Jødene i Brugata - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2025-06-11T08:56:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 08:56
Linje 36:		Linje 36:
	* Mendelsohn, Oskar 1969: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'', Oslo		* Mendelsohn, Oskar 1969: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'', Oslo
	* Myhre, Jan Eivind 2003: «Å leve i det nye landet, Norge», side 278, i: ''Norsk innvandringshistorie'', bind 2, Pax forlag		* Myhre, Jan Eivind 2003: «Å leve i det nye landet, Norge», side 278, i: ''Norsk innvandringshistorie'', bind 2, Pax forlag
	* ~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34~~ Ottosen, Kristian ~~1994:~~ ''I slik en natt'', Aschehoug]		* Ottosen, Kristian. ''I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020504042}}.
	* Våga og Askeland 2000: «Men barnet lever», artikkel i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 18. april 2000.		* Våga og Askeland 2000: «Men barnet lever», artikkel i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 18. april 2000.

PaulVIF på 22. sep. 2024 kl. 18:28

2024-09-22T18:28:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 18:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Adath Jeschurun.gif\|Israels Menighed (Adath Jeschurun)´s gudstjeneste i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Simchat tora. I midten [[Mayer Aschkanaze\|rabbiner Aschanaze]].\|Ikke oppgitt hos Mendelsohn}}Det har ikke alltid bodd spesielt mange '''[[Jødene i Brugata\|jøder i Brugata]]''', men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i [[Oslo]] bodde opprinnelig nederst på [[Grünerløkka]] og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i [[~~Calmeyergate~~ (Oslo)\|~~Calmeyergate~~]] og [[Det mosaiske trossamfund i Oslo\|synagogen i Bergstien]]. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]]. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske [[migrasjon\|innvandrerne]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Adath Jeschurun.gif\|Israels Menighed (Adath Jeschurun)´s gudstjeneste i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Simchat tora. I midten [[Mayer Aschkanaze\|rabbiner Aschanaze]].\|Ikke oppgitt hos Mendelsohn}}Det har ikke alltid bodd spesielt mange '''[[Jødene i Brugata\|jøder i Brugata]]''', men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i [[Oslo]] bodde opprinnelig nederst på [[Grünerløkka]] og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i [[Calmeyers gate (Oslo)\|Calmeyers gate]] og [[Det mosaiske trossamfund i Oslo\|synagogen i Bergstien]]. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]]. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske [[migrasjon\|innvandrerne]].</onlyinclude>

	== Før annen verdenskrig ==		== Før annen verdenskrig ==
	[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den israelitiske menighed]] i [[~~Calmeyergate~~ (Oslo)\|~~Calmeyergate~~]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).		[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den israelitiske menighed]] i [[Calmeyers gate (Oslo)\|Calmeyers gate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).

	I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.		I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T01:20:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:20
Linje 41:		Linje 41:
	{{brugata}}		{{brugata}}

	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur\|Brugata]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur\|Brugata]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:44:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:44
Linje 41:		Linje 41:
	{{brugata}}		{{brugata}}

	[[~~kategori~~:jødisk historie og kultur\|Brugata]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur\|Brugata]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T16:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 16:58
Linje 43:		Linje 43:
	[[kategori:jødisk historie og kultur\|Brugata]]		[[kategori:jødisk historie og kultur\|Brugata]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Ida Tolgensbakk: /* Før annen verdenskrig */

2017-06-05T22:02:48Z

Før annen verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2017 kl. 22:02
Linje 2:		Linje 2:

	== Før annen verdenskrig ==		== Før annen verdenskrig ==
	[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den ~~Israelittiske menighet~~]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).		[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den israelitiske menighed]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).

	I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.		I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.

Ida Tolgensbakk: /* Før annen verdenskrig */

2017-06-05T22:00:23Z

Før annen verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2017 kl. 22:00
Linje 2:		Linje 2:

	== Før annen verdenskrig ==		== Før annen verdenskrig ==
	[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den ~~Israelitiske~~ menighet]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).		[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den Israelittiske menighet]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).

	I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.		I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.

Olve Utne på 13. mar. 2017 kl. 14:13

2017-03-13T14:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2017 kl. 14:13
Linje 41:		Linje 41:
	{{brugata}}		{{brugata}}

	[[~~Kategori~~:~~Jøder~~\|Brugata]]		[[kategori:jødisk historie og kultur\|Brugata]]
	~~[[Kategori:Jødedom~~]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: /* Før annen verdenskrig */

2013-09-23T06:12:01Z

Før annen verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2013 kl. 06:12
Linje 2:		Linje 2:

	== Før annen verdenskrig ==		== Før annen verdenskrig ==
	[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den Israelitiske menighet]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).		[[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg\|thumb\|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline\|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]]Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[Oslo øst\|østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn\|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo\|synagoge i Bergstien]]. En annen menighet (1901-1906)<ref>Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den Israelitiske menighet]] i [[Calmeyergate (Oslo)\|Calmeyergate]] lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)\|Torggata]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata]]. I Brugata lå blant annet [[Sverre Lemkow]]s konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>, og fra 1885 [[Abraham Josef Koritzinsky]]s urhandel (i nummer 17).

	I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.		I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T06:23:06Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 06:23
Linje 41:		Linje 41:
	{{brugata}}		{{brugata}}

	[[Kategori:Jøder]]		[[Kategori:Jøder\|Brugata]]
	[[Kategori:Jødedom i Oslo kommune]]		[[Kategori:Jødedom]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}