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Kurud (Kongsvinger gnr. 30)\|Kurud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud ~~øvre~~. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).		Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Øvre Kurud. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).

	I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud ~~nedre~~ med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.		I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Nedre Kurud med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.

	Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814–1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792–1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830–1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.		Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814–1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792–1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830–1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.
Linje 40:		Linje 40:
	=== Eldre boplasser i nærområdet ===		=== Eldre boplasser i nærområdet ===
	{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}		{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}
	Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt ~~'''~~Kaffekvenna~~'''~~ og lå der Jacob Larsen (1856–1930) senere satt opp hovedbygningen på ~~'''~~Bjørnseth~~'''~~ gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:		Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt Kaffekvenna og lå der Jacob Larsen (1856–1930) senere satt opp hovedbygningen på Bjørnseth gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|40		\|40

Per tore på 15. mai 2025 kl. 08:52

2025-05-15T08:52:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 08:52
Linje 9:		Linje 9:
	\| bnr = 2		\| bnr = 2
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Hyttebakken under Kurud gnr. 30 2 Kongsvinger kommune 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Hyttebakken i Kongsvinger kommune. I bakgrunnen helt til venstre [[Badstuen ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Badstuen ~~øvre~~]] og i midten [[Badstuen ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Badstuen ~~nedre~~]]. Lenger bak skimtes [[Glomma]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|bilde=Hyttebakken under Kurud gnr. 30 2 Kongsvinger kommune 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Hyttebakken i Kongsvinger kommune. I bakgrunnen helt til venstre [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]] og i midten [[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]]. Lenger bak skimtes [[Glomma]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Hyttebakken gnr. 30 2 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Hyttebakken på kart fra 2022. Bæreiavegen i det sørøstre hjørnet. [[Statens kartverk]]}}		{{thumb\|Hyttebakken gnr. 30 2 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Hyttebakken på kart fra 2022. Bæreiavegen i det sørøstre hjørnet. [[Statens kartverk]]}}

Per tore på 15. mai 2025 kl. 07:38

2025-05-15T07:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 07:38
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Tråstad ~~søndre~~\|Alfsplassen]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).		Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).

	I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.		I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.

Per tore på 8. mai 2025 kl. 16:09

2025-05-08T16:09:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 16:09
Linje 27:		Linje 27:
	Ved folketellingen 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.		Ved folketellingen 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.

	Sønnen Ole Hansen (1879–1956) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (1881–1947) fra [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte Hanssen som familienavn.		Sønnen Ole Hansen (1879–1956) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (1881–1947) fra [[Sjønningsenga under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Sjønningsenga under Lier]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte Hanssen som familienavn.

	Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:		Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:

Per tore på 6. mai 2025 kl. 09:34

2025-05-06T09:34:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 09:34
Linje 21:		Linje 21:
	Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814–1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792–1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830–1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.		Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814–1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792–1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830–1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.

	Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (1847–1924). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (1821–1901) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud\|Nilsrud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen født 1858 som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.		Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (1847–1924). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (1821–1901) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Nilsrud under Overud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen født 1858 som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.

	Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (1860–1908). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 –1967) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.		Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (1860–1908). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 –1967) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.

Per tore på 9. jan. 2025 kl. 17:28

2025-01-09T17:28:34Z

Per tore på 1. nov. 2024 kl. 09:27

2024-11-01T09:27:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:27
Linje 44:		Linje 44:
	\|40		\|40
	\|Bjørnseth		\|Bjørnseth
	\|0 mark		\|0 mark 14 øre
	14 øre
	\|Helene Larsen		\|Helene Larsen
	\|}		\|}

Per tore på 1. nov. 2024 kl. 09:26

2024-11-01T09:26:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:26
Linje 19:		Linje 19:
	I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.		I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.

	Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814 – 1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (~~1992~~ – 1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg i 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830 – 1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.		Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814 – 1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792 – 1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830 – 1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.

	Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (1847 – 1924). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (1821 – 1901) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud\|Nilsrud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen (født 1858) som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.		Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (1847 – 1924). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (1821 – 1901) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud\|Nilsrud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen født 1858 som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.

	Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (1860 – 1908). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 – 1967) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.		Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (1860 – 1908). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 – 1967) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.

	Ved folketellingen i 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.		Ved folketellingen 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.

	Sønnen Ole Hansen (1879 – 1956) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (1881 – 1947) fra [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte ~~Hansen~~ som familienavn.		Sønnen Ole Hansen (1879 – 1956) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (1881 – 1947) fra [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte Hanssen som familienavn.

	Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:		Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:
Linje 49:		Linje 49:
	\|}		\|}
	Noe lenger opp Kurudlia lå '''Ringengen''' og mellom disse lå '''Børjestua'''. I nærheten lå også '''Anna Dala-stua'''.		Noe lenger opp Kurudlia lå '''Ringengen''' og mellom disse lå '''Børjestua'''. I nærheten lå også '''Anna Dala-stua'''.
			==Se også==
			*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Mer om folket på Hyttebakken, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 72. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=75}}		*Mer om folket på Hyttebakken, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 72. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=75}}
Linje 61:		Linje 63:
	*{{Folketelling\|pf01073714000566\|Hans Gundersen Hyttebakken, Hyttebakken\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714000566\|Hans Gundersen Hyttebakken, Hyttebakken\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350247 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.5, 1923, side 244.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350247 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.5, 1923, side 244.]
	*Hyttebakken på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332539.35&lat=6675897.25&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Hyttebakke&markerLat=6675897.252037948&markerLon=332539.35397195595&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 07:38
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Tråstad ~~søndre~~\|Alfsplassen]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).		Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).

	I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.		I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 17:28
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)\|Hyttebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Kurud i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (~~1797 – 1820~~) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (~~1804 – 1809~~).		Den første vi vet om her var [[grenader]] ved [[Kongsvinger festning]] Ole Guttormsen født 1769 i [[Gjøsegården]]. Han giftet seg i 1794 med Ragnhild Olsdatter født 1763 på Kurud øvre. Fra et tidligere forhold hadde Ragnhild sønnen Ole Hansen født 1890. Sammen fikk de barna Gunne i 1795 d. s. år, Anne (1797–1820) og Guttorm i 1800 mens de hadde tilhold på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]]. Samme året som Guttorm ble født, flyttet familien til Hyttebakken hvor de fikk datteren Kari (1804–1809).

	I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.		I 1819 ble Ole Guttormsen stevnet av eierne av Kurud nedre med krav om at han måtte flytte. Selv mente Ole å ha eiendomsrett til plassen, siden han hevdet å ha bodd her i tjuetre år uten noen form for avgift. Det riktige var nok nitten år siden familien kom til Hyttebakken først i år 1800. Imidlertid gikk Kurudeierne med på forlik. Ole, Ragnhild og barna skulle få bli på plassen mot en årlig avgift på 8 skilling. Dette var jevngodt med ingenting, og summen var nok satt for å markere hvem det var som var eiere, men Ole Guttormsen valgte likevel å flytte herfra. Etter denne familien bodde det en periode [[Innerst\|innerster]] på Hyttebakken.

	Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (~~1814 – 1882~~), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (~~1792 – 1867~~) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (~~1830 – 1910~~) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.		Plassen lå på en part av Kurud som Hans Andersen Digerud eide. Han solgte plassen i 1853 til Hans Hansen Digerud (1814–1882), og året etter ble den skyldsatt. Hans Hansen var i sitt første ekteskap gift med Marte Hansdatter (1792–1867) og var barnløse. Som enkemann giftet han seg 1868 med Randi Olsdatter fra [[Rålia]] (1830–1910) og sammen fikk de fire barn: Hans i 1868, Karen i 1870, Ole i 1873 og Anne Marie i 1876.

	Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (~~1847 – 1924~~). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (~~1821 – 1901~~) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud\|Nilsrud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen født 1858 som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.		Etter Hans Hansens død solgte enka Hyttebakken i 1885 til Hans Gundersen (1847–1924). Hans foreldre var Gunder Hansen Lønhøyden (1821–1901) og Abigael Sørensdatter fra [[Nilsrud under Overud\|Nilsrud]]. Hans var halvbror av Mentz Gundersen født 1858 som kjøpte og overtok [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen) i Rålia.

	Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (~~1860 – 1908~~). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 ~~– 1967~~) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.		Hans var gift med Maren Oline Antonsdatter Gylterud (1860–1908). Ekteparet fikk barna Ole i 1879, Anne i 1880, Marius i 1882, Anton i 1885, Haakon i 1887, Annar i 1889, Kristian i 1891, Margit Marie i 1894, Borghild i 1896, Michael Henrik (1898 –1967) og barn nummer elleve, Elevine Fredrikke i 1899.

	Ved folketellingen 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.		Ved folketellingen 1920 bor Michael Henrik som i 1949 ble tilsatt som skoleinspektør i Kongsvinger kommune, og Margit Marie sammen med faren som nå er enkemann.

	Sønnen Ole Hansen (~~1879 – 1956~~) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (~~1881 – 1947~~) fra [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte Hanssen som familienavn.		Sønnen Ole Hansen (1879–1956) ble neste bruker. Han giftet seg i 1904 med Hilde Olava Andreasdatter (1881–1947) fra [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. Sammen fikk de barna Astrid Helene i 1906, Oskar Fredrik i 1908, Henny Ovidia i 1911, Else Borghild i 1914, Sverre Hansten i 1917, Ragna Olaug i 1920 og Arne Thorbjørn i 1923. Samtlige brukte Hanssen som familienavn.

	Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:		Etter Ole ble eiendommen overdratt til deres eldste sønn, Oskar Fredrik som fortsatt er eier i 1950:
Linje 36:		Linje 36:
	\|Oskar Hanssen		\|Oskar Hanssen
	\|}		\|}
	Siden gikk eiendommen over til Oskar Fredrik Hansens nevø Kjell (~~1943 – 2019~~) som tok Hyttebakken som familienavn. Kjell Hyttebakken bygde nytt bolighus på den gamle tomta, mens låve og fjøs i 2022 fortsatt står som på hans bestefar og oldefars tid.		Siden gikk eiendommen over til Oskar Fredrik Hansens nevø Kjell (1943–2019) som tok Hyttebakken som familienavn. Kjell Hyttebakken bygde nytt bolighus på den gamle tomta, mens låve og fjøs i 2022 fortsatt står som på hans bestefar og oldefars tid.

	=== Eldre boplasser i nærområdet ===		=== Eldre boplasser i nærområdet ===
	{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}		{{Thumb\|Bjørnseth gnr. 30.40 Kongsvinger kommune 2024.jpg\|Hovedbygningen på Bjørnseth.\|Per Tore Broen\|2024}}
	Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt '''Kaffekvenna''' og lå der Jacob Larsen (~~1856 – 1930~~) senere satt opp hovedbygningen på '''Bjørnseth''' gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:		Gunhild Andreasdatter Gulbrandsen født 1860 som Randi Olsdatter Hyttebakken hadde før hun giftet seg med Hans Hansen Digerud, har fortalt at i hennes oppvekst var det flere stuer her oppe ved Hyttebakken. Den de bodde i ble kalt '''Kaffekvenna''' og lå der Jacob Larsen (1856–1930) senere satt opp hovedbygningen på '''Bjørnseth''' gnr. 30/40. Denne bygningen står fortsatt rett sør for Lia barnehage i 2019 og er avmerket med tallet 122 på kartet ovenfor. Eier av Bjørnseth i 1950 var Helene Larsen:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|40		\|40