Iver Huitfeldt - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:26:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:26
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	[[Kategori:Fødsler i 1665]]		[[Kategori:Fødsler i 1665]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1710]]		[[Kategori:Dødsfall i 1710]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Familie og tidlige år */

2023-10-27T15:04:08Z

Familie og tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 15:04
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av oberst [[Tønne Huitfeldt]] (1625–1677) fra adelsslekta [[Huitfeldt]] og Helle Margrethe Nold (d. 1671). Faren var den første kommandanten på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]], fra 1661 til sin død i 1677. Iver ble født på festningen og hadde sin oppvekst i det militære samfunnet der. Halvbroren [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] ble også offiser, og markerte seg blant annet under [[andre slag om Moss]].		Han var sønn av oberst [[Tønne Huitfeldt]] (1625–1677) fra adelsslekta [[Huitfeldt]] og Helle Margrethe Nold (d. 1671). Faren var den første kommandanten på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]], fra 1661 til sin død i 1677. Iver ble født på festningen og hadde sin oppvekst i det militære samfunnet der. Halvbroren [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] ble også offiser, og markerte seg blant annet under [[andre slag om Moss]].

	Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[~~Bremerholm~~]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig.		Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig.

	Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med [[Kirsten Røyem]] (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og [[Else Marie Dop]] (d. 1696).		Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med [[Kirsten Røyem]] (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og [[Else Marie Dop]] (d. 1696).

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T10:46:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 10:46
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1665]]		[[Kategori:Fødsler i 1665]]
	[[kategori:Dødsfall i 1710]]		[[kategori:Dødsfall i 1710]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hurum kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

2020-01-03T08:24:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:24
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Hurum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Hurum]]
	[[Kategori:Fødsler i 1665]]		[[Kategori:Fødsler i 1665]]
	[[kategori:Dødsfall i 1710]]		[[kategori:Dødsfall i 1710]]

PaulVIF: /* Heltedåden */

2018-05-14T19:31:28Z

Heltedåden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:31
Linje 22:		Linje 22:
	==Heltedåden==		==Heltedåden==

	Høsten 1710 var Huitfeldt med på et mislykka tokt i Østersjøen. Skipene ble skada under en storm, og da de nådde Danmark tidlig i oktober 1710 la de til i Køge Bugt for å reparere. Svenskene fikk vite om dette, og admiral Hans Wachtmeister satte inn et angrep. Iver Huitfeldts skip lå ytterst mot svenskene. Han letta anker, og tvang svenskene til å skifte kurs ved å manøvrere foran dem. Deretter kasta han anker igjen og ble liggende i en posisjon som ødela den svenske angrepsordenen. Dette førte til at det meste av svensk ild ble retta på Huitfeldts skip; et titalls svenske skip åpna ild mot ham, og det brøt ut brann. I stedet for å redde seg selv og mannskapet valgte Huitfeldt å skjerme resten av flåten. Selv etter å ha blitt beskutt så kraftig klarte kanonmannskapene hans å drive vekk svenskene. Det hele endte da brannen nådde kruttkammeret. Bare tre av besetningen på 600 ble redda.		Høsten 1710 var Huitfeldt med på et mislykka tokt i [[Østersjøen]]. Skipene ble skada under en storm, og da de nådde Danmark tidlig i oktober 1710 la de til i Køge Bugt for å reparere. Svenskene fikk vite om dette, og admiral Hans Wachtmeister satte inn et angrep. Iver Huitfeldts skip lå ytterst mot svenskene. Han letta anker, og tvang svenskene til å skifte kurs ved å manøvrere foran dem. Deretter kasta han anker igjen og ble liggende i en posisjon som ødela den svenske angrepsordenen. Dette førte til at det meste av svensk ild ble retta på Huitfeldts skip; et titalls svenske skip åpna ild mot ham, og det brøt ut brann. I stedet for å redde seg selv og mannskapet valgte Huitfeldt å skjerme resten av flåten. Selv etter å ha blitt beskutt så kraftig klarte kanonmannskapene hans å drive vekk svenskene. Det hele endte da brannen nådde kruttkammeret. Bare tre av besetningen på 600 ble redda.

