Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:» til «https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&name=»

2025-06-06T08:56:44Z

Teksterstatting – «http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:» til «https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&name=»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:56
Linje 166:		Linje 166:
	* [http://kulturprod.no/html/prod_enforfatter.asp "Jeg foretrekker lyset"]		* [http://kulturprod.no/html/prod_enforfatter.asp "Jeg foretrekker lyset"]
	* [http://kulturprod.no/html/suttung_trylle.asp Trylleskogen]		* [http://kulturprod.no/html/suttung_trylle.asp Trylleskogen]
	* [~~http~~://www.nb.no~~/nbsok~~/search?~~searchString~~=~~creator:~~%22Hagen,Ingeborg%20Refling%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Ingeborg Refling Hagen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Hagen,Ingeborg%20Refling%22&mediatype=bøker om Hagen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]		* [https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&name=%22Hagen,Ingeborg%20Refling%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Ingeborg Refling Hagen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Hagen,Ingeborg%20Refling%22&mediatype=bøker om Hagen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
	* {{hbr1-1\|pf01037054005721\|Ingeborg Refling Hagen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037054005721\|Ingeborg Refling Hagen}}.

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 09:11

2025-05-28T09:11:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:11
Linje 4:		Linje 4:

	==Ætt og arv==		==Ætt og arv==
	Ingeborg Refling Hagen var datter av Hans Petter ([[1862]]-[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1861]]-[[1942]]) med slekt på [[Biri]] og i [[Ringsaker]]. Han var i ungdommen møller på [[Gjøvik gård]] hos [[Augusta Mjøen]]. Familien flyttet etter en tid til [[Tangen i Stange\|Tangen]] da han fikk stilling som møller på gården Vik. De bygde [[Fredheim]], og der ble Ingeborg ble født som den fjerde av seks søsken. Barndomshjemmet var preget av et levende fortellermiljø. Mye tradisjonsstoff ble overlevert gjennom moromoren og moren, men også gjennom andre folk i bygda. Moren, Johanne, drev sin egen utradisjonelle søndagsskolen. Hun hadde i ungdommen arbeidet i bokhandelen hos [[Paul Olaf Bodding\|Bodding]] på [[Gjøvik]]. Der var [[Lars Skrefsrud]] gjest når han var i Norge. Han underviste sønnen i huset, som siden skulle komme til å overta hans arbeid i Santalistan. Den unge våkne og vitebegjærlige Johanne lyttet til undervisningen når anledningen bød seg, og fikk med seg atskillig kunnskap om språk, diktning og dikteriske bilder som hun forsto å gjøre seg nytte av. Hun gav siden sin viten videre til egne barn sammen med en religiøs tradisjon som gikk tilbake til [[Hans Nielsen Hauge]].		Ingeborg Refling Hagen var datter av Hans Petter ([[1862]]-[[1908]]) og [[Johanne Hagen (1861–1942)\|Johanne Hagen]] ([[1861]]-[[1942]]) med slekt på [[Biri]] og i [[Ringsaker]]. Han var i ungdommen møller på [[Gjøvik gård]] hos [[Augusta Mjøen]]. Familien flyttet etter en tid til [[Tangen i Stange\|Tangen]] da han fikk stilling som møller på gården Vik. De bygde [[Fredheim]], og der ble Ingeborg ble født som den fjerde av seks søsken. Barndomshjemmet var preget av et levende fortellermiljø. Mye tradisjonsstoff ble overlevert gjennom moromoren og moren, men også gjennom andre folk i bygda. Moren, Johanne, drev sin egen utradisjonelle søndagsskolen. Hun hadde i ungdommen arbeidet i bokhandelen hos [[Paul Olaf Bodding\|Bodding]] på [[Gjøvik]]. Der var [[Lars Skrefsrud]] gjest når han var i Norge. Han underviste sønnen i huset, som siden skulle komme til å overta hans arbeid i Santalistan. Den unge våkne og vitebegjærlige Johanne lyttet til undervisningen når anledningen bød seg, og fikk med seg atskillig kunnskap om språk, diktning og dikteriske bilder som hun forsto å gjøre seg nytte av. Hun gav siden sin viten videre til egne barn sammen med en religiøs tradisjon som gikk tilbake til [[Hans Nielsen Hauge]].

