Ingolf Elster Christensen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Embetsmann og politiker */

2025-08-13T15:35:34Z

Embetsmann og politiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 15:35
Linje 18:		Linje 18:
	== Embetsmann og politiker ==		== Embetsmann og politiker ==

	Som jurist kom han 1907 tilbake til Forsvarsdepartementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. I 1910 ble han konstituert [[amtmann]] i [[Nordre Bergenhus amt]] (fra 1918 [[Sogn og Fjordane fylke]]), og satt i denne stillingen til 1929, da han ble [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus.		Som jurist kom han i 1907 tilbake til Forsvarsdepartementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. I 1910 ble han konstituert [[amtmann]] i [[Nordre Bergenhus amt]] (fra 1918 [[Sogn og Fjordane fylke]]), og satt i denne stillingen til 1929, da han ble [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus.

	Han ble valgt inn på [[Stortinget]] or [[Høyre]] i 1922, og ~~tatt~~ som stortingsrepresentant fram til 1927. Han var på Stortinget særlig opptatt av forsvarspolitikk og landbrukspolitikk. Da kornmonopolet ble avviklet og den såkalte korntrygden ble gjennomført 1926, hadde Christensen en vesentlig del av æren. Likeledes kjempet han sterkt for en minst mulig nedskjæring av forsvaret, slik [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering\|regjeringen Mowinckel]] hadde foreslått.		Han ble valgt inn på [[Stortinget]] for [[Høyre]] i 1922 og satt som stortingsrepresentant fram til 1927. Han var på Stortinget særlig opptatt av forsvarspolitikk og landbrukspolitikk. Da kornmonopolet ble avviklet og den såkalte korntrygden ble gjennomført 1926, hadde Christensen en vesentlig del av æren. Likeledes kjempet han sterkt for en minst mulig nedskjæring av forsvaret, slik [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering\|regjeringen Mowinckel]] hadde foreslått.

	Han ble utnevnt til justisminister 5. mars 1926 i [[Ivar Lykkes regjering]], og fra 26. juli 1926 overtok han som forsvarsminister fram til denne regjeringen gikk av 28. januar 1928 som følge av [[stortingsvalget 1927]].		Han ble utnevnt til justisminister 5. mars 1926 i [[Ivar Lykkes regjering]], og fra 26. juli 1926 overtok han som forsvarsminister fram til denne regjeringen gikk av 28. januar 1928 som følge av [[stortingsvalget 1927]].

Mbakkel2: /* Administrasjonsrådet */

2025-08-13T15:34:26Z

Administrasjonsrådet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 15:34
Linje 29:		Linje 29:
	Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] måtte gå av, var det umulig for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.		Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] måtte gå av, var det umulig for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.

	Han var fra 15. april 1940 formann i det nyopprettede [[Administrasjonsrådet]], og kom til å spille en sentral rolle i den tid dette rådet eksisterte. Med sin lange erfaring som stortingsmann og statsråd i tillegg til in lange karriere som embetsmann var Christensen et nærliggende valg for Høyesterett. Under Christensens ledelse fikk også Administrasjonrådet også en større betydning enn først forutsatt under [[riksrådsforhandlingene]] sommeren 1940.		Han var fra 15. april 1940 formann i det nyopprettede [[Administrasjonsrådet]], og kom til å spille en sentral rolle i den tid dette rådet eksisterte. Med sin lange erfaring som stortingsmann og statsråd i tillegg til sin lange karriere som embetsmann var Christensen et nærliggende valg for Høyesterett. Under Christensens ledelse fikk også Administrasjonrådet også en større betydning enn først forutsatt under [[riksrådsforhandlingene]] sommeren 1940.

