Ivar Sæter - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. apr. 2026 kl. 15:15

2026-04-22T15:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[~~bondefascismen~~]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Feiring, T. 1989:74.</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascisme]]n i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Feiring, T. 1989:74.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Tilbake til Østerdalen. Krisehjelpen og Nasjonal samling */

2026-04-22T14:24:19Z

Tilbake til Østerdalen. Krisehjelpen og Nasjonal samling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 14:24
Linje 22:		Linje 22:
	Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet.		Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet.

	[[Bilde:Saetersgaard.jpg\|thumb\|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[~~Sætersgårds~~ Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]].		[[Bilde:Saetersgaard.jpg\|thumb\|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætergårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]].

	Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref>		Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref>

PaulVIF: /* Bibliografi */

2026-04-20T16:18:13Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 16:18
Linje 129:		Linje 129:
	*Storelvedalen, 1908		*Storelvedalen, 1908
	*Tolgen, 1909		*Tolgen, 1909
	*Krødsherred: ~~jubilæumsskrift 1914, 1914~~		*''Krødsherred''. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042338013}}.
	*Gjerdrum: jubilæumsskrift 1914, 1914		*Gjerdrum: jubilæumsskrift 1914, 1914
	*Foldalen, 1920		*Foldalen, 1920

Stigrp: lenke

2024-05-27T11:51:26Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 11:51
Linje 68:		Linje 68:
	Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosa-utgivelser.		Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosa-utgivelser.

	Som skjønnlitterær forfatter kan ikke Sæter sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av A. H.~~Winsnes’~~ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: «’Tungsind’ er et bindsterkt arbeide, heftig og pågående i sin fremstilling. Her var mange sterke sjelelige krefter representert, og det var meget ild løs i dette merkelige nybegynnerarbeid, ild nok for mange og store dikterverker.»<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987: 107.</ref>		Som skjønnlitterær forfatter kan ikke Sæter sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av [[Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)\|A. H.Winsnes]]’ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: «’Tungsind’ er et bindsterkt arbeide, heftig og pågående i sin fremstilling. Her var mange sterke sjelelige krefter representert, og det var meget ild løs i dette merkelige nybegynnerarbeid, ild nok for mange og store dikterverker.»<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987: 107.</ref>

	Om ikke ettertiden har anerkjent Sæter som noen betydelig dikter, manglet det altså ikke forventninger og lovord i samtiden. Blant annet synes han å ha hatt en egen appell innen den nye arbeiderbevegelsen, som jo også Falkberget følte samhørighet med. I februarnummeret 1906 av det socialdemokratiske maanedsblad ''[[DAGGRY]]'' [[Kjeldearkiv:Ivar Sæter i DAGGRY\|(se kilden her)]] ble han presentert for dets inntrønderske leserkrets. Her blir han beskrevet som en alminnelig bondegutt, uten nevneverdig utdannelse. Men fra denne beskjedne utgangsposisjon har Sæter «arbeidet sig op til en stor, verdenskjendt digter». - Og man sa om ham at «han eide fjellenes solrike høyhet og Glommas ubendige styrke: Han ville bli vår andre Ibsen». Fram til februar 1906 hadde den da 42 år gamle Sæter gitt ut flere «større værk, og av disse skal ''En mand'' og ''Nye digte'' blitt ansett som hans beste litterære prestasjoner». Men Sæter kunne mer enn å skrive; han var en ivrig forkjemper for fredssaken og ble ofte benyttet som foredragsholder i inn- som i utland.		Om ikke ettertiden har anerkjent Sæter som noen betydelig dikter, manglet det altså ikke forventninger og lovord i samtiden. Blant annet synes han å ha hatt en egen appell innen den nye arbeiderbevegelsen, som jo også Falkberget følte samhørighet med. I februarnummeret 1906 av det socialdemokratiske maanedsblad ''[[DAGGRY]]'' [[Kjeldearkiv:Ivar Sæter i DAGGRY\|(se kilden her)]] ble han presentert for dets inntrønderske leserkrets. Her blir han beskrevet som en alminnelig bondegutt, uten nevneverdig utdannelse. Men fra denne beskjedne utgangsposisjon har Sæter «arbeidet sig op til en stor, verdenskjendt digter». - Og man sa om ham at «han eide fjellenes solrike høyhet og Glommas ubendige styrke: Han ville bli vår andre Ibsen». Fram til februar 1906 hadde den da 42 år gamle Sæter gitt ut flere «større værk, og av disse skal ''En mand'' og ''Nye digte'' blitt ansett som hans beste litterære prestasjoner». Men Sæter kunne mer enn å skrive; han var en ivrig forkjemper for fredssaken og ble ofte benyttet som foredragsholder i inn- som i utland.

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:02:56Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:02
Linje 15:		Linje 15:
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.

	{{sitat\|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro ~~han~~ han hadde paa folkets frigjørelse.!}}		{{sitat\|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro han hadde paa folkets frigjørelse.!}}

	Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side.		Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side.

Hans P. Hosar på 9. feb. 2021 kl. 13:06

2021-02-09T13:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Feiring, T. 1989:74.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Hans P. Hosar: Lenker til Nettbibl

2021-02-09T12:52:48Z

Lenker til Nettbibl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 12:52
Linje 143:		Linje 143:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906		* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906
	* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989.		* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681120_001}}.
	*[[Arvid G. Hansen\|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923		*[[Arvid G. Hansen\|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923
	* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922		* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922
	* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950.		* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950.
	* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987.		* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681118_001}}.
	* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.		* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.
	* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.		* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:48

2021-02-09T09:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:48
Linje 11:		Linje 11:
	== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==		== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==
	[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]		[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]
			{{thumb\|Emanuel Vigeland Ivar Sæter.png\|Tegning av Sæter, utført av [[Emanuel Vigeland]] i 1900.\|[[Anno museum]], [[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]		[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:45

2021-02-09T09:45:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:45
Linje 163:		Linje 163:

	{{DEFAULTSORT:Sæter, Ivar}}		{{DEFAULTSORT:Sæter, Ivar}}
	~~[[Kategori:Tolga kommune]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1864]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1945]]~~
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]]		[[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Tolga kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1864]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:37

2021-02-09T09:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:37
Linje 73:		Linje 73:
	På førstesida i marsutgaven 1906 av ''DAGGRY'', som ble utgitt i [[Steinkjer]], fikk han også plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som kom ut til 1. mai 1906.		På førstesida i marsutgaven 1906 av ''DAGGRY'', som ble utgitt i [[Steinkjer]], fikk han også plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som kom ut til 1. mai 1906.

	Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under ~~nazistyret~~ i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>		Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>

	== Bygdebøkene ==		== Bygdebøkene ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:48
Linje 11:		Linje 11:
	== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==		== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==
	[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]		[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]
			{{thumb\|Emanuel Vigeland Ivar Sæter.png\|Tegning av Sæter, utført av [[Emanuel Vigeland]] i 1900.\|[[Anno museum]], [[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]		[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.