Ishavsskuta Polarulv - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Til Grovfjord */

2025-12-31T19:09:38Z

Til Grovfjord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 19:09
Linje 44:		Linje 44:

	== Til Grovfjord ==		== Til Grovfjord ==
	De relativt omfattende restaureringer ved Tromsø-verftene var tydeligvis ikke nok, for i [[1973]] gikk skuta til Grovfjord der brødrene Sjøvoll som bestyrte [[E.M. Hansens slip og båtbyggeri]] fikk skifta dekk og styrehus. Nå fikk «Polarulv» styrehus i aluminium, som også den gang var en spesialitet fra dette verkstedet, noen år før [[Grovfjord Båtbyggeri]] kom på tegne- og konstruksjonsbordet, etter konkursen i E.M. Hansen-verftet. Vi har forelagt problemstillinga «nytt dekk» for [[Per Tande Sjøvoll]], som finner det lite sannsynlig at det var hoveddekket som ble skiftet ut bare fem år etter at framskipet var bygd nytt. Sannsynligheten taler i større grad for at det var «galgedekket» som ble skiftet, samtidig som hun fikk nytt styrehus.		De relativt omfattende restaureringer ved Tromsø-verftene var tydeligvis ikke nok, for i [[1973]] gikk skuta til [[Grovfjord]] der brødrene Sjøvoll som bestyrte [[E.M. Hansens slip og båtbyggeri]] fikk skifta dekk og styrehus. Nå fikk «Polarulv» styrehus i aluminium, som også den gang var en spesialitet fra dette verkstedet, noen år før [[Grovfjord Båtbyggeri]] kom på tegne- og konstruksjonsbordet, etter konkursen i E.M. Hansen-verftet. Vi har forelagt problemstillinga «nytt dekk» for [[Per Tande Sjøvoll]], som finner det lite sannsynlig at det var hoveddekket som ble skiftet ut bare fem år etter at framskipet var bygd nytt. Sannsynligheten taler i større grad for at det var «galgedekket» som ble skiftet, samtidig som hun fikk nytt styrehus.

	== Kondemnert ==		== Kondemnert ==

Cnyborg på 19. jun. 2025 kl. 08:57

2025-06-19T08:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:57
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Svalbard]]		[[Kategori:Svalbard]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:04:03Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:04
Linje 21:		Linje 21:

	== Snurperen i tre ==		== Snurperen i tre ==
	Når fangsten var tatt om bord heiste snurperen posebåtene sine opp i daviter, en på hver side av galgedekket, med mindre snurperens størrelse gjorde at hun måtte slepe posebåtene etter seg. Men stålbåtene fra 50-åra da? Hvordan oppførte de seg mot skutesida på snurperen? Stål mot tre gir vanligvis at treverket må gi tapt. Slitasjen på skutesida ble kanskje i overkant av hva den tålte. Vi har forelagt problemstillingen til en av landsdelens eldre garde, en «nothund»: «Dette kan umulig ha vært noen suksess, ja, æ har faktisk aldri sett en posebåt i stål. De må jo nærmest ha skrella av huda på snurpar`n, kanske særli i låringa. Å, kors`n må de ha oppført sæ mot kvart-ainner når de møttes me kvær sin halvpart av nota!» Vår hjemmelsmann har drifta havet i mer enn 40 år.		Når fangsten var tatt om bord heiste snurperen posebåtene sine opp i daviter, en på hver side av galgedekket, med mindre snurperens størrelse gjorde at hun måtte slepe posebåtene etter seg. Men stålbåtene fra 50-åra da? Hvordan oppførte de seg mot skutesida på snurperen? Stål mot tre gir vanligvis at treverket må gi tapt. Slitasjen på skutesida ble kanskje i overkant av hva den tålte. Vi har forelagt problemstillingen til en av landsdelens eldre garde, en «nothund»: «Dette kan umulig ha vært noen suksess, ja, æ har faktisk aldri sett en posebåt i stål. De må jo nærmest ha skrella av huda på snurpar'n, kanske særli i låringa. Å, kors'n må de ha oppført sæ mot kvart-ainner når de møttes me kvær sin halvpart av nota!» Vår hjemmelsmann har drifta havet i mer enn 40 år.
	En annen av våre kilder forteller at ståldoryen «aldri fikk ordentlig innpass i markedet, før silda forsvant fra kysten ca.1957.		En annen av våre kilder forteller at ståldoryen «aldri fikk ordentlig innpass i markedet, før silda forsvant fra kysten ca.1957.