	Hans Petter Hagen kom til å si opp stillingen som møller da det kom inn elementer som brøt ned det gode miljøet i mølla. De siste årene var han dagarbeider. De to eldste barna reiste tidlig ut. Louise emigrerte til USA, og Hjalmar dro til sjøs. Faren døde alt i [[1908]] etter en arbeidsulykke. Moren og de gjenværende barna måtte ta de arbeidsoppgaver de kunne få, og måtte dessuten selge selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Ingeborg og de to yngste søstrene fikk oppleve på kroppen hvordan unger ble utnyttet. Ingeborg, som var den eldste, og derfor mest ettertraktet, blant annet som barnepike, ble utnyttet også i skoletida. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte til USA et halvt år etter farens død, der han tok seg godt fram etter hvert. To år senere reiste Ingeborg selv til England som barnepike. Her var hun i to og et halvt år.		Hans Petter Hagen kom til å si opp stillingen som møller da det kom inn elementer som brøt ned det gode miljøet i mølla. De siste årene var han dagarbeider. De to eldste barna reiste tidlig ut. Louise emigrerte til USA, og Hjalmar dro til sjøs. Faren døde alt i [[1908]] etter en arbeidsulykke. Moren og de gjenværende barna måtte ta de arbeidsoppgaver de kunne få, og måtte dessuten selge selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Ingeborg og de to yngste søstrene fikk oppleve på kroppen hvordan unger ble utnyttet. Ingeborg, som var den eldste, og derfor mest ettertraktet, blant annet som barnepike, ble utnyttet også i skoletida. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte til USA et halvt år etter farens død, der han tok seg godt fram etter hvert. To år senere reiste Ingeborg selv til England som barnepike. Her var hun i to og et halvt år.

Simen1995: /* En ny forfatterinne */ retting av skrivefeil

2025-05-04T21:59:57Z

En ny forfatterinne: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 21:59
Linje 22:		Linje 22:
	Da den første novellesamlingen forelå i 1920, ble den strålende omtalt av [[Hans E. Kinck]]. Han skjønte at det var framstått en "ny forfatterinde" med sans for form og stil, evne til å gjøre bruk av hedemarksdialekt i replikker, og dertil et helt spesielt stoff. Kinck visste å verdsette hennes språklige musikalitet som nok var noe i slekt med hans egen i et verk som ''Flaggermusvinger''.		Da den første novellesamlingen forelå i 1920, ble den strålende omtalt av [[Hans E. Kinck]]. Han skjønte at det var framstått en "ny forfatterinde" med sans for form og stil, evne til å gjøre bruk av hedemarksdialekt i replikker, og dertil et helt spesielt stoff. Kinck visste å verdsette hennes språklige musikalitet som nok var noe i slekt med hans egen i et verk som ''Flaggermusvinger''.

	Det kom en strøm av bøker fra henne utover på 20-tallet; mange av dem komprimerte romaner med et dystert, ja til dels uhyggelig innhold. Oftest ble de godt mottatt, men noen tok støkken og sammenliknet hennes diktning med [[Edvard Munch]]s malerier, som på den tid ikke alltid ble forstått. Hun ble også betraktet som en en dikter for de få. Man kunne saktens lure på hvilken litterære bås hennes produksjon skulle plasseres i. Var det krass realisme, vill romantikk, eller kanskje først og fremst ekspresjonisme? I ettertid har man også forsøkt seg med termen magisk realisme.		Det kom en strøm av bøker fra henne utover på 20-tallet; mange av dem komprimerte romaner med et dystert, ja til dels uhyggelig innhold. Oftest ble de godt mottatt, men noen tok støkken og sammenliknet hennes diktning med [[Edvard Munch]]s malerier, som på den tid ikke alltid ble forstått. Hun ble også betraktet som en dikter for de få. Man kunne saktens lure på hvilken litterære bås hennes produksjon skulle plasseres i. Var det krass realisme, vill romantikk, eller kanskje først og fremst ekspresjonisme? I ettertid har man også forsøkt seg med termen magisk realisme.

	Den bruk hun gjorde av dialekt, skulle med tida vise seg å bane veien for diktere som [[Hans Børli]] og [[Alf Prøysen]]. Hun offentliggjorde etter hvert en god del arbeider i pressen, f.eks. i «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og [[Arbeidermagasinet]].		Den bruk hun gjorde av dialekt, skulle med tida vise seg å bane veien for diktere som [[Hans Børli]] og [[Alf Prøysen]]. Hun offentliggjorde etter hvert en god del arbeider i pressen, f.eks. i «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og [[Arbeidermagasinet]].

