Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Utgangspunkt */

2025-06-01T15:48:33Z

Utgangspunkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 15:48
Linje 78:		Linje 78:

	=== Utgangspunkt ===		=== Utgangspunkt ===
	I august [[1827]] vedtok Stortinget å opprette et kjøpstadsanlegg i nordenden av Mjøsa, Lillehammer og Vingnes. Valget av lokaliseringen er klart knyttet til beliggenheten i knutepunket mellom vannveien over Mjøsa og landeveien – den gamle kongeveien – mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]] gjennom Gudbrandsdalen.		I august [[1827]] vedtok Stortinget å opprette et kjøpstadsanlegg i nordenden av Mjøsa, Lillehammer og [[Vingnes]]. Valget av lokaliseringen er klart knyttet til beliggenheten i knutepunket mellom vannveien over Mjøsa og landeveien – den gamle kongeveien – mellom [[Christiania]] og [[Trondhjem]] gjennom Gudbrandsdalen.

	Lillehammer var den første innlandsbyen som ble anlagt i Norge etter bergverksbyene [[Røros]] og Kongsberg på [[1600-tallet]]. Byen ble anlagt for å fremme handel med varer til og fra Gudbrandsdalen. Jordbruksvarer fra dalen ble transportert på landeveien til Lillehammer og Vingnes, hvor varene ble lastet om og fraktet videre på Mjøsa mot hovedstaden, med båt om sommeren og på isen om vinteren. De industrielle mulighetene som lå i vannkraften i Mesnaelva var også et viktig argument for plasseringen av den nye innlandsbyen.		Lillehammer var den første innlandsbyen som ble anlagt i Norge etter bergverksbyene [[Røros]] og Kongsberg på [[1600-tallet]]. Byen ble anlagt for å fremme handel med varer til og fra Gudbrandsdalen. Jordbruksvarer fra dalen ble transportert på landeveien til Lillehammer og Vingnes, hvor varene ble lastet om og fraktet videre på Mjøsa mot hovedstaden, med båt om sommeren og på isen om vinteren. De industrielle mulighetene som lå i vannkraften i Mesnaelva var også et viktig argument for plasseringen av den nye innlandsbyen.

Simen1995 på 30. mai 2025 kl. 13:10

2025-05-30T13:10:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 13:10
Linje 94:		Linje 94:
	Gamlevegen, gutuene og Vinterbrøyta er de mest markante veifarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien fra Christiania til Trondhjem. Gutuene går mellom de gamle gårdstunene og utmarka i retning øst-vest. Vinterbrøyta er forbindelsen fra Hammer gård til bryggene ved Berget i nordenden av Mjøsa. Stedet har vært trafikknutepunkt siden [[1600-tallet]]. Her skjedde omlastingen fra land til vann på strekningen Gudbrandsdalen-Christiania. Kontakten og nærheten til utmark og fjell var viktig – Gamle Nordsetervei er et eksempel på dette.		Gamlevegen, gutuene og Vinterbrøyta er de mest markante veifarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien fra Christiania til Trondhjem. Gutuene går mellom de gamle gårdstunene og utmarka i retning øst-vest. Vinterbrøyta er forbindelsen fra Hammer gård til bryggene ved Berget i nordenden av Mjøsa. Stedet har vært trafikknutepunkt siden [[1600-tallet]]. Her skjedde omlastingen fra land til vann på strekningen Gudbrandsdalen-Christiania. Kontakten og nærheten til utmark og fjell var viktig – Gamle Nordsetervei er et eksempel på dette.

	I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.		I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. [[Thorstadbua]] ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.

	Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene fra [[Hamar stasjon\|Hamar]] til [[Otta stasjon\|Otta]] ble tegnet av [[Paul Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.		Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene fra [[Hamar stasjon\|Hamar]] til [[Otta stasjon\|Otta]] ble tegnet av [[Paul Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.

