Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:44:44Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:44
Linje 17:		Linje 17:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	* Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Alder: Triumf eller tragedie?''. Utg. Humanist ~~forl.~~. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107117}}.		* Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Alder: Triumf eller tragedie?''. Utg. Humanist forlag. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107117}}.
	*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Kinodager''. Utg. Juritzen ~~forl.~~. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021777023}}.		*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Kinodager''. Utg. Juritzen forlag. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021777023}}.
	*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Gretten, gammel kjerring''. Utg. Juritzen ~~forl.~~. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041506175}}.		*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Gretten, gammel kjerring''. Utg. Juritzen forlag. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041506175}}.
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen}}
	{{DEFAULTSORT:Hansen, Ingeborg Moræus}}		{{DEFAULTSORT:Hansen, Ingeborg Moræus}}

Cnyborg på 23. apr. 2026 kl. 07:16

2026-04-23T07:16:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2026 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ingeborg Moræus ~~Hanssen faksimile 2023~~.jpg\|~~Faksimile fra [[Dagsavisen]] 21. januar 2023; utsnitt av intervju med~~ Ingeborg Moræus ~~Hanssen~~.}}		{{thumb\|Ingeborg-Moræus-Hansen Ida-Meyn.jpg\|Ingeborg Moræus Hansen.\|Ida Meyn}}
	'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Hun var født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].		'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Hun var født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].

Stigrp: setter inn illustrasjon

2026-03-28T14:07:24Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ingeborg Moræus Hanssen faksimile 2023.jpg\|Faksimile fra [[Dagsavisen]] 21. januar 2023; utsnitt av intervju med Ingeborg Moræus Hanssen.}}
	'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Hun var født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].		'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Hun var født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].

Stigrp: litt formatering/språk

2026-03-28T13:31:14Z

litt formatering/språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. ~~Født~~ i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]] hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].		'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Hun var født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].

	Fra tenårene var hun politisk aktiv i [[Høyre]]. I dette politiske miljøet møtte hun ektemannen Kjell Hanssen, som ble statssekretær og siden redaktør og kommentator i [[Aftenposten]]. I [[Oslo]] satt hun i bystyret for Høyre i to perioder.		Fra tenårene var hun politisk aktiv i [[Høyre]]. I dette politiske miljøet møtte hun ektemannen Kjell Hanssen, som ble statssekretær og siden redaktør og kommentator i [[Aftenposten]]. I [[Oslo]] satt hun i bystyret for Høyre i to perioder.

	Ingeborg Moræus Hanssen ble i 1980 ansatt som filmsjef i Oslo kinematografer, Norges største kinobedrift. Oslo kinematografer var den gangen, som langt de fleste norske kinoer, en kommunal bedrift. Denne tiden bød på store utfordringer. Konkurransen fra hjemmevideo og fra et stadig større og mangfoldigere kulturtilbud var sterk. For å skape et bredere og mer fleksibelt filmtilbud ble en omfattende om- og nybygging satt i verk. To store sentrumskinoer, [[Saga kino\|Saga]] og [[Eldorado kino\|Eldorado]], ble bygget om til kinosentre med mange saler. De ble gjenåpnet henholdsvis i 1981 og i 1986. [[Colosseum kino\|Colosseum]] fikk tre mindre saler i 1989 og ble igjen grundig oppusset i 1997. [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] åpnet i 1985, Felix kino på [[Aker Brygge\|Aker brygge]] i 1989 og Vika kino i 1997.		Ingeborg Moræus Hanssen ble i 1980 ansatt som filmsjef i [[Oslo kinematografer]], Norges største kinobedrift. Oslo kinematografer var den gangen, som langt de fleste norske kinoer, en kommunal bedrift. Denne tiden bød på store utfordringer. Konkurransen fra hjemmevideo og fra et stadig større og mangfoldigere kulturtilbud var sterk. For å skape et bredere og mer fleksibelt filmtilbud ble en omfattende om- og nybygging satt i verk. To store sentrumskinoer, [[Saga kino\|Saga]] og [[Eldorado kino\|Eldorado]], ble bygget om til kinosentre med mange saler. De ble gjenåpnet henholdsvis i 1981 og i 1986. [[Colosseum kino\|Colosseum]] fikk tre mindre saler i 1989 og ble igjen grundig oppusset i 1997. [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] åpnet i 1985, Felix kino på [[Aker Brygge\|Aker brygge]] i 1989 og Vika kino i 1997.

