Industrilokalene til Røken Klædesfabrik - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: interne lenker

2025-09-25T12:58:21Z

interne lenker

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:05:24Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Industrilokaler_i_Åros_(RHB-1308).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Den gamle pipa fra Røken Klædesfabrikk står fremdeles. Nå er imidlertid lokalene fylt av lokale servicebedrifter. (Foto: 2023 Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:Industrilokaler_i_Åros_(RHB-1308).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Den gamle pipa fra Røken Klædesfabrikk står fremdeles. Nå er imidlertid lokalene fylt av lokale servicebedrifter. (Foto: 2023 Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]

Linje 59:		Linje 58:
	* Røyken Historielags billedsamling.		* Røyken Historielags billedsamling.
	* geocashing.com		* geocashing.com
			{{bm}}

	[[Kategori:Næringsbygg]]		[[Kategori:Næringsbygg]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Åros]]		[[Kategori:Åros]]

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T11:10:15Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:10
Linje 59:		Linje 59:
	* Røyken Historielags billedsamling.		* Røyken Historielags billedsamling.
	* geocashing.com		* geocashing.com
			[[Kategori:Næringsbygg]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Åros]]		[[Kategori:Åros]]
	~~[[Kategori:Industri]]~~

Marianne Wiig: formatering

2023-10-10T11:09:34Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:09
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Industrilokaler_i_Åros_(RHB-1308).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Den gamle pipa fra Røken Klædesfabrikk står fremdeles. Nå er imidlertid lokalene fylt av lokale servicebedrifter. (Foto: 2023 Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:Industrilokaler_i_Åros_(RHB-1308).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Den gamle pipa fra Røken Klædesfabrikk står fremdeles. Nå er imidlertid lokalene fylt av lokale servicebedrifter. (Foto: 2023 Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]

	== ~~'''~~Industrilokalene til Røken Klædesfabrik~~.'''~~ ==		== Industrilokalene til Røken Klædesfabrik ==

	Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..		Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..

	Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.		Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.
			== Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen ==

	== ~~'''~~Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen~~.'''~~ ==
	[[Fil:Røken_Kledesfabrik_i_Åros_(RHB-0834).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Røken Klædesfabrikk ca 1920. (Foto Haraldsens Kunstforlag, Røyken Historielags billedsamling – Blåhellasamlingen)</small>'']]		[[Fil:Røken_Kledesfabrik_i_Åros_(RHB-0834).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Røken Klædesfabrikk ca 1920. (Foto Haraldsens Kunstforlag, Røyken Historielags billedsamling – Blåhellasamlingen)</small>'']]

Linje 19:		Linje 17:

	Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.		Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.
			== Åros Keramikkfabrikk ==

	== ~~'''~~Åros Keramikkfabrikk~~.'''~~ ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_Keramikkfabrikk_(RHB-1835).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere ved Åros Keramikkfabrikk 1940-tallet. 1. rekke f.v. Leif Hansen (1921-1999), Tore Follestad (1922-1975), Sven Skjæveland, Henrik Henriksen, Finn Hansen. 2. rekke f.v. Martin Karlsen, Helge Nilsen, Randi Nilsen, Grethe Hansen, Mary Andersen, Tutta Hallquist, Gunnar Andersen (1920-2014), Thor Jahnsen (1921-1988). 3. rekke f.v. Arne Hansen, Arne Pedersen (Aas) (1922-1998), Nils Sivertsen, Per Qvam (bestyrer), Knut Hallquist, Nils Skjæveland (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)		[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_Keramikkfabrikk_(RHB-1835).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere ved Åros Keramikkfabrikk 1940-tallet. 1. rekke f.v. Leif Hansen (1921-1999), Tore Follestad (1922-1975), Sven Skjæveland, Henrik Henriksen, Finn Hansen. 2. rekke f.v. Martin Karlsen, Helge Nilsen, Randi Nilsen, Grethe Hansen, Mary Andersen, Tutta Hallquist, Gunnar Andersen (1920-2014), Thor Jahnsen (1921-1988). 3. rekke f.v. Arne Hansen, Arne Pedersen (Aas) (1922-1998), Nils Sivertsen, Per Qvam (bestyrer), Knut Hallquist, Nils Skjæveland (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)
	</small>'']]		</small>'']]
	[[Fil:RHB-1309_Fat_fra_Åros_Keramikk.jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Keramikk fra Åros Keramikkfabrikk i Blåhella Kystsamling. (Foto 2023 Victor Iversen, Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:RHB-1309_Fat_fra_Åros_Keramikk.jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Keramikk fra Åros Keramikkfabrikk i Blåhella Kystsamling. (Foto 2023 Victor Iversen, Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.		I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.
			== Den norske Barnevognfabrikk A/S ==

