Inger Alida Christensen (1913–2003) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori etc.

2025-12-15T07:28:31Z

kategori etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 07:28
Linje 38:		Linje 38:

	{{DEFAULTSORT:Christensen, Inger Alida}}		{{DEFAULTSORT:Christensen, Inger Alida}}
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kampen (Oslo)]]		[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 44:		Linje 45:
	[[Kategori:Dødsfall i 2003]]		[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{KL}}

Kjetil r: Lenkefiks

2025-12-15T04:56:45Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 04:56
Linje 29:		Linje 29:
	<ref name="rehabilitert">«ENØK og inne-do for 'Mor i bakken'». ''Arbeiderbladet'', 21. september 1983.</ref>		<ref name="rehabilitert">«ENØK og inne-do for 'Mor i bakken'». ''Arbeiderbladet'', 21. september 1983.</ref>
	<ref name="avviklet">''Norsk Lysningsblad'', 6. februar 1986.</ref>		<ref name="avviklet">''Norsk Lysningsblad'', 6. februar 1986.</ref>
	<ref name="begravet">[slektogdata.no/gravminner/grav/0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81, minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Alida Christensen, (03.september 1913 - 11.juli 2003).]</ref>		<ref name="begravet">[https://slektogdata.no/gravminner/grav/0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81, minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Alida Christensen, (03.september 1913 - 11.juli 2003).]</ref>
	</references>		</references>

Kjetil r: Mor i bakken – Inger Alida Christensen. Omtale hos Kampen historielag.

2025-12-14T23:23:16Z

Mor i bakken – Inger Alida Christensen. Omtale hos Kampen historielag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 23:23
Linje 33:		Linje 33:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
			* [https://www.kampenhistorielag.no/post/mor-i-bakken-inger-alida-christensen Mor i bakken – Inger Alida Christensen]. Omtale hos Kampen historielag.
	*{{Hbr1-1\|pf01073701045167\|Inger Alida Christensen }}		*{{Hbr1-1\|pf01073701045167\|Inger Alida Christensen }}
	*[https://www.youtube.com/watch?v=T3fdMZIKa4c TV-intervju med Inger Christensen], ca 1980.		*[https://www.youtube.com/watch?v=T3fdMZIKa4c TV-intervju med Inger Christensen], ca 1980.

Kjetil r: begravet på Østre gravlund i Oslo

2025-12-14T23:18:27Z

begravet på Østre gravlund i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 23:18
Linje 10:		Linje 10:

	Etter å ha drevet pølsekiosken siden 1942 planla «Mor i bakken» å gå av med pensjon da hun fylte 67, høsten 1980.<ref name="tøys" /> Likevel varte driften noen år til, før selskapet ble avviklet høsten 1985.<ref name="avviklet" />		Etter å ha drevet pølsekiosken siden 1942 planla «Mor i bakken» å gå av med pensjon da hun fylte 67, høsten 1980.<ref name="tøys" /> Likevel varte driften noen år til, før selskapet ble avviklet høsten 1985.<ref name="avviklet" />

			Inger Christensen døde i 2003, og er begravet på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund i Oslo]].<ref name="begravet" />

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 27:		Linje 29:
	<ref name="rehabilitert">«ENØK og inne-do for 'Mor i bakken'». ''Arbeiderbladet'', 21. september 1983.</ref>		<ref name="rehabilitert">«ENØK og inne-do for 'Mor i bakken'». ''Arbeiderbladet'', 21. september 1983.</ref>
	<ref name="avviklet">''Norsk Lysningsblad'', 6. februar 1986.</ref>		<ref name="avviklet">''Norsk Lysningsblad'', 6. februar 1986.</ref>
			<ref name="begravet">[slektogdata.no/gravminner/grav/0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0f0b830c-c86f-4a1a-8e28-3864b6034b81, minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Alida Christensen, (03.september 1913 - 11.juli 2003).]</ref>
	</references>		</references>

Kjetil r: TV-intervju ca. 1980

2025-12-14T23:14:19Z

TV-intervju ca. 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 23:14
Linje 31:		Linje 31:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*{{Hbr1-1\|pf01073701045167\|Inger Alida Christensen }}		*{{Hbr1-1\|pf01073701045167\|Inger Alida Christensen }}
			*[https://www.youtube.com/watch?v=T3fdMZIKa4c TV-intervju med Inger Christensen], ca 1980.

