Jønsberg (Stange gnr. 217/1) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:35Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg		\| bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg
	\| bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline\|Ole Tobias Olsen\|omkr. 1860–1900}}		\| bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline\|Ole Tobias Olsen\|omkr. 1860–1900}}
	\| altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>; Jonsbergh/Olafbergh (1493)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)		\| altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>; Jonsbergh/Olafbergh (1493)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)
	\| førstnevnt = 1335<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>		\| førstnevnt = 1335<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted = Romedal		\| sted = Romedal
Linje 26:		Linje 26:
	Fra urgarden [[Berg (Romedal)\|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)\|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)\|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.		Fra urgarden [[Berg (Romedal)\|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)\|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)\|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>		Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>

	Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.		Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:29Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg		\| bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg
	\| bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline\|Ole Tobias Olsen\|omkr. 1860–1900}}		\| bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline\|Ole Tobias Olsen\|omkr. 1860–1900}}
	\| altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>; Jonsbergh/Olafbergh (1493)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)		\| altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>; Jonsbergh/Olafbergh (1493)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)
	\| førstnevnt = 1335<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>		\| førstnevnt = 1335<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted = Romedal		\| sted = Romedal
Linje 26:		Linje 26:
	Fra urgarden [[Berg (Romedal)\|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)\|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)\|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.		Fra urgarden [[Berg (Romedal)\|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)\|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)\|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)\|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>		Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>

	Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.		Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.

Randihagen på 19. okt. 2024 kl. 12:01

2024-10-19T12:01:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2024 kl. 12:01
Linje 72:		Linje 72:
	:* Åse Simensdotter, gift med Syver Pederssøn [[Løken østre (Romedal)\|Løken østre]].		:* Åse Simensdotter, gift med Syver Pederssøn [[Løken østre (Romedal)\|Løken østre]].
	:* Johanne Simensdotter (f. 1691), gift med Ole Paulssøn Dobloug fra [[Furnes]].		:* Johanne Simensdotter (f. 1691), gift med Ole Paulssøn Dobloug fra [[Furnes]].
	* ''Peder Simenssøn Jønsberg'' (1680–omkr. 1750), bruker fra 1707 til 1749.		* ''Peder Simenssøn Jønsberg''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000002321284\|Peder Simensen}}</ref> (1680–omkr. 1750), bruker fra 1707 til 1749.
	: Gift med Mari. Barn en kjenner:		: Gift med Mari. Barn en kjenner:
	:* Anne Pedersdotter (1708–1798), gift med Mons Mikkelsen [[Arstad (Romedal)\|Arstad]].		:* Anne Pedersdotter (1708–1798), gift med Mons Mikkelsen [[Arstad (Romedal)\|Arstad]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

2024-10-18T08:35:53Z

Robot: Erstatter mal: Romedalboka I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:35
Linje 157:		Linje 157:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Romedalboka I~~}}		* Morthoff, Bjarne: ''Romedalboka : garder og slekter.'' Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706001}}
	* [[Rygh, Oluf]]: ''[[Norske Gaardnavne]]'', [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS39455%408958=on b. 3, s. 128]		* [[Rygh, Oluf]]: ''[[Norske Gaardnavne]]'', [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS39455%408958=on b. 3, s. 128]
	* {{folketelling\|bf01058237000058\|Jønsberg\|1801\|Romedal prestegjeld}}		* {{folketelling\|bf01058237000058\|Jønsberg\|1801\|Romedal prestegjeld}}

Randihagen: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Jønsberg | bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg | bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline|Ole Tobias Olsen|omkr. 1860–1900}} | altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]; Olebergh (1480)[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl…

2024-01-21T07:33:41Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Jønsberg | bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg | bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline|Ole Tobias Olsen|omkr. 1860–1900}} | altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Jønsberg
| bilde = 2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg
| bildetekst = Jønsberg etter at landbruksskolen hadde tatt over. {{byline|Ole Tobias Olsen|omkr. 1860–1900}}
| altnavn = Olaberg; Jonsberg; a Olafsbærghi (1335)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>; Olebergh (1480)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref>; Jonsbergh/Olafbergh (1493)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>; Jonsbierg (1520); Jenesberg (1578); Jensberg (1593); Jennßberg (1604); Jønßberig med Oelberg (1669); Jønsberg (1723)
| førstnevnt = 1335<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>
| ryddet =
| sted = Romedal
| sokn = [[Romedal sokn|Romedal]]
| kommune = [[Stange kommune]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr = 217
| bnr = 1
| areal =
| bruk =
| type = Gård
| gateadr =
| postnr =
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|2. Jønsberg Landbrugsskole - NB bldsa OTO0002 A.jpg|Jønsberg|Ukjent}}</includeonly>'''[[Jønsberg (Stange gnr. 217)|Jønsberg]]''', tidligere også kalt Olaberg, er en gard i [[Romedal]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Den ble trolig utskilt fra [[Berg (Romedal)|Berg]], som var [[urgard]]en i området. Garden ble i 1847 kjøpt av [[Hedemarkens amt]], og det ble oppretta landbruksskole der. Den drives fortsatt, siden 2008 under navnet [[Jønsberg videregående skole]]. Den er gardsnr. 217 i Stange kommune, før 1964 gardsnr. 7 i [[Romedal kommune]].</onlyinclude>

