Ida Obelin - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: kriminalhistorie - for er ikke bevis på forbrytelser og er ingen straff

2025-01-03T15:14:35Z

kriminalhistorie - for er ikke bevis på forbrytelser og er ingen straff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 15:14
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Hotelleiere]]		[[Kategori:Hotelleiere]]
	[[Kategori:~~Forbrytelse og straff~~]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}
	{{DEFAULTSORT:Obelin, Ida}}		{{DEFAULTSORT:Obelin, Ida}}

Marthe Glad: krimkategori

2025-01-03T15:13:17Z

krimkategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]]. På sine eldre dager måtte hun oppgi hotelldriften, og med det sin plass i det gode selskap. I ~~19xx~~ ble hun dømt for [[rufferi]], altså hallikvirksomhet. Noen år senere ble hun også arrestert for [[hæleri]].		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]]. På sine eldre dager måtte hun oppgi hotelldriften, og med det sin plass i det gode selskap. I 1915 ble hun dømt for [[rufferi]], altså hallikvirksomhet. Noen år senere ble hun også arrestert for [[hæleri]].

	== Ekteskap og hoteldrift ==		== Ekteskap og hoteldrift ==
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Hotelleiere]]		[[Kategori:Hotelleiere]]
			[[Kategori:Forbrytelse og straff]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}
	{{DEFAULTSORT:Obelin, Ida}}		{{DEFAULTSORT:Obelin, Ida}}

Marthe Glad: la til krimgreier

2025-01-03T15:12:32Z

la til krimgreier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]].		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]]. På sine eldre dager måtte hun oppgi hotelldriften, og med det sin plass i det gode selskap. I 19xx ble hun dømt for [[rufferi]], altså hallikvirksomhet. Noen år senere ble hun også arrestert for [[hæleri]].

			== Ekteskap og hoteldrift ==
	Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

			== Hotell og cafedrift på egenhånd ==
	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[~~Karl_XIIs_gate_(Oslo)~~\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> ~~Ti år senere~~, ~~i 1925 bodde~~ hun ~~fortsatt på samme sted~~. ~~Naima~~, som ~~nå var 19 år og~~ hadde ~~begynt~~ å jobbe for Narvesen, ~~bodde~~ på ~~dette tidspunktet fortsatt sammen~~ med ~~henne~~.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.		== Arbeidsledighet og lyssky affærer ==
			I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde tatt med seg ni år gamle Naema og flytta til [[Abelonegården\|Karl XIIs gate 27]] i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Mens de bodde her, ble Ida sikta for rufferi, altså hallikvirksomhet. Hun ser ikke ut til å ha blitt dømt, og etter få dager ble hun løslatt.<ref>''Polititidende''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021681004_001}}.</ref> Året etter fikk hotellet plass i avisene, etter en skyteepisode mellom to unge damer som avisene kalte gatepiker. Skyteepisoden skjedde etter at disse damene hadde "holdt drikkelag" sammen med noen unge menn på nettopp Obelins hotell. Kanskje bekrefter hendelsen rufferianklagen fra året før. Det er i alle fall tydelig at denne inkarnasjonen av Obelins hotel ikke gjorde krav på den samme anseelsen som de tidligere.

			Naema begynte å jobbe for Narvesen da hun var 14, i 1915. Det er sannsynlig at Naemas inntekt var viktig for å holde liv i den lille familien. I folketellinga for 1920 skrev Ida at hun var arbeidsledig på grunn av husmangel, men at hun var i prosessen med å søke arbeid på et privathotell. Det virker ikke som om hun fikk slikt arbeid - sannsynligvis har rufferisiktelsen fra tidligere svekka anseelsen hennes. Kanskje var hun også mindre personlig egna enn hun hadde vært tidligere.