	Oppgaven om leder av Adminitrasjonsrådet var en ytterst vanskelig og utsatt stilling, og han ble avsatt av [[Josef Terboven\|Terboven]] sammen med resten av rådet 25. september samme år da riksrådsforhandlingene brøt sammen, og administrasjonsrådet ble erstattet av [[de kommissariske statsråder]]. Christensen gikk da samtidig av som fylkesmann og bodde senere på sin gård i Førde.		Oppgaven om leder av Adminitrasjonsrådet var en ytterst vanskelig og utsatt stilling, og han ble avsatt av [[Josef Terboven\|Terboven]] sammen med resten av rådet 25. september samme år da riksrådsforhandlingene brøt sammen, og administrasjonsrådet ble erstattet av [[de kommissariske statsråder]]. Christensen gikk da samtidig av som fylkesmann og bodde senere på sin gård i Førde.

Mbakkel2: /* Administrasjonsrådet */

2025-08-13T15:33:26Z

Administrasjonsrådet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 15:33
Linje 27:		Linje 27:
	{{thumb\|NB HS O 00267.jpg\|Dannelsen av det [[Administrasjonsrådet]] i [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] 15. april 1940. Christensen i midten foran, i lys dress, den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] nr. tre fra venstre.\|[[Henriksen & Steen]]}}		{{thumb\|NB HS O 00267.jpg\|Dannelsen av det [[Administrasjonsrådet]] i [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] 15. april 1940. Christensen i midten foran, i lys dress, den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] nr. tre fra venstre.\|[[Henriksen & Steen]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Administrasjonsrådet}}		{{Utdypende artikkel\|Administrasjonsrådet}}
	Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings ~~kuppregjeringen~~]] måtte gå av, var det ~~umilig~~ for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.		Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjering]] måtte gå av, var det umulig for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.

	Han var fra 15. april 1940 formann i det nyopprettede [[Administrasjonsrådet]], og kom til å spille en sentral rolle i den tid dette rådet eksisterte. Med sin lange erfaring som stortingsmann og statsråd i tillegg til in lange karriere som embetsmann var Christensen et nærliggende valg for Høyesterett. Under Christensens ledelse fikk også Administrasjonrådet også en større betydning enn først forutsatt under [[riksrådsforhandlingene]] sommeren 1940.		Han var fra 15. april 1940 formann i det nyopprettede [[Administrasjonsrådet]], og kom til å spille en sentral rolle i den tid dette rådet eksisterte. Med sin lange erfaring som stortingsmann og statsråd i tillegg til in lange karriere som embetsmann var Christensen et nærliggende valg for Høyesterett. Under Christensens ledelse fikk også Administrasjonrådet også en større betydning enn først forutsatt under [[riksrådsforhandlingene]] sommeren 1940.

PaulVIF: /* Administrasjonsrådet */

2020-04-13T13:43:43Z

Administrasjonsrådet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 13:43
Linje 25:		Linje 25:

	== Administrasjonsrådet ==		== Administrasjonsrådet ==
	{{thumb\|NB HS O 00267.jpg\|Dannelsen av det [[Administrasjonsrådet]] i [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] 15. april 1940. Christensen i midten foran, i lys dress.\|[[Henriksen & Steen]]}}		{{thumb\|NB HS O 00267.jpg\|Dannelsen av det [[Administrasjonsrådet]] i [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Vitenskapsakademiet]] 15. april 1940. Christensen i midten foran, i lys dress, den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] nr. tre fra venstre.\|[[Henriksen & Steen]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Administrasjonsrådet}}		{{Utdypende artikkel\|Administrasjonsrådet}}
	Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjeringen]] måtte gå av, var det umilig for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.		Da krigen kom til Norge i april 1940 og kongen og regjeringen måtte flykte, var Christensen blant de politikere som ble igjen i hovedstaden. Etter at [[Vidkun Quislings første regjering\|Quislings kuppregjeringen]] måtte gå av, var det umilig for de tyske myndighetene å ha en dialog med Quisling. [[Høyesterett]] tok da initiativet til å opprette et administrasjonsråd for de besatte områder for å ivareta sivilbefolkningens interesser overfor okkupanten.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

2020-01-03T07:21:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:21
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
			[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1872]]		[[Kategori:Fødsler i 1872]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
	{{bm}}		{{bm}}

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2018-05-08T07:16:11Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 07:16
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Ingolf_Elster_Christensen Ingolf Elster Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Ingolf_Elster_Christensen Ingolf Elster Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]]
			*{{hbr1-1\|pf01036731000467\|Ingolf Elster Christensen}}