	== ~~'''~~Den norske Barnevognfabrikk A/S~~.'''~~ ==
	I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Leif Ålestad. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.		I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Leif Ålestad. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.

	I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.		I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.
			== A/S Skinn og pelsverk ==

	== ~~'''~~A/S Skinn og pelsverk~~.'''~~ ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_skinn-_og_pels_(RHB-1828).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere i Skinn- og pelsberederiet på 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_skinn-_og_pels_(RHB-1828).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere i Skinn- og pelsberederiet på 1940-tallet.
	1. rekke f.v. Arne Henriksen, Sverre Martinsen, Kolbjørn Larsen (fra Fosaas) (1905-1986), Asbjørn Eklund (fra Eikelund 57/4) (1923-1996), Alf Martinsen (kalt Skogen). 2. rekke f.v. Hans Martinsen (1922-1949), Sverre Karlsen (1911-1975), Birger Nilsen, Sigurd Johannesen, Erik Fagermann (1889-1976). 3. rekke f.v. Øyolf Aleksandersen, to ukjente, Bruno Formanovski (fra Polen) (1894-1969), Olaf Valberg. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		1. rekke f.v. Arne Henriksen, Sverre Martinsen, Kolbjørn Larsen (fra Fosaas) (1905-1986), Asbjørn Eklund (fra Eikelund 57/4) (1923-1996), Alf Martinsen (kalt Skogen). 2. rekke f.v. Hans Martinsen (1922-1949), Sverre Karlsen (1911-1975), Birger Nilsen, Sigurd Johannesen, Erik Fagermann (1889-1976). 3. rekke f.v. Øyolf Aleksandersen, to ukjente, Bruno Formanovski (fra Polen) (1894-1969), Olaf Valberg. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]

	På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.		På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.
			== Tøffelfabrikken Fimbul==

			I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.
	~~== '''Tøffelfabrikken Fimbul.'''==~~		== Trevarefabrikk ==

	I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.


	== ~~'''~~Trevarefabrikk ~~'''~~ ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.
	1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]
Linje 53:		Linje 41:
	På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.		På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.

	== ~~'''~~Den norske Karosserifabrikk ~~'''~~ ==		== Den norske Karosserifabrikk ==
	En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.		En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.
			== Oslo Bølgepappfabrikk ==

	== ~~'''~~Oslo Bølgepappfabrikk~~.'''~~ ==
	[[Fil:Fra_Oslo_Bølgepappfabrikk_(RHB-1310).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fra produksjon/kapping av esker i Oslo Bølgepappfabrikk. Ca 1950 (Foto Ukjent, Fotoarkivet NTM) </small>'']]		[[Fil:Fra_Oslo_Bølgepappfabrikk_(RHB-1310).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fra produksjon/kapping av esker i Oslo Bølgepappfabrikk. Ca 1950 (Foto Ukjent, Fotoarkivet NTM) </small>'']]

	Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.		Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.
			== Norske Plastkarosserier ==

	== ~~'''~~Norske Plastkarosserier~~.'''~~ ==

	I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.		I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.
			== Bilservicebedrifter og turnhall ==

	== ~~'''~~Bilservicebedrifter og turnhall~~.'''~~ ==

	De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.		De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.
			== Kilder: ==

			* Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen
	~~== '''Kilder:''' ==~~		* Killingstad: Røyken Bygd før og Nu -1928.
			* Røyken Historielags billedsamling.
	Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen		* geocashing.com

	Killingstad: Røyken Bygd før og Nu -1928.