	Ingeborg Moræus Hanssen stod i denne omveltningens tid med en ekte interesse og entusiasme for filmen, og dette engasjementet utviste hun både på vegne av det store (ungdoms)publikummet og publikumsgrupper som ønsket andre typer film.		Ingeborg Moræus Hanssen stod i denne omveltningens tid med en ekte interesse og entusiasme for filmen, og dette engasjementet utviste hun både på vegne av det store (ungdoms)publikummet og publikumsgrupper som ønsket andre typer film.
Linje 13:		Linje 13:
	I direktørtiden hadde hun også en annen utfordring; ektemannen ble handikappet etter å blitt påkjørt i oslotrafikken. Dette var vel en av årsakene til et fortsatt engasjement som samfunnsdebattant inn i pensjonsalderen og til bokutgivelser. ''Brent av dragen'' (2001) er en samtalebok ved Hugo Lauritz Jenssen, og i ''Gretten, gammel kjerring'' (2007) skriver hun om å bli gammel i et ungdomsfiksert samfunn.		I direktørtiden hadde hun også en annen utfordring; ektemannen ble handikappet etter å blitt påkjørt i oslotrafikken. Dette var vel en av årsakene til et fortsatt engasjement som samfunnsdebattant inn i pensjonsalderen og til bokutgivelser. ''Brent av dragen'' (2001) er en samtalebok ved Hugo Lauritz Jenssen, og i ''Gretten, gammel kjerring'' (2007) skriver hun om å bli gammel i et ungdomsfiksert samfunn.

	I 1988 ble hun ridder av den franske L’Ordre des Art et des Lettres; fra 1999 er hun kommandør.		I 1988 ble hun ridder av den franske ''L’Ordre des Art et des Lettres''; fra 1999 er hun kommandør.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	* Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Alder: Triumf eller tragedie?''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107117}}.		* Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Alder: Triumf eller tragedie?''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107117}}.

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-03-24T08:45:36Z

formattering, lenker, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]'''		'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)\|Ingeborg Moræus Hanssen]]''' (født 1938) var først filmsjef og siden direktør i [[Oslo Kinematografer\|Oslo kinematografer]]. Født i [[Bergen kommune\|Bergen]], men vokste opp i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]] hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på [[Universitetet i Oslo]].
	~~Kinosjef. Født i~~ 1938~~. Var~~ først filmsjef og siden direktør i Oslo kinematografer.
	~~Ingeborg Moræus Hanssen ble født~~ i Bergen, men vokste opp i Sarpsborg hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på Universitetet i Oslo.		Fra tenårene var hun politisk aktiv i [[Høyre]]. I dette politiske miljøet møtte hun ektemannen Kjell Hanssen, som ble statssekretær og siden redaktør og kommentator i [[Aftenposten]]. I [[Oslo]] satt hun i bystyret for Høyre i to perioder.
	Fra tenårene var hun politisk aktiv i Høyre. I dette politiske miljøet møtte hun ektemannen Kjell Hanssen, som ble statssekretær og siden redaktør og kommentator i Aftenposten. I Oslo satt hun i bystyret for Høyre i to perioder.
	Ingeborg Moræus Hanssen ble i 1980 ansatt som filmsjef i Oslo kinematografer, Norges største kinobedrift. Oslo kinematografer var den gangen, som langt de fleste norske kinoer, en kommunal bedrift. Denne tiden bød på store utfordringer. Konkurransen fra hjemmevideo og fra et stadig større og mangfoldigere kulturtilbud var sterk. For å skape et bredere og mer fleksibelt filmtilbud ble en omfattende om- og nybygging satt i verk. To store sentrumskinoer, Saga og Eldorado, ble bygget om til kinosentre med mange saler. De ble gjenåpnet henholdsvis i 1981 og i 1986. Colosseum fikk tre mindre saler i 1989 og ble igjen grundig oppusset i 1997. Filmteatret åpnet i 1985, Felix kino på Aker brygge i 1989 og Vika kino i 1997.		Ingeborg Moræus Hanssen ble i 1980 ansatt som filmsjef i Oslo kinematografer, Norges største kinobedrift. Oslo kinematografer var den gangen, som langt de fleste norske kinoer, en kommunal bedrift. Denne tiden bød på store utfordringer. Konkurransen fra hjemmevideo og fra et stadig større og mangfoldigere kulturtilbud var sterk. For å skape et bredere og mer fleksibelt filmtilbud ble en omfattende om- og nybygging satt i verk. To store sentrumskinoer, [[Saga kino\|Saga]] og [[Eldorado kino\|Eldorado]], ble bygget om til kinosentre med mange saler. De ble gjenåpnet henholdsvis i 1981 og i 1986. [[Colosseum kino\|Colosseum]] fikk tre mindre saler i 1989 og ble igjen grundig oppusset i 1997. [[Filmteatret (Oslo)\|Filmteatret]] åpnet i 1985, Felix kino på [[Aker Brygge\|Aker brygge]] i 1989 og Vika kino i 1997.

