Ishockey - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Norge */

2024-10-02T15:55:06Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2024 kl. 15:55
Linje 12:		Linje 12:
	I Norge har det blitt spilt ishockey siden [[1930]]. Før dette ble navnet ishockey også brukt om [[bandy]], og dette navnet var så innarbeida at [[Norges bandyforbund\|Norges Bandyforbund]] de første årene het Norges Ishockeyforbund. Forbundet bytta navn etter at den nordamerikanske ishockeyen var introdusert i Norge i 1930.<ref>Se f.eks Halfdan Ditlev-Simonsen, ''Ishockey.'' Aschehoug, Kristiania 1924.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052308023}}</ref>		I Norge har det blitt spilt ishockey siden [[1930]]. Før dette ble navnet ishockey også brukt om [[bandy]], og dette navnet var så innarbeida at [[Norges bandyforbund\|Norges Bandyforbund]] de første årene het Norges Ishockeyforbund. Forbundet bytta navn etter at den nordamerikanske ishockeyen var introdusert i Norge i 1930.<ref>Se f.eks Halfdan Ditlev-Simonsen, ''Ishockey.'' Aschehoug, Kristiania 1924.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052308023}}</ref>

	18. september 1934 ble dagens [[Norges Ishockeyforbund]] stiftet. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da [[Trygg]] vant mot [[Sportsklubben Rapp]] 4-1 i en pause under VM på skøyter i [[Trondheim]].		18. september 1934 ble dagens [[Norges Ishockeyforbund]] stiftet. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da [[Ski- og Fotballklubben Trygg\|Trygg]] vant mot [[Sportsklubben Rapp]] 4-1 i en pause under VM på skøyter i [[Trondheim]].

	Det er blitt arrangert norgesmesterskap for menn siden 1935. Vålerenga har flest mesterskapstitler med 26, førdte gang i 1960, senest i 2009, og seriemesterskapet 30 ganger, senest i 2019. Fra [[Eliteserien i ishockey for kvinner\|eliteserien for kvinner]] ble etablert i 1997, har Vålerenga vunnet sju ganger, men i senere år har Stavanger, og deretter Lillehammer tatt over dominansen.		Det er blitt arrangert norgesmesterskap for menn siden 1935. Vålerenga har flest mesterskapstitler med 26, førdte gang i 1960, senest i 2009, og seriemesterskapet 30 ganger, senest i 2019. Fra [[Eliteserien i ishockey for kvinner\|eliteserien for kvinner]] ble etablert i 1997, har Vålerenga vunnet sju ganger, men i senere år har Stavanger, og deretter Lillehammer tatt over dominansen.

PaulVIF: /* Detakelse */

2024-06-05T12:10:57Z

Detakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 12:10
Linje 23:		Linje 23:
	Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.		Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

	I ~~2023~~ var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 ~~021~~ med løste spillerlisenser.		I 2024 var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 347 med løste spillerlisenser, av disse er 2340 jenter og 10 007 gutter. Antall jenter blitt doblet siden 2020, mens antall gutter har økt med rundt en tredel.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF på 4. jun. 2024 kl. 09:13

2024-06-04T09:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2024 kl. 09:13
Linje 23:		Linje 23:
	Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.		Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

	I 2023 var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 021 med løste spillerlisenser.		I 2023 var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 021 med løste spillerlisenser.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF: /* Detakelse */

2024-06-04T09:12:44Z

Detakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2024 kl. 09:12
Linje 22:		Linje 22:

	Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.		Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

			I 2023 var ishockeyen i Norge organiserte i 113 klubber med til sammen 18 066 medlemmer, hvorav 12 021 med løste spillerlisenser.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF: /* Kilder */

2024-05-31T09:28:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 09:28
Linje 50:		Linje 50:
	<references />		<references />

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://snl.no/ishockey Ishockey] i ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Ishockey\| ]] [[Kategori:Vinteridrett]]		* [https://snl.no/ishockey Ishockey] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* Langholm, Dag. ''Norsk ishockey gjennom 50 år''. Utg. Norges ishockeyforbund. no. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061207156}}.

			[[Kategori:Ishockey\| ]]
			[[Kategori:Vinteridrett]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Detakelse */

2024-05-27T07:23:44Z

Detakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 07:23
Linje 21:		Linje 21:
	Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.		Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.

	Men særlig OL ~~på hjemmebane~~ i 1952 hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.		Men særlig [[OL i Oslo 1952]] hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF: /* Detakelse */

2024-05-27T07:22:33Z

Detakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 07:22
Linje 21:		Linje 21:
	Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.		Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.

	Men særlig OL på hjemmebane hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.		Men særlig OL på hjemmebane i 1952 hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF: /* Norge */

2024-05-26T18:55:44Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 18:55
Linje 14:		Linje 14:
	18. september 1934 ble dagens [[Norges Ishockeyforbund]] stiftet. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da [[Trygg]] vant mot [[Sportsklubben Rapp]] 4-1 i en pause under VM på skøyter i [[Trondheim]].		18. september 1934 ble dagens [[Norges Ishockeyforbund]] stiftet. Den første offisielle kampen ble spilt 19. februar 1933 da [[Trygg]] vant mot [[Sportsklubben Rapp]] 4-1 i en pause under VM på skøyter i [[Trondheim]].