PaulVIF på 12. jan. 2024 kl. 11:36

2024-01-12T11:36:39Z

Marthe Glad: f2

2023-12-07T12:05:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Polarulv T-100-T.jpg\|M/S Polarulv i isen\|Ukjent\|1976}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Polarulv T-100-T.jpg\|M/S Polarulv i isen\|Ukjent\|1976}}
	[[Ishavsskuta Polarulv]] ble bygd i [[1945]] for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i [[Dyrøy kommune]] i [[Troms]], ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i [[Risør kommune]].		[[Ishavsskuta Polarulv]] ble bygd i [[1945]] for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i [[Dyrøy kommune]] i [[Troms]], ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i [[Risør kommune]].</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Polarulv.jpg\|M/S Polarulv\|Ukjent\|1947}}		{{thumb høyre\|Polarulv.jpg\|M/S Polarulv\|Ukjent\|1947}}
	== Fiskebåt ==		== Fiskebåt ==
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Svalbard]]		[[Kategori:Svalbard]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-29T11:42:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 11:42
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Isbjørn]]		[[Kategori:Isbjørn]]
	[[Kategori:Svalbard]]		[[Kategori:Svalbard]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2019-09-23T09:28:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 09:28
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
	[[Kategori:Tromsøysund ~~kommune~~]]		[[Kategori:Tromsøysund]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]

Cnyborg: lenkeretting

2019-03-20T08:19:27Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 08:19
Linje 18:		Linje 18:
	På 1930-tallet begynte man å sette motor i doryene. «Marna» dominerte med sine 16-24 HK og 24-32 HK. Dette var driftssikre og sterke motorer, men grådige bensinslukere. KMV sin posebåt var 9,9 meter lang, 2,8 meter bred og stakk 1,3 meter dypt. Den var bygd i 1/8-dels stålplater (tilsvarer ca. 3,5 mm) med spant i flatstål (av ukjent dimensjon). Motoren var en FN Morris på 12-24 HK. Lufttankene skulle være tilstrekkelig for å bære båt og not. Det maskindrevne notspillet, notrullen og et hånddrevet spill var av Kaarbøverkstedets egen produksjon. Båten gjorde ca. 8,5 mils fart, og skulle også være meget manøvreringsdyktig. Mellom «maskinrommet» og not-rommet var satt inn et tett skott.		På 1930-tallet begynte man å sette motor i doryene. «Marna» dominerte med sine 16-24 HK og 24-32 HK. Dette var driftssikre og sterke motorer, men grådige bensinslukere. KMV sin posebåt var 9,9 meter lang, 2,8 meter bred og stakk 1,3 meter dypt. Den var bygd i 1/8-dels stålplater (tilsvarer ca. 3,5 mm) med spant i flatstål (av ukjent dimensjon). Motoren var en FN Morris på 12-24 HK. Lufttankene skulle være tilstrekkelig for å bære båt og not. Det maskindrevne notspillet, notrullen og et hånddrevet spill var av Kaarbøverkstedets egen produksjon. Båten gjorde ca. 8,5 mils fart, og skulle også være meget manøvreringsdyktig. Mellom «maskinrommet» og not-rommet var satt inn et tett skott.

