Ingeborg Dahlsbø (1897–1988) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. jun. 2025 kl. 08:47

2025-06-26T08:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 08:47
Linje 29:		Linje 29:
	* ''Skolene i Grue gjennom 250 år 1739-1989''. Utg. Jubileumskomitéen for skolenes 250 års feiring i Grue. 1989. 477 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308106}}.		* ''Skolene i Grue gjennom 250 år 1739-1989''. Utg. Jubileumskomitéen for skolenes 250 års feiring i Grue. 1989. 477 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308106}}.
	* Trøseid, Hans Marius: ''Finnskogen : gards- og slektshistorie'', bind 1 av ''Grueboka''. Utg. [[Grue kommune]] og [[Solør slektshistorielag]], 1990. 771 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}.		* Trøseid, Hans Marius: ''Finnskogen : gards- og slektshistorie'', bind 1 av ''Grueboka''. Utg. [[Grue kommune]] og [[Solør slektshistorielag]], 1990. 771 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}.
			* {{Hbr1-1\|pc00000003560033\|Ingeborg Dahlsbø}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 4. jun. 2025 kl. 09:37

2025-06-04T09:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 09:37
Linje 38:		Linje 38:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{DEFAULTSORT:Dahlsbø, Ingeborg}}

Aslak Kittelsen: /* Virke */

2025-06-04T08:24:01Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 08:24
Linje 9:		Linje 9:
	Som ung dame byrja Ingeborg Johnsen Meldalen å studere ved [[Elverum lærarskule]]. Her tok ho eksamen i 1919, same år som [[Anton Bernhard Dahlsbø (1895–1955)\|Anton Bernhard Dahlsbø]] (1895–1955) frå [[Selje kommune\|Selje]] i [[Nordfjord]]. Ingeborg og Anton må på eit tidspunkt ha vorti kjæraster, for dei vart gift 4. april året etter. Dette året var dei busatt i [[Åsgårdstrand]] i Vestfold, der han arbeida som lærar i middelskulen. Dei fekk etter kvart ein son og tre døtrer, og ei av døtrene, [[Dagmar Strand (1922–2022)\|Dagmar]], vart seinare lærerinne som foreldra sine.		Som ung dame byrja Ingeborg Johnsen Meldalen å studere ved [[Elverum lærarskule]]. Her tok ho eksamen i 1919, same år som [[Anton Bernhard Dahlsbø (1895–1955)\|Anton Bernhard Dahlsbø]] (1895–1955) frå [[Selje kommune\|Selje]] i [[Nordfjord]]. Ingeborg og Anton må på eit tidspunkt ha vorti kjæraster, for dei vart gift 4. april året etter. Dette året var dei busatt i [[Åsgårdstrand]] i Vestfold, der han arbeida som lærar i middelskulen. Dei fekk etter kvart ein son og tre døtrer, og ei av døtrene, [[Dagmar Strand (1922–2022)\|Dagmar]], vart seinare lærerinne som foreldra sine.

	Ifølgje oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' arbeida Anton som lærar ved [[Nore Kraftanlegg]]s skule i åra 1921-1924, men Ingeborg var tilsynelatande ikkje i arbeid der. I ~~1925~~ fekk Anton arbeid som lærar ved [[Løvhaugen skole\|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog, så da kom dei heim til hennar ~~heimbygd~~. I og med at dei fekk alle borna sine i 1920-åra, er det mogleg at Ingeborg var heimeverande mor på denne tida, men i andre halvdel av 1930-åra er det råd å spore henne frå skule til skule: Seinast i 1938 var ho ved [[Rotneberg skole\|Rotneberg skule]], som vart vedteki nedlagt på denne tida. Avisa ''[[Østlendingen]]'' meldte 18. juli at skulebarna skulle bli overført til [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], mens «fru Ingeborg Dalsbø» skulle til [[Askogsberget skole\|Askogsberget skule]] for skuleåret 1938-1939.<ref>''Østlendingen'', 18. juli 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19380718_38_162_1}}.</ref> Ho vart formelt tilsett her september same år.<ref>''Kongsvinger Arbeiderblad'', 26. september 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19380926_13_221_1}}.</ref>		Ifølgje oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' arbeida Anton som lærar ved [[Nore Kraftanlegg]]s skule i åra 1921-1924, men Ingeborg var tilsynelatande ikkje i arbeid der. I 1924 fekk Anton arbeid som lærar ved [[Løvhaugen skole\|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog, så da kom dei heim til heimbygda hennar. Anton vart verande ved Løvhaugen til 1952.<ref>Trøseid 1990, side 365.</ref> I og med at dei fekk alle borna sine i 1920-åra, er det mogleg at Ingeborg var heimeverande mor på denne tida, men i andre halvdel av 1930-åra er det råd å spore henne frå skule til skule: Seinast i 1938 var ho ved [[Rotneberg skole\|Rotneberg skule]], som vart vedteki nedlagt på denne tida. Avisa ''[[Østlendingen]]'' meldte 18. juli at skulebarna skulle bli overført til [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], mens «fru Ingeborg Dalsbø» skulle til [[Askogsberget skole\|Askogsberget skule]] for skuleåret 1938-1939.<ref>''Østlendingen'', 18. juli 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19380718_38_162_1}}.</ref> Ho vart formelt tilsett her september same år.<ref>''Kongsvinger Arbeiderblad'', 26. september 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19380926_13_221_1}}.</ref>

