Iversløkken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. nov. 2018 kl. 07:36

2018-11-28T07:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 07:36
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
			{{bm}}

Siri Iversen: -

2018-11-27T10:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Iversløkken\|Iversløkken ved St. Hanshaugen''']] I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.		'''[[Iversløkken\|Iversløkken ved St. Hanshaugen]]''' I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.
	{{Utdypende artikkel\|Premiebakken (Oslo)}}		{{Utdypende artikkel\|Premiebakken (Oslo)}}
	Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.		Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.

Siri Iversen: kategorisering

2018-11-27T10:10:33Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Iversløkken ved St. Hanshaugen~~===~~		'''[[Iversløkken\|Iversløkken ved St. Hanshaugen''']] I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.

	I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.
	{{Utdypende artikkel\|Premiebakken (Oslo)}}		{{Utdypende artikkel\|Premiebakken (Oslo)}}
	Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.		Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.

	Til Iversløkken kom [[skiløperne]] fra [[Telemark]] for å vise [[Christianiaguttene]] hvordan man skulle hoppe på ski. [[~~”Centralforeningen~~ for Udbredelse af Legemsøvelser og ~~Vaabenbrug”~~]] sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok [[Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til [[Husebybakken]], og videre til [[Holmenkollen]] i 1892.		Til Iversløkken kom [[skiløperne]] fra [[Telemark]] for å vise [[Christianiaguttene]] hvordan man skulle hoppe på ski. [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok [[Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til [[Husebybakken]], og videre til [[Holmenkollen]] i 1892.

	[[Ernst Bjerknes]] skriver om skiløpene på Iversløkken:		[[Ernst Bjerknes]] skriver om skiløpene på Iversløkken:
Linje 15:		Linje 13:
	Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
			[[Kategori:Byløkker]]

Finn Holden: /* Kilde */

2018-11-18T09:57:47Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 09:57
Linje 13:		Linje 13:

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Inga Helene Juul på 17. nov. 2018 kl. 23:12

2018-11-17T23:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2018 kl. 23:12
Linje 14:		Linje 14:
	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
			[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Iversløkken ved St. Hanshaugen */

2018-11-11T09:49:38Z

Iversløkken ved St. Hanshaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2018 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	===Iversløkken ved St. Hanshaugen===		===Iversløkken ved St. Hanshaugen===

	I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken. Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.		I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken.
			{{Utdypende artikkel\|Premiebakken (Oslo)}}
			Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.

	Til Iversløkken kom [[skiløperne]] fra [[Telemark]] for å vise [[Christianiaguttene]] hvordan man skulle hoppe på ski. [[”Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug”]] sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok [[Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til [[Husebybakken]], og videre til [[Holmenkollen]] i 1892.		Til Iversløkken kom [[skiløperne]] fra [[Telemark]] for å vise [[Christianiaguttene]] hvordan man skulle hoppe på ski. [[”Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug”]] sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok [[Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til [[Husebybakken]], og videre til [[Holmenkollen]] i 1892.
Linje 8:		Linje 10:

	Iversløkka maa vel med rette kunne betegnes som den moderne skiidretts vugge. Herfra har vaar nasjonale idrett fra de første spede tiltak spredt seg utover verden og utviklet sig til den internasjonale sport som den er i dag. Iversløkka var iallfall vaare skiløperes eldorado i 70-aarene. Den var i store trekk begrenset av Akersbakken, Bjergstien og Herman Foss gate, og mellem disse gater senket dalen sig ned mot [[Akersbekken]], som nu ligger dypt under Uelands gate. (...)		Iversløkka maa vel med rette kunne betegnes som den moderne skiidretts vugge. Herfra har vaar nasjonale idrett fra de første spede tiltak spredt seg utover verden og utviklet sig til den internasjonale sport som den er i dag. Iversløkka var iallfall vaare skiløperes eldorado i 70-aarene. Den var i store trekk begrenset av Akersbakken, Bjergstien og Herman Foss gate, og mellem disse gater senket dalen sig ned mot [[Akersbekken]], som nu ligger dypt under Uelands gate. (...)
	Fra Bjergstien hadde man ganske smaa og slake bakker ned til den nesten flate dalbunn, og herfra øket bakkene jevnt til begge sider og blev høiere og brattere, helt til de naadde den store ”Præmiebakke” fra ”Det gule huset”. Hoppet i denne bakke har antagelig vært anbragt ved toppen av trappen i Brandts gate eller kanskje noe nærmere (Ila) folkeskolen, og unnarennet gikk tvers over Waldemar Thranes gate og ned i dalbunnen dypt under Bjerregaards gate. Det var en prektig bakke efter datidens forhold.		Fra Bjergstien hadde man ganske smaa og slake bakker ned til den nesten flate dalbunn, og herfra øket bakkene jevnt til begge sider og blev høiere og brattere, helt til de naadde den store ”Præmiebakke” fra ”Det gule huset”. Hoppet i denne bakke har antagelig vært anbragt ved toppen av trappen i Brandts gate eller kanskje noe nærmere (Ila) folkeskolen, og unnarennet gikk tvers over Waldemar Thranes gate og ned i dalbunnen dypt under Bjerregaards gate. Det var en prektig bakke efter datidens forhold.