	Posebåtene i stål kan ha vært laget av hensyn til selfangsten i Ishavet. Det er gjort søk etter fartøy med dory i stål, som viser at av de 25 fartøyene som hadde slike båter, var 8 registrerte ishavsskuter fra Møre mens de øvrige i hovedsak var fra Rogaland. Rogalandsskuta «Hansobe» som ble solgt til [[Ibestad]] i Troms, og omdøpt til «Nordfalk» skal ha vært ei av de med posebåter av stål. Ellers finner vi at ishavsskutene gjerne hadde «selfangstbåter» i tre som ofte ble trekt med tynne galvaniserte stålplater, for bedre å takle isen. Disse fangstbåtene var gjerne om lag 1o fot kortere enn en dory/posebåt.		Posebåtene i stål kan ha vært laget av hensyn til selfangsten i Ishavet. Det er gjort søk etter fartøy med dory i stål, som viser at av de 25 fartøyene som hadde slike båter, var 8 registrerte ishavsskuter fra Møre mens de øvrige i hovedsak var fra Rogaland. Rogalandsskuta «Hansobe» som ble solgt til [[Ibestad kommune\|Ibestad]] i Troms, og omdøpt til «Nordfalk» skal ha vært ei av de med posebåter av stål. Ellers finner vi at ishavsskutene gjerne hadde «selfangstbåter» i tre som ofte ble trekt med tynne galvaniserte stålplater, for bedre å takle isen. Disse fangstbåtene var gjerne om lag 1o fot kortere enn en dory/posebåt.