	{{DEFAULTSORT:Christensen, Ingolf Elster}}		{{DEFAULTSORT:Christensen, Ingolf Elster}}

PaulVIF på 8. jan. 2018 kl. 21:56

2018-01-08T21:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 21:56
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1872]]		[[Kategori:Fødsler i 1872]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Embetsmann og politiker */ endret iht oppføringen på regjeringen.no

2018-01-08T10:00:08Z

Embetsmann og politiker: endret iht oppføringen på regjeringen.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 10:00
Linje 22:		Linje 22:
	Han ble valgt inn på [[Stortinget]] or [[Høyre]] i 1922, og tatt som stortingsrepresentant fram til 1927. Han var på Stortinget særlig opptatt av forsvarspolitikk og landbrukspolitikk. Da kornmonopolet ble avviklet og den såkalte korntrygden ble gjennomført 1926, hadde Christensen en vesentlig del av æren. Likeledes kjempet han sterkt for en minst mulig nedskjæring av forsvaret, slik [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering\|regjeringen Mowinckel]] hadde foreslått.		Han ble valgt inn på [[Stortinget]] or [[Høyre]] i 1922, og tatt som stortingsrepresentant fram til 1927. Han var på Stortinget særlig opptatt av forsvarspolitikk og landbrukspolitikk. Da kornmonopolet ble avviklet og den såkalte korntrygden ble gjennomført 1926, hadde Christensen en vesentlig del av æren. Likeledes kjempet han sterkt for en minst mulig nedskjæring av forsvaret, slik [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering\|regjeringen Mowinckel]] hadde foreslått.

	Han ble utnevnt til justisminister 1926 og forsvarsminister ~~mars–juli 1926 og jan~~.~~–juli~~ 1928 i [[~~Ivar Lykkes regjering~~]].		Han ble utnevnt til justisminister 5. mars 1926 i [[Ivar Lykkes regjering]], og fra 26. juli 1926 overtok han som forsvarsminister fram til denne regjeringen gikk av 28. januar 1928 som følge av [[stortingsvalget 1927]].

	== Administrasjonsrådet ==		== Administrasjonsrådet ==

PaulVIF: /* Virke som offiser og sakfører */

2018-01-08T09:23:20Z

Virke som offiser og sakfører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:23
Linje 12:		Linje 12:

	== Virke som offiser og sakfører==		== Virke som offiser og sakfører==
	Han fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte deretter en periode som sakfører i [[Førde]], der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han også knyttet til Forsvarsdepartementet som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han bl.a. sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning.		Han fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte deretter en periode som sakfører i [[Førde]], der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han også knyttet til [[Forsvarsdepartementet]] som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han bl.a. sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning.

	Han kjempet i skrift og tale for forsvarssaken og utgav sammen med broren Hjalmar Christensen skriftet ''Fædrelandet i verdenskrigens lys''.		Han kjempet i skrift og tale for forsvarssaken og utgav sammen med broren Hjalmar Christensen skriftet ''Fædrelandet i verdenskrigens lys''.

PaulVIF: /* Bakgrunn og utdannelse */

2018-01-08T09:23:08Z

Bakgrunn og utdannelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:23
Linje 5:		Linje 5:
	Cheristensen var sønn av amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–95) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).		Cheristensen var sønn av amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–95) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).

	Han tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1889 og begynte deretter på [[Krigsskolen]], hvor han ble uteksaminert som [[sekondløytnant]] i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til [[Kristiania]] hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble cand.jur. allerede i 1897.		Han tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1889 og begynte deretter på [[Krigsskolen]], hvor han ble uteksaminert som [[sekondløytnant]] i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til [[Kristiania]] hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble [[cand.jur.]] allerede i 1897.

	Han giftet seg 24. august 1897 med Else Marie Helberg (6. desember 1869–4. april 1946).		Han giftet seg 24. august 1897 med Else Marie Helberg (6. desember 1869–4. april 1946).