	Det er blitt arrangert norgesmesterskap for menn siden 1935. Vålerenga har flest mesterskapstitler med 26, senest i 2009, og seriemesterskapet 30 ganger, senest i 2019. Fra [[Eliteserien i ishockey for kvinner\|eliteserien for kvinner]] ble etablert i 1997, har Vålerenga vunnet sju ganger, men i senere år har Stavanger, og deretter Lillehammer tatt over dominansen.		Det er blitt arrangert norgesmesterskap for menn siden 1935. Vålerenga har flest mesterskapstitler med 26, førdte gang i 1960, senest i 2009, og seriemesterskapet 30 ganger, senest i 2019. Fra [[Eliteserien i ishockey for kvinner\|eliteserien for kvinner]] ble etablert i 1997, har Vålerenga vunnet sju ganger, men i senere år har Stavanger, og deretter Lillehammer tatt over dominansen.

	I 1988 ble kvinnelandslaget i ishockey etablert. De spilte sin første offisielle kamp 4. april 1989 mot Sveits i europamesterskapet i Vest-Tyskland, en kamp som endte 4–4.<ref>[https://www.hockey.no/contentassets/94aa143c0aa8492da481e0f830b267fd/offisielle-kamper-a-landslaget-kvinner-30-04-19.pdf Offisielle kamper for A-landslaget for kvinner, fram til april 2019]</ref>		I 1988 ble kvinnelandslaget i ishockey etablert. De spilte sin første offisielle kamp 4. april 1989 mot Sveits i europamesterskapet i Vest-Tyskland, en kamp som endte 4–4.<ref>[https://www.hockey.no/contentassets/94aa143c0aa8492da481e0f830b267fd/offisielle-kamper-a-landslaget-kvinner-30-04-19.pdf Offisielle kamper for A-landslaget for kvinner, fram til april 2019]</ref>

PaulVIF: /* Norge */

2024-05-26T18:45:08Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 18:45
Linje 17:		Linje 17:

	I 1988 ble kvinnelandslaget i ishockey etablert. De spilte sin første offisielle kamp 4. april 1989 mot Sveits i europamesterskapet i Vest-Tyskland, en kamp som endte 4–4.<ref>[https://www.hockey.no/contentassets/94aa143c0aa8492da481e0f830b267fd/offisielle-kamper-a-landslaget-kvinner-30-04-19.pdf Offisielle kamper for A-landslaget for kvinner, fram til april 2019]</ref>		I 1988 ble kvinnelandslaget i ishockey etablert. De spilte sin første offisielle kamp 4. april 1989 mot Sveits i europamesterskapet i Vest-Tyskland, en kamp som endte 4–4.<ref>[https://www.hockey.no/contentassets/94aa143c0aa8492da481e0f830b267fd/offisielle-kamper-a-landslaget-kvinner-30-04-19.pdf Offisielle kamper for A-landslaget for kvinner, fram til april 2019]</ref>

			== Detakelse ==
			Ishockeysporten var de første årene i skyggen av bandy og lengdeløp på skøyter.

			Men særlig OL på hjemmebane hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Til sist har også sportens egen satsing på kvinnehockeyen gjort dette til en av landets største idretter.

	== Fra ute til inne ==		== Fra ute til inne ==

PaulVIF: /* Olympiske leker */

2024-05-26T18:23:50Z

Olympiske leker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 18:23
Linje 29:		Linje 29:

	=== Olympiske leker ===		=== Olympiske leker ===
	Ishockey var også på programmet ved [[OL i Oslo 1952\|vinter-OL i 1952]], med kamper spilt på nybyggede [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] i Oslo, samt 2–4 innledende kamper på fire andre areaner; i [[Sandvika]] ([[Sandvika stadion\|Kadettangen]]), [[Lillestrøm]] ([[Lillestrøm stadion]]), [[Drammen]] ([[Marienlyst stadion]]) og på [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo. Dette arrangementet fikk svært stor betydning for interessen for ishockeysporten i Norge.		Ishockey var også på programmet ved [[OL i Oslo 1952\|vinter-OL i 1952]], med kamper spilt på nybyggede [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] i Oslo, samt 2–4 innledende kamper på fire andre areaner; i [[Sandvika]] ([[Sandvika stadion\|Kadettangen]]), [[Lillestrøm]] ([[Lillestrøm stadion]]), [[Drammen]] ([[Marienlyst stadion]]) og på [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo. Dette arrangementet fikk svært stor betydning for interessen for og deltakelsen i ishockeysporten i Norge.

	Under [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]] ble kamper spilt i Lillehammer, Hamar og [[Gjøvik]] ([[Gjøvik olympiske fjellhall]]).		Under [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]] ble kamper spilt i Lillehammer, Hamar og [[Gjøvik]] ([[Gjøvik olympiske fjellhall]]).