==Historie==
<onlyinclude>
Fra urgarden [[Berg (Romedal)|Berg]] ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]], [[Stenberg (Romedal)|Stenberg]], [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]], Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av [[middelalderen]] har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.
</onlyinclude>
Første gang garden nevnes er i et [[diplom]] fra 1335, da ei Gudrun Jærpsdotter bodde på Olaberg<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2479&s=n&str= DN III, nr. 181]</ref>. En mener at dette er en henvisning til Jønsberg. I 1400 sies det i ''[[Røde bok]]'' at ei Grova Jonsdotter ga sju aurebol i Alvberg, som noen kalte Jonsberg eller Olaberg, til Mareinna [[prebende]]. Her har vi altså en form av navnet Jønsberg, og henvisning til at samme garden også kaltes Alvberg og Olaberg. I 1480 eide fru Katarina Johansdotter jord på Olaberg, som hun med mannen Magnus Pedersen sitt samtykke solgte til jomfru Thore Jørundsdotter for seks rhinske gylden.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5512&s=n&str= DN V, nr. 910]</ref> De fire første eierne vi hører om er altså kvinner. Og det stoppa ikke der, for Thore Jørundsdotters mor [[Ingerid Nilsdotter]] arva både ektemann, søsken, mor og sine tre døtre. I hennes andre ekteskap fikk hun sønnen [[Gulbrand Klementsson]], som ble prest. Dermed hadde hun ikke arvinger, og den 8. april 1493 satte hun opp et testamente hvor etterlot sin eiendom til et alter i [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]]. Ved «Hellige fem vunders alter» skulle det leses tre messer hver uke så lenge verden besto. Blant gardene som nevnes er «hele Jonsberg, halvt Pålsberg og halvt Olaberg».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=977&s=n&str= DN I, nr. 976]</ref>

Garden var i kirkens eie fram til [[reformasjonen]]. Den ble så krongods, og var statens eiendom helt fram til amtet kjøpte i 1847. Noen parter i garden var også i privat eie, se eierlista nedenfor.

==Eiere==

Mange av eierne i denne lista eide bare en part i gården, mens resten var fordelt på andre eiere eller var kirke- eller krongods.

* ''Gudrun Jærpsdotter'', nevnt 1335.
* ''Grova Jonsdotter'', nevnt 1400.
* ''Katarina Johansdotter'', nevnt 1480.
* ''Thore Jørundsdotter'', nevnt 1480.
* ''[[Ingerid Nilsdotter]]'', nevnt 1493. Mor til forrige eier.
* ''Bjørn Jønsberg'', betalte [[Leksikon:Gjerd|gjengjerd]] 1528.
* ''Nils Laurtissøn'', borgermester, betalte skatt av 1 hud 1664–1670.
* ''Jacob Didrichssøn'', betalte skatt av en hud 1674–1676.

Trolig har også noen av brukerne, som vi kjenner fra 1620-åra av, også eid part i garden.

==Brukere==

Brukerne på Jønsberg er kjent fra 1620-åra og utover.