	== Snurperen i tre ==		== Snurperen i tre ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2017-11-18T16:06:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2017 kl. 16:06
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]
	[[Kategori:Selfangst]]		[[Kategori:Selfangst]]
			[[Kategori:Isbjørn]]
			[[Kategori:Svalbard]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2017-11-18T15:55:02Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2017 kl. 15:55
Linje 39:		Linje 39:
	Isbjørnene ble skutt med piler som inneholdt muskellammende midler. Geværet var effektivt bare på 15-20 meters hold, slik at innfangningen var både krevende og risikabel. Når bjørnene var fanget inn og bedøvet, ble de fraktet om bord og plassert i et stålbur hvor undersøkelsene ble gjennomført. De ble veid og målt, og det ble tatt blodprøver og samlet inn biologisk data for nærmere analyser. Isbjørnene ble registrert med et merke påført et nummer i begge ørene og tatovert med samme nummer på innsiden av overleppen. En litt spesiell sak var at flere av bjørnene også ble malt med svart hårfarge på hver side av bakkroppen. Dette gjorde dyrene synlig på lang avstand slik at forskerne kunne følge isbjørnenes vandringer i isen. Men merkingen fungerte også beskyttende ovenfor jegere, fordi skinn av fargemerket bjørn ble regnet som verdiløst.		Isbjørnene ble skutt med piler som inneholdt muskellammende midler. Geværet var effektivt bare på 15-20 meters hold, slik at innfangningen var både krevende og risikabel. Når bjørnene var fanget inn og bedøvet, ble de fraktet om bord og plassert i et stålbur hvor undersøkelsene ble gjennomført. De ble veid og målt, og det ble tatt blodprøver og samlet inn biologisk data for nærmere analyser. Isbjørnene ble registrert med et merke påført et nummer i begge ørene og tatovert med samme nummer på innsiden av overleppen. En litt spesiell sak var at flere av bjørnene også ble malt med svart hårfarge på hver side av bakkroppen. Dette gjorde dyrene synlig på lang avstand slik at forskerne kunne følge isbjørnenes vandringer i isen. Men merkingen fungerte også beskyttende ovenfor jegere, fordi skinn av fargemerket bjørn ble regnet som verdiløst.
	Hele 51 isbjørner ble fanget, merket og undersøkt. Thor Larsen ledet flere tilsvarende ekspedisjoner med isbjørnundersøkelser ute i drivisen i årene som fulgte.		Hele 51 isbjørner ble fanget, merket og undersøkt. Thor Larsen ledet flere tilsvarende ekspedisjoner med isbjørnundersøkelser ute i drivisen i årene som fulgte.
			{{thumb høyre\|Polarulv -67.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard. Thor S. Larsen sammen med tre bedøvde isbjørner på isen, Vi ser og at de har en bjørn i stålburet på skuta.\|Thor Severin Larsen\|1967}}
	== Så godt som ny(?) ==		== Så godt som ny(?) ==
	En stor moderniserings- og ombygningsaksjon av «Polarulv» kom i stand 1967/68 ved [[Tromsø skipsverft]] og [[Tøllefsens skipsverft]] – ved Stakkevollveien i Tromsø. Hele framskipet ble nytt, dertil fikk hun både ny kjøl og akterstevn. Ny motor ble og bekostet, nå satte man inn en Rolls-Royce-motor med 585 hk. I framskotten ble lugarinnredningene også skiftet ut, men med samme stil som det som ble skifta ut. Da arbeidene var ferdig søkte rederiet om å få skuta registrert med byggeår [[1968]], men det ble avslått av [[Sjøfartsdirektoratet]].		En stor moderniserings- og ombygningsaksjon av «Polarulv» kom i stand 1967/68 ved [[Tromsø skipsverft]] og [[Tøllefsens skipsverft]] – ved Stakkevollveien i Tromsø. Hele framskipet ble nytt, dertil fikk hun både ny kjøl og akterstevn. Ny motor ble og bekostet, nå satte man inn en Rolls-Royce-motor med 585 hk. I framskotten ble lugarinnredningene også skiftet ut, men med samme stil som det som ble skifta ut. Da arbeidene var ferdig søkte rederiet om å få skuta registrert med byggeår [[1968]], men det ble avslått av [[Sjøfartsdirektoratet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv T-100-T.jpg\|M/S Polarulv i isen\|Ukjent\|1976}}		<onlyinclude>{{thumb\|Polarulv T-100-T.jpg\|M/S Polarulv i isen\|Ukjent\|1976}}
	[[Ishavsskuta Polarulv]] ble bygd i [[1945]] for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i [[Dyrøy kommune]] i [[Troms]], ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i [[Risør kommune]].</onlyinclude>		'''[[Ishavsskuta Polarulv]]''' ble bygd i [[1945]] for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i [[Dyrøy kommune]] i [[Troms]], ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i [[Risør kommune]].</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv.jpg\|M/S Polarulv\|Ukjent\|1947}}		{{thumb\|Polarulv.jpg\|M/S Polarulv\|Ukjent\|1947}}
