Industri i Moss - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:45Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.		I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.

	I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet til ~~omlag~~ [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.		I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet til om lag [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.

	Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.		Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2793010 av Simen1995 28. januar 2026 20:35:39

2026-04-09T09:05:59Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2793010 av Simen1995 28. januar 2026 20:35:39

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.		I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.

	I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet ~~tilom lag~~[[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.		I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet til omlag [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.

	Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.		Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:22Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.		I [[1570-årene]] oppmuntret [[Frederik II]] til oppbygging av jernverksindustri i Norge, og i [[1575]] hadde Huge Bedau (se [[#Verft\|Verft]]) planer om et kanonstøperi. Det er tvilsomt om dette prosjektet bar frukt. I [[1576]] nevnes at Bedau fikk brev på flere jernhytter, men dette dreier seg antagelig om hyttene i [[Skien]] som man kjenner til fra denne tiden. I [[Moss fogderi]]s regnskaper for årene [[1610]]–[[1611]] nevnes [[Anders Hammersmed]], som leide en jernhytte i ett år for ti daler. Det må ha dreid seg om et rennverk, et anlegg som krevde betydelig mindre investeringer enn en masovn.

	I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet ~~til omlag~~ [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.		I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet tilom lag[[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.

	Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.		Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.

Simen1995 på 28. jan. 2026 kl. 20:35

2026-01-28T20:35:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 20:35
Linje 64:		Linje 64:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Rool: Lagt til bilde.

2025-12-03T00:01:54Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 00:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moss Møllebyen 01.jpg\|Fra [[Møllebyen]] i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker.\|Ulf Larsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moss, Peterson Linerboard AS.jpg\|M. Peterson & Søn.\|Roy Olsen\|2012}}
	'''[[Industri i Moss\|Industri]]''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift\|mølleindustri]], [[papir\|papirindustri]], [[glassverk\|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft\|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av ~~15-25~~ industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.		{{thumb\|Moss Møllebyen 01.jpg\|Fra [[Møllebyen]] i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker.\|Ulf Larsen}}
			'''[[Industri i Moss\|Industri]]''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift\|mølleindustri]], [[papir\|papirindustri]], [[glassverk\|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft\|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.

	Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude>		Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude>
Linje 17:		Linje 18:
	==Peterson & Søn==		==Peterson & Søn==

	I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)\|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet ~~800-1000~~ ansatte på det meste i perioden ~~1950-1970~~. Papirfabrikken var opphavet til [[Mosselukten]], som byen var beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid ble pipene forlenget slik at det meste ble ført vekk. På en dårlig dag, eller god ettersom hvor nostalgisk man var, kunne man allikevel få et hint av hvordan det var da lukten var på sitt verste.		I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)\|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800–1000 ansatte på det meste i perioden 1950–1970. Papirfabrikken var opphavet til [[Mosselukten]], som byen var beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid ble pipene forlenget slik at det meste ble ført vekk. På en dårlig dag, eller god ettersom hvor nostalgisk man var, kunne man allikevel få et hint av hvordan det var da lukten var på sitt verste.

	Bedriften ble drevet til 2012, da den gikk konkurs etter å ha slitt økonomisk i lengre tid. Moss mista dermed en av sine største arbeidsplasser, og Mosselukten ble et [[immaterielle kulturminner\|immaterielt kulturminne]].		Bedriften ble drevet til 2012, da den gikk konkurs etter å ha slitt økonomisk i lengre tid. Moss mista dermed en av sine største arbeidsplasser, og Mosselukten ble et [[immaterielle kulturminner\|immaterielt kulturminne]].
Linje 30:		Linje 31:
	Melløs teglverk ble etablert i 1807 av [[Melløs (gård i Moss)\|Melløs gård]], [[Henrik Gerner]] (1781–1837). Verket lå nederst på Melløsjordene hvor Elkem Rockwool i 1947 bygget steinullfabrikk på den gamle teglverkstomta som i dag har adressen [[Værlegata]] 56.		Melløs teglverk ble etablert i 1807 av [[Melløs (gård i Moss)\|Melløs gård]], [[Henrik Gerner]] (1781–1837). Verket lå nederst på Melløsjordene hvor Elkem Rockwool i 1947 bygget steinullfabrikk på den gamle teglverkstomta som i dag har adressen [[Værlegata]] 56.