	{{DEFAULTSORT:Christensen, Inger Alida}}		{{DEFAULTSORT:Christensen, Inger Alida}}

Kjetil r: +bilde

2025-12-14T23:10:54Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 23:10
Linje 2:		Linje 2:

	Hun var datter av Mathilde Eugenie (f. Knudsen, 1871–1951)<ref name="Eugenie" /> og Hugo Robert Axel Quinnies (1868–1939)<ref name="hugo" /><ref name="histreg" /> Bestefaren Carl Gustav Theodor (1834–?) var innvandret til Norge fra Stralsund i Preussen (Tyskland).<ref name="bestefar" /> Både bestefaren Carl Gustav Theodor og faren Hugo Robert Axel arbeidet som feiere i Kristiania (Oslo). Ved folketellingen i 1920 var Inger Alida og resten av familien Quinnies registrert bosatt i [[Dynekilgata (Oslo)\|Dynekilgata]].<ref name="folketelling-1920" /> Inger Alida giftet seg i 1943 med pølsemaker Edvard Johan Christensen (1915–1992).<ref name="gift" /><ref name="mann-død" />		Hun var datter av Mathilde Eugenie (f. Knudsen, 1871–1951)<ref name="Eugenie" /> og Hugo Robert Axel Quinnies (1868–1939)<ref name="hugo" /><ref name="histreg" /> Bestefaren Carl Gustav Theodor (1834–?) var innvandret til Norge fra Stralsund i Preussen (Tyskland).<ref name="bestefar" /> Både bestefaren Carl Gustav Theodor og faren Hugo Robert Axel arbeidet som feiere i Kristiania (Oslo). Ved folketellingen i 1920 var Inger Alida og resten av familien Quinnies registrert bosatt i [[Dynekilgata (Oslo)\|Dynekilgata]].<ref name="folketelling-1920" /> Inger Alida giftet seg i 1943 med pølsemaker Edvard Johan Christensen (1915–1992).<ref name="gift" /><ref name="mann-død" />
	[[Fil:Mor i Bakken-kiosken på Kampen.jpg\|thumb\|«Mor i bakken»-~~pølseboden~~ i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i Oslo.]]		[[Fil:Mor i Bakken-kiosken på Kampen.jpg\|thumb\|Det senere «Mor i bakken»-utsalget i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i Oslo, ca. 1935. Pølsekiosken til Inger Alida Christensen åpnet her i 1942.]]
	I forbindelse med at Inger Christensen hadde drevet pølsekiosken i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i 25 år ble hun omtalt som «Nannestadgatas bydelsorginal nummer én» i en artikkel i ''Arbeiderbladet'' i 1978. «Kiosken, det er livet mitt, det ser'u. Hver kveld i 25 år har jeg stått og solgt disse pølsene. Tar meg bare fri fire dager i året — julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Ferie vet jeg ikke hva er engang.»<ref name="arbeiderbladet-25" /> I ''Aftenposten'' i 1979 kunne man lese at «Mor»s pølsebod var «sagnomsust langt utover Oslos grenser», og at journalisten hadde latt seg fortelle at Christensen «har byens beste pølser» og at hun «stenger aldri luken for en sulten sjel», selv om kunden ankom etter normal stengetid ved midnatt. «Når gutta mine kommer sultne, er det klart de skal ha mat. Da tar jeg dem heller inn i bakgården om det er gått litt for lenge over stengetid. Det eneste slags folk jeg ikke kan noe med, er sånne AK-Pellere, narkomane, og fulle folk. De må gjerne gå sultne fra mitt bord!», uttalte Christensen til avisa.<ref name="aftenposten" />		I forbindelse med at Inger Christensen hadde drevet pølsekiosken i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i 25 år ble hun omtalt som «Nannestadgatas bydelsorginal nummer én» i en artikkel i ''Arbeiderbladet'' i 1978. «Kiosken, det er livet mitt, det ser'u. Hver kveld i 25 år har jeg stått og solgt disse pølsene. Tar meg bare fri fire dager i året — julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Ferie vet jeg ikke hva er engang.»<ref name="arbeiderbladet-25" /> I ''Aftenposten'' i 1979 kunne man lese at «Mor»s pølsebod var «sagnomsust langt utover Oslos grenser», og at journalisten hadde latt seg fortelle at Christensen «har byens beste pølser» og at hun «stenger aldri luken for en sulten sjel», selv om kunden ankom etter normal stengetid ved midnatt. «Når gutta mine kommer sultne, er det klart de skal ha mat. Da tar jeg dem heller inn i bakgården om det er gått litt for lenge over stengetid. Det eneste slags folk jeg ikke kan noe med, er sånne AK-Pellere, narkomane, og fulle folk. De må gjerne gå sultne fra mitt bord!», uttalte Christensen til avisa.<ref name="aftenposten" />

