Isdriften i Buskerud - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. aug. 2021 kl. 12:04

2021-08-14T12:04:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. ~~Foto:~~ Anders Beer Wilse.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig ~~"Duen"~~. Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt ~~"Makkadam"~~ av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig «Duen». Eiendommen Saltbutangen dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt «Makkadam» av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. ~~Foto:~~ Kjetil Lenes, 2009.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].\|Kjetil Lenes\|2009}}

	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

Marianne Wiig: Ask gods

2021-07-02T11:54:16Z

Ask gods

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:54
Linje 11:		Linje 11:

	I [[Trollebogen]] mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]], der det fremdeles heter isrenna, var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det [[Isskjæring\|skåret]] is, og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei [[Isrenne\|renne]]. I 1920-åra ble det tatt masse fra selve jorddammen, som var fylt med vann. Det endte med dambrudd, og damvannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at det skal ha hørtes helt til [[Holmestrand]]. Landeveien til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen kom spritkanner fra forbudstida for en dag.		I [[Trollebogen]] mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]], der det fremdeles heter isrenna, var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det [[Isskjæring\|skåret]] is, og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei [[Isrenne\|renne]]. I 1920-åra ble det tatt masse fra selve jorddammen, som var fylt med vann. Det endte med dambrudd, og damvannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at det skal ha hørtes helt til [[Holmestrand]]. Landeveien til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen kom spritkanner fra forbudstida for en dag.

			På [[Ask]] gods på [[Ringerike]] hadde de ishus med egenproduserte isblokker skåret i elva eller fjorden. Fersk fisk fra [[Tyrifjorden]] ble lagt på is og holdt seg iallfall noen dager.

	== Ishandel ==		== Ishandel ==

Marianne Wiig: pirk

2021-07-02T11:40:47Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}


	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

Marianne Wiig: bildetekster

2021-07-02T11:39:26Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. ~~Buskerud fylkesfotoarkiv~~.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. Foto: Anders Beer Wilse.}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|~~Fra~~ [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|~~Isskap~~.jpg\|~~En variant av [[Isskap\|~~isskap]].}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|~~Isskap1~~.jpg\|~~Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig~~. ~~Gammel annonse~~.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}


	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

Marianne Wiig: just.

2021-07-02T11:22:16Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. Buskerud fylkesfotoarkiv.}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ~~ble~~ senere ~~kalt ved~~ samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge~~. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950~~. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].}}
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse.}}

	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

	== Isdammer og isskjæring ==		== Isdammer og isskjæring ==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Den gang da ismannen kjørte i gatene til Isdriften i Buskerud: Mer presis tittel

2021-07-02T11:03:00Z

Marianne Wiig flyttet siden Den gang da ismannen kjørte i gatene til Isdriften i Buskerud: Mer presis tittel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:03

Marianne Wiig: red., lenker osv.

2021-07-02T11:02:06Z

red., lenker osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Isskap~~.jpg\|~~rammeløs\|høyre\|En variant av isskap~~}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden.}}
	{{thumb\|~~Isskap1~~.jpg\|~~rammeløs\|~~venstre~~\|Is-skap~~ fra ~~tida før kjøleskap~~ ble ~~vanlig~~. ~~Gammel annonse~~}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|~~Isskjæring~~.jpg\|~~rammeløs~~\|~~venstre\|Isskjæring på Drammenfjorden~~.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].}}
	{{thumb\|~~Nærsnes~~.jpg\|~~rammeløs\|venstre\|Nærsnes~~}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse.}}

	~~Gamle postkort av~~ [[~~Holmsbu kapell~~]] i [[Hurum]] ~~viser at det ved veien nord for kapellet var flere isdammer, ”''Holmsdammene''”. I~~ [[~~Knisvik~~]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger helt galt særlig i 1899: tyngden av alt vannet samt mye høstregn utløste en utglidning av 30 mål mark ut i fjorden. Stua til ~~Tilla Knivsvik havnet i fjorden den gang,~~ og ~~folk klaget over tapte inntekter fra isdammene~~. ~~I ''Trollebogen'', der det fremdeles heter~~ [[~~Isrenna~~]], ~~(mellom~~ [[~~Holmsbu~~]] og [[~~Rødtangen~~]]~~) var det en stor dam oppe~~ i [[~~Holtenesskauen~~]]~~. Der ble det skåret is~~ og ~~blokkene ble sendt ned til fjorden~~ i ~~ei renne~~. I tjueåra en gang var det noen som hadde tatt masse fra selve jord-dammen. Dammen var jo fylt med vann og det endte med dambrudd. Alt dam-vannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at de hørte det helt til [[~~Holmestrand~~]]~~. Landeveien utover~~ til ~~Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen fant de spritkanner fra forbudstida~~. ~~Den forbudte handel kom for en dag!~~		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

	~~[[Hurum]]~~ og [[Røyken]] var de kommunene i [[Buskerud]] som hadde den mest betydelige isdriften fordi de ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Av iseksportbyene var [[Christiania]] størst. Dernest fulgte [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Vestfold]] og [[Telemark]]. Glansperioden for iseksporten var fra 1850 til 1900. Eksporten gikk først og fremst til [[England]]. Mindre avtagere var Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike og til og med Algerie i Nord Afrika. Når eksporten begynte å bli mindre i 1890 årene, skyltes det at ismaskinen var kommet i bruk på kontinentet. Men is levert fra Norge var antagelig billigere, derfor holdt eksporten seg oppe i hele mellomkrigstiden, men i mindre omfang.		== Isdammer og isskjæring ==

	~~Et begrep om omfanget~~ av ~~handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer~~ [[~~Søren Parr~~]] ~~bygd et stort ishus~~ i [[~~Verpen~~]]~~. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt~~ var ~~drammensfirmaet~~ [[~~Borch og Søns~~]] ~~dammer ved~~ [[~~Holm~~]]. ~~Taksten var her 15 000 kr.~~ [[~~Holtenes Iskompanis~~]] ~~dam~~ var ~~satt til 11 000 kr~~. I ~~1896 ble [[Børsand isdam]] solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000 kr. Vinteren 1890-91 var det fire isbruk~~ i ~~Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann~~. Det ~~ble skåret 31 000 kubikkmeter is (11 000 registertonn) i 90 og 91~~. ~~Dette ble det penger av; høyeste pris~~ i ~~England var 18 kr tonnet~~. ~~''Is var dyrere der enn sukker''!~~		Gamle postkort av [[Holmsbu kapell]] i [[Hurum]] viser at det ved veien nord for kapellet var flere [[Isdam\|isdammer]], [[Holmsdammene (Hurum)\|Holmsdammene]]. I [[Knisvik]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger galt. I 1899 utløste tyngden av vannet samt mye høstregn en utglidning av 30 mål mark, som gikk ut i fjorden. Det medførte tapte inntekter fra isdammene. Utglidningen førte også til at et hus, stua til Tilla Knivsvik, havnet i fjorden.

	~~Skutene la til der det var dypt nok~~ og ~~enklest å få lastet om bord. Det var alle typer skuter~~, ~~fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre sto for utskipingen derfra. Når~~ det ~~gikk som jevnest~~, ~~kunne~~ det ~~være opptil ti hester~~ i ~~gang med kjøringen~~, ~~så var det 4 tomannslag (beiter)~~ og ~~to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til~~ blokkene~~. 4 mann ordnet med å sende isblokkene~~ ned ~~rennene~~ til fjorden. ~~Der måtte~~ det ~~bremseanordninger til~~, ~~en kan jo selv tenke seg hvor farlig det~~ var ~~når 160 kilos blokker fòr nedover rennene~~. ~~Nedre del av renna var lagt slik~~ at ~~isblokkene skled om bord av seg selv~~. ~~Det tok 3-4 dager å laste ei skute~~ på ~~800 tonn dødvekt~~.		I [[Trollebogen]] mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]], der det fremdeles heter isrenna, var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det [[Isskjæring\|skåret]] is, og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei [[Isrenne\|renne]]. I 1920-åra ble det tatt masse fra selve jorddammen, som var fylt med vann. Det endte med dambrudd, og damvannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at det skal ha hørtes helt til [[Holmestrand]]. Landeveien til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen kom spritkanner fra forbudstida for en dag.

	~~Isen kunne lagres~~ til ~~sommereksport~~. ~~Enten~~ ble ~~de lagt~~ i ~~ishus (patenthus) eller de ble lagt opp i stabler~~. ~~Rundet stablene~~ var det en ~~enkel bordvegg~~ og ~~mellom blokkene ble det lagt sagflis~~. ~~På toppen~~ ble det ~~fylt opp med flis og bygget et tak over~~.		== Ishandel ==
			Et begrep om omfanget av handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer [[Søren Parr]] bygd et stort ishus i [[Verpen]]. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt var drammensfirmaet [[Borch og Søns]] dammer ved [[Holm]]. Taksten var her 15 000. [[Holtenes Iskompanis]] dam var satt til 11 000 kroner, og [[Børsand isdam]] ble i 1896 solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000. Vinteren 1890-91 var det fire isbruk i Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann. Det ble i 1890 og -91 skåret 31 000 kubikkmeter (11 000 registertonn) is. Dette ble det penger av; høyeste pris i England var 18 kroner tonnet. Is var dyrere der enn sukker!

	Det ~~meste av isen gikk~~ til ~~fiskerbyene i nabolandene~~, ~~[[Tyskland]] og [[England]] ([[Grimsby]])~~. ~~De vanlige arbeiderne satt ikke igjen med så mye~~, ~~sett~~ med ~~ettertidens øyne~~. ~~20 øre timen~~ var ~~vanlig. Ved akkord~~ (~~1890~~) ~~fikk arbeiderne fra 1 ½~~ til ~~2 ½ øre per blokk~~. ~~Skulle de greie en daglønn på 5 kroner for~~ en mann med ~~hest~~ måtte ~~en drive på temmelig hardt~~. ~~Men istrafikken ga en kjærkommen inntekt i vintermånedene da~~ det ~~ellers~~ var ~~lite arbeide~~ å ~~få. Kommunene tjente også på istrafikken, de la skatt~~ på ~~både eksporten og det innenlandske forbruket~~.		== Isrenner og frakt ==
			Skutene la til der det var dypt nok og enklest å få lastet isen om bord. Det var alle typer skuter, fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre, sto for utskipingen derfra. Når det gikk som jevnest, kunne det være opptil ti hester i gang med kjøringen. Det var fire tomannslag (beiter) og to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til blokkene. Fire mann ordnet med å sende isblokkene ned rennene til fjorden. Der måtte det bremseanordninger til. Når 160 kilos blokker fòr nedover rennene kunne det bli farlig. Nedre del av renna var lagt slik at isblokkene skled om bord av seg selv. Det tok 3-4 dager å laste ei skute på 800 tonn dødvekt.

	~~På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig~~ og ~~noen år seinere kom fryserne og da~~ ble ~~det helt slutt med isdriften. Et av~~ de ~~siste firmaer som drev~~ i ~~denne bransjen~~ var ~~[https://www~~.~~oslobyleksikon.no/side/Isdammen Oslo Ismagasin]. Det innstilte driften i 1968~~.		== Lagring og eksport ==
			Isen kunne lagres til sommereksport. Enten ble isblokkene lagt i [[ishus]] (patenthus) eller de ble lagt opp i stabler. Rundt stablene var det en enkel bordvegg og mellom blokkene ble det lagt sagflis. På toppen ble det fylt opp med flis og bygget et tak over.

	~~===Nærsnes ca. 1910 - 1915===~~		Det meste av isen gikk til fiskerbyene i nabolandene, [[Tyskland]] og [[England]] ([[Grimsby]]). De vanlige arbeiderne satt ikke igjen med så mye, sett med ettertidens øyne. 20 øre timen var vanlig. Ved akkord fikk arbeiderne i 1890 fra 1 ½ til 2 ½ øre per blokk. Skulle de greie en daglønn på 5 kroner for en mann med hest, måtte en drive på temmelig hardt. Men istrafikken ga en kjærkommen inntekt i vintermånedene da det ellers var lite arbeid å få. Også kommunene tjente på istrafikken. De la skatt både på eksporten og det innenlandske forbruket.
	~~Fjordbåten~~ til ~~venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "~~[[~~Saltbutangen~~]]~~" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen~~. ~~Huset~~ med ~~hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange~~, ~~smale kaia er ei isbrygge~~. ~~Nærsnes~~ var ~~sentral~~ i ~~iseksport~~ i ~~nesten 100 år fram til ca~~. ~~1950~~. De ~~lyse haugene rett over baugen~~ på ~~frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet~~. ~~Stedet~~ ble ~~kalt "''Makkadam''"~~ av ~~lokalbefolkningen~~.
			På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig og noen år seinere kom fryserne og da ble det helt slutt med isdriften. Et av de siste firmaer som drev i denne bransjen var [[Oslo Ismagasin]] på Årvoll. Det innstilte driften i 1968.<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Isdammen Isdammen] i Oslo byleksikon.</ref>

			== Fotnoter ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Rønniksen, Nils Johan: Den gang da ismannen kjørte i gatene. Fra det nedlagte nettstedet [[historieboka.no]].		*Rønniksen, Nils Johan: Den gang da ismannen kjørte i gatene. Fra det nedlagte nettstedet [[historieboka.no]].
	*Oslo byleksikon

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]

Marianne Wiig: grovred.

2021-07-02T09:58:10Z

grovred.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''I våre dager''' forbindes en ismann med iskremmann, han som kjører den blå isbilen og som lydelig gjør oppmerksom~~ på ~~sin tilstedeværelse~~. ~~For sytti, åtti år siden og mange år før det var det en ordentlig ismann som dro rundt i byens gater og solgte isblokker til dem som hadde [[isskap]] eller iskasse~~.		{{thumb\|Isskap.jpg\|rammeløs\|høyre\|En variant av isskap}}
			{{thumb\|Isskap1.jpg\|rammeløs\|venstre\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse}}
			{{thumb\|Isskjæring.jpg\|rammeløs\|venstre\|Isskjæring på Drammenfjorden.}}
			{{thumb\|Nærsnes.jpg\|rammeløs\|venstre\|Nærsnes}}

	~~Transportmidlet var hest og kjerre. Ismannen la en blokk på øverste hylle~~ i ~~skapet og der lå den og gufset kaldt til den ikke~~ var ~~mer~~. ~~Øverste hylle~~ var ~~formet som en skuff med lave kanter med avløp for smeltevannet slik at~~ det ~~kunne renne vekk~~. ~~Etter~~ en ~~uke eller mer ble ny blokk lagt inn~~ til ~~erstatning for~~ den ~~som hadde smeltet~~ og ~~dunstet bort~~.		Gamle postkort av [[Holmsbu kapell]] i [[Hurum]] viser at det ved veien nord for kapellet var flere isdammer, ”''Holmsdammene''”. I [[Knisvik]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger helt galt særlig i 1899: tyngden av alt vannet samt mye høstregn utløste en utglidning av 30 mål mark ut i fjorden. Stua til Tilla Knivsvik havnet i fjorden den gang, og folk klaget over tapte inntekter fra isdammene. I ''Trollebogen'', der det fremdeles heter [[Isrenna]], (mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]]) var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det skåret is og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei renne. I tjueåra en gang var det noen som hadde tatt masse fra selve jord-dammen. Dammen var jo fylt med vann og det endte med dambrudd. Alt dam-vannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at de hørte det helt til [[Holmestrand]]. Landeveien utover til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen fant de spritkanner fra forbudstida. Den forbudte handel kom for en dag!
	[[~~Fil:Isskap.jpg\|rammeløs\|høyre\|En variant av isskap~~]]
	[[~~Fil:Isskap1~~.~~jpg\|rammeløs\|venstre\|Is-skap fra tida før kjøleskap~~ ble ~~vanlig~~. ~~Gammel annonse]]~~
	~~På landsbygda~~ var det ~~bare de største gårdene~~ som hadde ~~isskap~~. ~~Noen få hadde ishus~~ med ~~et godt isolert rom~~ med ~~dobbeltvegger fylt~~ med ~~sagflis. Der ble isblokkene oppbevart~~ . ~~I disse rommene ”oversomret” isen~~ til ~~langt ut på høsten . Isblokkene ble skåret i nærliggende~~, ~~kunstige bygde ”isdammer”, i tjern~~ og ~~elver, der det var lettvint og mest praktisk å skjære isblokker~~.

	Småkårsfolket måtte likevel greie seg med kjellere der det var frostsikkert om vinteren og kjølig om sommeren. Til og med de minste husholdninger hadde en kjeller de kunne oppbevare mat i. Tilgangen var gjennom en kjellerlem og en trapp ned. På [[Ask]] gods på [[Ringerike]] hadde de ishus med egenproduserte isblokker skåret i elva eller fjorden. Fersk fisk fra [[Tyrifjorden]] ble lagt på is og holdt seg iallfall noen dager.

	Det som imidlertid også gjorde isdriften til en betydelig næringsvei i gamle dager, var eksporten av isblokker ut av landet. For å kunne dekke det store eksportbehovet, ble det anlagt isdammer overalt der det var mulig langs kysten. Gamle postkort av [[Holmsbu kapell]] i [[Hurum]] viser at det ved veien nord for kapellet var flere isdammer, ”''Holmsdammene''”. I [[Knisvik]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger helt galt særlig i 1899: tyngden av alt vannet samt mye høstregn utløste en utglidning av 30 mål mark ut i fjorden. Stua til Tilla Knivsvik havnet i fjorden den gang, og folk klaget over tapte inntekter fra isdammene. I ''Trollebogen'', der det fremdeles heter [[Isrenna]], (mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]]) var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det skåret is og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei renne. I tjueåra en gang var det noen som hadde tatt masse fra selve jord-dammen. Dammen var jo fylt med vann og det endte med dambrudd. Alt dam-vannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at de hørte det helt til [[Holmestrand]]. Landeveien utover til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen fant de spritkanner fra forbudstida. Den forbudte handel kom for en dag!
	~~[[Fil:Isskjæring.jpg\|rammeløs\|venstre\|Isskjæring på Drammenfjorden.]]~~
	[[Hurum]] og [[Røyken]] var de kommunene i [[Buskerud]] som hadde den mest betydelige isdriften fordi de ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Av iseksportbyene var [[Christiania]] størst. Dernest fulgte [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Vestfold]] og [[Telemark]]. Glansperioden for iseksporten var fra 1850 til 1900. Eksporten gikk først og fremst til [[England]]. Mindre avtagere var Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike og til og med Algerie i Nord Afrika. Når eksporten begynte å bli mindre i 1890 årene, skyltes det at ismaskinen var kommet i bruk på kontinentet. Men is levert fra Norge var antagelig billigere, derfor holdt eksporten seg oppe i hele mellomkrigstiden, men i mindre omfang.		[[Hurum]] og [[Røyken]] var de kommunene i [[Buskerud]] som hadde den mest betydelige isdriften fordi de ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Av iseksportbyene var [[Christiania]] størst. Dernest fulgte [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Vestfold]] og [[Telemark]]. Glansperioden for iseksporten var fra 1850 til 1900. Eksporten gikk først og fremst til [[England]]. Mindre avtagere var Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike og til og med Algerie i Nord Afrika. Når eksporten begynte å bli mindre i 1890 årene, skyltes det at ismaskinen var kommet i bruk på kontinentet. Men is levert fra Norge var antagelig billigere, derfor holdt eksporten seg oppe i hele mellomkrigstiden, men i mindre omfang.

	Et begrep om omfanget av handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer [[Søren Parr]] bygd et stort ishus i [[Verpen]]. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt var drammensfirmaet [[Borch og Søns]] dammer ved [[Holm]]. Taksten var her 15 000 kr. [[Holtenes Iskompanis]] dam var satt til 11 000 kr. I 1896 ble [[Børsand isdam]] solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000 kr.		Et begrep om omfanget av handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer [[Søren Parr]] bygd et stort ishus i [[Verpen]]. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt var drammensfirmaet [[Borch og Søns]] dammer ved [[Holm]]. Taksten var her 15 000 kr. [[Holtenes Iskompanis]] dam var satt til 11 000 kr. I 1896 ble [[Børsand isdam]] solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000 kr. Vinteren 1890-91 var det fire isbruk i Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann. Det ble skåret 31 000 kubikkmeter is (11 000 registertonn) i 90 og 91. Dette ble det penger av; høyeste pris i England var 18 kr tonnet. ''Is var dyrere der enn sukker''!
	Vinteren 1890-91 var det fire isbruk i Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann. Det ble skåret 31 000 kubikkmeter is (11 000 registertonn) i 90 og 91. Dette ble det penger av; høyeste pris i England var 18 kr tonnet. ''Is var dyrere der enn sukker''!

	Skutene la til der det var dypt nok og enklest å få lastet om bord. Det var alle typer skuter, fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre sto for utskipingen derfra. Når det gikk som jevnest, kunne det være opptil ti hester i gang med kjøringen, så var det 4 tomannslag (beiter) og to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til blokkene. 4 mann ordnet med å sende isblokkene ned rennene til fjorden. Der måtte det bremseanordninger til, en kan jo selv tenke seg hvor farlig det var når 160 kilos blokker fòr nedover rennene. Nedre del av renna var lagt slik at isblokkene skled om bord av seg selv. Det tok 3-4 dager å laste ei skute på 800 tonn dødvekt.		Skutene la til der det var dypt nok og enklest å få lastet om bord. Det var alle typer skuter, fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre sto for utskipingen derfra. Når det gikk som jevnest, kunne det være opptil ti hester i gang med kjøringen, så var det 4 tomannslag (beiter) og to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til blokkene. 4 mann ordnet med å sende isblokkene ned rennene til fjorden. Der måtte det bremseanordninger til, en kan jo selv tenke seg hvor farlig det var når 160 kilos blokker fòr nedover rennene. Nedre del av renna var lagt slik at isblokkene skled om bord av seg selv. Det tok 3-4 dager å laste ei skute på 800 tonn dødvekt.
Linje 23:		Linje 18:
	På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig og noen år seinere kom fryserne og da ble det helt slutt med isdriften. Et av de siste firmaer som drev i denne bransjen var [https://www.oslobyleksikon.no/side/Isdammen Oslo Ismagasin]. Det innstilte driften i 1968.		På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig og noen år seinere kom fryserne og da ble det helt slutt med isdriften. Et av de siste firmaer som drev i denne bransjen var [https://www.oslobyleksikon.no/side/Isdammen Oslo Ismagasin]. Det innstilte driften i 1968.

			===Nærsnes ca. 1910 - 1915===
	~~''Kilder'':~~
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen
	* Oslo byleksikon

	=== Nærsnes ca. 1910 - 1915 ===
	~~[[Fil:Nærsnes.jpg\|rammeløs\|venstre\|Nærsnes]]~~
	Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "[[Saltbutangen]]" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "''Makkadam''" av lokalbefolkningen.		Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "[[Saltbutangen]]" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "''Makkadam''" av lokalbefolkningen.

	~~''Kilde Nærsnes'':~~		== Kilder og litteratur ==
	* historieboka.no		*Rønniksen, Nils Johan: Den gang da ismannen kjørte i gatene. Fra det nedlagte nettstedet [[historieboka.no]].
	* ~~Foto fra Nærsnes: Kortets eier er Christian Størmer~~		*Oslo byleksikon

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]

Kallrustad på 12. apr. 2021 kl. 07:47

2021-04-12T07:47:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 07:47
Linje 38:		Linje 38:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Isdrift]]

Kallrustad: /* Nærsnes ca. 1910 - 1915 */

2021-04-12T07:46:20Z

Nærsnes ca. 1910 - 1915

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 07:46
Linje 37:		Linje 37:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{~~HIstorieboka~~ oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. ~~Foto:~~ Anders Beer Wilse.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig ~~"Duen"~~. Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt ~~"Makkadam"~~ av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig «Duen». Eiendommen Saltbutangen dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt «Makkadam» av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. ~~Foto:~~ Kjetil Lenes, 2009.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].\|Kjetil Lenes\|2009}}

	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}


	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. ~~Buskerud fylkesfotoarkiv~~.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. Foto: Anders Beer Wilse.}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|~~Fra~~ [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Postkort fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|~~Isskap~~.jpg\|~~En variant av [[Isskap\|~~isskap]].}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Gammel annonse for isskap fra tida før kjøleskap ble vanlig.}}
	{{thumb\|~~Isskap1~~.jpg\|~~Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig~~. ~~Gammel annonse~~.}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]]. Foto: Kjetil Lenes, 2009.}}


	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden.}}		{{thumb\|Isskjæring.jpg\|Isskjæring på Drammenfjorden. Buskerud fylkesfotoarkiv.}}
	{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ~~ble~~ senere ~~kalt ved~~ samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge~~. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950~~. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}		{{thumb\|Nærsnes.jpg\|Fra [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|Nærsnes]], som var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen fikk senere samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
	{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].}}		{{thumb\|Isskap.jpg\|En variant av [[Isskap\|isskap]].}}
	{{thumb\|Isskap1.jpg\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse.}}		{{thumb\|Isskap1.jpg\|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig. Gammel annonse.}}

	'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.		'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Isdrift i Oslo\|Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold\|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark\|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is\|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.

	== Isdammer og isskjæring ==		== Isdammer og isskjæring ==