	== Fiskebåt ==		== Fiskebåt ==
	Polarulv ble fiskeriregistrert med «T -75-D». Skuta var på 91,14 br. tonn; 78 fot lang, 20 fot brei og stakk 9 fot dypt og ble utstyrt med en 120 hk. Hjelset-motor, produsert i [[Ålesund]]. Hun ble ombygd [[1947]]. Fikk ny motor [[1949]]. I [[1950]] fikk hun «Posebåter» i stål fra [[Kaarbøs Mek. Verksted \|Kaarbøverkstedet]] i [[Harstad]]. I [[1968]] gjennomgikk hun en større renovasjon, før hun til sist ble ombygd i Grovfjord i [[Skånland kommune]] i Troms i [[1973]] og til sist kondemnert i [[1981]].		Polarulv ble fiskeriregistrert med «T -75-D». Skuta var på 91,14 br. tonn; 78 fot lang, 20 fot brei og stakk 9 fot dypt og ble utstyrt med en 120 hk. Hjelset-motor, produsert i [[Ålesund]]. Hun ble ombygd [[1947]]. Fikk ny motor [[1949]]. I [[1950]] fikk hun «Posebåter» i stål fra [[Kaarbøs Mek. Verksted \|Kaarbøverkstedet]] i [[Harstad]]. I [[1968]] gjennomgikk hun en større renovasjon, før hun til sist ble ombygd i Grovfjord i [[Skånland kommune]] i Troms i [[1973]] og til sist kondemnert i [[1981]].
	{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv T-5-TD.jpg\|M/S Polarulv i isen først på 1960-åra\|Ukjent - utlånt av Jarl A. Nilssen}}		{{thumb\|Polarulv T-5-TD.jpg\|M/S Polarulv i isen først på 1960-åra\|Ukjent - utlånt av Jarl A. Nilssen}}
	== Ishavsfangst ==		== Ishavsfangst ==
	Vinteren 1947/48 ble hun ombygd til ishavsskute ved Løvertsens slip i [[Asker]]. Blant annet fikk hun ishud og tillagt noen fot på lengden. Første turen til Vestisen, våren [[1948]], holdt på å gå aldeles galt. Først løsna masta (!), og da de kom tilbake etter reparasjon i [[Tromsø]], løsna den innvendige flensen på propellhylsa. Kort fortalt måtte mannskapet til slutt trø til med byssepumpa og pøser for å lense maskinrommet – fordi hjelpemotoren da var satt ut av spill. Denne turen endte med bare 490 dyr.		Vinteren 1947/48 ble hun ombygd til ishavsskute ved Løvertsens slip i [[Asker]]. Blant annet fikk hun ishud og tillagt noen fot på lengden. Første turen til Vestisen, våren [[1948]], holdt på å gå aldeles galt. Først løsna masta (!), og da de kom tilbake etter reparasjon i [[Tromsø]], løsna den innvendige flensen på propellhylsa. Kort fortalt måtte mannskapet til slutt trø til med byssepumpa og pøser for å lense maskinrommet – fordi hjelpemotoren da var satt ut av spill. Denne turen endte med bare 490 dyr.
Linje 32:		Linje 32:
	== Eierskifte ==		== Eierskifte ==
	I 1957 fikk et aksjeselskap med Olaf Jakobsen, [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]] som hovedaksjonær med 16/30, registrert auksjonsskjøte på skuta sammen med Thorstein Paulsen og datteren Mayvor, som tilsammen fikk 14/30 av aksjepostene. Nå ble Polarulv fiskeriregistrert med «T-5-TD». Derved forstår vi også at hun fortsatt ble benyttet både til selfangst og fiske. Da kommunesammenslåinga kom i [[1964]] ble båten lagt inn under [[Tromsø]] og hun fikk nytt fiskerimerke «T-100-T».		I 1957 fikk et aksjeselskap med Olaf Jakobsen, [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]] som hovedaksjonær med 16/30, registrert auksjonsskjøte på skuta sammen med Thorstein Paulsen og datteren Mayvor, som tilsammen fikk 14/30 av aksjepostene. Nå ble Polarulv fiskeriregistrert med «T-5-TD». Derved forstår vi også at hun fortsatt ble benyttet både til selfangst og fiske. Da kommunesammenslåinga kom i [[1964]] ble båten lagt inn under [[Tromsø]] og hun fikk nytt fiskerimerke «T-100-T».
	{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv 1967.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard\|Thor Severin Larsen\|1967}}		{{thumb\|Polarulv 1967.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard\|Thor Severin Larsen\|1967}}
	== Levendefangst av isbjørn ==		== Levendefangst av isbjørn ==
	Dr. [[Thor S. Larsen]], også kjent som «Isbjørn-Larsen», ble leder av biologisk avdeling ved [[Norsk Polarinstitutt]] fra [[1972]], etter å ha vært knyttet til instituttet fra tidlig på 1960-tallet. I [[1967]] ledet han en zoologisk ekspedisjon til de østlige [[Svalbard]]-farvann for å utføre økologiske og zoofysiologiske studier av isbjørn. Dette forsknings-studiet kom som en følge av en internasjonal konferanse om isbjørn i Fairbanks hvor Larsen var en av de norske deltakerne.		Dr. [[Thor S. Larsen]], også kjent som «Isbjørn-Larsen», ble leder av biologisk avdeling ved [[Norsk Polarinstitutt]] fra [[1972]], etter å ha vært knyttet til instituttet fra tidlig på 1960-tallet. I [[1967]] ledet han en zoologisk ekspedisjon til de østlige [[Svalbard]]-farvann for å utføre økologiske og zoofysiologiske studier av isbjørn. Dette forsknings-studiet kom som en følge av en internasjonal konferanse om isbjørn i Fairbanks hvor Larsen var en av de norske deltakerne.