Simen1995: /* Nasjonale kulturminneinteresser i Lillehammer */ link

2025-05-28T17:09:21Z

Nasjonale kulturminneinteresser i Lillehammer: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 17:09
Linje 75:		Linje 75:

	=== Beliggenhet ===		=== Beliggenhet ===
	Lillehammer ligger ved nordenden av [[Mjøsa]]. Byen er omgitt og innrammet av sterke landskapsformer og markerte sammenhengende vegetasjon. Landskapet rundt byen er sterkt nord-sør orientert. Vassdragene Bæla, Skurva, Mesna og Åretta bidrar til oppdeling av landskapet i retning øst-vest. Kulturlandskapet som omgir byen utgjør en helhet og er viktig for byens identitet og særpreg. I fjernvirkning preges byen av en åpen og grønn villabebyggelse. Innfartsårene fra vest og sør gir en vakker adkomst, der særlig Vingnesbrua og Søre Ål kirke markerer inngangen til bebyggelsen.		Lillehammer ligger ved nordenden av [[Mjøsa]]. Byen er omgitt og innrammet av sterke landskapsformer og markerte sammenhengende vegetasjon. Landskapet rundt byen er sterkt nord-sør orientert. Vassdragene Bæla, Skurva, Mesna og Åretta bidrar til oppdeling av landskapet i retning øst-vest. Kulturlandskapet som omgir byen utgjør en helhet og er viktig for byens identitet og særpreg. I fjernvirkning preges byen av en åpen og grønn villabebyggelse. Innfartsårene fra vest og sør gir en vakker adkomst, der særlig [[Vingnesbrua]] og Søre Ål kirke markerer inngangen til bebyggelsen.

	=== Utgangspunkt ===		=== Utgangspunkt ===

Steinar Bunæs: /* Mange banestrekninger inkludert */

2023-05-23T06:50:00Z

Mange banestrekninger inkludert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 06:50
Linje 143:		Linje 143:
	[[Fil:Gamle værsignaler.jpg\|miniatyr\|Gamle værsymboler som fra 1882 ble hengt opp på tog og stasjoner. <small>Kilde Meteorologisk institutt.</small> ]]		[[Fil:Gamle værsignaler.jpg\|miniatyr\|Gamle værsymboler som fra 1882 ble hengt opp på tog og stasjoner. <small>Kilde Meteorologisk institutt.</small> ]]
	=== Mange banestrekninger inkludert ===		=== Mange banestrekninger inkludert ===
	I følge instituttets årsberetninger ble det fra [[1884]] gitt værvarsler hver ukedag i perioden 1. juli - 30. september til jernbanestasjonene langs Smaalensbanen, [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen~~]], Nordbanen til [[Hamar~~]] og Vestbanerne. Instituttet gjorde imidlertid oppmerksom på at varslet slår feil i to av ti tilfeller, og at gyldigheten i noen grad avtar med avstanden fra Christiania.		I følge instituttets årsberetninger ble det fra [[1884]] gitt værvarsler hver ukedag i perioden 1. juli - 30. september til jernbanestasjonene langs Smaalensbanen, [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og Vestbanerne. Instituttet gjorde imidlertid oppmerksom på at varslet slår feil i to av ti tilfeller, og at gyldigheten i noen grad avtar med avstanden fra Christiania.
	Ordningen ble videreført etter hvert som nye banestrekninger ble åpnet. På [[1890-tallet]] var ordningen implementert på Vestfoldbanen, [[Randsfjordbanen]], [[Rørosbanen]] fram til [[Røros]] og på det som etter hvert het Eidsvoll-Ottabanen – i dag en del av [[Dovrebanen]].		Ordningen ble videreført etter hvert som nye banestrekninger ble åpnet. På [[1890-tallet]] var ordningen implementert på Vestfoldbanen, [[Randsfjordbanen]], [[Rørosbanen]] fram til [[Røros]] og på det som etter hvert het Eidsvoll-Ottabanen – i dag en del av [[Dovrebanen]].