	Askogsberget skule lå på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]], heilt søraust på Grue Finnskog, og her vart Ingeborg Dahlsbø verande iallfall tre år. Mange år seinare fortalte ho om minna sine frå denne tida, der ho måtte pendle lang veg frå Løvhaugen til Askogsberget, sommar som vinter, ikkje sjeldan i kaldt vêr:		Askogsberget skule lå på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]], heilt søraust på Grue Finnskog, og her vart Ingeborg Dahlsbø verande iallfall tre år. Mange år seinare fortalte ho om minna sine frå denne tida, der ho måtte pendle lang veg frå Løvhaugen til Askogsberget, sommar som vinter, ikkje sjeldan i kaldt vêr:

Aslak Kittelsen: korr.

2025-06-03T12:16:51Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 7.jpg\|Ingeborg Dahlsbø, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 7.jpg\|Ingeborg Dahlsbø, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}
	'''[[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)\|Ingeborg Dahlsbø]]''' (født 17. september 1897 i Grue, død 26. september 1988 i Elverum) var lærarinne. Ho hadde virket sitt ved fleire ulike skuler på [[Grue Finnskog]], mellom anna ved [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], samt eit par år år ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval.		'''[[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)\|Ingeborg Dahlsbø]]''' (født 17. september 1897 i Grue, død 26. september 1988 i Elverum) var lærarinne. Ho hadde virket sitt ved fleire ulike skuler på [[Grue Finnskog]], mellom anna ved [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], samt eit par år ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval.

	== Ætt og familie ==		== Ætt og familie ==

Aslak Kittelsen: førebels ferdig!

2025-06-03T12:16:31Z

førebels ferdig!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 7.jpg\|Ingeborg Dahlsbø, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 7.jpg\|Ingeborg Dahlsbø, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}
	'''[[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)\|Ingeborg Dahlsbø]]''' (født 17. september 1897 i Grue, død 26. september 1988 i Elverum) var lærarinne. Ho hadde virket sitt ved fleire ulike skuler på [[Grue Finnskog]], samt eit par år år ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval.		'''[[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)\|Ingeborg Dahlsbø]]''' (født 17. september 1897 i Grue, død 26. september 1988 i Elverum) var lærarinne. Ho hadde virket sitt ved fleire ulike skuler på [[Grue Finnskog]], mellom anna ved [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], samt eit par år år ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval.