	Ektemannen Edvard drev det administrative rundt pølsekiosken, mens Inger stod for salget. Leverandøren var Skoglunn i [[Bogstadveien]], og i 1979 omsatte kiosken rundt 10–12 kilogram pølser hver kveld. De fleste kundene ba om en «spesial», det vil si wienerpølse med brød og lompe og med rå løk.<ref name="spesial" /> Utvalget av tilbehør hos «Mor i bakken» var begrenset til brød, lompe, sennep, ketchup, og rå og stekt løk – her fantes intet «rekesalat eller annet tøys».<ref name="tøys" />		Ektemannen Edvard drev det administrative rundt pølsekiosken, mens Inger stod for salget. Leverandøren var Skoglunn i [[Bogstadveien]], og i 1979 omsatte kiosken rundt 10–12 kilogram pølser hver kveld. De fleste kundene ba om en «spesial», det vil si wienerpølse med brød og lompe og med rå løk.<ref name="spesial" /> Utvalget av tilbehør hos «Mor i bakken» var begrenset til brød, lompe, sennep, ketchup, og rå og stekt løk – her fantes intet «rekesalat eller annet tøys».<ref name="tøys" />
			[[Fil:Mor i bakken 1980.jpg\|thumb\|«Mor i bakken»s pølsekiosk, august 1980.]]
	Inger Christensen bodde også i samme gård som pølsekiosken, i Nannestadgata 4. Her hadde hun og familien bodd siden 1940-årene.<ref name="aftenposten" /> Ved inngangen til 1980-årene var kiosken og huset hennes truet av [[Oslo Byfornyelse (foretak)\|Oslo kommunes byfornyelsesplaner]]. Planene om riving av den gamle Kampen-bebyggelsen skapte stor motstand i lokalmiljøet, og Christensen uttalte i avisa at «tar de kiosken, så tar de også sjelen min. Kiosken er ikke bare en inntekt, dent er hele mitt liv».<ref name="riving" /> Det endte med at Nannestadgata 4 ble bevart, og i 1983 ble den 120 år gamle bygningen rehabilitert til moderne leiligheter med innlagt bad, toalett og varmt vann, med Inger Christensen og mann og sønn som byggherrer.<ref name="rehabilitert" />		Inger Christensen bodde også i samme gård som pølsekiosken, i Nannestadgata 4. Her hadde hun og familien bodd siden 1940-årene.<ref name="aftenposten" /> Ved inngangen til 1980-årene var kiosken og huset hennes truet av [[Oslo Byfornyelse (foretak)\|Oslo kommunes byfornyelsesplaner]]. Planene om riving av den gamle Kampen-bebyggelsen skapte stor motstand i lokalmiljøet, og Christensen uttalte i avisa at «tar de kiosken, så tar de også sjelen min. Kiosken er ikke bare en inntekt, dent er hele mitt liv».<ref name="riving" /> Det endte med at Nannestadgata 4 ble bevart, og i 1983 ble den 120 år gamle bygningen rehabilitert til moderne leiligheter med innlagt bad, toalett og varmt vann, med Inger Christensen og mann og sønn som byggherrer.<ref name="rehabilitert" />