	Røyken Historielags billedsamling.

	geocashing.com
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Åros]]		[[Kategori:Åros]]
	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]

Iver: Tilføyd opplysninger

2023-10-05T13:04:29Z

Tilføyd opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 13:04
Linje 28:		Linje 28:


	== '''~~Barnevognproduksjon og regnfrakker~~.''' ==		== '''Den norske Barnevognfabrikk A/S.''' ==
			I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Leif Ålestad. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.
	~~På begynnelsen av 1930-tallet-åra~~ ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Ålestad. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, ~~men~~ sannsynligvis ~~fram~~ til ~~slutten av 1930~~-~~tallet~~.

	I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.		I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.


	== '''Skinn- og ~~pelsfabrikk~~.''' ==		== '''A/S Skinn og pelsverk.''' ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_skinn-_og_pels_(RHB-1828).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere i Skinn- og pelsberederiet på 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_skinn-_og_pels_(RHB-1828).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere i Skinn- og pelsberederiet på 1940-tallet.
	1. rekke f.v. Arne Henriksen, Sverre Martinsen, Kolbjørn Larsen (fra Fosaas) (1905-1986), Asbjørn Eklund (fra Eikelund 57/4) (1923-1996), Alf Martinsen (kalt Skogen). 2. rekke f.v. Hans Martinsen (1922-1949), Sverre Karlsen (1911-1975), Birger Nilsen, Sigurd Johannesen, Erik Fagermann (1889-1976). 3. rekke f.v. Øyolf Aleksandersen, to ukjente, Bruno Formanovski (fra Polen) (1894-1969), Olaf Valberg. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		1. rekke f.v. Arne Henriksen, Sverre Martinsen, Kolbjørn Larsen (fra Fosaas) (1905-1986), Asbjørn Eklund (fra Eikelund 57/4) (1923-1996), Alf Martinsen (kalt Skogen). 2. rekke f.v. Hans Martinsen (1922-1949), Sverre Karlsen (1911-1975), Birger Nilsen, Sigurd Johannesen, Erik Fagermann (1889-1976). 3. rekke f.v. Øyolf Aleksandersen, to ukjente, Bruno Formanovski (fra Polen) (1894-1969), Olaf Valberg. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]
Linje 47:		Linje 46:


	== '''Trevarefabrikk ~~og Karosseri til lastebiler.~~''' ==		== '''Trevarefabrikk ''' ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.
	1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]
Linje 54:		Linje 53:
	På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.		På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.

			== '''Den norske Karosserifabrikk ''' ==
	En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.		En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.

Iver: Rettet tekst

2023-10-05T11:06:29Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 11:06
Linje 4:		Linje 4:
	== '''Industrilokalene til Røken Klædesfabrik.''' ==		== '''Industrilokalene til Røken Klædesfabrik.''' ==

	Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av et som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..		Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..

	Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.		Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.

Iver: Lagt inn info

2023-10-05T10:51:12Z

Lagt inn info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 10:51
Linje 50:		Linje 50:
	[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.
	1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]
	[[Fil:Industrilokale_i_Åros_1940_(RHB-1838).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Industribygget med trevarefabrikken i den østre enden. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]		[[Fil:Industrilokale_i_Åros_1940_(RHB-1838).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Industribygget med trevarefabrikken i den østre enden. Foto fra 1940-tallet. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]

	På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.		På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.
Linje 58:		Linje 58:

	== '''Oslo Bølgepappfabrikk.''' ==		== '''Oslo Bølgepappfabrikk.''' ==
	[[Fil:Fra_Oslo_Bølgepappfabrikk_(RHB-1310).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fra produksjon/kapping av esker i Oslo Bølgepappfabrikk. (Foto Ukjent, Fotoarkivet NTM) </small>'']]		[[Fil:Fra_Oslo_Bølgepappfabrikk_(RHB-1310).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fra produksjon/kapping av esker i Oslo Bølgepappfabrikk. Ca 1950 (Foto Ukjent, Fotoarkivet NTM) </small>'']]

	Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.		Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.

