Ingebrigt Bøe (1850–1944) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. jan. 2025 kl. 08:39

2025-01-24T08:39:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:39
Linje 38:		Linje 38:
	*Lidén, Magerøy: Norges kirker. Bd. 2 : Bergen. Land og kirke, 1983.		*Lidén, Magerøy: Norges kirker. Bd. 2 : Bergen. Land og kirke, 1983.
	*Opplysningar frå Jannicke Bøe og Jan Bøe.		*Opplysningar frå Jannicke Bøe og Jan Bøe.
			*{{Hbr1-1\|pf01053295039098\|Ingebrigt Bøe}}.

	[[Kategori:Treskjærere]]		[[Kategori:Treskjærere]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Ingebrigt Bøe til Ingebrigt Bøe (1850–1944) uten å etterlate en omdirigering

2025-01-24T08:38:25Z

Cnyborg flyttet siden Ingebrigt Bøe til Ingebrigt Bøe (1850–1944) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:38
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 24. jan. 2025 kl. 08:38

2025-01-24T08:38:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}
	'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]]. </onlyinclude>		'''[[Ingebrigt Bøe (1850–1944)\|Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]]. </onlyinclude>

	==Ført inn som «uekte»==		==Ført inn som «uekte»==

Sondrehareide: redigert defsort

2024-03-19T11:28:11Z

redigert defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:28
Linje 48:		Linje 48:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{DEFAULTSORT:Bøe, Ingebrigt}}

Kallrustad: forkortar utdrag

2023-12-07T09:36:26Z

forkortar utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}
	'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]].</onlyinclude>		'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]]. </onlyinclude>

	==Ført inn som «uekte»==		==Ført inn som «uekte»==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for [[Manger kommune\|Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.</onlyinclude>
	Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for [[Manger kommune\|Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.

	Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» [[blodskam]] fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend.~~</onlyinclude>~~		Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» [[blodskam]] fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend.

	==Arbeid på Lysøen==		==Arbeid på Lysøen==

PaulVIF: /* Arbeid på Lysøen */

2023-05-28T19:13:10Z

Arbeid på Lysøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 19:13
Linje 10:		Linje 10:
	==Arbeid på Lysøen==		==Arbeid på Lysøen==

	Fiolinisten og komponisten Ole Bull bygde villaen på Lysøen i 1872-1873. Hausten 1872 var ikkje mindre enn tretti mann i arbeid med bygginga, og arkitekten var Conrad Fredrik von der Lippe. Sommaren 1873 kunne Ole Bull ta eigedomen i bruk. Første byggetrinn var då gjennomført, men alt i 1875 vart huset bygd på.		Fiolinisten og komponisten Ole Bull bygde villaen på Lysøen i 1872-1873. Hausten 1872 var ikkje mindre enn tretti mann i arbeid med bygginga, og arkitekten var [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901). Sommaren 1873 kunne Ole Bull ta eigedomen i bruk. Første byggetrinn var då gjennomført, men alt i 1875 vart huset bygd på.

	I ein artikkel i Bergens Tidende <ref>Bergens Tidende 2. juni 1975: "Stephan Tschudi Madsen legger fram nye opplysninger om den mest særpregete villa i Norge". </ref> vert det opplyst at "som byggmester hadde man Nævdal, og det har vært oppgitt at bygdens folk gikk til hånde. Det kan ha vært tilfelle, men det må ha vært en profesjonell snekkermester med i bildet også. Det har også her lykkes å finne nye opplysninger (takket være fru Eva Øien). Snekkermester Ingebrigt Bøe (1850-1944) var knyttet til arbeidet og bodde på Lysøen mens arbeidene pågikk. Han har fortalt at Ole Bull gikk og spilte mens arbeidet pågikk, og det slik at man både lo og gråt! Bøe, som også var treskjærer, har blant annet utført treskjærerarbeidene i Årstad kirke, oppført av arkitekt Chr. Christie i 1890, og arbeider for arkitekt Adolph Fischer i Posthuset i Bergen, oppført i 1894 (nå revet)."		I ein artikkel i Bergens Tidende <ref>Bergens Tidende 2. juni 1975: "Stephan Tschudi Madsen legger fram nye opplysninger om den mest særpregete villa i Norge". </ref> vert det opplyst at "som byggmester hadde man Nævdal, og det har vært oppgitt at bygdens folk gikk til hånde. Det kan ha vært tilfelle, men det må ha vært en profesjonell snekkermester med i bildet også. Det har også her lykkes å finne nye opplysninger (takket være fru Eva Øien). Snekkermester Ingebrigt Bøe (1850-1944) var knyttet til arbeidet og bodde på Lysøen mens arbeidene pågikk. Han har fortalt at Ole Bull gikk og spilte mens arbeidet pågikk, og det slik at man både lo og gråt! Bøe, som også var treskjærer, har blant annet utført treskjærerarbeidene i Årstad kirke, oppført av arkitekt Chr. Christie i 1890, og arbeider for arkitekt Adolph Fischer i Posthuset i Bergen, oppført i 1894 (nå revet)."

