Ingeborg Boyine Flood (1901–1963) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:16Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 25:		Linje 25:
	===Diktsamlinger===		===Diktsamlinger===

	* ''Nattevakt''. 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014030308077}}.		* ''Nattevakt''. 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030308077}}.
	* ''Demring''. 1930.		* ''Demring''. 1930.
	* ''Hverdagens under''. 1932. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014100108081}}.		* ''Hverdagens under''. 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014100108081}}.
	* ''Nattens brev''. 1934. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015043007509}}.		* ''Nattens brev''. 1934. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015043007509}}.
	* ''Ja!''. 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015042306029}}.		* ''Ja!''. 1937. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042306029}}.
	* ''Godt å være to''. 1945. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007011100115}}.		* ''Godt å være to''. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011100115}}.

	===Slekts- og personalhistorisk litteratur===		===Slekts- og personalhistorisk litteratur===
Linje 37:		Linje 37:
	* ''Slektsoptegnelser. Boberg-familien.'' 1938.		* ''Slektsoptegnelser. Boberg-familien.'' 1938.
	* ''Slekten Skar, Skard.'' 1938.		* ''Slekten Skar, Skard.'' 1938.
	* ''Liten håndbok i ættegransking''. 1943. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007011200042}}.		* ''Liten håndbok i ættegransking''. 1943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200042}}.
	* ''Gjedde. Stamtavle over den gamle adelige slekt''. 1944. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014072808183}}.		* ''Gjedde. Stamtavle over den gamle adelige slekt''. 1944. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072808183}}.
	* ''Presteslekten Lund fra Stod''. 1947. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011092208122}}.		* ''Presteslekten Lund fra Stod''. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092208122}}.
	* ''Norsk slektskalender'', bd. 1. 1949.		* ''Norsk slektskalender'', bd. 1. 1949.
	* ''Christiania-slekten Bugge''. 1953.		* ''Christiania-slekten Bugge''. 1953.
	* ''Slekten Robertson''. 1953.		* ''Slekten Robertson''. 1953.
	* ''Norges Apotek og deres innehavere''. B. 3–6. 1953–59.		* ''Norges Apotek og deres innehavere''. B. 3–6. 1953–59.
	* ''Rygge, bd. 1 Gårder og slekter''. Rygge 1957. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010508103}}.		* ''Rygge, bd. 1 Gårder og slekter''. Rygge 1957. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508103}}.
	* ''Skiensfamilien Flood''. Larvik 1959. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011071408107}}.		* ''Skiensfamilien Flood''. Larvik 1959. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071408107}}.
	* ''Slekten Steenstrup''. 1961.		* ''Slekten Steenstrup''. 1961.

	===Kulturhistorisk litteratur===		===Kulturhistorisk litteratur===

	* ''Kanaljer og godtfolk''. 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007060700002}}.		* ''Kanaljer og godtfolk''. 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060700002}}.
	* ''I kro og strede. Kulturhistoriske skisser fra gamle tingbøker.'' 1951. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008042204145}}.		* ''I kro og strede. Kulturhistoriske skisser fra gamle tingbøker.'' 1951. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204145}}.
	* ''Lysaker vel 1901–1951''. Sandvika. 1951.		* ''Lysaker vel 1901–1951''. Sandvika. 1951.
	* ''Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen. Skisser fra gamle rettsdokumenter''. 1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008042800100}}.		* ''Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen. Skisser fra gamle rettsdokumenter''. 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042800100}}.
	* ''Ullernåsen'' (sm.m. S. M. Halbo). 1963. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080724023}}.		* ''Ullernåsen'' (sm.m. S. M. Halbo). 1963. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080724023}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:23:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:23
Linje 64:		Linje 64:
	{{DEFAULTSORT:Flood, Ingeborg}}		{{DEFAULTSORT:Flood, Ingeborg}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:45:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:45
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Liv */ korr

2018-06-12T09:25:41Z

Liv: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2018 kl. 09:25
Linje 13:		Linje 13:
	I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga ''Nattevakt'', og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. ''Hverdagens under'' fra 1932 og ''Godt å være to'' fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. ''Godt å være to'' ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt.		I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga ''Nattevakt'', og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. ''Hverdagens under'' fra 1932 og ''Godt å være to'' fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. ''Godt å være to'' ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt.

	Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka ''Lysaker vel 1901–1951'', og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet ''Ullernåsen'' sammen med [[Sverre M. Halbo]]. Billedboka ''Sommer på landet'' fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av ~~hannes~~ forfatterskap. Den har en klart optimistisk tone, selv om den ble utgitt på et tidspunkt der håpet var i ferd med å svinne for mange.		Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka ''Lysaker vel 1901–1951'', og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet ''Ullernåsen'' sammen med [[Sverre M. Halbo]]. Billedboka ''Sommer på landet'' fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av hennes forfatterskap. Den har en klart optimistisk tone, selv om den ble utgitt på et tidspunkt der håpet var i ferd med å svinne for mange.

	Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om [[Paulsen (slekt)\|Paulsen]], [[Boberg (slekt)\|Boberg]] og [[Skar/Skard (slekt)\|Skar/Skard]]. ''Liten håndbok i ættegransking'' kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta [[Gjedde (slekt)\|Gjedde]], som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av [[Aagot Daae]]s ''Presteslekten Lund fra Stod'' og ei stamtavle for slekta [[Damm (slekt)\|Damm]]. Hun kom så med stamtavle for slekta [[Robertson]] og ei bok om slekta [[Bugge]] i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, [[Flood]]. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta [[Steenstrup]].		Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om [[Paulsen (slekt)\|Paulsen]], [[Boberg (slekt)\|Boberg]] og [[Skar/Skard (slekt)\|Skar/Skard]]. ''Liten håndbok i ættegransking'' kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta [[Gjedde (slekt)\|Gjedde]], som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av [[Aagot Daae]]s ''Presteslekten Lund fra Stod'' og ei stamtavle for slekta [[Damm (slekt)\|Damm]]. Hun kom så med stamtavle for slekta [[Robertson]] og ei bok om slekta [[Bugge]] i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, [[Flood]]. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta [[Steenstrup]].
Linje 19:		Linje 19:
	I 1949 var Flood redaktør av første bind av ''[[Norsk Slektskalender]]''. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av ''[[Norske Slægter]]'' av [[Haagen Krog Steffens]]. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for ''Norges Apotek og deres innehavere'', og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker [[Jørgen Wright Flood (1857–1940)\|Jørgen Wright Flood]], som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]'' bidro hun som genealogisk medarbeider.		I 1949 var Flood redaktør av første bind av ''[[Norsk Slektskalender]]''. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av ''[[Norske Slægter]]'' av [[Haagen Krog Steffens]]. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for ''Norges Apotek og deres innehavere'', og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker [[Jørgen Wright Flood (1857–1940)\|Jørgen Wright Flood]], som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]'' bidro hun som genealogisk medarbeider.

	Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i [[Kunsterforeningen]], og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen.		Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i [[Kunsterforeningen]], og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborg på 29. apr. 2016 kl. 08:20

2016-04-29T08:20:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2016 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)\|Ingeborg Boyine Flood]]''' (født [[8. mai]] [[1901]] i [[Bærum kommune\|Bæum]], død [[3. oktober]] [[1963]] i [[Oslo]]) var forfatter og genealog. Mens hennes diktning regnes som av noe ujevn kvalitet, er hennes slektshistoriske verker regna for å være av svært høy kvalitet. Disse inkluderer flere slektsbøker og læreboka ''Liten håndbok i ættegransking'' i 1943. Hun tilhørte en liten krets som skrev og publiserte genealogiske verker, og var den første kvinna som virkelig markerte seg innafor dette feltet.		'''[[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)\|Ingeborg Boyine Flood]]''' (født [[8. mai]] [[1901]] i [[Bærum kommune\|Bæum]], død [[3. oktober]] [[1963]] i [[Oslo]]) var forfatter og genealog. Mens hennes diktning regnes som av noe ujevn kvalitet, er hennes slektshistoriske verker regna for å være av svært høy kvalitet. Disse inkluderer flere slektsbøker og læreboka ''Liten håndbok i ættegransking'' i 1943. Hun tilhørte en liten krets som skrev og publiserte genealogiske verker, og var den første kvinna etter [[Wilhelmine Andresine Brandt (1827–1915)\|Wilhelmine Andresine Brandt]] som virkelig markerte seg innafor dette feltet.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: Ny side: '''Ingeborg Boyine Flood''' (født 8. mai 1901 i Bæum, død 3. oktober 1963 i Oslo) var forfatter og genea...

2016-01-15T14:09:41Z

Ny side: '''Ingeborg Boyine Flood''' (født 8. mai 1901 i Bæum, død 3. oktober 1963 i Oslo) var forfatter og genea...

Ny side

'''[[Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)|Ingeborg Boyine Flood]]''' (født [[8. mai]] [[1901]] i [[Bærum kommune|Bæum]], død [[3. oktober]] [[1963]] i [[Oslo]]) var forfatter og genealog. Mens hennes diktning regnes som av noe ujevn kvalitet, er hennes slektshistoriske verker regna for å være av svært høy kvalitet. Disse inkluderer flere slektsbøker og læreboka ''Liten håndbok i ættegransking'' i 1943. Hun tilhørte en liten krets som skrev og publiserte genealogiske verker, og var den første kvinna som virkelig markerte seg innafor dette feltet.

