Ida Wedel Jarlsberg - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-01T12:04:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2023 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:

	==Slekt==		==Slekt==

	Hun var datter av godseier og greve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) og [[Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879)\|Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker]] (1819–1879). Foreldrene var tremenninger, og tilhørte henholdsvis slektene [[Wedel Jarlsberg]] og [[Anker (slekt)\|Anker]]. Eidsvollsmannen [[Herman Wedel Jarlsberg]] var hennes farfar.		Hun var datter av godseier og greve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)\|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) og [[Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879)\|Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker]] (1819–1879). Foreldrene var tremenninger, og tilhørte henholdsvis slektene [[Wedel Jarlsberg]] og [[Anker (slekt)\|Anker]]. Eidsvollsmannen [[Herman Wedel Jarlsberg]] var hennes farfar.

	==Liv==		==Liv==

	Hun vokste opp på [[Jarlsberg hovedgård]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]]. Faren var godseier der, og han var også Norges siste [[greve]] etter [[adelsloven av 1821]]. Hun brukte som grevedatter tittelen ''komtesse'' hele livet, selv om adelskapet var avskaffa før hun ble født og hun dermed egentlig bare kunne bruke den som en ærestittel innafor Norges grenser.		Hun vokste opp på [[Jarlsberg hovedgård]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]]. Faren var godseier der, og han var også Norges siste [[greve]] etter [[adelsloven av 1821]]. Hun brukte som grevedatter tittelen ''komtesse'' hele livet, selv om adelskapet var avskaffa før hun ble født og hun dermed egentlig bare kunne bruke den som en ærestittel innafor Norges grenser.

Linje 19:		Linje 17:

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{hbr1-1\|pf01038118001383\|Ida Wedel Jarlsberg}}		* {{hbr1-1\|pf01038118001383\|Ida Wedel Jarlsberg}}
	* Nilsen, Else-Britt: [https://nbl.snl.no/Ida_Wedel_Jarlsberg Ida Wedel Jarlsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Else-Britt: [https://nbl.snl.no/Ida_Wedel_Jarlsberg Ida Wedel Jarlsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
Linje 33:		Linje 30:
	[[Kategori:Dødsfall i 1929]]		[[Kategori:Dødsfall i 1929]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg på 11. mai 2016 kl. 11:09

2016-05-11T11:09:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2016 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ida Wedel Jarlsberg 1879.jpg\|Ida Wedel Jarlsberg i 1879\|Ukjent/Oslo museum}}
	'''[[Ida Wedel Jarlsberg\|Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg]]''' (født [[12. september]] [[1855]] på [[Jarlsberg hovedgård]], død [[29. januar]] [[1929]] i [[Oslo]]) var kunstmaler og avholdsaktivist. Hun levde på mange måter et typisk overklasseliv, men valgte også å bryte med tradisjoner ved ikke å gifte seg og ved å vie seg til kunsten og til sosialt arbeid blant kvinner.		'''[[Ida Wedel Jarlsberg\|Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg]]''' (født [[12. september]] [[1855]] på [[Jarlsberg hovedgård]], død [[29. januar]] [[1929]] i [[Oslo]]) var kunstmaler og avholdsaktivist. Hun levde på mange måter et typisk overklasseliv, men valgte også å bryte med tradisjoner ved ikke å gifte seg og ved å vie seg til kunsten og til sosialt arbeid blant kvinner.

Cnyborg: Ny side: '''Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg''' (født 12. september 1855 på Jarlsberg hovedgård, død 29. januar 1929 i Oslo) var kunstm...

2016-05-11T11:06:25Z

Ny side: '''Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg''' (født 12. september 1855 på Jarlsberg hovedgård, død 29. januar 1929 i Oslo) var kunstm...

