Infopunkt 9: Langkaia - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:41:00Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 35:		Linje 35:
	* Sprauten, Knut: ''Byen ved festningen: fra 1536 til 1814''. Utg. Cappelen. B2. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804069}}.		* Sprauten, Knut: ''Byen ved festningen: fra 1536 til 1814''. Utg. Cappelen. B2. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804069}}.
	* Hans-Jørgen Jørgensen: ''Det Norske tollvesens historie''. Utg. Tolldirektoratet. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061405054}}.		* Hans-Jørgen Jørgensen: ''Det Norske tollvesens historie''. Utg. Tolldirektoratet. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061405054}}.

			{{F0}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]
Linje 40:		Linje 43:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]
	~~{{F0}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:25:54Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:25
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]
	{{F0}}		{{F0}}

Marianne Wiig: just. kilder

2022-12-19T12:12:07Z

just. kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 12:12
Linje 22:		Linje 22:
	De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen.		De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen.

	==~~Vil du lese mer?~~==		==Se også==

	* ~~Mer om~~ [[Christiania tollsted]] ~~på Lokalhistoriewiki.~~		* [[Christiania tollsted]]
	* ~~Mer om~~ [[Tollboden_(Oslo)\|~~tollboden~~ i Oslo]] ~~på Lokalhistoriewiki.~~		*[[Tollboden_(Oslo)\|Tollboden i Oslo]]
	*Ragnhild Hutchison: [~~http://'~~https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 ''Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century''~~] 1, SJH~~, 2011 (https://www.academia.edu/~~27698329~~/~~Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 )~~
	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992 ~~(http~~:~~//urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2007112804069)		==Kilder og litteratur==
	* Hans-Jørgen Jørgensen: ''~~[http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012061405054 ~~Det norske tollvesenets historie]'', Oslo: tolldirektoratet, 1969,~~
			* Ragnhild Hutchison:
			** ''[https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century 1].'' I: Scandinavian Journal of History, 2011.
			** [https://www.academia.edu/46052624/Bites_Nibbles_Sips_and_Pufff_New_Foodstufffs_in_Rural_Norway Bites, Nibbles, Sips and Pufff: New Foodstufffs in Rural Norway]. I: Doorway to Development, 2012.
			* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992.
			* Sprauten, Knut: ''Byen ved festningen: fra 1536 til 1814''. Utg. Cappelen. B2. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804069}}.
			* Hans-Jørgen Jørgensen: ''Det Norske tollvesens historie''. Utg. Tolldirektoratet. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061405054}}.

	[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]

Jobr: Oppdatert URL

2018-06-06T12:30:26Z

Oppdatert URL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 12:30
Linje 9:		Linje 9:
	==Økt varehandel==		==Økt varehandel==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Det ble i løpet av 1700-tallet i [~~http~~://~~toll~~.~~lokalhistorie~~.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=292&b=Christiania økende grad] mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.		Det ble i løpet av 1700-tallet i [https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=292&b=Christiania økende grad] mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året. En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her.		Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året. En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her.

Rahu på 12. sep. 2017 kl. 07:57

2017-09-12T07:57:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Luktpunkt Oslo}}		{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget\|}}
	[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet ~~mest~~]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.		[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mye]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder.

	Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.</onlyinclude>		Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.</onlyinclude>
Linje 16:		Linje 16:

	==Smughandel==		==Smughandel==
	Tollboden fanget likevel bare opp den lovlige innførselen av varer som kom sjøveien til Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig. Kaffe og andre velduftende varer fra fjerne steder ble derfor handlet i langt større grad enn kildene viser.		Tollboden fanget likevel bare opp den lovlige innførselen av varer som kom sjøveien til Christiania. Smugling var utbredt i denne perioden. Et dansk overslag fra 1770-årene indikerer mellom 5 og 10% underregistrering av handelen. I Norge, med mer uoversiktlig kyst, var det trolig mye mer. Varemengdene som er registrert i tollbøkene, må derfor bare forstås som indikasjoner på hva som minimum var tilgjengelig. Kaffe og andre velduftende varer fra fjerne steder ble nok derfor handlet i langt større grad enn kildene viser.

	==Også for mer vanlige folk==		==Også for mer vanlige folk==
	{{thumb\|Christiania_Havn_Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790.\|}}		{{thumb\|Christiania_Havn_Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790.\|}}
	De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ~~andre~~ og mindre bemidlede, som kanskje bare leide ~~sengeplass~~ og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var konditoriene. De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen.		De rikeste i byen nøt gjerne kaffen sin og de andre velduftende varene i sitt eget hjem. For ndre og mindre bemidlede, som kanskje bare leide husrom og ikke hadde så god tilgang på kjøkken, eller som ikke visste hvordan de skulle lage mat med de nye krydderiene, var det mulig å lukte og smake på konditoriene og andre utsalgsteder av mat . De dukket opp bl.a. i Kvadraturen i siste halvdel av århundret. Der kunne man kjøpe en kopp kaffe, en krydderkakebit eller en porsjon mat. Slik kunne også mer vanlige folk få snuse inn de nye duftene og smake varene som hadde kommet til byen gjennom – eller utenom – tollboden ved havnen.

	==Vil du lese mer?==		==Vil du lese mer?==

Rahu: /* Vil du lese mer? */

2017-08-07T05:50:37Z

Vil du lese mer?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2017 kl. 05:50
Linje 25:		Linje 25:

	* Mer om [[Christiania tollsted]] på Lokalhistoriewiki.		* Mer om [[Christiania tollsted]] på Lokalhistoriewiki.
			* Mer om [[Tollboden_(Oslo)\|tollboden i Oslo]] på Lokalhistoriewiki.
	*Ragnhild Hutchison: [http://'https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 ''Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century''] 1, SJH, 2011 (https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 )		*Ragnhild Hutchison: [http://'https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 ''Bites, Nibbles, Sips and Puffs: new exotic goods in Norway in the 18th and the first half of the 19th century''] 1, SJH, 2011 (https://www.academia.edu/27698329/Bites_Nibbles_Sips_and_Puffs_new_exotic_goods_in_Norway_in_the_18th_and_the_first_half_of_the_19th_century_1 )
	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992 (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069)		* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992 (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069)

Cnyborg på 18. jul. 2017 kl. 07:47

2017-07-18T07:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget\|}}
	[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.		[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.

	Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.</onlyinclude>		Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.</onlyinclude>

Rahu på 10. jul. 2017 kl. 11:27

2017-07-10T11:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2017 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790, etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget\|}}
	[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.		[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.

Rahu på 10. jul. 2017 kl. 11:25

2017-07-10T11:25:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2017 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790, etter en brann på bryggen i 1785~~, og~~ stod til 1895\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790, etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895\|}}
	[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.		[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.

Rahu på 10. jul. 2017 kl. 11:25

2017-07-10T11:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2017 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg\|Tollboden. Denne ble oppført i 1790, etter en brann på bryggen i 1785, og stod til 1895\|}}
	[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.		[[Tollboden (Oslo)\|Tollboden.]] og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det '''[[Infopunkt 9: Langkaia\|på 1700-tallet luktet mest]]''' – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.