	I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (~~1851-1921~~), og fikk da navnet [[Moss teglverk]].		I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (1851–1921), og fikk da navnet [[Moss teglverk]].

	Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, og flere kunder, også i Moss-området-		Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, og flere kunder, også i Moss-området-

Frilanders: /* Jernverk */ tillegg om konflikten mellom jernverket og kullbøndene

2025-12-02T20:15:27Z

Jernverk: tillegg om konflikten mellom jernverket og kullbøndene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 20:15
Linje 8:		Linje 8:

	I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet til omlag [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.		I [[1704]] ble [[Moss Jernverk]] etablert, og var i virksomhet til omlag [[1870]]. Bedriften forsynte blant annet marinen med kanoner og kuler, og den var en av landets største produsenter av spiker.

			Moss jernverk påla bøndene i hele området å brenne og levere trekull, men tilgangen sviktet på grunn av overhogst og bøndenes motvilje. Historiker Knut Dørum viser gjennom arkivstudier at bøndene organiserte seg dyktig mot verkets krav på 1790-tallet. De brukte politisk taktikk og samarbeid, og fikk medhold av lokaløvrigheten. Konflikten endte uten opptøyer, men avslørte en arrogant overklasse og en ressurssterk allmue.

	==Møller==		==Møller==

Cnyborg på 17. apr. 2024 kl. 09:32

2024-04-17T09:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 09:32
Linje 21:		Linje 21:
	==Verft==		==Verft==

	I årene [[1573]]–[[1578]] ble det bygget ett skip og tre galeier i Moss. Verftsaktiviteten ble ledet av [[Hugo Bedau]], som i kildene omtales som engelskmann men som nok var valloner. Han nevnes fra 1573, da han var kongelig skipsbygger med gasje på 300 [[daler]] i året og gården [[Dillingøy (gård)\|Dillingøy]] i Rygge. Hans mestersvenn [[Hans Mattsøn]] fikk senere gården [[Reklingsholm]] i Råde.		I årene [[1573]]–[[1578]] ble det bygget ett skip og tre galeier i Moss. Verftsaktiviteten ble ledet av [[Hugo Bedau]], som i kildene omtales som engelskmann men som nok var valloner. Han nevnes fra 1573, da han var kongelig skipsbygger med gasje på 300 [[daler (mynt)\|daler]] i året og gården [[Dillingøy (gård)\|Dillingøy]] i Rygge. Hans mestersvenn [[Hans Mattsøn]] fikk senere gården [[Reklingsholm]] i Råde.

	[[Moss Verft\|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)\|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]].		[[Moss Verft\|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)\|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]].

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T12:04:33Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 12:04
Linje 56:		Linje 56:
	* Stylegar, Frans-Arne, ''[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/kongelig-skipsbyggeri-og.html Kongelig skipsbyggeri og jernproduksjon i 1500-årenes Moss]'', hentet 2008-02-23		* Stylegar, Frans-Arne, ''[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/kongelig-skipsbyggeri-og.html Kongelig skipsbyggeri og jernproduksjon i 1500-årenes Moss]'', hentet 2008-02-23
	*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.		*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]

	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T13:34:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:34
Linje 57:		Linje 57:
	*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.		*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.

			[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv\|Moss]]~~
	~~[[Kategori:Industri og handverk\|Moss]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Helly-Hansen */

2023-02-25T16:56:11Z

Helly-Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 16:56
Linje 40:		Linje 40:
	==Helly-Hansen==		==Helly-Hansen==

	Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].		Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.		Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.