	== Ætt og familie ==		== Ætt og familie ==
Linje 18:		Linje 17:
	Ingeborg var her òg under [[andre verdskrigen]], og var mellom anna vitne til at folk flykta over [[riksgrensa]]: «Jeg så flere ganger flyktninger som dro over til Sverige, og jeg opplevde også at noen spurte om veien.»<ref>''Skolene i Grue'', side 190.</ref> Etter krigen var ho ved ulike skuler: Skuleåret 1945-1946 var ho ved [[Skasenden skole\|Skasenden skule]], deretter var ho ved [[Vålberget skole\|Vålberget skule]] saman med Anton det siste året det var skule der.<ref>''Skolene i Grue'', side 185 og 208.</ref> 17. september 1947 fylte Ingeborg Dahlsbø femti år, og vart heidra med notisar i Østlendingen og i Glåmdalen, der det heiter at ho no skal slutte ved Skasenden skule og byrja ved Bånerud skole i Brandval.<ref>''Østlendingen'', 17. september 1947, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19470917_47_214_1}}. ''Glåmdalen'', 17. september 1947, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19470917_22_215_1}}.</ref> Her hadde ho halv post i åra 1947-1949, deretter tok dottera Dagmar over for henne.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251.</ref>		Ingeborg var her òg under [[andre verdskrigen]], og var mellom anna vitne til at folk flykta over [[riksgrensa]]: «Jeg så flere ganger flyktninger som dro over til Sverige, og jeg opplevde også at noen spurte om veien.»<ref>''Skolene i Grue'', side 190.</ref> Etter krigen var ho ved ulike skuler: Skuleåret 1945-1946 var ho ved [[Skasenden skole\|Skasenden skule]], deretter var ho ved [[Vålberget skole\|Vålberget skule]] saman med Anton det siste året det var skule der.<ref>''Skolene i Grue'', side 185 og 208.</ref> 17. september 1947 fylte Ingeborg Dahlsbø femti år, og vart heidra med notisar i Østlendingen og i Glåmdalen, der det heiter at ho no skal slutte ved Skasenden skule og byrja ved Bånerud skole i Brandval.<ref>''Østlendingen'', 17. september 1947, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19470917_47_214_1}}. ''Glåmdalen'', 17. september 1947, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19470917_22_215_1}}.</ref> Her hadde ho halv post i åra 1947-1949, deretter tok dottera Dagmar over for henne.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251.</ref>

			Den siste delen av yrkeslivet sitt tilbrakte Ingeborg Dahlsbø ved Svullrya skule, som i etterkrigstida vart den nye sentralskulen på Grue Finnskog.<ref>''Skolene i Grue'', side 155.</ref> Her vart ho verande fram til ho sa opp stillinga frå 1. juli 1963, i ein alder av 65 år. Skulestyret takka henne for «langt og trofast virke».<ref>''Glåmdalen'' 11. juni 1963, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19630611_38_130_1}}.</ref> Til ''Glåmdalen'' fortalte ho at ho bare hadde gode minne frå tida som lærarinne på Finnskogen: «Elevene har vært greie og medgjørlige, og vi er bestandig kommet godt overens.»<ref>''Glåmdalen'', 26. juni 1963, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19630626_38_143_1}}.</ref> Som pensjonist busette ho seg i Elverum, og der budde ho da ho gjekk bort i 1988.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: mellomlagring

2025-06-03T12:03:41Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 12:03
Linje 12:		Linje 12:
	Ifølgje oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' arbeida Anton som lærar ved [[Nore Kraftanlegg]]s skule i åra 1921-1924, men Ingeborg var tilsynelatande ikkje i arbeid der. I 1925 fekk Anton arbeid som lærar ved [[Løvhaugen skole\|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog, så da kom dei heim til hennar heimbygd. I og med at dei fekk alle borna sine i 1920-åra, er det mogleg at Ingeborg var heimeverande mor på denne tida, men i andre halvdel av 1930-åra er det råd å spore henne frå skule til skule: Seinast i 1938 var ho ved [[Rotneberg skole\|Rotneberg skule]], som vart vedteki nedlagt på denne tida. Avisa ''[[Østlendingen]]'' meldte 18. juli at skulebarna skulle bli overført til [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], mens «fru Ingeborg Dalsbø» skulle til [[Askogsberget skole\|Askogsberget skule]] for skuleåret 1938-1939.<ref>''Østlendingen'', 18. juli 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19380718_38_162_1}}.</ref> Ho vart formelt tilsett her september same år.<ref>''Kongsvinger Arbeiderblad'', 26. september 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19380926_13_221_1}}.</ref>		Ifølgje oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' arbeida Anton som lærar ved [[Nore Kraftanlegg]]s skule i åra 1921-1924, men Ingeborg var tilsynelatande ikkje i arbeid der. I 1925 fekk Anton arbeid som lærar ved [[Løvhaugen skole\|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog, så da kom dei heim til hennar heimbygd. I og med at dei fekk alle borna sine i 1920-åra, er det mogleg at Ingeborg var heimeverande mor på denne tida, men i andre halvdel av 1930-åra er det råd å spore henne frå skule til skule: Seinast i 1938 var ho ved [[Rotneberg skole\|Rotneberg skule]], som vart vedteki nedlagt på denne tida. Avisa ''[[Østlendingen]]'' meldte 18. juli at skulebarna skulle bli overført til [[Svullrya skole\|Svullrya skule]], mens «fru Ingeborg Dalsbø» skulle til [[Askogsberget skole\|Askogsberget skule]] for skuleåret 1938-1939.<ref>''Østlendingen'', 18. juli 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19380718_38_162_1}}.</ref> Ho vart formelt tilsett her september same år.<ref>''Kongsvinger Arbeiderblad'', 26. september 1938, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19380926_13_221_1}}.</ref>