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.

Finn Holden: Ny side: ===Iversløkken ved St. Hanshaugen=== I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd James Collett og gikk under navnet Collettløkken. Collettfamilien eide løkke...

2018-11-07T17:13:58Z

Ny side: ===Iversløkken ved St. Hanshaugen=== I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd James Collett og gikk under navnet Collettløkken. Collettfamilien eide løkke...

Ny side

===Iversløkken ved St. Hanshaugen===

I 1703 ble denne løkken på vel ni mål eid av kommerseråd [[James Collett]] og gikk under navnet [[Collettløkken]]. Collettfamilien eide løkken til 1823, da den ble solgt til en baker på [[Vaterland]], [[Ole Iversen]], som også kjøpte naboløkker ned til [[Maridalsveien]]. Fra ham fikk løkken navnet Iversløkken. Her ble de første offentlige [[skirenn]] i [[Oslo]] avholdt fra 1866. Den største ”premiebakken” begynte på toppen av [[Geitmyrsveien]], hadde ovarennet øverst i [[Brandts gate]], hoppet ved toppen av trappen i [[Fougstads gate]] og endte i et dypt [[dalsøkk der [[Bjerregaards gate]] nå er fylt opp. Da [[Waldemar Thranes gate]] ble anlagt i 1892, var det slutt med Iversløkken som skibakke.

Til Iversløkken kom [[skiløperne]] fra [[Telemark]] for å vise [[Christianiaguttene]] hvordan man skulle hoppe på ski. [[”Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug”]] sto for rennet i 1867, og det ble satt opp regler for bedømmelse av skirenn. De fleste skiløperne red på staven nedover den ”bratte skraaningen” og støttet seg på staven når de landet etter et hopp på 5–10 alen eller mer (en alen = 0,62 meter). I rennet på Iversløkken i 1868 deltok [[Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i Telemark. Han innførte noe nytt; han gikk på ski uten den store staven som de andre brukte, og han hadde føttene festet til skiene med bindinger. Derfor kunne han svinge med skiene og stanse brått nede på sletta. Etter noen snøfattige vintre ble skirennet i 1879 flyttet til [[Husebybakken]], og videre til [[Holmenkollen]] i 1892.

[[Ernst Bjerknes]] skriver om skiløpene på Iversløkken:

Iversløkka maa vel med rette kunne betegnes som den moderne skiidretts vugge. Herfra har vaar nasjonale idrett fra de første spede tiltak spredt seg utover verden og utviklet sig til den internasjonale sport som den er i dag. Iversløkka var iallfall vaare skiløperes eldorado i 70-aarene. Den var i store trekk begrenset av Akersbakken, Bjergstien og Herman Foss gate, og mellem disse gater senket dalen sig ned mot [[Akersbekken]], som nu ligger dypt under Uelands gate. (...)
Fra Bjergstien hadde man ganske smaa og slake bakker ned til den nesten flate dalbunn, og herfra øket bakkene jevnt til begge sider og blev høiere og brattere, helt til de naadde den store ”Præmiebakke” fra ”Det gule huset”. Hoppet i denne bakke har antagelig vært anbragt ved toppen av trappen i Brandts gate eller kanskje noe nærmere (Ila) folkeskolen, og unnarennet gikk tvers over Waldemar Thranes gate og ned i dalbunnen dypt under Bjerregaards gate. Det var en prektig bakke efter datidens forhold.

==Kilde==
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.