Kjetil r: bilde

2025-12-14T23:05:18Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 23:05
Linje 2:		Linje 2:

	Hun var datter av Mathilde Eugenie (f. Knudsen, 1871–1951)<ref name="Eugenie" /> og Hugo Robert Axel Quinnies (1868–1939)<ref name="hugo" /><ref name="histreg" /> Bestefaren Carl Gustav Theodor (1834–?) var innvandret til Norge fra Stralsund i Preussen (Tyskland).<ref name="bestefar" /> Både bestefaren Carl Gustav Theodor og faren Hugo Robert Axel arbeidet som feiere i Kristiania (Oslo). Ved folketellingen i 1920 var Inger Alida og resten av familien Quinnies registrert bosatt i [[Dynekilgata (Oslo)\|Dynekilgata]].<ref name="folketelling-1920" /> Inger Alida giftet seg i 1943 med pølsemaker Edvard Johan Christensen (1915–1992).<ref name="gift" /><ref name="mann-død" />		Hun var datter av Mathilde Eugenie (f. Knudsen, 1871–1951)<ref name="Eugenie" /> og Hugo Robert Axel Quinnies (1868–1939)<ref name="hugo" /><ref name="histreg" /> Bestefaren Carl Gustav Theodor (1834–?) var innvandret til Norge fra Stralsund i Preussen (Tyskland).<ref name="bestefar" /> Både bestefaren Carl Gustav Theodor og faren Hugo Robert Axel arbeidet som feiere i Kristiania (Oslo). Ved folketellingen i 1920 var Inger Alida og resten av familien Quinnies registrert bosatt i [[Dynekilgata (Oslo)\|Dynekilgata]].<ref name="folketelling-1920" /> Inger Alida giftet seg i 1943 med pølsemaker Edvard Johan Christensen (1915–1992).<ref name="gift" /><ref name="mann-død" />
			[[Fil:Mor i Bakken-kiosken på Kampen.jpg\|thumb\|«Mor i bakken»-pølseboden i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i Oslo.]]
	I forbindelse med at Inger Christensen hadde drevet pølsekiosken i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i 25 år ble hun omtalt som «Nannestadgatas bydelsorginal nummer én» i en artikkel i ''Arbeiderbladet'' i 1978. «Kiosken, det er livet mitt, det ser'u. Hver kveld i 25 år har jeg stått og solgt disse pølsene. Tar meg bare fri fire dager i året — julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Ferie vet jeg ikke hva er engang.»<ref name="arbeiderbladet-25" /> I ''Aftenposten'' i 1979 kunne man lese at «Mor»s pølsebod var «sagnomsust langt utover Oslos grenser», og at journalisten hadde latt seg fortelle at Christensen «har byens beste pølser» og at hun «stenger aldri luken for en sulten sjel», selv om kunden ankom etter normal stengetid ved midnatt. «Når gutta mine kommer sultne, er det klart de skal ha mat. Da tar jeg dem heller inn i bakgården om det er gått litt for lenge over stengetid. Det eneste slags folk jeg ikke kan noe med, er sånne AK-Pellere, narkomane, og fulle folk. De må gjerne gå sultne fra mitt bord!», uttalte Christensen til avisa.<ref name="aftenposten" />		I forbindelse med at Inger Christensen hadde drevet pølsekiosken i [[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]] 4 på Kampen i 25 år ble hun omtalt som «Nannestadgatas bydelsorginal nummer én» i en artikkel i ''Arbeiderbladet'' i 1978. «Kiosken, det er livet mitt, det ser'u. Hver kveld i 25 år har jeg stått og solgt disse pølsene. Tar meg bare fri fire dager i året — julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Ferie vet jeg ikke hva er engang.»<ref name="arbeiderbladet-25" /> I ''Aftenposten'' i 1979 kunne man lese at «Mor»s pølsebod var «sagnomsust langt utover Oslos grenser», og at journalisten hadde latt seg fortelle at Christensen «har byens beste pølser» og at hun «stenger aldri luken for en sulten sjel», selv om kunden ankom etter normal stengetid ved midnatt. «Når gutta mine kommer sultne, er det klart de skal ha mat. Da tar jeg dem heller inn i bakgården om det er gått litt for lenge over stengetid. Det eneste slags folk jeg ikke kan noe med, er sånne AK-Pellere, narkomane, og fulle folk. De må gjerne gå sultne fra mitt bord!», uttalte Christensen til avisa.<ref name="aftenposten" />