Iver: Lagt til kategorier

2023-10-05T10:49:29Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 10:49
Linje 82:		Linje 82:

	geocashing.com		geocashing.com
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
			[[Kategori:Åros]]
			[[Kategori:Industri]]

Iver: Lagt inn bilder

2023-10-05T10:46:43Z

Lagt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Industrilokalene til Røken Klædesfabrik.'''
			[[Fil:Industrilokaler_i_Åros_(RHB-1308).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Den gamle pipa fra Røken Klædesfabrikk står fremdeles. Nå er imidlertid lokalene fylt av lokale servicebedrifter. (Foto: 2023 Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]

			== '''Industrilokalene til Røken Klædesfabrik.''' ==

	Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av et som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..		Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av et som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..
Linje 6:		Linje 9:


	'''Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen.'''		== '''Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen.''' ==
			[[Fil:Røken_Kledesfabrik_i_Åros_(RHB-0834).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Røken Klædesfabrikk ca 1920. (Foto Haraldsens Kunstforlag, Røyken Historielags billedsamling – Blåhellasamlingen)</small>'']]

	Industrivirksomheten i Åros startet med at eier av store Åros, Kristian Frantzen, i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til Andreas Johannes Hillestad fra Kristiania og Anders Ohlson (fra Sverige). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A Ohlson. Ved byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.		Industrivirksomheten i Åros startet med at eier av store Åros, Kristian Frantzen, i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til Andreas Johannes Hillestad fra Kristiania og Anders Ohlson (fra Sverige). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A Ohlson. Ved byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.
Linje 17:		Linje 21:


	'''Åros Keramikkfabrikk.'''		== '''Åros Keramikkfabrikk.''' ==
			[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_Keramikkfabrikk_(RHB-1835).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere ved Åros Keramikkfabrikk 1940-tallet. 1. rekke f.v. Leif Hansen (1921-1999), Tore Follestad (1922-1975), Sven Skjæveland, Henrik Henriksen, Finn Hansen. 2. rekke f.v. Martin Karlsen, Helge Nilsen, Randi Nilsen, Grethe Hansen, Mary Andersen, Tutta Hallquist, Gunnar Andersen (1920-2014), Thor Jahnsen (1921-1988). 3. rekke f.v. Arne Hansen, Arne Pedersen (Aas) (1922-1998), Nils Sivertsen, Per Qvam (bestyrer), Knut Hallquist, Nils Skjæveland (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)
			</small>'']]
			[[Fil:RHB-1309_Fat_fra_Åros_Keramikk.jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Keramikk fra Åros Keramikkfabrikk i Blåhella Kystsamling. (Foto 2023 Victor Iversen, Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.		I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.


	'''Barnevognproduksjon og regnfrakker.'''		== '''Barnevognproduksjon og regnfrakker.''' ==

	På begynnelsen av 1930-tallet-åra ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Ålestad. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, men sannsynligvis fram til slutten av 1930-tallet.		På begynnelsen av 1930-tallet-åra ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Ålestad. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, men sannsynligvis fram til slutten av 1930-tallet.
Linje 29:		Linje 35:


	'''Skinn- og pelsfabrikk.'''		== '''Skinn- og pelsfabrikk.''' ==
			[[Fil:Arbeidere_ved_Åros_skinn-_og_pels_(RHB-1828).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeidere i Skinn- og pelsberederiet på 1940-tallet.
			1. rekke f.v. Arne Henriksen, Sverre Martinsen, Kolbjørn Larsen (fra Fosaas) (1905-1986), Asbjørn Eklund (fra Eikelund 57/4) (1923-1996), Alf Martinsen (kalt Skogen). 2. rekke f.v. Hans Martinsen (1922-1949), Sverre Karlsen (1911-1975), Birger Nilsen, Sigurd Johannesen, Erik Fagermann (1889-1976). 3. rekke f.v. Øyolf Aleksandersen, to ukjente, Bruno Formanovski (fra Polen) (1894-1969), Olaf Valberg. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]

	På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.		På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.