* ''Simen Hågenssøn Jønsberg'' (d. omkr. 1629), bruker til sin død. Lensmann i Romedal, deltok på [[hyllingen av Kristian IV i 1591]].
:Gift med Åste Jønsberg, muligens fra [[Busvol (Stange gnr. 309/1)|Busvol]]. Barn en kjenner:
:* Oluff Simenssøn (f. omkr. 1602), senere bruker.
:* Hans Simenssøn
:* Engebret Simenssøn, nevnt 1629/1630.
:* Hågen Simenssøn, senere på [[Mangerud (Stange)|Mangerud]] og [[Røne vestre (Stange)|Røne vestre]].
* ''Åste Jønsberg'', enke etter forrige bruker. Bruker fra 1629 til 1636.
* ''Oluff Simenssøn'' (f. omkr. 1602), sønn av Simen og Åste Jønsberg. Bruker til 1668.
: Gift omkr. 1637 med enka etter Lennert Bretten. Barn en kjenner:
:* Simen Olssøn (f. 1640), neste bruker.
:* Johan Olssøn Woxen, på [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]] i [[Aker prestegjeld|Aker]].
:* Kjersti Olsdotter, gift 1) med Lars Erikssøn Sande, 2) med Helge Bersvendssøn [[Sande (Romedal)|Sande]].
:* Marit Olsdotter, gift med Tomes Rolvstad fra [[Brandval]].
:* Johanne Olsdotter, gift med enkemann Tord Christianssøn [[Horne (Romedal)|Horne]].
:* Åste Olsdotter, gift med lensmann Peder Tollefssøn [[Skøyen (Romedal)|Skøien]].
:* Åste Olsdotter, gift 1) med Trond Rømmen fra [[Løten]], 2) med Lars Mikkelssøn Rømmen.
* ''Simen Olssøn Jønsberg'' (f. 1640), bruker fra 1668 til 1707. Sist nevnt i 1710.
: Gift med Anne Pedersdotter [[Skøyen (Romedal)|Skøien]]. Barn en kjenner:
:* Peder Simenssøn (1680–omkr. 1750), neste bruker.
:* Hans Simenssøn (f. 1691), bruker på [[Hestnes (Stange)|Hestnes]] i [[Stange]] og [[Pålsberg (Romedal)|Pålsberg]]. Gift med Siri Embretsdotter.
:* Lisbet Simensdotter (f. omkr. 1675). Gift 1) med Erik Hågenssøn Skråstad fra [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] og 2) med Johannes Paulssøn Dobloug.
:* Åse Simensdotter, gift med Syver Pederssøn [[Løken østre (Romedal)|Løken østre]].
:* Johanne Simensdotter (f. 1691), gift med Ole Paulssøn Dobloug fra [[Furnes]].
* ''Peder Simenssøn Jønsberg'' (1680–omkr. 1750), bruker fra 1707 til 1749.
: Gift med Mari. Barn en kjenner:
:* Anne Pedersdotter (1708–1798), gift med Mons Mikkelsen [[Arstad (Romedal)|Arstad]].
:* Simen Pederssøn (1718–1764/1765), neste bruker.
:* Lisbet Pedersdotter (f. 1720), gift 1) med Jens Gulbrandssøn Lund og 2) med Halvor Olssøn Lund.
:* Åse Pedersdotter, gift med Ole Halvorsen Fjæstad.
* ''Simen Pederssøn Jønsberg'' (1718–1764/1765), bruker fra 1749 til sin død.
:Gift 1) med Berte Larsdotter [[Arneberg nordre (Romedal)|Arneberg nordre]] (omkr. 1722–omkr. 1756). Barn en kjenner:
:* Anne Simensdotter (f. 1748), gift med Tjøstel Pederssøn Løken vestre.
:* Peder Simenssøn (f. 1750), ugift, døde på Fjæstad.
:* Inger Simensdotter (f. 1752), gift med enkemann Ole Christensen Fjæstad.
:* Lisbet Simensdotter (f. 1754), gift med Simen Jenssøn Bryni, senere på [[Røne (Stange)|Røne]] i [[Stange]].
: Gift 2) med Inger Johnsdotter Norderhov (f. 1738). Barn en kjenner:
:* John Simenssøn (f. 1758), gift med Mari Bjørnsdotter Dalfarmen.
:* Berte Simensdotter (f. 1760), gift med Juul Bjørnssøn Dalfarmen fra [[Ringsaker]].
:* Ole Simenssøn (f. 1762), gift med Kjersti Nilsdotter Huse.
:* Gunnvor Simensdotter, døde ung.
* ''Christoffer Olsen Nestingen'' (1740–1806), bruker fra 1766 til 1799.
: Gift med Inger Johnsdotter Jønsberg, enke etter forrige bruker. Barn en kjenner:
:* Ingeborg Christoffersdotter (f. 1768), gift med Halvor Clementsen Lunke fra [[Øyer kommune|Øyer]].
:* Simen Christoffersen (1770–1843), neste bruker.
:* Nils Christoffersen (f. 1777), gift med enka Eli Knudsdotter Gaustad nordre.
* ''Simen Christoffersen Jønsberg'' (1770–1843), bruker fra 1799 til 1840.
: Gift med Karen Dorthea Thesen (1771–1835) fra [[Arneberg (Romedal)|Arneberg]]. Barn:
:* Inger Christine (f. 1805), gift med kommersråd [[Christian Grüner]].
:* Nils Christoffersen (f. 1808), nevnt som prest i [[Skjærstad sokn]] i [[Nordland]] i 1843.
* ''Ole Halvorsen Lunke'' (f. 1798), bruker fra 1840 til 1847.
:Gift med Siri Jakobsdotter Ingeberg. Barn:
:* Halvor (f. 1829).
:* Jakob (f. 1831).
:* Inge (f. 1834).
:* Petter Christian (f. 1838).
:* Marte (f. 1845).