Kjetil r: «Mor i bakken», drev i mange år pølsekiosk på Kampen i Oslo.

2025-12-14T23:01:11Z

«Mor i bakken», drev i mange år pølsekiosk på Kampen i Oslo.

Ny side

'''[[Inger Alida Christensen (1913–2003)|Inger Alida Christensen]]''' (født '''Quinnies''' 3. september 1913 i [[Oslo|Kristiania]], død 11. juli 2003 i Oslo), kjent som «'''Mor i bakken'''», drev i mange år [[pølsebu|pølsekiosk]] på [[Kampen (Oslo)|Kampen]] i Oslo.

Hun var datter av Mathilde Eugenie (f. Knudsen, 1871–1951)<ref name="Eugenie" /> og Hugo Robert Axel Quinnies (1868–1939)<ref name="hugo" /><ref name="histreg" /> Bestefaren Carl Gustav Theodor (1834–?) var innvandret til Norge fra Stralsund i Preussen (Tyskland).<ref name="bestefar" /> Både bestefaren Carl Gustav Theodor og faren Hugo Robert Axel arbeidet som feiere i Kristiania (Oslo). Ved folketellingen i 1920 var Inger Alida og resten av familien Quinnies registrert bosatt i [[Dynekilgata (Oslo)|Dynekilgata]].<ref name="folketelling-1920" /> Inger Alida giftet seg i 1943 med pølsemaker Edvard Johan Christensen (1915–1992).<ref name="gift" /><ref name="mann-død" />

I forbindelse med at Inger Christensen hadde drevet pølsekiosken i [[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]] 4 på Kampen i 25 år ble hun omtalt som «Nannestadgatas bydelsorginal nummer én» i en artikkel i ''Arbeiderbladet'' i 1978. «Kiosken, det er livet mitt, det ser'u. Hver kveld i 25 år har jeg stått og solgt disse pølsene. Tar meg bare fri fire dager i året — julaften, nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Ferie vet jeg ikke hva er engang.»<ref name="arbeiderbladet-25" /> I ''Aftenposten'' i 1979 kunne man lese at «Mor»s pølsebod var «sagnomsust langt utover Oslos grenser», og at journalisten hadde latt seg fortelle at Christensen «har byens beste pølser» og at hun «stenger aldri luken for en sulten sjel», selv om kunden ankom etter normal stengetid ved midnatt. «Når gutta mine kommer sultne, er det klart de skal ha mat. Da tar jeg dem heller inn i bakgården om det er gått litt for lenge over stengetid. Det eneste slags folk jeg ikke kan noe med, er sånne AK-Pellere, narkomane, og fulle folk. De må gjerne gå sultne fra mitt bord!», uttalte Christensen til avisa.<ref name="aftenposten" />

