Infopunkt 1: Frognerkilen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:44

2024-04-16T11:44:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Luktpunkt Oslo}}		{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}
	Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.		Hvis du stod her, '''[[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]]''', en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.

	Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i [[Frognerkilen]]. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.		Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i [[Frognerkilen]]. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-29T19:41:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 19:41
Linje 28:		Linje 28:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992		* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992
	* Carl W. Schitler: [https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn ''Norske haver i gammel tid, Avd. 1: Middelaldersk havekunst''], Norsk Folkemuseum, Kristiania, 1915.		* Carl W. Schitler: [https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn ''Norske haver i gammel tid, Avd. 1: Middelaldersk havekunst''], Norsk Folkemuseum, Kristiania, 1915.
Linje 40:		Linje 39:
	{{artikkelkoord\|59.917531\|N\|10.687618\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.917531\|N\|10.687618\|Ø}}
	{{F0}}		{{F0}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: just.

2022-12-19T11:54:58Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 11:54
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg\|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}		{{thumb\|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg\|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}


	==Byløkker==		==Byløkker==
	I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.		I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.

	Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.		Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.


	== Karen Maschmanns løkke==		== Karen Maschmanns løkke==
	{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}		{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}
Linje 31:		Linje 27:
	Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.		Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.

	==~~For å lese mer~~==		==Kilder og litteratur==

	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992		* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992
Linje 37:		Linje 33:
	* Karen Maschmann: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102307004 ''Karen Sal. Maschmanns Optegnelser''], Christiania 1894		* Karen Maschmann: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102307004 ''Karen Sal. Maschmanns Optegnelser''], Christiania 1894
	* K.L. Scheie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051504001 ''Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922''], Kristiania, Brøgers boktr. 1922.		* K.L. Scheie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051504001 ''Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922''], Kristiania, Brøgers boktr. 1922.
			* Geir Thomas Risåsen ved Norsk folkemuseum har bidratt med innspill.
	~~Takk til~~ Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum ~~for~~ innspill

	[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]

Cnyborg: /* Karen Maschmanns løkke */

2019-12-04T14:51:00Z

Karen Maschmanns løkke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 14:51
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}		{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}

	En av disse var enken Karen Maschmann. Da hun i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen satte hun i gang arbeidet med å få eiendommen drenert og anlegge en hage. Hvordan hagen hennes så ut, vet vi dessverre ikke, men i sin egen livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg i det ene bygget som var på løkken.		En av disse var enken [[Karen Maschmann]]. Da hun i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen satte hun i gang arbeidet med å få eiendommen drenert og anlegge en hage. Hvordan hagen hennes så ut, vet vi dessverre ikke, men i sin egen livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg i det ene bygget som var på løkken.

	Bygningens utseende beskrives dessverre ikke i Karen Maschmanns memoarer, men gjenstandsoversikten viser at den var ikke noe lysthus. I stedet var den trolig en låve med et kammers som fungerte som oppholdsrom. Blant gjenstandene som ble oppbevart i hygget var det seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hester. I kammerset var det bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. tre hagespader, to river, 12 klesstenger, en høygaffel og ett møkkagreip.		Bygningens utseende beskrives dessverre ikke i Karen Maschmanns memoarer, men gjenstandsoversikten viser at den var ikke noe lysthus. I stedet var den trolig en låve med et kammers som fungerte som oppholdsrom. Blant gjenstandene som ble oppbevart i hygget var det seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hester. I kammerset var det bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. tre hagespader, to river, 12 klesstenger, en høygaffel og ett møkkagreip.

Jobr: Oppdatert URL

2018-06-06T12:29:27Z

Oppdatert URL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 12:29
Linje 9:		Linje 9:
	Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på.		Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på.

	For mange var salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [~~http~~://~~toll~~.~~lokalhistorie~~.no~~/customs~~/price/~~priceList2~~.jsp?id=9334 priskurantene i 1754], månedlige snittpriser samlet av myndighetene, går det frem både at en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, at et skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og at et skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.		For mange var salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/price/priceList.jsp?id=9334 priskurantene i 1754], månedlige snittpriser samlet av myndighetene, går det frem både at en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, at et skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og at et skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.

	Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7og 8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling. Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.		Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7og 8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling. Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.

Rahu på 12. sep. 2017 kl. 07:54

2017-09-12T07:54:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 07:54
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg\|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}		{{thumb\|Karta öfver Staden Christiania i Norrige och Trakten deromkring - no-nb krt 00547.jpg\|Kart over Christiania og omegn fra 1816.}}

	Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på.

	~~==Jordbruk som inntekt==~~
	For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.

	~~Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7 og 8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling~~

	~~Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.~~


	==Byløkker==		==Byløkker==
	I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det ~~overskuddet~~ kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.		I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.

	Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.		Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.

Cnyborg på 18. jul. 2017 kl. 07:47

2017-07-18T07:47:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}
	Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.		Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.

Rahu på 8. jul. 2017 kl. 09:14

2017-07-08T09:14:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2017 kl. 09:14
Linje 5:		Linje 5:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	=== Husdyrhold - smør, ost og flesk===		== Husdyrhold - smør, ost og flesk==
	Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på.		Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på.

Linje 16:		Linje 16:
	Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på.		Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke kunne stoles på.

	===Jordbruk som inntekt===		==Jordbruk som inntekt==
	For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.		For mange var også salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/priceList2.jsp?id=9334 priskurantene], månedlige snittpriser samlet av myndighetene fra 1754 går det frem at både en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, ett skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og ett skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.

Linje 24:		Linje 24:


	===Byløkker===		==Byløkker==
	I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskuddet kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.		I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskuddet kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.

Linje 30:		Linje 30:


	=== Karen Maschmanns løkke===		== Karen Maschmanns løkke==
	{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}		{{thumb\|OB.00464-Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen.jpeg \|Utsikt fra Bygdøy over Frognerkilen}}

Linje 39:		Linje 39:
	Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.		Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.

	===For å lese mer===		==For å lese mer==

	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992		* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen]'', Cappelen, Oslo, 1992

Cnyborg på 3. jul. 2017 kl. 06:52

2017-07-03T06:52:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 06:52
Linje 48:		Linje 48:
	Takk til Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill		Takk til Geir Thomas Risåsen, Norsk folkemuseum for innspill

	[[Kategori:~~Luktløype~~ Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.917531\|N\|10.687618\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.917531\|N\|10.687618\|Ø}}
	{{F0}}		{{F0}}

Cnyborg på 30. jun. 2017 kl. 12:07

2017-06-30T12:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|OM-JWC.237 Henningslyst Frognerkilen.jpg\|Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas\|Oslo museum}}
	Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken Karen Maschmann (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.		Hvis du stod her, [[Infopunkt 1: Frognerkilen\|innerst i Frognerkilen]], en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken [[Karen Maschmann]] (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.

	Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.		Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i [[Frognerkilen]]. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>