Ila (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Historie */

2026-02-10T10:03:40Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 10:03
Linje 10:		Linje 10:
	Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og ros ut til skipene som lå ute på reden i bukta.		Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og ros ut til skipene som lå ute på reden i bukta.

	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Inntil nyere tid var Skansen sommerrestaurant et populært utested.

	[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

Janes: /* Historie */

2026-02-10T10:01:11Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 10:01
Linje 7:		Linje 7:

	== Historie ==		== Historie ==

			Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og ros ut til skipene som lå ute på reden i bukta.

	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her.

Janes på 10. feb. 2026 kl. 10:00

2026-02-10T10:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 10:00
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg\|[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]], bygning fra [[1921]], ark.: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}		{{thumb\|1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg\|[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]], bygning fra [[1921]], ark.: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}
	{{thumb\|1573 Trondhjem. Ilen Kirke - no-nb digifoto 20150622 00307 bldsa PK19240.jpg\|[[Ilen kirke]] fra 1889\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}		{{thumb\|1573 Trondhjem. Ilen Kirke - no-nb digifoto 20150622 00307 bldsa PK19240.jpg\|[[Ilen kirke]] fra 1889\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}
	'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest. ~~Ila ble bebygd~~ i ~~første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport~~ som ~~dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter~~, ~~plankeskur~~ og ~~trelastkaier~~. ~~Trelasten måtte først legges på lektere og ros ut til skipene som lå ute på reden i bukta~~.		'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest.

			Ved båthavna på Skansen ligger i dag Lille Skansen som er en populær, uformell sommerrestaurant med en stor uteterrasse og utsikt over fjorden. Her var det tidligere ferjeanløp.

	== Historie ==		== Historie ==

Janes: /* Historie */

2026-02-10T09:54:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:54
Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. ~~Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien.~~ [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her.

			[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble senere opparbeidet til en flott park.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble senere opparbeidet til en flott park.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-~~Holland~~. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet «Ny-Holland». I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

Janes: /* Historie */

2026-02-10T09:51:10Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:51
Linje 7:		Linje 7:
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble ~~snere~~ opparbeidet til en flott park.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble senere opparbeidet til en flott park.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

Janes: /* Historie */

2026-02-10T09:50:38Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:50
Linje 7:		Linje 7:
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble snere opparbeidet til en flott park.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

Janes på 10. feb. 2026 kl. 09:48

2026-02-10T09:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:48
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg\|[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]], bygning fra [[1921]], ark.: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}		{{thumb\|1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg\|[[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]], bygning fra [[1921]], ark.: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}
	{{thumb\|1573 Trondhjem. Ilen Kirke - no-nb digifoto 20150622 00307 bldsa PK19240.jpg\|[[Ilen kirke]] fra 1889\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}		{{thumb\|1573 Trondhjem. Ilen Kirke - no-nb digifoto 20150622 00307 bldsa PK19240.jpg\|[[Ilen kirke]] fra 1889\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}
	'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest. Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og ~~roes~~ ut til skipene som lå ute på reden i bukta.		'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest. Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og ros ut til skipene som lå ute på reden i bukta.

	== Historie ==		== Historie ==

Janes: /* Historie */

2026-02-10T09:47:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:47
Linje 9:		Linje 9:
	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

Janes: /* Historie */

2026-02-10T09:46:26Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:46
Linje 9:		Linje 9:
	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. I gamle dager ~~[når?]~~ lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

Aslak Kittelsen på 23. des. 2025 kl. 08:53

2025-12-23T08:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2025 kl. 08:53
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest. Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og roes ut til skipene som lå ute på reden i bukta.		'''[[Ila (Trondheim)\|Ila]]''', eller '''Ilen''' er en bydel i [[Trondheim]] vest for Trondheim sentrum, avgrenset av [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør, [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og byporten i øst, Ilevollen, [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], [[Bymarka (Trondheim)\|Bymarka]] og [[Ilsvikøra]] i vest. Ila ble bebygd i første halvdel av [[1700-tallet]]. Det var den gyldne perioden fra rundt 1750 med trelasteksport som dannet forstaden Ila. Her på rekke og rad bortover lå bordtomter, plankeskur og trelastkaier. Trelasten måtte først legges på lektere og roes ut til skipene som lå ute på reden i bukta.

			== Historie ==
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

Linje 10:		Linje 11:
	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. I gamle dager [når?] lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. I gamle dager [når?] lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

			== Etymologi ==
	En antar at opphavet til navnet er elva eller bekken Ilen. Ile kan vise til noe som ikke fryser til og er i stadig bevegelse. En annen tolkning kan knyttes til at det her også ble kalt «Ølsvigen», der første del knytter seg til at det var ly i bukta her inne.		En antar at opphavet til navnet er elva eller bekken Ilen. Ile kan vise til noe som ikke fryser til og er i stadig bevegelse. En annen tolkning kan knyttes til at det her også ble kalt «Ølsvigen», der første del knytter seg til at det var ly i bukta her inne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:51
Linje 7:		Linje 7:
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble ~~snere~~ opparbeidet til en flott park.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble senere opparbeidet til en flott park.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:50
Linje 7:		Linje 7:
	På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.		På [[1800-tallet]] var bydelen Trondheims fornøyelsessentrum, med [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] som viktigste samlingsplass. Det fantes sommerteater og flere dansesaler, traktørsteder, ølsjapper og brennevinsbuler her. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble området utbygd med bygårder for arbeidsfolk fra industrien. [[Ila skole (Trondheim)\|Ila skole]] åpnet i [[1877]] og er tegnet av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)\|Ole Falck Ebbell]]. Den var en fortsettelse av ''Ilens Friskole'' ([[Domsognets Almueskole]]), som ble opprettet i [[1770]]. [[Steinerskolen i Trondheim\|Steinerskolen]] i Trondheim er også lokalisert i Ila. [[Ilen kirke]], tegnet av arkitekt [[Eugene Sissenére]] ble innviet i [[1889]] og ligger like vest for byporten. Menigheten lå tidligere under [[Vår Frue kirke]] men ble eget sognekall fra rundt 1879.

	Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826.		Bydelen hadde en stor åpen slette på Ilevollen som fungerte som oppstillingsplass for militærparader og ble benyttet som startsted for feiringer. Herfra gikk landets første [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]-tog, som ble arrangert av [[Matthias Conrad Peterson\|Matthias C. Peterson]] i 1826. Denne sletten ble snere opparbeidet til en flott park.

	Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.		Som bydel har Ila lenge vært merket av tidligere industridrift. I dag er Ila et tett befolket boligområde hvor sporene etter nedlagt industri har blitt erstattet av nye grøntområder. I forbindelse med utbyggingen av [[Nordre avlastningsvei (Trondheim)\|Nordre avlastningsvei]] ble Ilabekken (tidl. Ilaelva) lagt åpen etter mange år i rør. Bekken renner nå gjennom [[Iladalen park (Trondheim)\|Iladalen park]], som forbinder [[Ilevollen]] med [[Ilsvika]]. Det sjarmerende småhusområdet på Ilsvikøra som er bevart lå under hovedbruket. Det gikk på folkemunne under navnet Ny-Holland. I gamle dager lå flere såkalte blekevoller langs Ilelva og i [[Mellomila (Trondheim)\|Mellomila]]. Her ble finere hvitt tøy vasket og deretter lagt ut for tørking.