	'''Tøffelfabrikken Fimbul.'''		== '''Tøffelfabrikken Fimbul.'''==

	I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.		I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.


	'''Trevarefabrikk og Karosseri til lastebiler.'''		== '''Trevarefabrikk og Karosseri til lastebiler.''' ==
			[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.
			1. rekke f.v. Rolf Hansen (1920-1998), Arvid Fjeldstad, ? Emberland, Odvar Solstad (1918-2001), Rolf Berglund (1920-1983), Hans Hansen (1817-1997), Johan Nyhus (1911-1997), Jakob Martinsen (1892-1985). 2. rekke f.v. Walter Gjerrud (fra Svelvik, g.m. ei Nyhus-jente), Martin Berger, Rolf Follestad ? (1918-1984), Arne Fossum, Arne Johansen ?, Martin Martinsen (1912-1974), Arne Karlsen, Sverre Nilsen, ? (1918-1982) Johansen (drev fabrikken), en ukjent (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]
			[[Fil:Industrilokale_i_Åros_1940_(RHB-1838).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Industribygget med trevarefabrikken i den østre enden. (Foto Olsvik, Røyken Historielags billedsamling – Olsviksamlingen)</small>'']]

	På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.		På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.
Linje 46:		Linje 57:


	'''Oslo Bølgepappfabrikk.'''		== '''Oslo Bølgepappfabrikk.''' ==
			[[Fil:Fra_Oslo_Bølgepappfabrikk_(RHB-1310).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fra produksjon/kapping av esker i Oslo Bølgepappfabrikk. (Foto Ukjent, Fotoarkivet NTM) </small>'']]

	Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.		Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.


	'''Norske Plastkarosserier.'''		== '''Norske Plastkarosserier.''' ==

	I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.		I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.


	'''Bilservicebedrifter og turnhall.'''		== '''Bilservicebedrifter og turnhall.''' ==

	De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.		De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.


	'''Kilder:'''		== '''Kilder:''' ==

	Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen		Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen

Iver: Lagt inn artikkel

2023-10-05T10:20:21Z

Lagt inn artikkel

Ny side

'''Industrilokalene til Røken Klædesfabrik.'''

Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av et som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..

Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.

'''Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen.'''

Industrivirksomheten i Åros startet med at eier av store Åros, Kristian Frantzen, i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til Andreas Johannes Hillestad fra Kristiania og Anders Ohlson (fra Sverige). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A Ohlson. Ved byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.

Det ble installert to turbiner som til sammen hadde en ytelse på 100 hk. Ved liten vannføring i elva kunne man supplere med damp. Man startet opp med 600 spindler i arbeid.

Etter hvert økte kapasiteten til 1500 spindler og 30 vevestoler. Det ble også anlagt eget fargeri og appretur. På folkemunne ble fabrikken kalt «Filletulten». Fra 1916 overtok Ohlson som eneeier, og opprettet eget kontor og utsalg i Kongensgate 27 i Kristiania.

Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.

'''Åros Keramikkfabrikk.'''

I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.

'''Barnevognproduksjon og regnfrakker.'''

På begynnelsen av 1930-tallet-åra ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Ålestad. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, men sannsynligvis fram til slutten av 1930-tallet.

I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.

'''Skinn- og pelsfabrikk.'''

På 1940-tallet ble det i 2. etasje i hovedbygningen drevet skinn- og pelsberederi. Bilder av arbeiderne viser at arbeidsforholdene i lokalene kanskje ikke var de aller beste.

'''Tøffelfabrikken Fimbul.'''

I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.

'''Trevarefabrikk og Karosseri til lastebiler.'''

På 1940-tallet hadde en trevarefabrikk sin virksomhet i deler av de gamle lokalene. Trevarefabrikken ble nedlagt da Oslo Bølgepappfabrikk flyttet inn i lokalene i 1947.