Stigrp: trenger ikke skrive at hun var norsk

2025-03-17T20:18:29Z

trenger ikke skrive at hun var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 20:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg\|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg\|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}</onlyinclude>
	[[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png\|miniatyr\|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]]		[[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png\|miniatyr\|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]]
	<onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange\|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var ~~en [[Norge\|norsk]]~~ forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen\|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange\|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen\|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude>

	==Ætt og arv==		==Ætt og arv==

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

2025-02-26T11:39:41Z

Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:39
Linje 27:		Linje 27:

	==Ekebergkolonien==		==Ekebergkolonien==
	Parallelt med forfatterskapet skapte hun sammen med Birgit Abrahamsen et kulturmiljø på ''Nordjordet'', en tidligere husmannsplass under [[Ekeberg Hovedgård]], som de flyttet til i [[1922]]. Birgit innrettet seg på kvisten der hun også hadde sitt atlier. Miljøet som oppsto her, fikk tilnavnet ''Ekebergkolonien'' i pressen. Det ble drevet litteraturstudier og utadrettet teaterarbeid. Blant dem som vanket i miljøet kan nevnes billedkunstnere som [[Gunnar Janson]], [[Dagfinn Werenskjold]] og [[Henrik Sørensen]] og musikere som pianisten Melvin Simonsen og komponisten [[Eivind Groven]]. Den siste giftet seg med Ingeborgs yngste søster, Ragna i 1925. Svogerskapet resulterte i et fruktbart samarbeid, idet Eivind Groven skrev musikk inspirert av Ingeborg Refling Hagens verk, først og fremst ''Marihand'' og ''Brudgommen''. Man hadde også kontakter med kunstnere og litterater i nabolandene.		Parallelt med forfatterskapet skapte hun sammen med Birgit Abrahamsen et kulturmiljø på ''Nordjordet'', en tidligere husmannsplass under [[Ekeberg Hovedgård]], som de flyttet til i [[1922]]. Birgit innrettet seg på kvisten der hun også hadde sitt atlier. Miljøet som oppsto her, fikk tilnavnet ''Ekebergkolonien'' i pressen. Det ble drevet litteraturstudier og utadrettet teaterarbeid. Blant dem som vanket i miljøet kan nevnes billedkunstnere som [[Gunnar Janson]], [[Dagfinn Werenskjold]] og [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og musikere som pianisten Melvin Simonsen og komponisten [[Eivind Groven]]. Den siste giftet seg med Ingeborgs yngste søster, Ragna i 1925. Svogerskapet resulterte i et fruktbart samarbeid, idet Eivind Groven skrev musikk inspirert av Ingeborg Refling Hagens verk, først og fremst ''Marihand'' og ''Brudgommen''. Man hadde også kontakter med kunstnere og litterater i nabolandene.

	==1930-årene - lyrikk og politikk ==		==1930-årene - lyrikk og politikk ==

EvaRogneflåten på 22. jan. 2024 kl. 12:23

2024-01-22T12:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg\|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg\|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}</onlyinclude>
	[[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png\|miniatyr\|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]]		[[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png\|miniatyr\|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]]
	<onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange\|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var en [[Norge\|norsk]] forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen\|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange\|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var en [[Norge\|norsk]] forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen\|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude>

	==Ætt og arv==		==Ætt og arv==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Ingeborg Refling Hagen til Ingeborg Refling Hagen (1895–1989): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-22T12:23:14Z

EvaRogneflåten flyttet siden Ingeborg Refling Hagen til Ingeborg Refling Hagen (1895–1989): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 12:23

Cnyborg: fjerner f-merking, WP-artikkel

2023-02-28T08:09:16Z

fjerner f-merking, WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 08:09
Linje 181:		Linje 181:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{wikipedia~~}}{{F2~~}}		{{wikipedia}}

Marianne Wiig: /* Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg */ lenker, korr.

2022-09-21T11:20:46Z

Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg: lenker, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 11:20
Linje 53:		Linje 53:

	== Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg ==		== Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg ==
	Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet ''~~Suttung'' (se~~ [[Suttung~~-bevegelsen~~]]).		Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet ''[[Suttungbevegelsen\|Suttung]]''. Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet [[barnearbeid]]er, fra kulturarbeid før krigen, og fangenskap under krigen og ikke minst, erfaringen som skapende og utøvende kunstner, gjorde at hun kjente det som en plikt, for ikke å si et kall, å gi videre noe av det fond av innsikt hun satt inne med. "Kunskap er makt, men visdom er tjeneste" pleide hun å si. Hun ønsket å tjene sitt folk, og bidro stort til å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet denne som en arv barn hadde rett på. Hun mente at de hadde bruk for å få del i den så tidlig som mulig slik at den ble personlig eiendom, og derved kunne skape vekst i sinnet.
	Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet [[barnearbeid]]er, fra kulturarbeid før krigen, og fangenskap under krigen og ikke minst, erfaringen som skapende og utøvende kunstner, gjorde at hun kjente det som en plikt, for ikke å si et kall, å gi videre noe av det fond av innsikt hun satt inne med. "Kunskap er makt, men visdom er tjeneste" pleide hun å si. Hun ønsket å tjene sitt folk, og bidro stort til å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet denne som en arv barn hadde rett på. Hun mente at de hadde bruk for å få del i den så tidlig som mulig slik at den ble personlig eiendom, og derved kunne skape vekst i sinnet.

