Ingerid Nilsdotter - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:56Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

	Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.		Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.

	Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.		Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:27Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

	Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.		Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.

	Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.		Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.

Cnyborg: Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

2025-01-20T08:01:49Z

Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

2024-10-18T08:35:50Z

Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:35
Linje 44:		Linje 44:

	* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)		* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN)
	* {{~~Romedalboka I~~}}		* Morthoff, Bjarne: ''Romedalboka : garder og slekter.'' Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706001}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Sondrehareide: redigert defsort

2024-03-19T11:27:08Z

redigert defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:27
Linje 54:		Linje 54:
	{{KL}}		{{KL}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Nilsdotter, Ingerid}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:22:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:22
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[~~kategori~~:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]

Kallrustad: Retter lenke til framtidig artikkel.

2020-08-21T06:32:42Z

Retter lenke til framtidig artikkel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2020 kl. 06:32
Linje 13:		Linje 13:

	Etter å ha forklart sin vilje med gaven ramser Ingerid opp eiendommene som skulle arves av kirken. Navnene som er oppgitt her er «modernisert».		Etter å ha forklart sin vilje med gaven ramser Ingerid opp eiendommene som skulle arves av kirken. Navnene som er oppgitt her er «modernisert».
	* [[Hanastad (Toten)\|Hanastad]] på [[Toten]], årlig rente 2 pund.		* [[Hanastad (Østre Toten)\|Hanastad]] på [[Toten]], årlig rente 2 pund.
	* Hele [[By (Nes på Hedmarken)\|By]] i [[Nes på Hedmarken]], med årlige renter av 1 halvsåld smør og 2 huder.		* Hele [[By (Nes på Hedmarken)\|By]] i [[Nes på Hedmarken]], med årlige renter av 1 halvsåld smør og 2 huder.
	* Hele [[Bjørka (Hamar)\|Bjørka]] i [[Ridabu]], 4 pund.		* Hele [[Bjørka (Hamar)\|Bjørka]] i [[Ridabu]], 4 pund.

Marthe Glad: {{KL}} {{bm}}

2019-09-09T17:13:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 17:13
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
			{{KL}}
			{{bm}}

Cnyborg på 8. nov. 2017 kl. 07:58

2017-11-08T07:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april ~~1843~~]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

PaulVIF på 7. nov. 2017 kl. 16:48

2017-11-07T16:48:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av Olaf Nordhagen.}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1843]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1843]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

	Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.		Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.

	Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.		Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.

	Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.		Hun ble først gift med Jørund; farsnavnet hans kjenner vi ikke. De hadde tre barn: Agatha, Thore og Birgitta Jørundsdøtre. Thore Jørundsdotter kjøpte i 1480 garden [[Jønsberg (Romedal)\|Jønsberg]] i [[Romedal]] for seks [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]]. Da hun kjøpte den ble hun beskrevet som jomfru<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>. Hun må ha forblitt ugift, for mora arva denne gården. Hun arva også de to andre døtrene, mannen, brødrene og mora, som alle døde før 1493. Hennes far nevnes ikke i testamentet, og trolig har mora Ragnilde blitt sittende på hans eiendom da hun ble enke.

	Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.		Etter Jørunds død gifta Ingerid seg på nytt med en Klements. Heller ikke her kjenner vi farsnavnet. De fikk en sønn sammen, [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}		{{thumb\|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png\|I april 1493 skrev Ingerid Nilsdotter sitt testamente i sakristiet i Hamar domkirke. Tegning av [[Olaf Nordhagen]].}}
	'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april ~~1843~~]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.		'''[[Ingerid Nilsdotter]]''' (død etter 1493) var jordeier på [[Østlandet]], og særlig på [[Hedmarken]]. Hun arva flere garder og gardsparter, og ga ved sin død alt til kirken. Ingerid skiller seg ut blant kvinner i denne tida, ved at det er hun som jordeier og donator som kommer i sentrum, mens hennes to ektemenn blir stående i bakgrunnen. Mye av kunnskapen vi har om Ingerid kommer fra et [[Kjeldearkiv:Ingerid Nilsdotters testamente\|testamente utstedt 8. april 1493]] på [[Hamar]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>. Her gir hun flere opplysninger om slekta, og om sine eiendommer. Dette er forøvrig et av de tidligste skriftlige beleggene for bruken av ordet [[slekt]] i Norge.

	Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.		Vi vet lite om foreldrene hennes. Faren må ha hett Nils - formen Niklas kan også ha vært bruk - mens mora ifølge testamentet het Ragnilde. Ingerid var fra en velstående bondeslekt; hun skriver i testamentet at hun har overveiet «den heder, makt og framdrått som slekten min hadde». Vi kjenner til to av hennes brødre, biskop [[Finnboge Nilsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]] og herr Olav Nilsson. Bruken av ''herr'' på denne tida skal sannsynligvis tolkes dithen at han tilhørte adelen.