Inderøy Sparebank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:48:06Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]		[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
Linje 9:		Linje 9:

	[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.		[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.
	{{Thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}		{{Thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}

	== 1863 ==		== 1863 ==
Linje 56:		Linje 56:
	På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.		På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.

	Som formann i direksjonen ble [[Karl Gylche]] valgt, og [[Ole Richter]] ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.		Som formann i direksjonen ble [[Karl Gylche]] valgt, og [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.
	{{Thumb\|L. D. Muus.JPG\|Handelsmann Lorents D. Muus, som opprinnelig kom fra [[Snåsa kommune\|Snåsa]] ble en av de drivende krefter i mange tiltak i Inderøy. I sparebanken fungerte han som kasserer allerede fra 1861 til 1868.\|Ukjent}}		{{Thumb\|L. D. Muus.JPG\|Handelsmann Lorents D. Muus, som opprinnelig kom fra [[Snåsa kommune\|Snåsa]] ble en av de drivende krefter i mange tiltak i Inderøy. I sparebanken fungerte han som kasserer allerede fra 1861 til 1868.\|Ukjent}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:19Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 44:		Linje 44:
	*19: Brugseier H. Løchen 62 stemmer		*19: Brugseier H. Løchen 62 stemmer
	*20: Gaardbruger Tørris Ystad 56 stemmer		*20: Gaardbruger Tørris Ystad 56 stemmer
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	== Forstanderskapets første møte ==		== Forstanderskapets første møte ==
	Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:		Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:
Linje 53:		Linje 53:
	*4. Chr. Wang 13 stemmer		*4. Chr. Wang 13 stemmer
	*5. S. Bragstad 10 stemmer		*5. S. Bragstad 10 stemmer
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.		På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.

Linje 110:		Linje 110:
	*J. A. Støre		*J. A. Støre
	*Sigv. Bragstad		*Sigv. Bragstad
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	===Medlemmer av direksjonen===		===Medlemmer av direksjonen===
	{{Spalter start\|4}}		{{Spalter start\|4}}
Linje 150:		Linje 150:
	*Kristian Wolan		*Kristian Wolan
	*Lornts Saxhaug		*Lornts Saxhaug
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	===Kontrollutvalg===		===Kontrollutvalg===
	(visstnok fra 10. 09. 1887)		(visstnok fra 10. 09. 1887)
Linje 179:		Linje 179:
	*Jens Austad		*Jens Austad
	*Ivar Bjerkan		*Ivar Bjerkan
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	===Kasserere===		===Kasserere===
	{{Spalter start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
Linje 191:		Linje 191:
	*L. Saxhaug (1932-1946)		*L. Saxhaug (1932-1946)
	*Reidar Gran (1946-		*Reidar Gran (1946-
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	== Barnas bank ==		== Barnas bank ==
	I [[1950]] starta ordningen med skolesparekasser. I Inderøy Sparebank har denne ordninga jevnt over hatt 590 deltagere, som hvert år (fram til 1964) sparte om lag 11. 700 kroner årlig. Per utgangen av [[1962]] var saldoen på skolespareinnskudd kommet opp i kr 56. 840,-. Vanligvis ble skolesparekassens resultat overført det enkelte barns personlige konto etter skoleslutt. Per 1962 hadde banken ca 600 hjemmesparebøsser, som representerte de aller yngste kontoinnehaverne. Fra [[1. januar]] [[1959]] ga banken kr 5,- i innskudd til hvert av dåpsbarna innen prestegjeldet. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge denne ordninga var i bruk.		I [[1950]] starta ordningen med skolesparekasser. I Inderøy Sparebank har denne ordninga jevnt over hatt 590 deltagere, som hvert år (fram til 1964) sparte om lag 11. 700 kroner årlig. Per utgangen av [[1962]] var saldoen på skolespareinnskudd kommet opp i kr 56. 840,-. Vanligvis ble skolesparekassens resultat overført det enkelte barns personlige konto etter skoleslutt. Per 1962 hadde banken ca 600 hjemmesparebøsser, som representerte de aller yngste kontoinnehaverne. Fra [[1. januar]] [[1959]] ga banken kr 5,- i innskudd til hvert av dåpsbarna innen prestegjeldet. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge denne ordninga var i bruk.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:03Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 23:		Linje 23:

	Valget av de 20 forstandere ga dette resultat:		Valget av de 20 forstandere ga dette resultat:
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*1 : Kirkesanger Kjeldseth 72 stemmer		*1 : Kirkesanger Kjeldseth 72 stemmer
	*2 : Løitnant Bødcher 72 stemmer		*2 : Løitnant Bødcher 72 stemmer
Linje 47:		Linje 47:
	== Forstanderskapets første møte ==		== Forstanderskapets første møte ==
	Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:		Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:
	{{~~kolonner~~ start\|2}}		{{Spalter start\|2}}
	*1. Ole Richter 18 stemmer		*1. Ole Richter 18 stemmer
	*2. Peter Hægstad 15 stemmer		*2. Peter Hægstad 15 stemmer
Linje 97:		Linje 97:

	===Formenn i forstanderskapet===		===Formenn i forstanderskapet===
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*Lensmann Karl Gylche		*Lensmann Karl Gylche
	*Advokat Ole Richter		*Advokat Ole Richter
Linje 112:		Linje 112:
	{{kolonner slutt}}		{{kolonner slutt}}
	===Medlemmer av direksjonen===		===Medlemmer av direksjonen===
	{{~~kolonner~~ start\|4}}		{{Spalter start\|4}}
	*Karl Gylche		*Karl Gylche
	*O. Richter		*O. Richter
Linje 153:		Linje 153:
	===Kontrollutvalg===		===Kontrollutvalg===
	(visstnok fra 10. 09. 1887)		(visstnok fra 10. 09. 1887)
	{{~~kolonner~~ start\|4}}		{{Spalter start\|4}}
	*Ole A. Haugum		*Ole A. Haugum
	*A. M. Solberg		*A. M. Solberg
Linje 181:		Linje 181:
	{{kolonner slutt}}		{{kolonner slutt}}
	===Kasserere===		===Kasserere===
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*Lorents D. Muus (1861-1868)		*Lorents D. Muus (1861-1868)
	*Paul Muus (1869-1874)		*Paul Muus (1869-1874)

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:50:48Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]		[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{~~thumb høyre~~\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{Thumb\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}

	== Møte i herredsstyret ==		== Møte i herredsstyret ==
Linje 9:		Linje 9:

	[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.		[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.
	{{~~thumb høyre~~\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}		{{Thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}

	== 1863 ==		== 1863 ==
Linje 57:		Linje 57:

	Som formann i direksjonen ble [[Karl Gylche]] valgt, og [[Ole Richter]] ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.		Som formann i direksjonen ble [[Karl Gylche]] valgt, og [[Ole Richter]] ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.
	{{~~thumb høyre~~\|L. D. Muus.JPG\|Handelsmann Lorents D. Muus, som opprinnelig kom fra [[Snåsa kommune\|Snåsa]] ble en av de drivende krefter i mange tiltak i Inderøy. I sparebanken fungerte han som kasserer allerede fra 1861 til 1868.\|Ukjent}}		{{Thumb\|L. D. Muus.JPG\|Handelsmann Lorents D. Muus, som opprinnelig kom fra [[Snåsa kommune\|Snåsa]] ble en av de drivende krefter i mange tiltak i Inderøy. I sparebanken fungerte han som kasserer allerede fra 1861 til 1868.\|Ukjent}}

	== Inderøy Sparebank ==		== Inderøy Sparebank ==
Linje 66:		Linje 66:
	== Kommunens bank ==		== Kommunens bank ==
	Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og [[fattigkasse]] samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.		Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og [[fattigkasse]] samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.
	{{~~thumb høyre~~\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}		{{Thumb\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}

	== Vervene skulle rulleres ==		== Vervene skulle rulleres ==

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:01:35Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:01
Linje 62:		Linje 62:
	På åpningsdagen, 1. juni [[1864]] var alle fem direktørene samlet hos kassereren L. D. Muus. «Formanden oplyste, at han havde ladet bekjentgjøre fra Kirkebakken samt ved Opslag på Sundnæshavn og i Strømmen hos Landhandler Muus at Sparebanken vilde træde i Virksomhed i dag.»		På åpningsdagen, 1. juni [[1864]] var alle fem direktørene samlet hos kassereren L. D. Muus. «Formanden oplyste, at han havde ladet bekjentgjøre fra Kirkebakken samt ved Opslag på Sundnæshavn og i Strømmen hos Landhandler Muus at Sparebanken vilde træde i Virksomhed i dag.»

	Det ble ellers vedtatt at banken skulle være åpen hver onsdag fra kl. fem til kl seks i landhandler Muus` hus i [[Straumen (Inderøy)\|Straumen]]. Da skulle en av direktørene, sammen med kassereren motta og bokføre alle innskudd i kontraboken.		Det ble ellers vedtatt at banken skulle være åpen hver onsdag fra kl. fem til kl seks i landhandler Muus' hus i [[Straumen (Inderøy)\|Straumen]]. Da skulle en av direktørene, sammen med kassereren motta og bokføre alle innskudd i kontraboken.

	== Kommunens bank ==		== Kommunens bank ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:25:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:25
Linje 206:		Linje 206:

	[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]		[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Banker]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Inderøy kommune]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-09-01T12:32:32Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
			[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 10:30

2019-10-14T10:30:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:30
Linje 64:		Linje 64:

	== Kommunens bank ==		== Kommunens bank ==
	Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og fattigkasse samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.		Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og [[fattigkasse]] samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.
	{{thumb høyre\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:30

2017-10-19T14:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:30
Linje 210:		Linje 210:
	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 12. okt. 2017 kl. 10:48

2017-10-12T10:48:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[1. verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}
Linje 8:		Linje 8:

	[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.		[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.
	{{thumb høyre\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister Ole Richter fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}

	== 1863 ==		== 1863 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
			[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}