	Askogsberget skule lå på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]], heilt søraust på Grue Finnskog, og her vart Ingeborg Dahlsbø verande iallfall tre år.		Askogsberget skule lå på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]], heilt søraust på Grue Finnskog, og her vart Ingeborg Dahlsbø verande iallfall tre år. Mange år seinare fortalte ho om minna sine frå denne tida, der ho måtte pendle lang veg frå Løvhaugen til Askogsberget, sommar som vinter, ikkje sjeldan i kaldt vêr:

			{{sitat\|Fra Løvhaugen til Askogsberget måtte jeg enten gå, sparke eller sykle, mat måtte jeg frakte med meg for hele uka. En gang husker jeg spesielt, jeg sparket fra Løvhaugen og den 12 kilometer lange veien til Svullrya. Det var 30 kuldegrader der. Jeg var helt forfrossen da jeg kom fram til Askogsberget. Der var det 21 kuldegrader i rommet jeg skulle ligge om natta, jeg måtte sprengfyre og sitte fullkledd.<ref>''Skolene i Grue'', side 190.</ref>}}

			Ingeborg var her òg under [[andre verdskrigen]], og var mellom anna vitne til at folk flykta over [[riksgrensa]]: «Jeg så flere ganger flyktninger som dro over til Sverige, og jeg opplevde også at noen spurte om veien.»<ref>''Skolene i Grue'', side 190.</ref> Etter krigen var ho ved ulike skuler: Skuleåret 1945-1946 var ho ved [[Skasenden skole\|Skasenden skule]], deretter var ho ved [[Vålberget skole\|Vålberget skule]] saman med Anton det siste året det var skule der.<ref>''Skolene i Grue'', side 185 og 208.</ref> 17. september 1947 fylte Ingeborg Dahlsbø femti år, og vart heidra med notisar i Østlendingen og i Glåmdalen, der det heiter at ho no skal slutte ved Skasenden skule og byrja ved Bånerud skole i Brandval.<ref>''Østlendingen'', 17. september 1947, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19470917_47_214_1}}. ''Glåmdalen'', 17. september 1947, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19470917_22_215_1}}.</ref> Her hadde ho halv post i åra 1947-1949, deretter tok dottera Dagmar over for henne.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251.</ref>


	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen: mellomlagring

2025-06-03T11:43:16Z

mellomlagring

Ny side

{{under arbeid}}
{{thumb|No-nb digibok 2013061208005 0331 7.jpg|Ingeborg Dahlsbø, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}
'''[[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)|Ingeborg Dahlsbø]]''' (født 17. september 1897 i Grue, død 26. september 1988 i Elverum) var lærarinne. Ho hadde virket sitt ved fleire ulike skuler på [[Grue Finnskog]], samt eit par år år ved [[Bånerud skole|Bånerud skule]] i Brandval.

== Ætt og familie ==
Ingeborg Dahlsbø var født Ingeborg Johnsen Meldalen.<ref>Både Ingeborg, ektemannen Anton og borna deira blir av og til nemnt som ''Dahlsbø'', slik som i bygdeboka for Grue Finnskog, av og til som ''Dalsbø'', slik som i ''Norske skolefolk''.</ref> Ho vart født på Grue Finnskog, og var dotter av [[Arne Johnsen Meldalen (1856–1926)|Arne Johnsen Meldalen]] (1856–1926) og [[Olava Møllerud (1863–1954)|Olava Møllerud]] (1863–1954). Ingeborg vaks opp som den fjerde i ei syskenflokk på åtte på bruket [[Søndre Meldalen (Grue gnr. 106/2)|Søndre Meldalen]] på austbredden av [[Skasen]].<ref>Trøseid 1990, side 216.</ref> Familien hadde djupe røter i [[Hokkåsen skole|Hokkåsen krins]] i Brandval, der både far og mor hennar var fødte. Faren Arne var son av Arne Johnsen (1817–1904) frå [[Midtre Kamphaug (Kongsvinger gnr. 127/10)|Midtre Kamphaug]], og av Anne Gudmundsdotter (1827–1880) frå Elverum, som var i teneste på Bånerud i Brandval.<ref>''Brandvalboka - Hokåsen'', side 76.</ref> Dei kom til Søndre Meldalen kring 1860, da vesle Arne var fire år gammal. Mora Olava hadde vaksi opp på [[Brudal (Kongsvinger gnr. 127/21)|Brudal]] i Hokkåsen, dit familien hadde komi litt etter 1865.<ref>''Brandvalboka - Hokåsen'', side 66.</ref> Far hennar, [[Ole Andersen (1818–1873)|Ole Andersen]] (1818–1873), var født på [[Mjølnerud (Kongsvinger gnr. 141/3)|Mjølnerud]], der farsætta hans hadde vori sidan tidleg 1700-tal.<ref>''Brandvalboka - Hokåsen'', side 286-288.</ref>