Ny side

'''[[Ida Wedel Jarlsberg|Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg]]''' (født [[12. september]] [[1855]] på [[Jarlsberg hovedgård]], død [[29. januar]] [[1929]] i [[Oslo]]) var kunstmaler og avholdsaktivist. Hun levde på mange måter et typisk overklasseliv, men valgte også å bryte med tradisjoner ved ikke å gifte seg og ved å vie seg til kunsten og til sosialt arbeid blant kvinner.

==Slekt==

Hun var datter av godseier og greve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) og [[Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879)|Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker]] (1819–1879). Foreldrene var tremenninger, og tilhørte henholdsvis slektene [[Wedel Jarlsberg]] og [[Anker (slekt)|Anker]]. Eidsvollsmannen [[Herman Wedel Jarlsberg]] var hennes farfar.

==Liv==

Hun vokste opp på [[Jarlsberg hovedgård]] i [[Sem (Tønsberg)|Sem]]. Faren var godseier der, og han var også Norges siste [[greve]] etter [[adelsloven av 1821]]. Hun brukte som grevedatter tittelen ''komtesse'' hele livet, selv om adelskapet var avskaffa før hun ble født og hun dermed egentlig bare kunne bruke den som en ærestittel innafor Norges grenser.

Ida Wedel Jarlsberg bestemte seg tidlig for å bli kunstmaler, og fikk undervisning på [[Bergsliens malerskole for kvinner]] i [[Oslo|Christiania]] i 1873–1874. Deretter fulgte studier i Karlsruhe. Maleren [[Hans Gude]], som var professor der, var hennes mors svoger. Fra 1875 til 1877 var hun i München med [[Eilif Peterssen]] som veileder. Senere hadde hun flere studieopphold i [[Italia]], og fra 1916 til 1923 bodde hun fast der.

Familien var ikke glad for at hun ville bli kunstner. De mente at det var mer passende å bli hoffdame hos dronning Sofie i [[Stockholm]], noe hun hadde fått tilbud om å bli. Hun gikk med på det, og i 1878 reiste hun til hoffet i Stockholm. Der ble hun til 1885, da hun ble permittert etter å ha nekta å gå i middag med statsminister [[Johan Sverdrup]] med den begrunnelse at «en Wedel går ikke til en oppvigler».

I 1885 vendte hun derfor hjem til Kristiania og tok opp malingen igjen. Hun begynte da også å engasjere seg for vanskeligstilte kvinner, særlig for fattige kvinner fra bygda som ble hushjelper hos borgerskapet eller som levde i kummerlige tilstander i forstedene. Trolig ligger noe av grunnlaget for at hun begynte med dette i dronning Sofies sosiale engasjement. Sammen med [[Birgitte Esmark]] starta hun et søndagshjem for kvinner, med undervisning i kristendomskunnskap. Etter en tid begynte de også med skolegang på hverdager etter arbeidstid, slik at fattige kvinner kunne lære seg regning, bokføring, søm, norsk og engelsk.

Ida Wedel Jarlsberg og Birgitte Esmark slutta seg tidlig til [[Det Hvite Bånd]], som fikk sin første norske avdeling i 1889. I 1892 ble Det Hvite Bånd organisert som en landsomfattende organisasjon, med Ida Wedel Jarlsberg som leder. Arbeidet gjennom søndagshjemmet og skolen førte også til at Ida Wedel Jarlsberg og Birgitte Esmark i 1894 sto i spissen for stiftinga av [[Unge Kvinners Kristelige Samfund]], en av forløperne til [[Norges KFUK]]. Ida Wedel Jarlsberg ble leder, mens Esmark ble sekretær.

==Litteratur==

* {{hbr1-1|pf01038118001383|Ida Wedel Jarlsberg}}
* Nilsen, Else-Britt: [https://nbl.snl.no/Ida_Wedel_Jarlsberg Ida Wedel Jarlsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Wedel Jarlsberg, Ida}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Det Hvite Bånd]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1929]]
{{kvinner i lokalhistoria}}