	Etter et mislykket tokt, og sterkt medtatt av storm i Østersjøen, vendte flåten i begynnelsen av oktober 1710 tilbake til danske farvann og søkte tilflukt i Køge Bugt sør for København for å få reparert skadene. Da svenskene hørte om den tilstand skipene var i, gikk de 4. oktober til angrep under ledelse av admiral Hans Wachtmeister. Huitfeldt lå ytterst mot angriperne med sitt skip, og han lettet først anker og tvang ved en manøver den svenske flåten til å endre kurs, slik at de andre dansk-norske skipene vant tid til å komme under seil. Så ankret Huitfeldt skipet igjen, og ved å holde det fast i denne posisjonen, brakte han uorden i den svenske linjen. Skipet ble beskutt av et titall svenske skip, og det brøt ut brann.		Etter et mislykket tokt, og sterkt medtatt av storm i Østersjøen, vendte flåten i begynnelsen av oktober 1710 tilbake til danske farvann og søkte tilflukt i Køge Bugt sør for København for å få reparert skadene. Da svenskene hørte om den tilstand skipene var i, gikk de 4. oktober til angrep under ledelse av admiral Hans Wachtmeister. Huitfeldt lå ytterst mot angriperne med sitt skip, og han lettet først anker og tvang ved en manøver den svenske flåten til å endre kurs, slik at de andre dansk-norske skipene vant tid til å komme under seil. Så ankret Huitfeldt skipet igjen, og ved å holde det fast i denne posisjonen, brakte han uorden i den svenske linjen. Skipet ble beskutt av et titall svenske skip, og det brøt ut brann.

	Huitfeldts offer ga ham som nevnt ry som en av våre store sjøhelter. Danske og norske marinehistorikere er enige om at hans handlinger sannsynligvis redda den dansk-norske flåten fra et knusende nederlag. Det er grunn til å tro at manøvrene han gjorde under slaget var gjennomtenkt, for han var kjent som en dyktig skipssjef med god forståelse for sjømilitær taktikk.		Huitfeldts offer ga ham som nevnt ry som en av våre store sjøhelter. Danske og norske marinehistorikere er enige om at hans handlinger sannsynligvis redda den dansk-norske flåten fra et knusende nederlag. Det er grunn til å tro at manøvrene han gjorde under slaget var gjennomtenkt, for han var kjent som en dyktig skipssjef med god forståelse for sjømilitær taktikk.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Cnyborg på 15. okt. 2015 kl. 10:56

2015-10-15T10:56:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 10:56
Linje 7:		Linje 7:

	Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig.		Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig.

			Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med [[Kirsten Røyem]] (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og [[Else Marie Dop]] (d. 1696).

			Sønnen [[Claus Iversen Huitfeldt]] ble [[lagmann]] i [[Fredrikstad]]. Datteren [[Else Huitfeldt]] (1703–1743) ble gift med lagmann på [[Opplandene]] [[Andreas Lachmann]] (hans andre ekteskap).

	==Skipsjef - og tilsidesatt==		==Skipsjef - og tilsidesatt==

	Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)\|Tronstad]] i [[Hurum kommune\|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården~~. Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med Kirsten Røyem (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og Else Marie Dop (d. 1696)~~.		Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)\|Tronstad]] i [[Hurum kommune\|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården.

	Etter at han bosatte seg i Norge gjorde Huitfeldt for det meste tjeneste i administrative stillinger. I 1697 ble han forfremma til kommandørkaptein. Blant det arbeidet han utførte i perioden 1695 til 1709 var verving av matroser under konflikten med Sverige tidlig i 1700. Under krigen som fulgte sommeren samme år var han sjef på orlogsskipet «Prins Georg». Skipet ble ikke involvert i kamphandlinger. Han skrev i denne forbindelse til sine overordna at dersom det skulle utnevnes admiraler ba han om å ikke bli forbigått av yngre offiserer, selv om de skulle ha innflytelsesrike venner.		Etter at han bosatte seg i Norge gjorde Huitfeldt for det meste tjeneste i administrative stillinger. I 1697 ble han forfremma til kommandørkaptein. Blant det arbeidet han utførte i perioden 1695 til 1709 var verving av matroser under konflikten med Sverige tidlig i 1700. Under krigen som fulgte sommeren samme år var han sjef på orlogsskipet «Prins Georg». Skipet ble ikke involvert i kamphandlinger. Han skrev i denne forbindelse til sine overordna at dersom det skulle utnevnes admiraler ba han om å ikke bli forbigått av yngre offiserer, selv om de skulle ha innflytelsesrike venner.