En tid ble det bygget karosserier i fabrikklokalene. Chassier av lastebiler ble levert, og på chassiene ble det i Åros bygget karosserier av tre.

'''Oslo Bølgepappfabrikk.'''

Bedriften ble startet i Oslo i 1929 av B. J. Øien, men flyttet ut til lokalene til Røken Klædesfabrik i 1947, og brukte da de gamle lokalene i Oslo til lager og kontor. De første årene etter etableringen i Åros var økonomien anstrengt, men med nytt utstyr, styrking av salgsorganisasjonen og et bredere produktspekter, fikk bedriften utover 1950-tallet en kraftig vekst. I 1961 hadde bedriften, som da hadde 100 ansatte, behov for utvidelse og mer plass. Området ved Åroselva ble for lite, og bedriften flyttet til Hønefoss. 1/3 av arbeidsstokken flyttet med. Bedriften ble senere en del av Norpapp-konsernet.

'''Norske Plastkarosserier.'''

I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.

'''Bilservicebedrifter og turnhall.'''

De gamle fabrikklokalene har nå i flere år vært brukt av bilservicebedrifter som Åros Billakkering, Lakkerer’n, Mekonomen og Global Biloppretting. Deler av lokalene er også ombygd/påbygd og brukt som treningslokale/turnhall.

'''Kilder:'''

Røyken Historielag: Årbok 2003 Terje Martinsen

Killingstad: Røyken Bygd før og Nu -1928.

Røyken Historielags billedsamling.

geocashing.com

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 12:58
Linje 3:		Linje 3:
	== Industrilokalene til Røken Klædesfabrik ==		== Industrilokalene til Røken Klædesfabrik ==

	Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri..		Sted for industri, håndverk og verksteder i mer enn 100 år. En oppsummering av det som har vært av aktiviteter i disse lokalene avspeiler også utviklingen av norsk småskalaindustri.

	Utover 1900-tallet var import av forbruksvarer begrenset, og Norge hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter 2. verdenskrig økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.		Utover [[1900-tallet]] var import av forbruksvarer begrenset, og [[Norge]] hadde mange små lokale bedrifter som produserte forbruksvarer. En stund etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] økte importen av forbruksvarer. Utviklingen fortsatte og tiden da små industribedrifter kunne produsere for et lokalt hjemmemarked var etter noen år ugjenkallelig forbi. Servicebedrifter, som må ligge lokalt i et marked, har nå inntatt lokalene.
	== Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen ==		== Røken Klædesfabrik startet i 1898 ved den lokale fossen ==
	[[Fil:Røken_Kledesfabrik_i_Åros_(RHB-0834).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Røken Klædesfabrikk ca 1920. (Foto Haraldsens Kunstforlag, Røyken Historielags billedsamling – Blåhellasamlingen)</small>'']]		[[Fil:Røken_Kledesfabrik_i_Åros_(RHB-0834).jpg\|miniatyr\|550x500pk\|''<small> Røken Klædesfabrikk ca 1920. (Foto Haraldsens Kunstforlag, Røyken Historielags billedsamling – Blåhellasamlingen)</small>'']]

	Industrivirksomheten i Åros startet med at eier av store Åros, Kristian Frantzen, i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til Andreas Johannes Hillestad fra Kristiania og Anders Ohlson (fra Sverige). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A Ohlson. ~~Ved~~ byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.		Industrivirksomheten i [[Åros]] startet med at eier av store Åros, [[Kristian Frantzen]], i 1898 solgte en liten foss i Åroselva til [[Andreas Johannes Hillestad]] fra [[Kristiania]] og [[Anders Ohlson]] (fra [[Sverige]]). Disse to bygde Røken Klædesfabrik, som helt fram til nedleggelsen i 1930 ble ledet og eid av disponent A. Ohlson. Ved byggingen ble det anlagt en dam med en fallhøyde på rundt sju meter. Der sikret man tilstrekkelig vannkraft til drift av fabrikken.