== Virke ==
{{Thumb|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Elverum lærarskule på Folkvang. Ingeborg gjekk ut herfrå i 1919.|[[Anders Beer Wilse]] (1920).}}
Som ung dame byrja Ingeborg Johnsen Meldalen å studere ved [[Elverum lærarskule]]. Her tok ho eksamen i 1919, same år som [[Anton Bernhard Dahlsbø (1895–1955)|Anton Bernhard Dahlsbø]] (1895–1955) frå [[Selje kommune|Selje]] i [[Nordfjord]]. Ingeborg og Anton må på eit tidspunkt ha vorti kjæraster, for dei vart gift 4. april året etter. Dette året var dei busatt i [[Åsgårdstrand]] i Vestfold, der han arbeida som lærar i middelskulen. Dei fekk etter kvart ein son og tre døtrer, og ei av døtrene, [[Dagmar Strand (1922–2022)|Dagmar]], vart seinare lærerinne som foreldra sine.

Ifølgje oppslagsverket ''[[Norske skolefolk]]'' arbeida Anton som lærar ved [[Nore Kraftanlegg]]s skule i åra 1921-1924, men Ingeborg var tilsynelatande ikkje i arbeid der. I 1925 fekk Anton arbeid som lærar ved [[Løvhaugen skole|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog, så da kom dei heim til hennar heimbygd. I og med at dei fekk alle borna sine i 1920-åra, er det mogleg at Ingeborg var heimeverande mor på denne tida, men i andre halvdel av 1930-åra er det råd å spore henne frå skule til skule: Seinast i 1938 var ho ved [[Rotneberg skole|Rotneberg skule]], som vart vedteki nedlagt på denne tida. Avisa ''[[Østlendingen]]'' meldte 18. juli at skulebarna skulle bli overført til [[Svullrya skole|Svullrya skule]], mens «fru Ingeborg Dalsbø» skulle til [[Askogsberget skole|Askogsberget skule]] for skuleåret 1938-1939.<ref>''Østlendingen'', 18. juli 1938, side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19380718_38_162_1}}.</ref> Ho vart formelt tilsett her september same år.<ref>''Kongsvinger Arbeiderblad'', 26. september 1938, side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19380926_13_221_1}}.</ref>

Askogsberget skule lå på [[Askosberget (Grue gnr. 116)|Askosberget]], heilt søraust på Grue Finnskog, og her vart Ingeborg Dahlsbø verande iallfall tre år.

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Brandvalboka. Finnskogen. Slekts- og gardshistorie. Bosetting og slekter på Brandval Finnskog''. Utg. [[Brandval historielag]]. Red. Rolf Amundsen og Bert Olav Neskvern. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015112008002}}.
* ''Brandvalboka - Hokåsen : slekts- og gardshistorie : bosetting og slekter på Hokåsen''. Utg. Brandval historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071708057}}.
* ''Fremad til lys og liv''. Utg. Historielagene i Kongsvinger. Roverud. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018053148174}}.
* ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952. Bind 1, s. 1-709. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014013008082}}.
* ''Skolene i Grue gjennom 250 år 1739-1989''. Utg. Jubileumskomitéen for skolenes 250 års feiring i Grue. 1989. 477 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015072308106}}.
* Trøseid, Hans Marius: ''Finnskogen : gards- og slektshistorie'', bind 1 av ''Grueboka''. Utg. [[Grue kommune]] og [[Solør slektshistorielag]], 1990. 771 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Dødsfall i 1988]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}