Ingmar Relling - Sideversjonshistorikk

Rrx: Meir om nåtidens og Hjelles produksjon

2025-04-11T10:10:04Z

Meir om nåtidens og Hjelles produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 10:10
Linje 7:		Linje 7:

	Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.		Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.

			Mellom anna LK Hjelle fortsettar å produsere stolen hans, Siesta, i Sykkylven.

	==Kjelder==		==Kjelder==

Rrx: La til bilde av stolen hans på utstilling+la til link til LK Hjelle

2025-04-11T10:04:03Z

La til bilde av stolen hans på utstilling+la til link til LK Hjelle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 10:04
Linje 3:		Linje 3:

	Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.		Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.
			[[Fil:LK Hjelle utstilling.JPG\|alt=Stol, med bilde og historien til stolen på veggen i bakrunnen\|miniatyr\|Stolen som Relling vart kjend for. Her i utstillingslokala til LK Hjelle i Oslo (2022).]]
	Ingmar Relling har blitt særleg knytta til Vestlandske og [[Siesta-stolen]]. Han var langt meir allsidig enn som så. Han teikna for mange av dei møbelfabrikkane på [[Sunnmøre]] som utvikla seg til landskjende møbelprodusentar, mellom dei var [[Ekornes]], [[Tennfjord Møbelfabrikk]], [[Vatne Lenestolfabrikk]], [[Hjellegjerde]] og [[Pedro]]. Møbelindustrien på Sunnmøre, som tidlegare hadde slite med eit frynsete omdøme blant dei som forstod seg på god design, fekk med Ingmar Relling den hjelpa dei trong for å vinne aksept også blant kresne møbelkjøparar i inn- og utland. Hovudproduktet hans, Siesta, vart ein døropnar for norsk møbeleksport.		Ingmar Relling har blitt særleg knytta til Vestlandske og [[Siesta-stolen]]. Han var langt meir allsidig enn som så. Han teikna for mange av dei møbelfabrikkane på [[Sunnmøre]] som utvikla seg til landskjende møbelprodusentar, mellom dei var [[Ekornes]], [[Tennfjord Møbelfabrikk]], [[Vatne Lenestolfabrikk]], [[Hjellegjerde]] og [[Pedro]]. Møbelindustrien på Sunnmøre, som tidlegare hadde slite med eit frynsete omdøme blant dei som forstod seg på god design, fekk med Ingmar Relling den hjelpa dei trong for å vinne aksept også blant kresne møbelkjøparar i inn- og utland. Hovudproduktet hans, Siesta, vart ein døropnar for norsk møbeleksport.

Linje 12:		Linje 12:
	*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.		*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.
	*{{hbr1-1\|pf01074091000884\|Ingmar Relling}}		*{{hbr1-1\|pf01074091000884\|Ingmar Relling}}

			== Eksterne lenkjer ==
			[https://lkhjelle.no/designer/ingmar-relling/ Ingmar Relling] på LK Hjelle sine sidar

	{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}		{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}

Cnyborg på 29. mai 2024 kl. 11:51

2024-05-29T11:51:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.		*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.
	*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.		*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.
	*{{hbr1-1\|~~pf01074091000881~~\|Ingmar Relling}}		*{{hbr1-1\|pf01074091000884\|Ingmar Relling}}

	{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}		{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}

Vidariv: /* Kjelder */ hbr

2023-11-01T13:19:34Z

Kjelder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2023 kl. 13:19
Linje 8:		Linje 8:
	Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.		Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.

	==~~Kjelde~~==		==Kjelder==
	*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.		*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.
	*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.		*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.
			*{{hbr1-1\|pf01074091000881\|Ingmar Relling}}

	{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}		{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-08T23:47:45Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 23:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ingmar Relling]]''' (fødd [[8. april]] [[1920]] i [[Sykkylven]], død [[9. april]] [[2002]]) var ein av nestorane blant norske møbelindustridesignerar. Han tok diplomutdanning ved Kunst- og handverksskulen i Oslo i 1947. Fram til 1950 arbeidde han ved arkitektkontoret som broren, Adolf Relling, dreiv i hovudstaden. I 1950 flytte han tilbake til Sykkylven. Dei neste åra veksla han mellom arbeid som interiørarkitekt og møbeldesignar. Frå 1960 kunne han konsentrere seg om det han likte aller best, utvikling av kvalitetsgode møblar for folk flest.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ingmar Relling.jpg\|Ingmar Relling.\|Ukjent; faksimile fra Mannila (1996):''God form i Norge''.}}
			'''[[Ingmar Relling]]''' (fødd [[8. april]] [[1920]] i [[Sykkylven]], død [[9. april]] [[2002]]) var ein av nestorane blant norske møbelindustridesignerar. Han tok diplomutdanning ved Kunst- og handverksskulen i Oslo i 1947. Fram til 1950 arbeidde han ved arkitektkontoret som broren, Adolf Relling, dreiv i hovudstaden. I 1950 flytte han tilbake til Sykkylven. Dei neste åra veksla han mellom arbeid som interiørarkitekt og møbeldesignar. Frå 1960 kunne han konsentrere seg om det han likte aller best, utvikling av kvalitetsgode møblar for folk flest.</onlyinclude>

	Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.		Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.