	{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv 67.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard. Tre bedøvde isbjørner på isen.\|Thor Severin Larsen\|1967}}		{{thumb\|Polarulv 67.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard. Tre bedøvde isbjørner på isen.\|Thor Severin Larsen\|1967}}
	Ekspedisjonen arbeidet ut fra M/S «Polarulv» og de vitenskapelige undersøkelsene pågikk dels på ekspedisjonsfartøyet. Undersøkelsene var ledd i et flerårig forskningsprosjekt med deltagelse fra Norsk Polarinstitutt og [[Universitetet i Oslo]].		Ekspedisjonen arbeidet ut fra M/S «Polarulv» og de vitenskapelige undersøkelsene pågikk dels på ekspedisjonsfartøyet. Undersøkelsene var ledd i et flerårig forskningsprosjekt med deltagelse fra Norsk Polarinstitutt og [[Universitetet i Oslo]].
	Isbjørnene ble skutt med piler som inneholdt muskellammende midler. Geværet var effektivt bare på 15-20 meters hold, slik at innfangningen var både krevende og risikabel. Når bjørnene var fanget inn og bedøvet, ble de fraktet om bord og plassert i et stålbur hvor undersøkelsene ble gjennomført. De ble veid og målt, og det ble tatt blodprøver og samlet inn biologisk data for nærmere analyser. Isbjørnene ble registrert med et merke påført et nummer i begge ørene og tatovert med samme nummer på innsiden av overleppen. En litt spesiell sak var at flere av bjørnene også ble malt med svart hårfarge på hver side av bakkroppen. Dette gjorde dyrene synlig på lang avstand slik at forskerne kunne følge isbjørnenes vandringer i isen. Men merkingen fungerte også beskyttende ovenfor jegere, fordi skinn av fargemerket bjørn ble regnet som verdiløst.		Isbjørnene ble skutt med piler som inneholdt muskellammende midler. Geværet var effektivt bare på 15-20 meters hold, slik at innfangningen var både krevende og risikabel. Når bjørnene var fanget inn og bedøvet, ble de fraktet om bord og plassert i et stålbur hvor undersøkelsene ble gjennomført. De ble veid og målt, og det ble tatt blodprøver og samlet inn biologisk data for nærmere analyser. Isbjørnene ble registrert med et merke påført et nummer i begge ørene og tatovert med samme nummer på innsiden av overleppen. En litt spesiell sak var at flere av bjørnene også ble malt med svart hårfarge på hver side av bakkroppen. Dette gjorde dyrene synlig på lang avstand slik at forskerne kunne følge isbjørnenes vandringer i isen. Men merkingen fungerte også beskyttende ovenfor jegere, fordi skinn av fargemerket bjørn ble regnet som verdiløst.
	Hele 51 isbjørner ble fanget, merket og undersøkt. Thor Larsen ledet flere tilsvarende ekspedisjoner med isbjørnundersøkelser ute i drivisen i årene som fulgte.		Hele 51 isbjørner ble fanget, merket og undersøkt. Thor Larsen ledet flere tilsvarende ekspedisjoner med isbjørnundersøkelser ute i drivisen i årene som fulgte.
	{{thumb ~~høyre~~\|Polarulv -67.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard. Thor S. Larsen sammen med tre bedøvde isbjørner på isen, Vi ser og at de har en bjørn i stålburet på skuta.\|Thor Severin Larsen\|1967}}		{{thumb\|Polarulv -67.jpg\|M/S Polarulv på forskningstokt rundt Svalbard. Thor S. Larsen sammen med tre bedøvde isbjørner på isen, Vi ser og at de har en bjørn i stålburet på skuta.\|Thor Severin Larsen\|1967}}
	== Så godt som ny(?) ==		== Så godt som ny(?) ==
	En stor moderniserings- og ombygningsaksjon av «Polarulv» kom i stand 1967/68 ved [[Tromsø skipsverft]] og [[Tøllefsens skipsverft]] – ved Stakkevollveien i Tromsø. Hele framskipet ble nytt, dertil fikk hun både ny kjøl og akterstevn. Ny motor ble og bekostet, nå satte man inn en Rolls-Royce-motor med 585 hk. I framskotten ble lugarinnredningene også skiftet ut, men med samme stil som det som ble skifta ut. Da arbeidene var ferdig søkte rederiet om å få skuta registrert med byggeår [[1968]], men det ble avslått av [[Sjøfartsdirektoratet]].		En stor moderniserings- og ombygningsaksjon av «Polarulv» kom i stand 1967/68 ved [[Tromsø skipsverft]] og [[Tøllefsens skipsverft]] – ved Stakkevollveien i Tromsø. Hele framskipet ble nytt, dertil fikk hun både ny kjøl og akterstevn. Ny motor ble og bekostet, nå satte man inn en Rolls-Royce-motor med 585 hk. I framskotten ble lugarinnredningene også skiftet ut, men med samme stil som det som ble skifta ut. Da arbeidene var ferdig søkte rederiet om å få skuta registrert med byggeår [[1968]], men det ble avslått av [[Sjøfartsdirektoratet]].