	Ingeborg Moræus Hanssen stod i denne omveltningens tid med en ekte interesse og entusiasme for filmen, og dette engasjementet utviste hun både på vegne av det store (ungdoms)publikummet og publikumsgrupper som ønsket andre typer film.		Ingeborg Moræus Hanssen stod i denne omveltningens tid med en ekte interesse og entusiasme for filmen, og dette engasjementet utviste hun både på vegne av det store (ungdoms)publikummet og publikumsgrupper som ønsket andre typer film.
	Hun var det logiske valg da stillingen som direktør ble ledig i 1993, og hun tok med seg sitt engasjement over i direktørstillingen. Hun ga spillerom til de store amerikanske suksessene, fulgte opp norsk film som begynte å gjøre seg sterkere gjeldende på kino og pusset opp hjertebarnet Gimle kino på Frogner (med gjenåpning i 1997) slik at publikum her kunne se gode filmer med et vinglass i hånden.
			Hun var det logiske valg da stillingen som direktør ble ledig i 1993, og hun tok med seg sitt engasjement over i direktørstillingen. Hun ga spillerom til de store amerikanske suksessene, fulgte opp norsk film som begynte å gjøre seg sterkere gjeldende på kino og pusset opp hjertebarnet [[Gimle kino (Oslo)\|Gimle kino]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] (med gjenåpning i 1997) slik at publikum her kunne se gode filmer med et vinglass i hånden.

	Med sin entusiasme og klare meninger ble hun en av de kjente kulturprofilene i Oslo, også på riksdekkende fjernsyn. Som forsvarer av kinomonopolet skulle hun på sikt bli kjerringa mot strømmen, for i Oslo kommune gikk det mot en nedbygging av den kommunale kinotradisjonen. Hun ble pensjonist i 2005.		Med sin entusiasme og klare meninger ble hun en av de kjente kulturprofilene i Oslo, også på riksdekkende fjernsyn. Som forsvarer av kinomonopolet skulle hun på sikt bli kjerringa mot strømmen, for i Oslo kommune gikk det mot en nedbygging av den kommunale kinotradisjonen. Hun ble pensjonist i 2005.
	I direktørtiden hadde hun også en annen utfordring; ektemannen ble handikappet etter å blitt påkjørt i oslotrafikken. Dette var vel en av årsakene til et fortsatt engasjement som samfunnsdebattant inn i pensjonsalderen og til bokutgivelser. Brent av dragen (2001) er en samtalebok ved Hugo Lauritz Jenssen, og i Gretten, gammel kjerring (2007) skriver hun om å bli gammel i et ungdomsfiksert samfunn.
			I direktørtiden hadde hun også en annen utfordring; ektemannen ble handikappet etter å blitt påkjørt i oslotrafikken. Dette var vel en av årsakene til et fortsatt engasjement som samfunnsdebattant inn i pensjonsalderen og til bokutgivelser. ''Brent av dragen'' (2001) er en samtalebok ved Hugo Lauritz Jenssen, og i ''Gretten, gammel kjerring'' (2007) skriver hun om å bli gammel i et ungdomsfiksert samfunn.

	I 1988 ble hun ridder av den franske L’Ordre des Art et des Lettres; fra 1999 er hun kommandør.		I 1988 ble hun ridder av den franske L’Ordre des Art et des Lettres; fra 1999 er hun kommandør.
	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	Alder ~~– triunf~~ eller tragedie?~~, sakprosa,~~ Humanist 2014		* Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Alder: Triumf eller tragedie?''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107117}}.
	Kinodager~~, sakprosa,~~ Juritzen 2010		*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Kinodager''. Utg. Juritzen forl.. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021777023}}.
	Gretten, gammel kjerring~~, sakprosa,~~ Juritzen 2007		*Hanssen, Ingeborg Moræus. ''Gretten, gammel kjerring''. Utg. Juritzen forl.. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041506175}}.
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen~~}}{{NWIF uferdig~~}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen}}
	{{DEFAULTSORT:Hansen, Ingeborg Moræus}}		{{DEFAULTSORT:Hansen, Ingeborg Moræus}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
Linje 20:		Linje 25:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fødsler i 1938]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Høyrepolitikere]]
			[[Kategori:Kinosjefer]]
			[[Kategori:Forfattere]]