PaulVIF: /* Arbeid på Lysøen */

2021-07-09T20:05:16Z

Arbeid på Lysøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 20:05
Linje 14:		Linje 14:
	I ein artikkel i Bergens Tidende <ref>Bergens Tidende 2. juni 1975: "Stephan Tschudi Madsen legger fram nye opplysninger om den mest særpregete villa i Norge". </ref> vert det opplyst at "som byggmester hadde man Nævdal, og det har vært oppgitt at bygdens folk gikk til hånde. Det kan ha vært tilfelle, men det må ha vært en profesjonell snekkermester med i bildet også. Det har også her lykkes å finne nye opplysninger (takket være fru Eva Øien). Snekkermester Ingebrigt Bøe (1850-1944) var knyttet til arbeidet og bodde på Lysøen mens arbeidene pågikk. Han har fortalt at Ole Bull gikk og spilte mens arbeidet pågikk, og det slik at man både lo og gråt! Bøe, som også var treskjærer, har blant annet utført treskjærerarbeidene i Årstad kirke, oppført av arkitekt Chr. Christie i 1890, og arbeider for arkitekt Adolph Fischer i Posthuset i Bergen, oppført i 1894 (nå revet)."		I ein artikkel i Bergens Tidende <ref>Bergens Tidende 2. juni 1975: "Stephan Tschudi Madsen legger fram nye opplysninger om den mest særpregete villa i Norge". </ref> vert det opplyst at "som byggmester hadde man Nævdal, og det har vært oppgitt at bygdens folk gikk til hånde. Det kan ha vært tilfelle, men det må ha vært en profesjonell snekkermester med i bildet også. Det har også her lykkes å finne nye opplysninger (takket være fru Eva Øien). Snekkermester Ingebrigt Bøe (1850-1944) var knyttet til arbeidet og bodde på Lysøen mens arbeidene pågikk. Han har fortalt at Ole Bull gikk og spilte mens arbeidet pågikk, og det slik at man både lo og gråt! Bøe, som også var treskjærer, har blant annet utført treskjærerarbeidene i Årstad kirke, oppført av arkitekt Chr. Christie i 1890, og arbeider for arkitekt Adolph Fischer i Posthuset i Bergen, oppført i 1894 (nå revet)."

	I [[Knut Hendriksen]] (tidlegare operasjef ved [[Den Norske Opera]] og tippoldebarn av Bull) sin Ole Bull-biografi står det følgende: "Arkitekten til Lysøen var lenge regnet for å være ukjent, til tross for at Ole Bulls nevø, arkitekten Schak Bull, i et trykt kåseri fra 1950 forteller at huset ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, utdannet i Hannover og mest kjent som arkitekt for kjøttbasaren i Bergen. Byggmesteren het Nævdal, og de mange utskjæringene er antagelig utført av den 23 år gamle snekkeren Ingebrigt Bøe."<ref>Knut Hendriksen: Ole Bull. Cappelen, 2000. S. 216.</ref>		I [[Knut Hendriksen]] (tidlegare operasjef ved [[Den Norske Opera]] og tippoldebarn av Bull) sin Ole Bull-biografi står det følgende: "Arkitekten til Lysøen var lenge regnet for å være ukjent, til tross for at Ole Bulls nevø, arkitekten [[Schak August Steenberg Bull\|Schak Bull]] (1858–1956), i et trykt kåseri fra 1950 forteller at huset ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, utdannet i Hannover og mest kjent som arkitekt for kjøttbasaren i Bergen. Byggmesteren het Nævdal, og de mange utskjæringene er antagelig utført av den 23 år gamle snekkeren Ingebrigt Bøe."<ref>Knut Hendriksen: Ole Bull. Cappelen, 2000. S. 216.</ref>

	Ingebrigt Bøe er såleis den einaste av dei mange handverkerane som var i sving på Lysøen under i alle fall den første byggeperioden, som vert fremheva av Bull-biografer.		Ingebrigt Bøe er såleis den einaste av dei mange handverkerane som var i sving på Lysøen under i alle fall den første byggeperioden, som vert fremheva av Bull-biografer.

Cnyborg på 27. jan. 2021 kl. 10:39

2021-01-27T10:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}
	'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]].		'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]].</onlyinclude>

	==Ført inn som «uekte»==		==Ført inn som «uekte»==
			<onlyinclude>
	Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for [[Manger kommune\|Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.		Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for [[Manger kommune\|Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.

	Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» [[blodskam]] fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend.		Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» [[blodskam]] fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend.</onlyinclude>

	==Arbeid på Lysøen==		==Arbeid på Lysøen==
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: Litt pirk, F-merkingsforslag

2020-01-09T08:23:17Z

Litt pirk, F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2020 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ingebrigt Bøe''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i [[Os kommune]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]].		{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige.}}
			'''[[Ingebrigt Bøe]]''' (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i [[Bergen]], og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i [[Ole Bull]] sin praktvilla på [[Lysøen]] i dåverande [[Os kommune (Hordaland)\|Hordaland]], og for preikestolen i [[Årstad kirke]].