	Det ble installert to turbiner som til sammen hadde en ytelse på 100 hk. Ved liten vannføring i elva kunne man supplere med damp. Man startet opp med 600 spindler i arbeid.		Det ble installert to turbiner som til sammen hadde en ytelse på 100 hk. Ved liten vannføring i elva kunne man supplere med damp. Man startet opp med 600 spindler i arbeid.

	Etter hvert økte kapasiteten til 1500 spindler og 30 vevestoler. Det ble også anlagt eget fargeri og appretur. På folkemunne ble fabrikken kalt «Filletulten». Fra 1916 overtok Ohlson som eneeier, og opprettet eget kontor og utsalg i Kongensgate 27 i Kristiania.		Etter hvert økte kapasiteten til 1500 spindler og 30 vevestoler. Det ble også anlagt eget fargeri og appretur. På folkemunne ble fabrikken kalt «Filletulten». Fra 1916 overtok Ohlson som eneeier, og opprettet eget kontor og utsalg i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongensgate]] 27 i Kristiania.

	Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.		Ved nedleggelsen i 1930 hadde bedriften ca. 50 ansatte.
Linje 20:		Linje 20:
	</small>'']]		</small>'']]
	[[Fil:RHB-1309_Fat_fra_Åros_Keramikk.jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Keramikk fra Åros Keramikkfabrikk i Blåhella Kystsamling. (Foto 2023 Victor Iversen, Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:RHB-1309_Fat_fra_Åros_Keramikk.jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Keramikk fra Åros Keramikkfabrikk i Blåhella Kystsamling. (Foto 2023 Victor Iversen, Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og Sandnes-mannen Jahr Åros Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og Stavanger, men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.		I 1936 startet Oslo-mannen Sørum og [[Sandnes kommune\|Sandnes]]-mannen [[Jahr Åros]] Keramikkfabrikk i deler av lokalene. Kompetanse ble i begynnelsen hentet fra Sandnes og [[Stavanger kommune\|Stavanger]], men etter hvert med et større innslag av lokale dekoratører. Fabrikken solgte sine produkter i hovedsak i Norge. Åros Keramikkfabrikk gikk konkurs i 1950.
	== Den norske Barnevognfabrikk A/S ==		== Den norske Barnevognfabrikk A/S ==
	I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn Leif Ålestad. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.		I 1935 ble det startet barnevognproduksjon i deler av lokalene. Den ble drevet av en mann med navn [[Leif Ålestad]]. Firmaets formål var produksjon av barnevogner, leker, møbler og kontorutstyr. Det er usikkert hvor lenge virksomheten drevet, sannsynligvis til 1941-1942.

	I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.		I en kort periode før 2. verdenskrig ble det også produsert regnfrakker i en del av lokalene.
Linje 32:		Linje 32:
	== Tøffelfabrikken Fimbul==		== Tøffelfabrikken Fimbul==

	I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både storfe, sau, kalv, elg og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.		I 1954 ble tøffelfabrikken Fimbul startet i Follestadveien, men senere flyttet over i deler av de gamle lokalene til «Filletulten». På begynnelsen av 1960-tallet hadde bedriften 17 ansatte. De produserte tøfler i skinn av både [[storfe]], [[sau]], kalv, [[elg]] og sel. Mye av produksjonen gikk til eksport.
	== Trevarefabrikk ==		== Trevarefabrikk ==
	[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.		[[Fil:Arbeidere_ved_trevarefabrikken_på_Åros_(RHB-1830).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Arbeiderne på trevarefabrikken 1940-tallet.
Linje 48:		Linje 48:
	== Norske Plastkarosserier ==		== Norske Plastkarosserier ==

	I 1971 startet Alf Østenengen med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til Sigdal.		I 1971 startet [[Alf Østenengen]] med produksjon av glassfiberplater. Virksomheten bel utvidet til å produsere skap for lastevogner, og virksomheten og ga arbeid til 7 mann. I 1977 ble virksomheten flyttet til [[Sigdal kommune\|Sigdal]].
	== Bilservicebedrifter og turnhall ==		== Bilservicebedrifter og turnhall ==