			Ida og Naema boende på samme sted. Ida levde tydelig livet sitt på en slik måte at hun forble i politiets søkelys, for i 1920 ble hun også sikta for hæleri.<ref>''Polititidende''. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021681008_001}}.</ref> Siste gang vi ser Ida og Naema på samme adresse er i 1925, men det er sannsynlig at dattera ble boende til idas død.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>

			Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

Sondrehareide: redigert defsort

2024-03-19T11:29:56Z

redigert defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:29
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Hotelleiere]]		[[Kategori:Hotelleiere]]
	{{bm}} {{KL}}		{{bm}} {{KL}}
			{{DEFAULTSORT:Obelin, Ida}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:12Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 5:		Linje 5:
	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.		I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: korr

2022-09-01T11:55:44Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 11:55
Linje 3:		Linje 3:
	Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i ~~1906~~. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

Marthe Glad: oppdaterte litt

2022-09-01T11:51:02Z

oppdaterte litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin''' ble født i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[~~Fredrikstad~~]]~~. Hun var gift~~, ~~og fikk datteren~~ [[~~Naema Obelin~~]] ~~i 1906, men bodde ikke sammen med mannen. Rundt 1915 ble Ida Obelin enke. Fra hun først dukker opp i forlketellingmaterialet i 1900,~~ og ~~til hun omkring 1900 slår seg ned i~~ [[~~Vaterland~~]] ~~i Kristiania var hun ofte på flyttefot, og det er sannsynlig at mange bosteder mangler i denne oversikta~~.		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]].

	~~I 1900 bodde~~ Ida Obelin i en toetasjes ~~hotellbygning i~~ [[Molde]]. Hun er oppgitt som husmor~~, og om vi skal dømme etter hennes senere karriere er det sannsynlig at hun drev hotellet~~. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester. De eneste som er ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]].		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	~~I 1906~~ fikk ~~Ida~~ datteren [[~~Naema~~ Obelin\|Naema]] i ~~Kragerø~~.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1906. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	I 1910 drev ~~hun~~ spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref>		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	~~Hun~~ og ~~dattera flytta~~ til ~~Fredrikstad~~ i ~~1910~~. ~~Fra 1910 til 1911 drev~~ hun ~~[[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]]~~ i ~~[[Sjømannsgata~~ (~~Fredrikstad~~)~~\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad,~~ <ref>~~Adressebog for Smaalenenes amt~~. ~~1911 vol. 2~~. {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2016063081312_001~~}}</ref> ~~men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad.~~		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	~~Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:~~		I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.
	<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad på 22. jan. 2019 kl. 08:19

2019-01-22T08:19:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 08:19
Linje 10:		Linje 10:

	Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:
	<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset ~~vårtfor~~ å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>		<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>		I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>

Marthe Glad: sånn. ferdig tror jeg

2018-06-21T14:13:56Z

sånn. ferdig tror jeg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin''' ble født i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i Fredrikstad. Hun var gift, og fikk datteren [[Naema Obelin]] i 1906, men bodde ikke sammen med mannen. Rundt 1915 ble Ida Obelin enke. Fra hun først dukker opp i forlketellingmaterialet i 1900, og til hun omkring 1900 slår seg ned i [[Vaterland]] i Kristiania var hun ofte på flyttefot, og det er sannsynlig at mange bosteder mangler i denne oversikta.		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin''' ble født i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Fredrikstad]]. Hun var gift, og fikk datteren [[Naema Obelin]] i 1906, men bodde ikke sammen med mannen. Rundt 1915 ble Ida Obelin enke. Fra hun først dukker opp i forlketellingmaterialet i 1900, og til hun omkring 1900 slår seg ned i [[Vaterland]] i Kristiania var hun ofte på flyttefot, og det er sannsynlig at mange bosteder mangler i denne oversikta.

	I 1900 bodde Ida Obelin i en toetasjes hotellbygning i [[Molde]]. Hun er oppgitt som husmor, og om vi skal dømme etter hennes senere karriere er det sannsynlig at hun drev hotellet. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester. De eneste som er ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]].		I 1900 bodde Ida Obelin i en toetasjes hotellbygning i [[Molde]]. Hun er oppgitt som husmor, og om vi skal dømme etter hennes senere karriere er det sannsynlig at hun drev hotellet. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester. De eneste som er ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]].

Marthe Glad: maler

2018-06-21T14:13:24Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 14:13
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Hotelleiere]]		[[Kategori:Hotelleiere]]
			{{bm}} {{KL}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]].		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]]. På sine eldre dager måtte hun oppgi hotelldriften, og med det sin plass i det gode selskap. I 19xx ble hun dømt for [[rufferi]], altså hallikvirksomhet. Noen år senere ble hun også arrestert for [[hæleri]].