Ektemannen Edvard drev det administrative rundt pølsekiosken, mens Inger stod for salget. Leverandøren var Skoglunn i [[Bogstadveien]], og i 1979 omsatte kiosken rundt 10–12 kilogram pølser hver kveld. De fleste kundene ba om en «spesial», det vil si wienerpølse med brød og lompe og med rå løk.<ref name="spesial" /> Utvalget av tilbehør hos «Mor i bakken» var begrenset til brød, lompe, sennep, ketchup, og rå og stekt løk – her fantes intet «rekesalat eller annet tøys».<ref name="tøys" />

Inger Christensen bodde også i samme gård som pølsekiosken, i Nannestadgata 4. Her hadde hun og familien bodd siden 1940-årene.<ref name="aftenposten" /> Ved inngangen til 1980-årene var kiosken og huset hennes truet av [[Oslo Byfornyelse (foretak)|Oslo kommunes byfornyelsesplaner]]. Planene om riving av den gamle Kampen-bebyggelsen skapte stor motstand i lokalmiljøet, og Christensen uttalte i avisa at «tar de kiosken, så tar de også sjelen min. Kiosken er ikke bare en inntekt, dent er hele mitt liv».<ref name="riving" /> Det endte med at Nannestadgata 4 ble bevart, og i 1983 ble den 120 år gamle bygningen rehabilitert til moderne leiligheter med innlagt bad, toalett og varmt vann, med Inger Christensen og mann og sønn som byggherrer.<ref name="rehabilitert" />

Etter å ha drevet pølsekiosken siden 1942 planla «Mor i bakken» å gå av med pensjon da hun fylte 67, høsten 1980.<ref name="tøys" /> Likevel varte driften noen år til, før selskapet ble avviklet høsten 1985.<ref name="avviklet" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Eugenie">[https://slektogdata.no/gravminner/grav/8e9369f8-92b2-461f-b382-cf5c2a908255 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8e9369f8-92b2-461f-b382-cf5c2a908255, minneside basert på bilder og gravminnedata for Eugenie Quinnies, (27.april 1871 - 29.august 1951).]</ref>
<ref name="hugo">[https://slektogdata.no/gravminner/grav/8ebe7057-3153-463c-820d-6417609060af Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8ebe7057-3153-463c-820d-6417609060af, minneside basert på bilder og gravminnedata for Hugo Quinnies].</ref>
<ref name="histreg">[https://histreg.no/index.php/person/pf01073701045167 Inger Alida Christensen, f. Quinnies] i [[Historisk befolkningsregister]].</ref>
<ref name="bestefar">[https://histreg.no/index.php/person/pf01052721130286 Carl Gustav Theodor Quinnies] i [[Historisk befolkningsregister]].</ref>
<ref name="folketelling-1920">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701045167 Inger Alida Quinnies], folketellingen i 1920.</ref>
<ref name="gift">Offentlige kunngjøringer, fredag 18. juni 1943.</ref>
<ref name="mann-død">Dødsannonse i Aftenposten, 27. januar 1992.</ref>
<ref name="arbeiderbladet-25">«25 år med 'Mor i bakken' på Kampen – Du selger på smilet du mor!»</ref>
<ref name="aftenposten">«Kampen lever for tilværelsen». ''Aftenposten'', 8. august 1979.</ref>
<ref name="spesial">«På pølsefest hos 'Mor i bakken'». ''Dagbladet'', 31. oktober 1979.</ref>
<ref name="riving">«Alternativ byfornyelsesplan: Alle bolighus skal bevares på Kampen». ''Aftenposten'', 14. desember 1979.</ref>
<ref name="tøys">«Jeg er ikke noe borgerlig kvinnfolk». ''Arbeiderbladet'', 29. august 1980.</ref>
<ref name="rehabilitert">«ENØK og inne-do for 'Mor i bakken'». ''Arbeiderbladet'', 21. september 1983.</ref>
<ref name="avviklet">''Norsk Lysningsblad'', 6. februar 1986.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
*{{Hbr1-1|pf01073701045167|Inger Alida Christensen }}

{{DEFAULTSORT:Christensen, Inger Alida}}
[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Byoriginaler]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
{{bm}}