	==Ført inn som ~~"uekte"~~==		==Ført inn som «uekte»==

	{{thumb\|Anna og Ingebrigt Bøe med barn 1900.jpg\|Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Privat eige. \|}} Ingebrigt Bøe vart ført inn som ~~"uægte"~~ i kyrkjeboka for [[Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.		Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for [[Manger kommune\|Manger]], der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, [[Sjur Bø]], var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, [[Christi Olsdatter (1826-1917)]]. Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.

	Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: ~~"32~~ Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin ~~Steddatter~~." Samanlikna med ~~"ordentleg"~~ blodskam fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora er ikkje kjend.		Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla [[Manufacturhuset]]). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» [[blodskam]] fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend.

	==Arbeid på Lysøen==		==Arbeid på Lysøen==
Linje 19:		Linje 20:
	==Årstad kirke==		==Årstad kirke==

	{{thumb\|Preikestol i Årstad kirke frå 1890.jpg\|Preikestolen i Årstad kirke, utført av snekkermeister Ingebrigt Bøe 1890. ~~Foto:~~ Knut Rage \|}} Ingebrigt Bøe vart med åra ein mykje brukt snekkermeister i Bergen, anten åleine eller i samarbeid med andre. Til oppføringa av Årstad kirke i Bergen, som vart vigsla i 1890, fekk han oppdraget med det innvendige snekkerarbeidet, og då særleg den åttekanta preikestolen, utført i olja furu. Han stod også for utsmykking av benkene. I åra 1892-1894 utførte Bøe også utsmykkingsarbeid i Bergens nye posthus, det såkalla Fischers Posthus (rive 1956).		{{thumb\|Preikestol i Årstad kirke frå 1890.jpg\|Preikestolen i Årstad kirke, utført av snekkermeister Ingebrigt Bøe 1890.\|Knut Rage}} Ingebrigt Bøe vart med åra ein mykje brukt snekkermeister i Bergen, anten åleine eller i samarbeid med andre. Til oppføringa av Årstad kirke i Bergen, som vart vigsla i 1890, fekk han oppdraget med det innvendige snekkerarbeidet, og då særleg den åttekanta preikestolen, utført i olja furu. Han stod også for utsmykking av benkene. I åra 1892-1894 utførte Bøe også utsmykkingsarbeid i Bergens nye posthus, det såkalla Fischers Posthus (rive 1956).

	==Seinare år==		==Seinare år==
Linje 30:		Linje 31:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

	:*Kyrkjebok for Manger 1850.		*Kyrkjebok for Manger 1850.
	:*Fanger ved Slaveriet (Tukthuset) i Bergen 1850-1875 (1838-1885).		*Fanger ved Slaveriet (Tukthuset) i Bergen 1850-1875 (1838-1885).
	:*Folketellingar for Bergen 1875-1910.		*Folketellingar for Bergen 1875-1910.
	:*Anders Haugland: Radøy gjennom tidene, band 1. Utg. Radøy kommune, 2006.		*Anders Haugland: Radøy gjennom tidene, band 1. Utg. Radøy kommune, 2006.
	:*Knut Hendriksen: Ole Bull. Cappelen, 2000.		*Knut Hendriksen: Ole Bull. Cappelen, 2000.
	:*Årstad kirke 100 år : Årstad sogn gjennom tidene. Bergen, Menighetsrådet, 1990.		*Årstad kirke 100 år : Årstad sogn gjennom tidene. Bergen, Menighetsrådet, 1990.
	:*Lidén, Magerøy: Norges kirker. Bd. 2 : Bergen. Land og kirke, 1983.		*Lidén, Magerøy: Norges kirker. Bd. 2 : Bergen. Land og kirke, 1983.
	:*Opplysningar frå Jannicke Bøe og Jan Bøe.		*Opplysningar frå Jannicke Bøe og Jan Bøe.

	[[Kategori: Treskjærere]]		[[Kategori:Treskjærere]]
	[[Kategori: ~~Kirker~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bjørnafjorden kommune]]		[[Kategori:Bjørnafjorden kommune]]
	[[Kategori:Os i Hordaland‎]]		[[Kategori:Os i Hordaland‎]]
	[[Kategori: Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{nn}}		{{nn}}

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 09:23

2020-01-03T09:23:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:23
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori: Treskjærere]]		[[Kategori: Treskjærere]]
	[[Kategori: Kirker]]		[[Kategori: Kirker]]
	[[Kategori: Os ~~kommune (Hordaland)~~]]		[[Kategori:Bjørnafjorden kommune]]
			[[Kategori:Os i Hordaland‎]]
	[[Kategori: Bergen kommune]]		[[Kategori: Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{nn}}		{{nn}}