Stigrp: pirk

2015-06-07T20:16:56Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2015 kl. 20:16
Linje 26:		Linje 26:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	{{thumb\|Huitfeldts gate Oslo 2012.jpg\|~~motiv~~ fra Huitfeldts gate i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Huitfeldts gate Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Huitfeldts gate i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København, et kapell som gjerne forbeholdes rikets fremste. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum.		Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København, et kapell som gjerne forbeholdes rikets fremste. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum.

Cnyborg på 13. jan. 2015 kl. 13:49

2015-01-13T13:49:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Huitfeldt Iver.jpg\|Iver Huitfeldt (1665–1710).}}
	'''[[Iver Huitfeldt\|Iver Tønnesen Huitfeldt]]''' (født [[5. desember]] [[1665]] på [[Fredriksten festning\|Fredriksten]], død [[4. oktober]] [[1710]]) var offiser i [[sjøforsvaret]], og regnes i både [[Danmark]] og Norge som en av våre store sjøhelter etter at han ofra seg selv og mannskapet for å stoppe et svensk angrep og dermed redde den dansk-norske flåten.		'''[[Iver Huitfeldt\|Iver Tønnesen Huitfeldt]]''' (født [[5. desember]] [[1665]] på [[Fredriksten festning\|Fredriksten]], død [[4. oktober]] [[1710]]) var offiser i [[sjøforsvaret]], og regnes i både [[Danmark]] og Norge som en av våre store sjøhelter etter at han ofra seg selv og mannskapet for å stoppe et svensk angrep og dermed redde den dansk-norske flåten.

Linje 29:		Linje 30:

	[[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] og [[Huitfeldts gate (Larvik)\|Huitfeldts gate]] i [[Larvik]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham.		[[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] og [[Huitfeldts gate (Larvik)\|Huitfeldts gate]] i [[Larvik]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham.

			Han nevnes i flere dikt, og [[Jacob Breda Bull]] har ham med i stykket ''Tordenskiold'' fra 1901, der [[Sangen om Iver Huitfeldt]] framføres.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: /* Ettermæle */

2015-01-13T13:48:20Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 13:48
Linje 28:		Linje 28:
	Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København, et kapell som gjerne forbeholdes rikets fremste. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum.		Liket av Iver Huitfeldt fløt tidlig i november i land ved Køge kro. Han ble midlertidig lagt i ei kiste i kapellet ved Holmens kirke i København, et kapell som gjerne forbeholdes rikets fremste. Våren 1711 ble hans levninger ført hjem til Norge, og han ble lagt i familiens gravsted på Hurum.

	[[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham.		[[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] i [[Oslo]] og [[Huitfeldts gate (Larvik)\|Huitfeldts gate]] i [[Larvik]] er oppkalt etter ham. På Langelinie i København er det reist et monument over ham, som skal være det største sjømilitære minnesmerket i Danmark. Det danske sjøforsvaret kalt i 2012 opp en fregattklasse, Iver Huitfeldt-klassen, etter ham.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: /* Kilder */

2015-01-13T13:47:50Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 13:47
Linje 34:		Linje 34:
	* [https://nbl.snl.no/Iver_Huitfeldt Iver Huitfeldt] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [https://nbl.snl.no/Iver_Huitfeldt Iver Huitfeldt] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{WP-lenke\|Iver Huitfeldt\|nb}}		* {{WP-lenke\|Iver Huitfeldt\|nb}}
	* {{WP.lenke\|Iver Huitfeldt-klassen\|da}}		* {{WP-lenke\|Iver Huitfeldt-klassen\|da}}

	{{DEFAULTSORT:Huitfeldt, Iver}}		{{DEFAULTSORT:Huitfeldt, Iver}}