			== Ekteskap og hoteldrift ==
	Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

			== Hotell og cafedrift på egenhånd ==
	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[~~Karl_XIIs_gate_(Oslo)~~\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> ~~Ti år senere~~, ~~i 1925 bodde~~ hun ~~fortsatt på samme sted~~. ~~Naima~~, som ~~nå var 19 år og~~ hadde ~~begynt~~ å jobbe for Narvesen, ~~bodde~~ på ~~dette tidspunktet fortsatt sammen~~ med ~~henne~~.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.		== Arbeidsledighet og lyssky affærer ==
			I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde tatt med seg ni år gamle Naema og flytta til [[Abelonegården\|Karl XIIs gate 27]] i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Mens de bodde her, ble Ida sikta for rufferi, altså hallikvirksomhet. Hun ser ikke ut til å ha blitt dømt, og etter få dager ble hun løslatt.<ref>''Polititidende''. Oslo. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021681004_001}}.</ref> Året etter fikk hotellet plass i avisene, etter en skyteepisode mellom to unge damer som avisene kalte gatepiker. Skyteepisoden skjedde etter at disse damene hadde "holdt drikkelag" sammen med noen unge menn på nettopp Obelins hotell. Kanskje bekrefter hendelsen rufferianklagen fra året før. Det er i alle fall tydelig at denne inkarnasjonen av Obelins hotel ikke gjorde krav på den samme anseelsen som de tidligere.

			Naema begynte å jobbe for Narvesen da hun var 14, i 1915. Det er sannsynlig at Naemas inntekt var viktig for å holde liv i den lille familien. I folketellinga for 1920 skrev Ida at hun var arbeidsledig på grunn av husmangel, men at hun var i prosessen med å søke arbeid på et privathotell. Det virker ikke som om hun fikk slikt arbeid - sannsynligvis har rufferisiktelsen fra tidligere svekka anseelsen hennes. Kanskje var hun også mindre personlig egna enn hun hadde vært tidligere.

			Ida og Naema boende på samme sted. Ida levde tydelig livet sitt på en slik måte at hun forble i politiets søkelys, for i 1920 ble hun også sikta for hæleri.<ref>''Polititidende''. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021681008_001}}.</ref> Siste gang vi ser Ida og Naema på samme adresse er i 1925, men det er sannsynlig at dattera ble boende til idas død.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>

			Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 5:		Linje 5:
	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.		I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 11:55
Linje 3:		Linje 3:
	Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i ~~1906~~. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1904. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin''' ble født i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[~~Fredrikstad~~]]~~. Hun var gift~~, ~~og fikk datteren~~ [[~~Naema Obelin~~]] ~~i 1906, men bodde ikke sammen med mannen. Rundt 1915 ble Ida Obelin enke. Fra hun først dukker opp i forlketellingmaterialet i 1900,~~ og ~~til hun omkring 1900 slår seg ned i~~ [[~~Vaterland~~]] ~~i Kristiania var hun ofte på flyttefot, og det er sannsynlig at mange bosteder mangler i denne oversikta~~.		{{thumb\|Fru obelin fredrikstad 1911.jpg\|Notis som forteller at Ida Obelin slutter som bestyrerinne for Missionshotellet.\|Fredrikstad Tilskuer}}'''Ida Obelin, (ca 1869-1932)''' født ''Ida Johanna Hillman,'' ble født i Tammerfors i Finland i 1869. Hun drev avholdskafe i Kristiania og senere hoteller i [[Kragerø kommune\|Kragerø]], [[Molde kommune\|Molde]] og [[Fredrikstad]].

	~~I 1900 bodde~~ Ida Obelin i en toetasjes ~~hotellbygning i~~ [[Molde]]. Hun er oppgitt som husmor~~, og om vi skal dømme etter hennes senere karriere er det sannsynlig at hun drev hotellet~~. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester. De eneste som er ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]].		Første gang Ida opptrer i kildene var hun allerede gift med svensken [[Albert Obelin\|Carl Albert Obelin]], som også var i hotellbransjen. I 1899 leide Carl Albert den toetasjes hotellbygningen [[Grand hotel Molde]]. I folketellinga i 1900 finner vi Ida på hotellet. Hun var oppgitt som husmor. Folketellinga fra 1900 forteller dog ikke om noen hotellgjester, noe som nok skyldes at de i desember 1900 akkurat hadde flytta driften til Kragerø, til hotellet Victoria. De eneste som ble ført opp som boende i hotellet var henne og tjenestejenta [[Anna Bjørseth (f. 1883)]]. I folketellingsskjemaet har det vært skrevet at Ida ble forsørga av hotellvert i Kragerø.