	De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger.		De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger.
Linje 60:		Linje 59:
	Parallelt med suttungarbeidet, utga hun det merkelige verket ''Livsfrisen''. Det er blitt karakterisertt som et folkepedagogisk verk. I en særegen kombinasjon av diktning og en søkende essayistikk forklarer hun sin egen utviklingsvei gjennom ledefiguren, sitt alter ego, Ingrid Mostua. Til "Livsfrisen" hører også seksbindserien, ''Eventyr og historier fra Mostua'', som er gjennomillustrert av Olav Bjørgum. Hun fortsatte også å gi ut lyrikksamlinger helt til det siste.		Parallelt med suttungarbeidet, utga hun det merkelige verket ''Livsfrisen''. Det er blitt karakterisertt som et folkepedagogisk verk. I en særegen kombinasjon av diktning og en søkende essayistikk forklarer hun sin egen utviklingsvei gjennom ledefiguren, sitt alter ego, Ingrid Mostua. Til "Livsfrisen" hører også seksbindserien, ''Eventyr og historier fra Mostua'', som er gjennomillustrert av Olav Bjørgum. Hun fortsatte også å gi ut lyrikksamlinger helt til det siste.

	==17.junistevnene etter krigen==		==17.-junistevnene etter krigen==
	Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble tatt opp igjen på Romerike i [[1948]], og har siden [[1950]] vært avviklet på Tangen, med en Blomsterprosesjon som en sentral del av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største på 1970-årene og inn på [[1980-årene\|80-tallet]]. Hennes !7.junistevne holdes fortsatt i hevd på Tangen, der kunsten å lage de såkalte 17.juniblomstene også levere i beste velgående.		Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble tatt opp igjen på Romerike i [[1948]], og har siden [[1950]] vært avviklet på Tangen, med en Blomsterprosesjon som en sentral del av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største på 1970-årene og inn på [[1980-årene\|80-tallet]]. Hennes 17.-junistevne holdes fortsatt i hevd på Tangen, der kunsten å lage de såkalte 17.-juniblomstene også levere i beste velgående.

	==De siste årene==		==De siste årene==
Linje 153:		Linje 152:
	Dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, [[Henrik Ibsen\|Ibsen]], Homer, Victor Hugo og Dante.		Dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, [[Henrik Ibsen\|Ibsen]], Homer, Victor Hugo og Dante.

	==Om Ingeborg Refling Hagen==		==Om Ingeborg Refling Hagen (utvalg)==

	* Kraugerud, Alfhild: "Dikteriske virkemidler hos Ingeborg Refling Hagen"		* Kraugerud, Alfhild: "Dikteriske virkemidler hos Ingeborg Refling Hagen"
Linje 162:		Linje 161:
	* Ystad, Vigdis i Norsk litterære årbok		* Ystad, Vigdis i Norsk litterære årbok
	* Ystad Vigdis, I Kvinnelitteraturhistorien		* Ystad Vigdis, I Kvinnelitteraturhistorien
	~~osv.~~

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet]		* [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet]

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:42

2021-08-03T12:42:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:42
Linje 54:		Linje 54:
	== Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg ==		== Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg ==
	Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet ''Suttung'' (se [[Suttung-bevegelsen]]).		Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet ''Suttung'' (se [[Suttung-bevegelsen]]).
	Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet ~~barnearbeider~~, fra kulturarbeid før krigen, og fangenskap under krigen og ikke minst, erfaringen som skapende og utøvende kunstner, gjorde at hun kjente det som en plikt, for ikke å si et kall, å gi videre noe av det fond av innsikt hun satt inne med. "Kunskap er makt, men visdom er tjeneste" pleide hun å si. Hun ønsket å tjene sitt folk, og bidro stort til å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet denne som en arv barn hadde rett på. Hun mente at de hadde bruk for å få del i den så tidlig som mulig slik at den ble personlig eiendom, og derved kunne skape vekst i sinnet.		Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet [[barnearbeid]]er, fra kulturarbeid før krigen, og fangenskap under krigen og ikke minst, erfaringen som skapende og utøvende kunstner, gjorde at hun kjente det som en plikt, for ikke å si et kall, å gi videre noe av det fond av innsikt hun satt inne med. "Kunskap er makt, men visdom er tjeneste" pleide hun å si. Hun ønsket å tjene sitt folk, og bidro stort til å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet denne som en arv barn hadde rett på. Hun mente at de hadde bruk for å få del i den så tidlig som mulig slik at den ble personlig eiendom, og derved kunne skape vekst i sinnet.

	De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger.		De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger.