Isflå (Stranda gnr. 98) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lag til bok om Ole Olsen Alsing

2025-09-11T09:19:31Z

lag til bok om Ole Olsen Alsing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 09:19
Linje 18:		Linje 18:
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].

	Lensmann [[Peder Pederson Langlo (1677–1729)\|Peder Pedersen Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til enkja [[Birgitte Clausdotter Suertz\|Birgithe]] vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder (1726–1785)\|Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera [[Marie Langlo Alsing (1718–1802)\|Marie]], gift med futen [[Ole Olsen Alsing]] arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.		Lensmann [[Peder Pederson Langlo (1677–1729)\|Peder Pedersen Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til enkja [[Birgitte Clausdotter Suertz\|Birgithe]] vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder (1726–1785)\|Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera [[Marie Langlo Alsing (1718–1802)\|Marie]], gift med futen [[Ole Olsen Alsing]]<ref>''Ole Alsing og Osen Jarnverk''. Utg. Molde bymuseum. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022012809821}}.</ref> arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

	Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja [[Susanne Brochmann Angell (1739–1823)\|Susanne]] og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.		Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja [[Susanne Brochmann Angell (1739–1823)\|Susanne]] og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.

Siri Iversen: lagt på flere lenker

2025-09-11T09:17:55Z

lagt på flere lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 09:17
Linje 18:		Linje 18:
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].

	Lensmann [[Peder Pederson Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til ~~Enkja~~ Birgithe vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.		Lensmann [[Peder Pederson Langlo (1677–1729)\|Peder Pedersen Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til enkja [[Birgitte Clausdotter Suertz\|Birgithe]] vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder (1726–1785)\|Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera [[Marie Langlo Alsing (1718–1802)\|Marie]], gift med futen [[Ole Olsen Alsing]] arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

	Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.		Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja [[Susanne Brochmann Angell (1739–1823)\|Susanne]] og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.

	==Brukarar==		==Brukarar==

Siri Iversen: legg på lenker

2025-09-11T08:56:03Z

legg på lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 08:56
Linje 14:		Linje 14:
	\|postnr = 6200		\|postnr = 6200
	}}		}}
	'''[[Isflå (Stranda gr. 98)\|Isflå]]''' er matrikkelgard nr. 98 i Stranda kommune. Garden ligg på austre side av Sunnylvsfjorden mellom Smogeli i Fjord kommune i nord, og Stokke i Stranda kommune i sør.		'''[[Isflå (Stranda gr. 98)\|Isflå]]''' er matrikkelgard nr. 98 i [[Stranda kommune]]. Garden ligg på austre side av [[Sunnylvsfjorden]] mellom [[Smogeli]] i [[Fjord kommune]] i nord, og Stokke i Stranda kommune i sør.
	==Eigarar==		==Eigarar==
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].

	Lensmann Peder Pederson Langlo vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til Enkja Birgithe vart i 1765 seld til presten Ebbe Carsten Tønder. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.		Lensmann [[Peder Pederson Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til Enkja Birgithe vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

	Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.		Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.

Torm på 19. aug. 2025 kl. 19:01

2025-08-19T19:01:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 19:01
Linje 8:		Linje 8:
	\|altnavn = Hirtsflåen		\|altnavn = Hirtsflåen
	\|sted =		\|sted =
	\|sokn = ~~Stranda~~		\|sokn = Sunnylven
	\|kommune = Stranda		\|kommune = Stranda
	\|fylke = Møre og Romsdal		\|fylke = Møre og Romsdal

Arne Solli på 1. aug. 2025 kl. 05:10

2025-08-01T05:10:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 05:10
Linje 16:		Linje 16:
	'''[[Isflå (Stranda gr. 98)\|Isflå]]''' er matrikkelgard nr. 98 i Stranda kommune. Garden ligg på austre side av Sunnylvsfjorden mellom Smogeli i Fjord kommune i nord, og Stokke i Stranda kommune i sør.		'''[[Isflå (Stranda gr. 98)\|Isflå]]''' er matrikkelgard nr. 98 i Stranda kommune. Garden ligg på austre side av Sunnylvsfjorden mellom Smogeli i Fjord kommune i nord, og Stokke i Stranda kommune i sør.
	==Eigarar==		==Eigarar==
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og ~~med~~ seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og ~~sal.~~ [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]] ~~arvingar~~.		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].

	Lensmann Peder Pederson Langlo vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Enkja Birgithe ~~sin part~~ vart i 1765 seld til presten Ebbe Carsten Tønder. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad ~~kjøpe~~ denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson ~~skøytar~~ så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, ~~skøytar~~ enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 ~~kjøper so~~ Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som ~~tilsvarar~~ bruk 1. Etter Ole Martinus sin død ~~skøyter~~ døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.		Lensmann Peder Pederson Langlo vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til Enkja Birgithe vart i 1765 seld til presten Ebbe Carsten Tønder. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

	Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 ~~overtatt~~ av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til Christian Hagen ~~frå 1840~~.		Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.

	==Brukarar==		==Brukarar==

Torm på 30. jul. 2025 kl. 14:04

2025-07-30T14:04:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2025 kl. 14:04
Linje 18:		Linje 18:
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og med seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og sal. [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]] arvingar.		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og med seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og sal. [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]] arvingar.

	Lensmann Peder Pederson Langlo vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Enkja Birgithe sin part vart i 1765 seld til presten Ebbe Carsten Tønder. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpe denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing.		Lensmann Peder Pederson Langlo vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Enkja Birgithe sin part vart i 1765 seld til presten Ebbe Carsten Tønder. Dottera Marie, gift med futen Alsing arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpe denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytar så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytar enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøper so Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarar bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøyter døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

			Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overtatt av enkja Susanne og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til Christian Hagen frå 1840.

	==Brukarar==		==Brukarar==

Arne Solli: /* Brukarar */

2025-07-29T18:01:15Z

Brukarar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 18:01
Linje 21:		Linje 21:

	==Brukarar==		==Brukarar==
	*1606-10 Oluf ~~<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000415575\|Samson Isberg\|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876\|Anne Henrikke Isbergs gravferd}}.</ref>~~		*1606-10 Oluf
	*1611-30 Siffuer		*1611-30 Siffuer
	*1631-35 Jon Haagenson		*1631-35 Jon Haagenson

Arne Solli: /* Brukarar */

2025-07-29T17:12:58Z

Brukarar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 17:12
Linje 21:		Linje 21:

	==Brukarar==		==Brukarar==
	*1606-10 Oluf {{Digitalarkivet\|pg00000000415575\|Samson Isberg\|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876\|Anne Henrikke Isbergs gravferd}}.		*1606-10 Oluf <ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000415575\|Samson Isberg\|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876\|Anne Henrikke Isbergs gravferd}}.</ref>
	*1611-30 Siffuer		*1611-30 Siffuer
	*1631-35 Jon Haagenson		*1631-35 Jon Haagenson

Arne Solli: /* Brukarar */

2025-07-29T17:12:29Z

Brukarar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 17:12
Linje 21:		Linje 21:

	==Brukarar==		==Brukarar==
	*1606-10 Oluf		*1606-10 Oluf {{Digitalarkivet\|pg00000000415575\|Samson Isberg\|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1863-1876\|Anne Henrikke Isbergs gravferd}}.
	*1611-30 Siffuer		*1611-30 Siffuer
	*1631-35 Jon Haagenson		*1631-35 Jon Haagenson

Arne Solli på 29. jul. 2025 kl. 06:01

2025-07-29T06:01:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 06:01
Linje 24:		Linje 24:
	*1611-30 Siffuer		*1611-30 Siffuer
	*1631-35 Jon Haagenson		*1631-35 Jon Haagenson
	*1635-~~ca55~~ Låg aude, brukt av Ole og Knud Opshaug som hamn/utmarksslått		*1635-ca. 1655 Låg aude, brukt av Ole og Knud Opshaug som hamn/utmarksslått
	*~~ca1655~~- Knut Sivertson		*ca. 1655- Knut Sivertson
	*~~ca1690~~- Peder Knutson		*ca. 1690- Peder Knutson
	*1722-28 Peder Anderson		*1722-28 Peder Anderson
	*1731- Peder Arneson		*1731- Peder Arneson
Linje 37:		Linje 37:
	* 1800-26 Ole Olson		* 1800-26 Ole Olson
	* 1826- Anders Pederson		* 1826- Anders Pederson
	* ~~ca1830~~- Peder Olson		* ca. 1830- Peder Olson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 09:19
Linje 18:		Linje 18:
	Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].		Garden var tidleg på 1600-talet [[krongods]], og gjennom krongodssal kring 1650 og gjennom seinare videresal var garden i 1659 eigd av [[Peder Nilssøn Lem\|M. Peder]] og arvingane etter [[Ludvig Munthe (1593-1649)\|Ludvig Munthes]].

	Lensmann [[Peder Pederson Langlo (1677–1729)\|Peder Pedersen Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til enkja [[Birgitte Clausdotter Suertz\|Birgithe]] vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder (1726–1785)\|Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera [[Marie Langlo Alsing (1718–1802)\|Marie]], gift med futen [[Ole Olsen Alsing]] arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.		Lensmann [[Peder Pederson Langlo (1677–1729)\|Peder Pedersen Langlo]] vart eigar frå 1720. Etter hans død i 1729 vart garden delt i to like arvepartar. Parten til enkja [[Birgitte Clausdotter Suertz\|Birgithe]] vart i 1765 seld til presten [[Ebbe Carsten Tønder (1726–1785)\|Ebbe Carsten Tønder]]. Dottera [[Marie Langlo Alsing (1718–1802)\|Marie]], gift med futen [[Ole Olsen Alsing]]<ref>''Ole Alsing og Osen Jarnverk''. Utg. Molde bymuseum. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022012809821}}.</ref> arva andre parten. Lensmann Knud Slyngstad kjøpte denne parten i 1791 etter skiftet av fru Alsing. I skiftet etter Knud Slyngstad i 1815, vart dottera Sigrid eigar. Ho vart 1817 gift med Ole Hansen Myklebust, og han selde denne parten til Ole Olson Isflå i 1818. Ole Olson skøytte så i 1837 til sonen Ole Andreas Olson Aasen, og etter sistnemnde sin død i 1855, skøytte enkja denne parten i 1856 til Rasmus Olson Ytre Åkernes og Jacob Jacobsen Indre Åkernes. I 1860 kjøpte så Ole Martinus Olson Aasen tilbake denne parten, som tilsvarte bruk 1. Etter Ole Martinus sin død skøytte døtrene, Gunhild og Ingeborg i 1908 til Tore Ole-Severinson Øye, som også hadde kjøpt bruket deira i Åsen, Kvia.

	Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja [[Susanne Brochmann Angell (1739–1823)\|Susanne]] og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.		Det andre bruket vart etter Ebbe Carsten Tønder sin død i 1785 overteke av enkja [[Susanne Brochmann Angell (1739–1823)\|Susanne]] og etter skiftet etter henne i 1830, vart bruket kjøpt av Anders Pederson Isflå. Han skøytte så vidare i 1840 til Christian Hagen på Stranda. Tomas Øvstegård kjøpte så dette bruket i 1919 av Christian Hagen, barneborn til den tidlegare eigaren Christian Hagen.