Ionosfæreforskning på Kjeller - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke, Svein Rosseland

2025-12-31T17:24:11Z

lenke, Svein Rosseland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]		[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]
	[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, Svein Rosseland. 1960.]]		[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, [[Svein Rosseland (1894–1985)\|Svein Rosseland]]. 1960.]]
	[[Bilde:Andøya Rakettskytefelt.PNG\|thumb\|400px\|Andøya Rakettskytefelt.]]		[[Bilde:Andøya Rakettskytefelt.PNG\|thumb\|400px\|Andøya Rakettskytefelt.]]
	[[Bilde:Antennemast på rot.PNG\|thumb\|400px\|Antennemast ved den tidlige forsøksstasjonen i Dompa etter krigen - et kvistet tre på rot.]]		[[Bilde:Antennemast på rot.PNG\|thumb\|400px\|Antennemast ved den tidlige forsøksstasjonen i Dompa etter krigen - et kvistet tre på rot.]]

Kallrustad: kategorirydding andre verdenskrig

2025-09-03T10:41:43Z

kategorirydding andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 10:41
Linje 12:		Linje 12:
	</gallery>		</gallery>

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Ionosfærefigur Grete Alvestad FFI.PNG\|Ionosfærefigur ved Grete Alvestad FFI.		Ionosfærefigur Grete Alvestad FFI.PNG\|Ionosfærefigur ved Grete Alvestad FFI.
	Reflekterende ionosfærelag fra forskning.no.PNG\|Reflekterende ionosfærelag fra forskning.no.		Reflekterende ionosfærelag fra forskning.no.PNG\|Reflekterende ionosfærelag fra forskning.no.
Linje 29:		Linje 29:
	I 1948 begynte Bjørn Landmark som vernepliktig soldat ved FFI i Bergen, og dermed var den tredje hovedpersonen i dette forskningsmiljøet kommet inn i bildet. Landmark ble senere ansatt som stipendiat ved Nordlysobservatoriet og var senere forsker og forskningssjef ved FFI på Kjeller. Han var i 1955 den første ved instituttet som tok sin doktorgrad i ionosfærefysikk. Ionosfæreforskningen ved FFI utviklet seg raskt. Det ble bygget opp et meget aktivt intellektuelt og teknologisk miljø som stimulerte forskere og ingeniører til innsats, og det ble oppnådd betydelige fremskritt innen feltet, i et utstrakt samarbeid med internasjonale partnere. Det er naturlig å dele beskrivelsen i to, de første 15 årene da bakkebaserte teknikker var de eneste tilgjengelig eksperimentelle metoder, dernest ”romalderen” som for FFIs vedkommende startet i [[1962]] med raketten Ferdinand 1, samt med forsker Bernt Mæhlums opphold hos professor James van Allen i USA der han fikk være med på utviklingen av de første amerikanske forskningssatellitter. Van Allens oppdagelse av strålingsbeltene som fikk hans navn, var et gjennombrudd i sol-jord fysikk. FFI var tidlig ute med å utnytte raketter og satellitter som instrumentplattformer, og i løpet av 1960-årene var det en glidende overgang til en situasjon der hovedvekten ble lagt på rombaserte eksperimenter.		I 1948 begynte Bjørn Landmark som vernepliktig soldat ved FFI i Bergen, og dermed var den tredje hovedpersonen i dette forskningsmiljøet kommet inn i bildet. Landmark ble senere ansatt som stipendiat ved Nordlysobservatoriet og var senere forsker og forskningssjef ved FFI på Kjeller. Han var i 1955 den første ved instituttet som tok sin doktorgrad i ionosfærefysikk. Ionosfæreforskningen ved FFI utviklet seg raskt. Det ble bygget opp et meget aktivt intellektuelt og teknologisk miljø som stimulerte forskere og ingeniører til innsats, og det ble oppnådd betydelige fremskritt innen feltet, i et utstrakt samarbeid med internasjonale partnere. Det er naturlig å dele beskrivelsen i to, de første 15 årene da bakkebaserte teknikker var de eneste tilgjengelig eksperimentelle metoder, dernest ”romalderen” som for FFIs vedkommende startet i [[1962]] med raketten Ferdinand 1, samt med forsker Bernt Mæhlums opphold hos professor James van Allen i USA der han fikk være med på utviklingen av de første amerikanske forskningssatellitter. Van Allens oppdagelse av strålingsbeltene som fikk hans navn, var et gjennombrudd i sol-jord fysikk. FFI var tidlig ute med å utnytte raketter og satellitter som instrumentplattformer, og i løpet av 1960-årene var det en glidende overgang til en situasjon der hovedvekten ble lagt på rombaserte eksperimenter.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Ionesonde - Isbjørn.PNG\|Ionesonde i raketten Isbjørn.		Ionesonde - Isbjørn.PNG\|Ionesonde i raketten Isbjørn.
	MIDAS og Mini-Dusty nyttelaster.PNG\|MIDAS og Mini-Dusty nyttelaster.		MIDAS og Mini-Dusty nyttelaster.PNG\|MIDAS og Mini-Dusty nyttelaster.
Linje 48:		Linje 48:
	Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solbestråling. Det er her nord- og sørlys finner sted. Ved dagtid er utstrekningen fra 50-1000 km og inkluderer da tilstøtende sfærer som mesosfæren, termosfæren, og deler av eksosfæren. Imidlertid vil ioniseringen i mesosfæren i stor grad opphøre i løpet av natten, dermed opptrer nord- og sørlys normalt sett bare i termosfæren og den lavere eksosfæren. Ionosfæren danner den indre delen av magnetosfæren. Dette har den praktiske betydningen at den dermed påvirker utbredelsen av radiobølger på jorden.		Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solbestråling. Det er her nord- og sørlys finner sted. Ved dagtid er utstrekningen fra 50-1000 km og inkluderer da tilstøtende sfærer som mesosfæren, termosfæren, og deler av eksosfæren. Imidlertid vil ioniseringen i mesosfæren i stor grad opphøre i løpet av natten, dermed opptrer nord- og sørlys normalt sett bare i termosfæren og den lavere eksosfæren. Ionosfæren danner den indre delen av magnetosfæren. Dette har den praktiske betydningen at den dermed påvirker utbredelsen av radiobølger på jorden.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	MAC Epsilon-kampanjen.PNG\|Fem raketter klare til nesten simultan oppskyting i MAC Epsilon-kampanjen.		MAC Epsilon-kampanjen.PNG\|Fem raketter klare til nesten simultan oppskyting i MAC Epsilon-kampanjen.
	Berging av nyttelast.PNG\|Berging av nyttelast.		Berging av nyttelast.PNG\|Berging av nyttelast.
Linje 61:		Linje 61:
	Professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane og Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som «ionosfæresoldat» i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som «ionosfæresoldat» hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.		Professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane og Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som «ionosfæresoldat» i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som «ionosfæresoldat» hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Eivind Thrane og Rolf Skår.JPG\|Eivind Thrane og Rolf Skår.		Eivind Thrane og Rolf Skår.JPG\|Eivind Thrane og Rolf Skår.
	Eivind Thrane, Rolf Skår, Roald Hansen.JPG\|Eivind Thrane, Rolf Skår og Roald Hansen.		Eivind Thrane, Rolf Skår, Roald Hansen.JPG\|Eivind Thrane, Rolf Skår og Roald Hansen.
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	~~[[Kategori:Kjeller flyplass]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	~~[[Kategori:Kjeller]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Skedsmokorset]]~~
	[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]		[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	~~[[Kategori:Fly]]~~

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T09:02:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 09:02
Linje 73:		Linje 73:

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
			{{Vedlikehold Kjeller}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
Linje 78:		Linje 81:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]		[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Fly]]		[[Kategori:Fly]]
	~~{{Vedlikehold Kjeller}}~~

Marianne Wiig på 22. nov. 2023 kl. 14:18

2023-11-22T14:18:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 14:18
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Fly]]		[[Kategori:Fly]]
			{{Vedlikehold Kjeller}}

Olve Utne på 14. sep. 2023 kl. 11:43

2023-09-14T11:43:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2023 kl. 11:43
Linje 7:		Linje 7:
	'''Ionosfæren''' er betegnelsen på den øverste delen av jordatmosfæren. «Iono-sfære»-laget spiller en viktig rolle innen radiokommunikasjon fordi det kan reflektere radiobølger slik at de kan nå fram til fjerntliggende steder på Jorden. Ionosfærens egenskaper endrer seg over tid med temperatur, solbestråling og andre faktorer, og det kreves store ressurser for å kunne forstå temaet fullt ut. Derfor ble kunnskapen om ionosfæren tidlig av vital betydning for radiokommunikasjon og -navigasjon, både militært og sivilt.		'''Ionosfæren''' er betegnelsen på den øverste delen av jordatmosfæren. «Iono-sfære»-laget spiller en viktig rolle innen radiokommunikasjon fordi det kan reflektere radiobølger slik at de kan nå fram til fjerntliggende steder på Jorden. Ionosfærens egenskaper endrer seg over tid med temperatur, solbestråling og andre faktorer, og det kreves store ressurser for å kunne forstå temaet fullt ut. Derfor ble kunnskapen om ionosfæren tidlig av vital betydning for radiokommunikasjon og -navigasjon, både militært og sivilt.

	<~~galley~~>		<gallery>
	Bjørn Landmark.PNG\|Bjørn Landmark.		Bjørn Landmark.PNG\|Bjørn Landmark.
	Kryssmodulasjonsapparaturen.PNG\|Birger Bjelland med kryssmodulasjonsapparaturen.		Kryssmodulasjonsapparaturen.PNG\|Birger Bjelland med kryssmodulasjonsapparaturen.

Olve Utne på 14. sep. 2023 kl. 11:42

2023-09-14T11:42:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2023 kl. 11:42
Linje 7:		Linje 7:
	'''Ionosfæren''' er betegnelsen på den øverste delen av jordatmosfæren. «Iono-sfære»-laget spiller en viktig rolle innen radiokommunikasjon fordi det kan reflektere radiobølger slik at de kan nå fram til fjerntliggende steder på Jorden. Ionosfærens egenskaper endrer seg over tid med temperatur, solbestråling og andre faktorer, og det kreves store ressurser for å kunne forstå temaet fullt ut. Derfor ble kunnskapen om ionosfæren tidlig av vital betydning for radiokommunikasjon og -navigasjon, både militært og sivilt.		'''Ionosfæren''' er betegnelsen på den øverste delen av jordatmosfæren. «Iono-sfære»-laget spiller en viktig rolle innen radiokommunikasjon fordi det kan reflektere radiobølger slik at de kan nå fram til fjerntliggende steder på Jorden. Ionosfærens egenskaper endrer seg over tid med temperatur, solbestråling og andre faktorer, og det kreves store ressurser for å kunne forstå temaet fullt ut. Derfor ble kunnskapen om ionosfæren tidlig av vital betydning for radiokommunikasjon og -navigasjon, både militært og sivilt.

	~~== Fra møtet 13.10.22 med professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane ==~~		<galley>
	Også Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som «ionosfæresoldat» i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som «ionosfæresoldat» hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.

	<~~gallery widths=250 heights=250~~>
	~~Eivind Thrane og Rolf Skår.JPG\|Eivind Thrane og Rolf Skår.~~
	~~Eivind Thrane, Rolf Skår, Roald Hansen.JPG\|Eivind Thrane, Rolf Skår og Roald Hansen.~~
	Bjørn Landmark.PNG\|Bjørn Landmark.		Bjørn Landmark.PNG\|Bjørn Landmark.
	Kryssmodulasjonsapparaturen.PNG\|Birger Bjelland med kryssmodulasjonsapparaturen.		Kryssmodulasjonsapparaturen.PNG\|Birger Bjelland med kryssmodulasjonsapparaturen.
Linje 62:		Linje 57:

	For videre studier av temaet vil vi henvise til hefte 19 om Ionosfæreforskning fra Forsvarets forskningsinstitutts historie.		For videre studier av temaet vil vi henvise til hefte 19 om Ionosfæreforskning fra Forsvarets forskningsinstitutts historie.

			== Møte den 13. oktober 2022: et tilbakeblikk på historien ==
			Professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane og Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som «ionosfæresoldat» i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som «ionosfæresoldat» hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Eivind Thrane og Rolf Skår.JPG\|Eivind Thrane og Rolf Skår.
			Eivind Thrane, Rolf Skår, Roald Hansen.JPG\|Eivind Thrane, Rolf Skår og Roald Hansen.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2023-02-02T12:55:17Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:55
Linje 64:		Linje 64:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning		* Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016111848121}}.
	* Samtale med Eivind Thrane		* Samtale med Eivind Thrane
	* Samtale med Rolf Skår		* Samtale med Rolf Skår

Steinar Bunæs: /* Noen begreper */ Redigert.

2022-11-23T19:18:13Z

Noen begreper: Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 19:18
Linje 45:		Linje 45:

	== Noen begreper ==		== Noen begreper ==
	Et ion er et atom som er elektrisk ladet.		* Et ion er et atom som er elektrisk ladet.
	Et kation er et positivt ladet ion.		* Et kation er et positivt ladet ion.
	Et anion er et negativt ladet ion.		* Et anion er et negativt ladet ion.
	Atmosfæren er luftlaget som omgir Jorden. Atmosfæren har ingen definert øvre grense, men går gradvis over i verdensrommet.		* Atmosfæren er luftlaget som omgir Jorden. Atmosfæren har ingen definert øvre grense, men går gradvis over i verdensrommet.

	== Ionosfæren og tilstøtende sfærer ==		== Ionosfæren og tilstøtende sfærer ==

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}. Mindre justeringer.

2022-11-22T12:30:30Z

Fjernet {{Under arbeid}}. Mindre justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]		[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]
	[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, Svein Rosseland. 1960.]]		[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, Svein Rosseland. 1960.]]

Steinar Bunæs: /* Fra møtet 13.10.22 med professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane */

2022-11-22T12:29:09Z

Fra møtet 13.10.22 med professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 12:29
Linje 10:		Linje 10:

	== Fra møtet 13.10.22 med professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane ==		== Fra møtet 13.10.22 med professor emeritus Eivind Vilhelm Thrane ==
	Også Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som ~~«ionesoldat»~~ i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som ~~«ionesoldat»~~ hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.		Også Rolf Skår, tidligere leder for Norsk Romsenter i årene 1998-2006 var til stede i møtet, foruten Roald Hansen og Steinar Bunæs fra Prosjekt Kjellerhistorien. Thrane er dr.philos, og tidligere forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets Forskningsinstitutt]]. Videre professor II Fysisk institutt, [[Universitetet i Oslo]], og forskningssjef på Andøya Rakettskytefelt. Født [[1933]] i [[Tromsø]], hvor faren var sjef for værvarslingsstasjonen i Tromsø. Han kom til [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] som «ionosfæresoldat» i 1955 og avviklet sin verneplikt på FFI. Ansatt i FFI fra 1959. Arbeidet i Dompa med ionosfæreforskning. Ble kjent med de tyske forskerne dr. Dieminger og dr. Rawer som hadde drevet ionosfæremålinger i Tromsø og Kjeller under krigen. Som «ionosfæresoldat» hadde han ofte ansvaret for å lese av ionosfæremålinger fra apparater i en liten brakke ved renholdsverket i [[Leiraveien (Lillestrøm)\|Leiraveien]]. Han fortalte at de helt opp til 1960 brukte utstyr som lå igjen etter tyskerne under krigen.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]		[[Bilde:FFI Ionosfæreforskning.PNG\|thumb\|400px\|Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie, hefte 19: Ionosfæreforskning]]
	[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, Svein Rosseland. 1960.]]		[[Bilde:Fire i norsk rompolitikk.PNG\|thumb\|400px\|Fire i norsk rompolitikk: Fire i norsk rompolitikk: Finn Lied, Leiv Harang, Karl Holberg, [[Svein Rosseland (1894–1985)\|Svein Rosseland]]. 1960.]]
	[[Bilde:Andøya Rakettskytefelt.PNG\|thumb\|400px\|Andøya Rakettskytefelt.]]		[[Bilde:Andøya Rakettskytefelt.PNG\|thumb\|400px\|Andøya Rakettskytefelt.]]
	[[Bilde:Antennemast på rot.PNG\|thumb\|400px\|Antennemast ved den tidlige forsøksstasjonen i Dompa etter krigen - et kvistet tre på rot.]]		[[Bilde:Antennemast på rot.PNG\|thumb\|400px\|Antennemast ved den tidlige forsøksstasjonen i Dompa etter krigen - et kvistet tre på rot.]]