https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=IshudIshud - Sideversjonshistorikk2026-04-17T12:34:37ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1733302&oldid=prevMarianne Wiig: kat.2022-04-25T14:09:10Z<p>kat.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 14:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Stangfjord ishud.jpg|Skyssbåten Stangfjord med ishud.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Stangfjord ishud.jpg|Skyssbåten Stangfjord med ishud.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Ishud]]''' på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i [[Tromsø]], er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Ishud]]''' på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i [[Tromsø]], er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet fra ca 25 cm over vannlinjen og ca 30-40cm under vannlinje. I baugpartiet gikk de et stykke lenger opp i skroget samt litt dypere. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. I tillegg og som var viktig, ble det lagt tjærefilt på skroget før platene ble montert''.'' Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøyer ble de malt i gul farge.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet fra ca 25 cm over vannlinjen og ca 30-40cm under vannlinje. I baugpartiet gikk de et stykke lenger opp i skroget samt litt dypere. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. I tillegg og som var viktig, ble det lagt tjærefilt på skroget før platene ble montert''.'' Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøyer ble de malt i gul farge.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references/></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references /></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Maritim terminologi]]</ins></div></td></tr>
</table>Marianne Wiighttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1684200&oldid=prevGunnar Bjørknes: Redigering av tekst.2021-11-26T12:27:02Z<p>Redigering av tekst.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. nov. 2021 kl. 12:27</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Ishud]]''' på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i [[Tromsø]], er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Ishud]]''' på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i [[Tromsø]], er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i er stykke </del>over vannlinjen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">25 cm </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i </del>baugpartiet gikk de et stykke lenger opp <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på </del>skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">treblanke fartøy </del>ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gulfarge brukt</del>.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra ca 25 cm </ins>over vannlinjen og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ca 30-40cm under vannlinje. I </ins>baugpartiet gikk de et stykke lenger opp <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i </ins>skroget <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samt litt dypere</ins>. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I tillegg og som var viktig, ble det lagt tjærefilt på skroget før platene ble montert''.'' </ins>Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">treblanke fartøyer </ins>ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de malt i gul farge</ins>.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references/></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references/></div></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677393&oldid=prevKallrustad: Lenke, thumb-mal på bilde2021-11-08T07:39:11Z<p>Lenke, thumb-mal på bilde</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 07:39</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Stangfjord ishud.jpg|Skyssbåten Stangfjord med ishud.}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>[[Ishud]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''' </ins>på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Tromsø<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
</table>Kallrustadhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677303&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:202021-11-07T13:20:14Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:20</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references/></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references/></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kystordverket]]</div></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677302&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:192021-11-07T13:19:18Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677301&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:182021-11-07T13:18:45Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=|390x390pk]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677300&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:182021-11-07T13:18:25Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|390x390pk</ins>]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677299&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:152021-11-07T13:15:51Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud. Foto: Atle Raubotn|alt=]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677297&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:152021-11-07T13:15:10Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud|alt=]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Foto: Atle Raubotn</ins>|alt=]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Gunnar Bjørkneshttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ishud&diff=1677291&oldid=prevGunnar Bjørknes på 7. nov. 2021 kl. 13:042021-11-07T13:04:52Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 13:04</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Ishud]] på ishavsskutene var planket opp utenpå den vanlige skutesiden. Plankene var hovedsakelig laget av Greenheart fra Australia (Tasmania) eller Ironbark fra Syd-Amerika, vanligvis var de 3 til 4 tommer tykke. Disse tresortene er utrolig harde. Plankene var vanligvis holdt i sjøvann over tid, og måtte så steames i en lang ovn, til de myknet opp og kunne bøyes og festes på skutesiden med bolter. I baugen brukte de stålstemne, men forsterkningsplater av stål på sidene i og under vannlinja. De sveiset deretter baugjern, ca. 10–15 cm brede og gjerne 15–20 mm tykke, over stålplatene. Enkelte baugjern strakk seg lenger bak enn stålplatene. De fleste hadde samme tilpasning akterut. I tillegg festet man stål-isfinner foran propellen til beskyttelse mot isklumper og flak. [[Polstjerna]], som er utstilt i Tromsø, er et godt eksempel som kan iakttas helt til kjølen.<ref>E-post fra Ulf Snarby.</ref></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Stangfjord ishud.jpg|miniatyr|Skyssbåt Stangfjord med ishud<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|alt=</ins>]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På norskekysten og i fjordene hadde stort sett alle trefartøy som var i helårsdrift, ishud. Det kunne være fraktefartøy, sandskøyter, lokalrutebåter i fjordene, reisendebåter (agentbåter) og skyssbåter. Ytterst på kysten, som for eksempel i Solund, Austevoll og Bømlo, var det ikke alle fiske- og fangstfartøyer som hadde ishud, da de opererte i isfritt farvann. Ishuden bestod av plater på en ca. 3–4 mm tykkelse i galvanisert stål eller kobber. De ble festet i er stykke over vannlinjen 25 cm og i baugpartiet gikk de et stykke lenger opp på skroget. Platene ble festet med vridde galvaniserte- eller kobberspiker med koppet hode. Ishuden ble som regel malt i samme farge som skroget over vannlinjen og på treblanke fartøy ble gulfarge brukt.<ref>E-post fra Atle Raubotn.</ref></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Fotnoter==</div></td></tr>
</table>Gunnar Bjørknes