	[[Fil:Konduktørvognen hadde plass for bagasje.JPG\|miniatyr\|Konduktørvognen inngikk i de fleste togoppsett. <small>Fotografert 2014 på Jernbanemuseet av Steinar Bunæs.</small>]]		[[Fil:Konduktørvognen hadde plass for bagasje.JPG\|miniatyr\|Konduktørvognen inngikk i de fleste togoppsett. <small>Fotografert 2014 på Jernbanemuseet av Steinar Bunæs.</small>]]

	=== Symboler på togenes konduktørvogn ===		=== Symboler på togenes konduktørvogn ===
	Værsymbolene ble hengt opp på bakerste konduktørvogn i det første fjerntoget som forlot Christiania etter kl 15. På hver side av vognen ble det satt av plass for to symboler som var laget av hvitmalte jernplater med en grunnflate på 25-27 centimeter. De ble forsynt med en sliss oppe og nede slik at de lett kunne henges opp på kroker som var festen i vognveggen. Symbolene var godt synlige, slik at folk som oppholdt seg langs linjen kunne se værvarselet når toget passerte. På stasjonene ble værvarselet kunngjort på en spesiell tavle der fikk forklaring på hva de enkelte tegnsymbolene sto for.		Værsymbolene ble hengt opp på bakerste konduktørvogn i det første fjerntoget som forlot Christiania etter kl 15. På hver side av vognen ble det satt av plass for to symboler som var laget av hvitmalte jernplater med en grunnflate på 25-27 centimeter. De ble forsynt med en sliss oppe og nede slik at de lett kunne henges opp på kroker som var festen i vognveggen. Symbolene var godt synlige, slik at folk som oppholdt seg langs linjen kunne se værvarselet når toget passerte. På stasjonene ble værvarselet kunngjort på en spesiell tavle der fikk forklaring på hva de enkelte tegnsymbolene sto for.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:17:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:17
Linje 153:		Linje 153:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:25

2019-12-17T09:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:25
Linje 56:		Linje 56:
	Resultatet av amtmannens forslag var at Stortinget i 1875 bevilget 5000 [[speciedaler]] til innkjøp av vogner for ruten Lillehammer-Støren. Det var nok motforestillinger, for mange mente at det etter at [[Rørosbanen]] ble åpnet ville bli for lite trafikk mellom Lillehammer og Støren til at en kunne drive diligence. Det skulle snart vise seg at de fikk rett.		Resultatet av amtmannens forslag var at Stortinget i 1875 bevilget 5000 [[speciedaler]] til innkjøp av vogner for ruten Lillehammer-Støren. Det var nok motforestillinger, for mange mente at det etter at [[Rørosbanen]] ble åpnet ville bli for lite trafikk mellom Lillehammer og Støren til at en kunne drive diligence. Det skulle snart vise seg at de fikk rett.

	~~[[Fil:~~Landeveislokomotiv.jpg~~\|miniatyr~~\|Landeveislokomotivet Herkules på Festningsplassen i Christiania før prøvedriften startet i 1871. ~~<br />~~		{{thumb\|Landeveislokomotiv.jpg\|Landeveislokomotivet Herkules på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] i Christiania før prøvedriften startet i 1871.\|[[Maihaugen]]s fotoarkiv - original hos [[Norsk Teknisk Museum]]}}
	~~<small>Kilde Maihaugens~~ fotoarkiv - original hos Norsk Teknisk Museum~~.</small>~~]]
	=== Landeveislokomotivet Herkules ===		=== Landeveislokomotivet Herkules ===
	Et forsøk med landeveislokomotiv er et interessant eksempel på hvilken oppfinnsomhet som rundt [[1870]] ble lagt for dagen for å ta i bruk ny teknologi. Målet var å effektivisere transporten av folk og varer gjennom Gudbrandsdalen.		Et forsøk med landeveislokomotiv er et interessant eksempel på hvilken oppfinnsomhet som rundt [[1870]] ble lagt for dagen for å ta i bruk ny teknologi. Målet var å effektivisere transporten av folk og varer gjennom Gudbrandsdalen.