Stigrp: /* Kjelde */

2021-12-08T23:33:19Z

Kjelde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 23:33
Linje 9:		Linje 9:
	==Kjelde==		==Kjelde==
	*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.		*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.
			*Mannila, Leena: ''God form i Norge''. Utg. Messel. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}.

	{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}		{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-03-05T09:40:34Z

Kategori:Kongens fortjenstmedalje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 09:40
Linje 12:		Linje 12:
	{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}		{{DEFAULTSORT:Relling, Ingmar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Møbelindustri]]		[[Kategori:Møbelindustri]]
	[[Kategori:Sykkylven kommune]]		[[Kategori:Sykkylven kommune]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T13:05:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 13:05
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Cnyborg: korr

2015-02-06T11:29:26Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2015 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:IngmarRelling.jpg\|Designaren Ingmar Relling\|thumb]]~~<onlyinclude>'''[[Ingmar Relling]]''' (fødd [[8. april]] [[1920]] i [[Sykkylven]], død [[9. april]] [[2002]]) var ein av nestorane blant norske møbelindustridesignerar. Han tok diplomutdanning ved Kunst- og handverksskulen i Oslo i 1947. Fram til 1950 arbeidde han ved arkitektkontoret som broren, Adolf Relling, dreiv i hovudstaden. I 1950 flytte han tilbake til Sykkylven. Dei neste åra veksla han mellom arbeid som interiørarkitekt og møbeldesignar. Frå 1960 kunne han konsentrere seg om det han likte aller best, utvikling av kvalitetsgode møblar for folk flest.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ingmar Relling]]''' (fødd [[8. april]] [[1920]] i [[Sykkylven]], død [[9. april]] [[2002]]) var ein av nestorane blant norske møbelindustridesignerar. Han tok diplomutdanning ved Kunst- og handverksskulen i Oslo i 1947. Fram til 1950 arbeidde han ved arkitektkontoret som broren, Adolf Relling, dreiv i hovudstaden. I 1950 flytte han tilbake til Sykkylven. Dei neste åra veksla han mellom arbeid som interiørarkitekt og møbeldesignar. Frå 1960 kunne han konsentrere seg om det han likte aller best, utvikling av kvalitetsgode møblar for folk flest.</onlyinclude>

	Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.		Då møbelbedriftene på Sunnmøre voks fram kring andre verdskrigen var det varemangel og seljars marknad. Det førte til at det var lite trong for formmessig nyskaping. Kring 1960 vart det meir normale marknadstilhøve og dei som ville hevde seg i konkurransen, mellom anna på dei nye eksportmarknadene, måtte orientere seg i dei nye stilretningane og ta i bruk nye materialar og produksjonsmåtar. I dette omleggingsarbeidet vart designerane nødvendige medhjelparar, og Ingmar Relling leia an. Han hadde dei beste føresetnader for å lukkast med dette prosjektet. I unge år hadde han arbeidd i produksjonen ved [[Vestlandske Møbelfabrikk]]. Her hadde han fått innsikt i dei praktiske problemstillingane som var knytte til møbelproduksjonen. Meir enn mange andre greidde Relling i si møbelformgjeving å kombinere det estetisk og funksjonelt høgverdige med det rasjonelle, og det særmerkte og kvalitetsgode med det prisgunstige. Han gav folk flest høve til å skaffe seg gode møbelprodukt. Gjennom dette viste han sitt humanistiske sinnelag. Kunsthistorikaren [[Fredrik Wildhagen]] skriv i sin biograf om Ingmar Relling at eit hovudmål for designaren var at møblane han teikna skulle vere både gode og billege og at dei skulle vere tilgjengelege for dei mange i samfunnet, ikkje berre dei få. Dette programmet var han trufast mot heilt til det siste. Han var likevel oppteken av at møbelformgjevinga ikkje skulle gje avkall på kvalitetskrava. «Eg set ærlegdom høgst», uttalte han ein gong.

Aslak Kittelsen: pirk

2013-12-11T12:46:22Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 12:46
Linje 7:		Linje 7:
	Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.		Ingmar Relling vart heidra med ei rekke prisar for arbeidet sitt som møbeldesignar. I 1978 fekk han den største heideren ein norsk formgjevar kan få; [[Jacobprisen]]. I 1999 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.

	===Kjelde:===		==Kjelde==
	*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.		*Wildhagen, Fredrik: ''Designeren Ingmar Relling i perspektiv''. Sykkylven 1991.