Julia Knudstad: Sortering

2026-03-18T09:55:31Z

Sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 09:55
Linje 14:		Linje 14:
	Gretten, gammel kjerring, sakprosa, Juritzen 2007		Gretten, gammel kjerring, sakprosa, Juritzen 2007
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen}}{{NWIF uferdig}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Trond Olav Svendsen}}{{NWIF uferdig}}
			{{DEFAULTSORT:Hansen, Ingeborg Moræus}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T13:40:57Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

'''[[Ingeborg Moræus Hanssen (f. 1938)|Ingeborg Moræus Hanssen]]'''
Kinosjef. Født i 1938. Var først filmsjef og siden direktør i Oslo kinematografer.
Ingeborg Moræus Hanssen ble født i Bergen, men vokste opp i Sarpsborg hvor moren drev blomsterhandel. Hun gikk reallinje på gymnaset og var filologistudent på Universitetet i Oslo.
Fra tenårene var hun politisk aktiv i Høyre. I dette politiske miljøet møtte hun ektemannen Kjell Hanssen, som ble statssekretær og siden redaktør og kommentator i Aftenposten. I Oslo satt hun i bystyret for Høyre i to perioder.
Ingeborg Moræus Hanssen ble i 1980 ansatt som filmsjef i Oslo kinematografer, Norges største kinobedrift. Oslo kinematografer var den gangen, som langt de fleste norske kinoer, en kommunal bedrift. Denne tiden bød på store utfordringer. Konkurransen fra hjemmevideo og fra et stadig større og mangfoldigere kulturtilbud var sterk. For å skape et bredere og mer fleksibelt filmtilbud ble en omfattende om- og nybygging satt i verk. To store sentrumskinoer, Saga og Eldorado, ble bygget om til kinosentre med mange saler. De ble gjenåpnet henholdsvis i 1981 og i 1986. Colosseum fikk tre mindre saler i 1989 og ble igjen grundig oppusset i 1997. Filmteatret åpnet i 1985, Felix kino på Aker brygge i 1989 og Vika kino i 1997.
Ingeborg Moræus Hanssen stod i denne omveltningens tid med en ekte interesse og entusiasme for filmen, og dette engasjementet utviste hun både på vegne av det store (ungdoms)publikummet og publikumsgrupper som ønsket andre typer film.
Hun var det logiske valg da stillingen som direktør ble ledig i 1993, og hun tok med seg sitt engasjement over i direktørstillingen. Hun ga spillerom til de store amerikanske suksessene, fulgte opp norsk film som begynte å gjøre seg sterkere gjeldende på kino og pusset opp hjertebarnet Gimle kino på Frogner (med gjenåpning i 1997) slik at publikum her kunne se gode filmer med et vinglass i hånden.
Med sin entusiasme og klare meninger ble hun en av de kjente kulturprofilene i Oslo, også på riksdekkende fjernsyn. Som forsvarer av kinomonopolet skulle hun på sikt bli kjerringa mot strømmen, for i Oslo kommune gikk det mot en nedbygging av den kommunale kinotradisjonen. Hun ble pensjonist i 2005.
I direktørtiden hadde hun også en annen utfordring; ektemannen ble handikappet etter å blitt påkjørt i oslotrafikken. Dette var vel en av årsakene til et fortsatt engasjement som samfunnsdebattant inn i pensjonsalderen og til bokutgivelser. Brent av dragen (2001) er en samtalebok ved Hugo Lauritz Jenssen, og i Gretten, gammel kjerring (2007) skriver hun om å bli gammel i et ungdomsfiksert samfunn.
I 1988 ble hun ridder av den franske L’Ordre des Art et des Lettres; fra 1999 er hun kommandør.
==Bibliografi==
Alder – triunf eller tragedie?, sakprosa, Humanist 2014
Kinodager, sakprosa, Juritzen 2010
Gretten, gammel kjerring, sakprosa, Juritzen 2007
{{Nordic Women in Film-artikkel|Trond Olav Svendsen}}{{NWIF uferdig}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordic Women in Film]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}