==Bestyrere på landbruksskolen==

Bestyrerne på landbruksskolen bodde på garden, og kommer derfor naturlig i forlengelse av brukeroversikten.

* ''[[Fabian Gustaf Norström]]'' (f. 1822), bestyrer 1847 til 1871.
:Gift med Erika Maria Charlotte Lezcinsky, datter av prost Lezcinsky. Barn:
:* Erika Mathilde Leontone Norström (1848–1849).
:* Gustav Carl August Norström (f. 1849).
:* Anne Beda Mathilde Norström (f. 1850).
:* Erik Fabian Norström (1852–1853). Tvilling med Emma Catharina.
:* Emma Catharina Norström (1852–1853). Tvilling med Erik Fabian.
:* Erika Leontone Norström (f. 1855).
:* Oscar Fabian Norström (f. 1856).
:* Hedvig Augusta Norström (f. 1858).
:* Charlotte Marie Norström (f. 1859).
:* Hjalmar Edvard Norström (1861–1862).
:* Hjalmar Edvard Norström (f. 1864).
* ''[[Johan Leüthäusen Hirsch]]'' (1843–1923), forpakter 1871 til 1878, bestyrer 1878 til 1895.
: Gift 1) med Johanne Pedersdatter Bolstad (1847–1929). Barn:
:* Einar Hirsch (1872–1938), landbrukskandidat, tannlege og godseier. Gift med Elise Jacobine Kjos-Hansen.
:* Carl Hirsch (1873–1917), landbrukskandidat, gift med Borgild Elise Gasmann.
:* Ragnhild Marie Hirsch (1876–1960), gift med Brynjulf Langballe.
:* Astrid Hirsch (1879–1941)
:* Gudrun Hirsch (1881–1941), gift med [[Ole Ludvig Bærøe]] (neste bestyrer).
:* Magnhild Hirsch (1883–1900).
:* Constanse Amalie Hirsch (1885–1946), gift med [[Christian Bødtker]].
:* Aslaug Hirsch (f. 1888), gift med [[Ernst Ingvald Sorgendal]]. Tvilling med Ingrid.
:* Ingrid Hirsch (f. 1888), gift med [[Emil Joseph Wettergren]]. Tvilling med Aslaug.
: Gift 2) med Tora Selma Eugenie Lund (1861–1914). Ingen barn i dette ekteskap.
* ''[[Kristoffer Larsen (skolestyrer)|Kristoffer Larsen]]'' (f. 1859), bestyrer 1895 til 1916. Ugift.
* ''[[Ole Ludvig Bærøe]]'' (1877–1943), bestyrer 1917 til 1929, i permisjon 1926 til 1928.
: Gift med Gudrun Hirsch (1881–1941), datter av bestyrer Johan L. Hirsch. Barn:
:* Gunvor Bærøe (1906–1963), skoletannlege. Gift med Einar Olav Ellingsen.
:* Inger Hirsch Bærøe (f. 1908), gift med Thorbjørn Sverre Solbrå.
:* Elsa Hirsch Bærøe (f. 1909), gift med Gunnar Sebb.
:* Rolf Hirsch Bærøe (f. 1915), ekspedisjonssjef. Gift med Ebba Jansen.
* ''[[Hjalmar Carlsen]]'' (f. 1889). Konst. bestyrer 1926 til 1928, bestyrer 1930 til 1959.
:Gift med Anna Margit Bjøberg (f. 1896). Barn:
:* Jens Henrik Carlsen (f. 1918), lektor. Gift med Anborg Søberg fra [[Løten]].
:* Ingrid Trøym (f. 1922), gift med Sverre Erik Lundby fra [[Furnes]].
* ''[[Dagfinn Bakka]] (f. 1918), bestyrer fra 1959.
: Gift med Målfrid Tordis Isdahl (f. 1923). Barn:
:* Lars Dagfin Bakka (f. 1945).
:* Kolbjørn Bakka (f. 1952).

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* {{Romedalboka I}}
* [[Rygh, Oluf]]: ''[[Norske Gaardnavne]]'', [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS39455%408958=on b. 3, s. 128]
* {{folketelling|bf01058237000058|Jønsberg|1801|Romedal prestegjeld}}
* {{folketelling|bf01038034000876|Jønsberg|1865|Romedal prestegjeld}}
* {{folketelling|bf01037053000094|Jønsberg|1900|Romedal herred}}
* {{folketelling|bf01036400000425|Jønsberg (gaard)|1910|Romedal herred}}

{{bm}}{{f1}}
{{artikkelkoord|60.75142|N|11.20799|Ø}}{{Bygdebok for Stange}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Romedal (sokn)]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]