	~~I 1906~~ fikk ~~Ida~~ datteren [[~~Naema~~ Obelin\|Naema]] i ~~Kragerø~~.		Senere flytta også Ida til i Kragerø. Her fikk de datteren [[Aina Ingeborg Obelin\|Aina Ingeborg]] i 1902 og [[Naema Obelin]] i 1906. Det er sannsynlig at ekteparet også tidligere hadde fått et barn sammen, Carl Albert Marcellus Obelin, som var for tidlig født og døde som spedbarn.

	I 1910 drev ~~hun~~ spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref>		En gang etter 1906 må Ida og Carl Albert ha flytta fra hverandre. I 1910 drev Ida spiseforretning og [[avholdskafe]] i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegata]] 24 i [[Pipervika]] i Kristiania.<ref>Kristiania adressebog for 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081122_001}}</ref> Senere samme år tok Ida med seg Naema og flytta til Fredrikstad. Fra 1910 til 1911 drev hun [[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]] i [[Sjømannsgata (Fredrikstad)\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad, <ref>Adressebog for Smaalenenes amt. 1911 vol. 2. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016063081312_001}}</ref> men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad. I denne tida bodde ikke Albert sammen med dem.

	~~Hun~~ og ~~dattera flytta~~ til ~~Fredrikstad~~ i ~~1910~~. ~~Fra 1910 til 1911 drev~~ hun ~~[[Missionshotellet (Fredrikstad)\|Missionshotellet]]~~ i ~~[[Sjømannsgata~~ (~~Fredrikstad~~)~~\|Sjømannsgata]] 1 i Fredrikstad,~~ <ref>~~Adressebog for Smaalenenes amt~~. ~~1911 vol. 2~~. {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2016063081312_001~~}}</ref> ~~men allerede etter et år bevega hun seg videre, til [[Rokkes hotel]] på Østsida i Fredrikstad.~~		Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	~~Fra omtrent denne perioden, forteller Naema Obelin følgende historie, om hvordan hun først kom inn i speiderbevegelsen. Den kan også bidra til å fortelle litt om Ida Obelins personlighet:~~		I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref> Ida døde 27. august 1932, 63 år gammel.
	<blockquote>Allerede i 1912 var jeg med og dannet en patrulje like etter at speidersaken kom til Norge. Og det hadde en morsom liten forhistorie: I en slik småby jeg bodde i den gangen var det en oppløpen guttunge som hadde lagt sin elsk på å banke dem som var mindre enn han. Jeg tillot meg i all ubeskjedenhet å gi ham en omgang på tørre nevene, og både han og jeg var dyktig forskrekket over at jeg greide den lange lømmelen, men det gjorde jeg altså. Men så samlet han en bande gutter på sin egen alder, og de stod i dagevis på lur utenfor huset vårt for å gi meg igjen. Mor ble oppmerksom på dette underlige vaktholdet og tappet meg for hele sammenhengen. Jeg fortalte hva som ventet meg. Men mor hadde sin egen strategi. Hun ba guttene inn og ba dem forklare seg. Åssen hun greide det, skjønner jeg ennå ikke. Men guttene som hadde holdt hendene ferdig knyttet i lommene, ga oss faste håndtrykk da de gikk. Jeg hadde fått en flokk gode kamerater, og dette ble en medvirkende årsak til verdens rareste patrulje: - Hanepatruljen - og med ei eneste lita høne. (Naema Obelin, Oslo 1. Tropp.) <ref>Guri Sjøvold, ''Ja, jeg vil! Norges KFUK-speidere 1920-90.'' Norges KFUK-speidere, Oslo 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082904052}}</ref></blockquote>

	I 1915 var Ida Obelin 45 år gammel. Hun var blitt enke, og hadde flytta til [[Karl_XIIs_gate_(Oslo)\|Karl XIIs gate]] 27 i Oslo.<ref>Kristiania adressebog for 1915. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081134_001}}</ref> Ti år senere, i 1925 bodde hun fortsatt på samme sted. Naima, som nå var 19 år og hadde begynt å jobbe for Narvesen, bodde på dette tidspunktet fortsatt sammen med henne.<ref>Oslo adressebok 1925. På dette tidspunktet jobba Naima på Narvesen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}</ref>

	==Kilder==		==Kilder==