==Slekt og familie==

Hun var datter av tollkontrollør og forfatter [[Just Wright Flood (1850–1936)|Just Wright Flood]] (1850–1936) og [[Stine Marie Olsen Mostad (1856–1922)|Stine Marie Olsen Mostad]] (1856–1922). Faren var fra slekta [[Flood]], og det noe uvanlige mellomnavnet Boyine er nok henta fra farfaren [[Boye Joachim Flood]].

Den 18. mars 1939 ble hun gift for første gang med reisefører [[Herman Hoë Brodtkorb]] (1878–1946), som var sønn av godseier og ingeniør [[Johan Christian Hvid Brodtkorb (1838–1917)|Johan Christian Hvid Brodtkorb]] og [[Georgine Marie Sverdrup (1842–1879)|Georgine Marie Sverdrup]].

Hennes første ektemann døde på sjuårsdagen for bryllupet. Ingeborg Flood gifta seg for andre gang den 23. januar 1948 med arkitekt [[Finn Fauchald Narum]] (f. 1890), som var sønn av grosserer [[Anton Narum (1852–1928)|Anton Narum]] og [[Petra Mathilde Lie (1858–1925)|Petra Mathilde Lie]].

==Liv==

I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga ''Nattevakt'', og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. ''Hverdagens under'' fra 1932 og ''Godt å være to'' fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. ''Godt å være to'' ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt.

Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka ''Lysaker vel 1901–1951'', og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet ''Ullernåsen'' sammen med [[Sverre M. Halbo]]. Billedboka ''Sommer på landet'' fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av hannes forfatterskap. Den har en klart optimistisk tone, selv om den ble utgitt på et tidspunkt der håpet var i ferd med å svinne for mange.

Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om [[Paulsen (slekt)|Paulsen]], [[Boberg (slekt)|Boberg]] og [[Skar/Skard (slekt)|Skar/Skard]]. ''Liten håndbok i ættegransking'' kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta [[Gjedde (slekt)|Gjedde]], som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av [[Aagot Daae]]s ''Presteslekten Lund fra Stod'' og ei stamtavle for slekta [[Damm (slekt)|Damm]]. Hun kom så med stamtavle for slekta [[Robertson]] og ei bok om slekta [[Bugge]] i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, [[Flood]]. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta [[Steenstrup]].

I 1949 var Flood redaktør av første bind av ''[[Norsk Slektskalender]]''. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av ''[[Norske Slægter]]'' av [[Haagen Krog Steffens]]. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for ''Norges Apotek og deres innehavere'', og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker [[Jørgen Wright Flood (1857–1940)|Jørgen Wright Flood]], som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]'' bidro hun som genealogisk medarbeider.

Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i [[Kunsterforeningen]], og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen.

==Bibliografi==

===Diktsamlinger===

* ''Nattevakt''. 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014030308077}}.
* ''Demring''. 1930.
* ''Hverdagens under''. 1932. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100108081}}.
* ''Nattens brev''. 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015043007509}}.
* ''Ja!''. 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042306029}}.
* ''Godt å være to''. 1945. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007011100115}}.

===Slekts- og personalhistorisk litteratur===

* ''Slekten Paulsen (Sorknes-slekten).'' 1937.
* ''Slektsoptegnelser. Boberg-familien.'' 1938.
* ''Slekten Skar, Skard.'' 1938.
* ''Liten håndbok i ættegransking''. 1943. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007011200042}}.
* ''Gjedde. Stamtavle over den gamle adelige slekt''. 1944. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014072808183}}.
* ''Presteslekten Lund fra Stod''. 1947. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011092208122}}.
* ''Norsk slektskalender'', bd. 1. 1949.
* ''Christiania-slekten Bugge''. 1953.
* ''Slekten Robertson''. 1953.
* ''Norges Apotek og deres innehavere''. B. 3–6. 1953–59.
* ''Rygge, bd. 1 Gårder og slekter''. Rygge 1957. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010508103}}.
* ''Skiensfamilien Flood''. Larvik 1959. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011071408107}}.
* ''Slekten Steenstrup''. 1961.

===Kulturhistorisk litteratur===

* ''Kanaljer og godtfolk''. 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007060700002}}.
* ''I kro og strede. Kulturhistoriske skisser fra gamle tingbøker.'' 1951. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042204145}}.
* ''Lysaker vel 1901–1951''. Sandvika. 1951.
* ''Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen. Skisser fra gamle rettsdokumenter''. 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042800100}}.
* ''Ullernåsen'' (sm.m. S. M. Halbo). 1963. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080724023}}.

==Litteratur og kilder==

* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Ingeborg_Flood Ingeborg Flood] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{hbr1-1|pf01036373008939|Ingeborg Flood}}

{{DEFAULTSORT:Flood, Ingeborg}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{kvinner i lokalhistoria}}