Kallrustad: /* Innsjøene */ tar ut irrelevant tekst

2018-11-07T12:39:49Z

Innsjøene: tar ut irrelevant tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 12:39
Linje 126:		Linje 126:
	[[Fil:Ådal. Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes - NB MS G4 0339.jpg\|miniatyr\|Sperillen mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes rundt 1880.]]		[[Fil:Ådal. Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes - NB MS G4 0339.jpg\|miniatyr\|Sperillen mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes rundt 1880.]]
	=== Sperillen ===		=== Sperillen ===
	Sperillen er en innsjø i [[Drammensvassdraget]]. Den ligger i Ådal i [[Ringerike kommune]], Buskerud. Innsjøens utstrekning er 37 km² og har en lengde på ca 26 km. Den ligger ca 150 meter over havet, og største dybde er 129 meter. Rundt innsjøen ligger flere fine badeplasser og campingplasser. E16 følger Sperillen langs hele østsiden. I nordenden av innsjøen ligger tettstedet Nes i Ådal.		Sperillen er en innsjø i [[Drammensvassdraget]]. Den ligger i Ådal i [[Ringerike kommune]], Buskerud. Innsjøens utstrekning er 37 km² og har en lengde på ca 26 km.

	I nord har innsjøen tilsig fra de større elvene [[Begna]] og Urula. I tillegg faller en rekke større og mindre bekker ut i innsjøen. Ved utløpet i sørenden dannes Ådalselva, som renner mot [[Hønefoss]], der den renner sammen med Randselva og danner Storelva som drenerer til Tyrifjorden.

	[[Fil:135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg\|miniatyr\|Strømsfoss sluser i Haldenkanalen.<br />		[[Fil:135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg\|miniatyr\|Strømsfoss sluser i Haldenkanalen.<br />
	<small>Foto E. Sem, Halden.</small>]]		<small>Foto E. Sem, Halden.</small>]]
	=== Tyrifjorden ===		=== Tyrifjorden ===
	[[Tyrifjorden]] har en rik skipshistorie, det er flere steder funnet helleristninger med båttrafikk som stammer fra bronsealderen. Fra nyere tid er det registrert 14 damp- og motordrevne fartøyer. Ved deres faste anløpssteder var det bygd egne brygger på følgende steder: Svangstrand i Lier, Øverskogen i Lier, Nes brygge i Holsfjorden, Sundvollen brygge på Sundøya, Svensrud brygge i Sælabonn og Gomnes brygge, de to siste på Røyse.		[[Tyrifjorden]] har en rik skipshistorie, det er flere steder funnet helleristninger med båttrafikk som stammer fra bronsealderen. Fra nyere tid er det registrert 14 damp- og motordrevne fartøyer. Ved deres faste anløpssteder var det bygd egne brygger på følgende steder: Svangstrand i Lier, Øverskogen i Lier, Nes brygge i Holsfjorden, Sundvollen brygge på Sundøya, Svensrud brygge i Sælabonn og Gomnes brygge, de to siste på Røyse.

	== Kanaler ==		== Kanaler ==

Jan-Tore: /* Kommunikasjon/samferdsel */ Det var Paul Due, ikke sønnen Paul Armin Due, som tegnet stasjonsbygninger til banen

2018-06-23T09:37:31Z

Kommunikasjon/samferdsel: Det var Paul Due, ikke sønnen Paul Armin Due, som tegnet stasjonsbygninger til banen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 09:37
Linje 97:		Linje 97:
	I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.		I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.

	Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene ~~knyttet~~ til ~~banen~~ ble tegnet av ~~Statsbanenes egen arkitekt,~~ [[Paul ~~Armin~~ Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.		Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene fra [[Hamar stasjon\|Hamar]] til [[Otta stasjon\|Otta]] ble tegnet av [[Paul Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.

	Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].		Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].

PaulVIF på 1. aug. 2017 kl. 17:02

2017-08-01T17:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 17:02
Linje 97:		Linje 97:
	I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.		I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.

	Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene knyttet til banen ble tegnet av Statsbanenes egen arkitekt, Paul Armin Due. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.		Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene knyttet til banen ble tegnet av Statsbanenes egen arkitekt, [[Paul Armin Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.

	Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].		Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-09T19:13:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 19:13
Linje 162:		Linje 162:
	[[Kategori:Gudbrandsdalen]]		[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
	[[Kategori:Mjøsa]]		[[Kategori:Mjøsa]]
			{{bm}}