Jørgen Christopher von Klenow - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

2025-08-07T09:38:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 09:38
Linje 57:		Linje 57:
	{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}		{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern]]		[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern]]
	[[Kategori:Festningskommandanter]]		[[Kategori:Festningskommandanter]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

2025-06-25T11:36:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 11:36
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Dødsfall i 1723]]		[[Kategori:Dødsfall i 1723]]
	{{bm}}		{{bm}}

	<references />		<references />

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 17:21

2024-12-30T17:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 17:21
Linje 7:		Linje 7:

	== Militær karriere i Danmark (1691-1713) ==		== Militær karriere i Danmark (1691-1713) ==
	Klenow kom som ung til Danmark, der han ble satt ved Prins Frederiks regiment (fra [[1699]] prins Christians regiment). Han ble sekondløytnant [[1691]], kaptein [[1692]], major [[1702]] og oberstløytnant [[1706]]. Som visekommandant ved citadellet i Fredrikshavn ble han oberst [[1712]]<ref>[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.</ref>.		Klenow kom som ung til Danmark, der han ble satt ved Prins Frederiks regiment (fra [[1699]] prins Christians regiment). Han ble sekondløytnant [[1691]], kaptein [[1692]], major [[1702]] og oberstløytnant [[1706]]. Som visekommandant ved citadellet i [[Fredrikshavn]] ble han oberst [[1712]]<ref>[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.</ref>.

	== Gift ==		== Gift ==
Linje 13:		Linje 13:

	== Barn ==		== Barn ==
			Paret skal ha hatt følgende barn, men kildene er usikre - her bør det undersøkes nærmere med primærkilder:
	# Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 [[Helsingør]] St. Marie sogn<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref>. Gift med [[Jost Philip Richelieu]].		# Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 [[Helsingør]] St. Marie sogn<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref>. Gift med [[Jost Philip Richelieu]]. Død 28.12.1766 Edøy?
	# Gustav Ludvig von Klenow (1703-1772), gift med Bolette Cathrine From. Far til [[Sophie Louise Charlotte von Klenow]], forfatter og kammerjomfru.		# Elisabeth Marie von Klenow f. 1700 dpt. 6.4.1700. Gift med Carl Leopold Türckenstein og Wulf Jasper von Brockdorff? I København. Død 1760.
			# Gustav Ludvig von Klenow (1703-1772), gift med Bolette Cathrine From. Far til [[Sophie Louise Charlotte von Klenow]], forfatter og kammerjomfru.
			# Eberhard Joachim von Klenow f. 1705, gift med Else Tillisch, Helene Sophie Eissing, Charlotte Amalie Gercken og Anne Marie Hiort. Død 11.1.1799.
	En av hans sønner skal i 1740-50-årene ha stått som kaptein ved 2. Bergenhusiske regiment. Var dette Gustav Ludvig?		En av hans sønner skal i 1740-50-årene ha stått som kaptein ved 2. Bergenhusiske regiment. Var dette Gustav Ludvig?

Linje 22:		Linje 24:
	Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]]. Akershus slott var så forfallent at han ikke kunne bo der, og fikk derfor bolig i byen.<ref>Thuesen, Nils Petter. ''Historien om Oslo''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031548112}}.</ref>.		Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]]. Akershus slott var så forfallent at han ikke kunne bo der, og fikk derfor bolig i byen.<ref>Thuesen, Nils Petter. ''Historien om Oslo''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031548112}}.</ref>.

	I januar ~~2016~~ giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].		I 1715 finner vi en frue oberstinde Klenou som fadder til major Meyers sønn Friderik Chrestian i Akershus slottskirke. Andre faddere var frue etatsråd Juel, Hannibal Stockfleth, frøken Hausmand og ober Krigs Commisarier Friderik Merker. Klenowene hadde en fin omgangskrets i Christiania.

			I januar 1716 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].

	I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater. Det hadde gått rykter om disse planene, som for de fleste ble overraskende. Det ble stor forvirring. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." I all hast fikk han samlet en besetning på mer enn 3000 menn. Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."<ref name=":1">Rasch-Engh, Rolf. ''Akershus''. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033108017}}.</ref>		I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater. Det hadde gått rykter om disse planene, som for de fleste ble overraskende. Det ble stor forvirring. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." I all hast fikk han samlet en besetning på mer enn 3000 menn. Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."<ref name=":1">Rasch-Engh, Rolf. ''Akershus''. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033108017}}.</ref>

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 14:38

2024-12-30T14:38:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 14:38
Linje 45:		Linje 45:

	==Kommandant og generalmajor over Kastellet i København (1719-1723)==		==Kommandant og generalmajor over Kastellet i København (1719-1723)==
	[[2. september]] [[1719]] fratrådte han som kommandant over Akerhus og ble i stedet kommandant og generalmajor over Kastellet i København, som var byens viktigste befestning. Han holdt denne kommandoen fram til sin død.		Den 2. september [[1719]] fratrådte han som kommandant over Akerhus og ble i stedet kommandant og generalmajor over Kastellet i [[København]], som var byens viktigste befestning. Han holdt denne kommandoen fram til sin død.

	==Døde i København (1723)==		==Døde i København (1723)==

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 14:37

2024-12-30T14:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 14:37
Linje 7:		Linje 7:

	== Militær karriere i Danmark (1691-1713) ==		== Militær karriere i Danmark (1691-1713) ==
	Klenow kom som ung til Danmark, der han ble satt ved Prins Frederiks regiment (fra [[1699]] prins Christians regiment). Han ble sekondløytnant [[1691]], kaptein [[1692]], major [[1702]] og oberstløytnant [[1706]]. Som visekommandant ved citadellet i Fredrikshavn ble han oberst [[1712]].		Klenow kom som ung til Danmark, der han ble satt ved Prins Frederiks regiment (fra [[1699]] prins Christians regiment). Han ble sekondløytnant [[1691]], kaptein [[1692]], major [[1702]] og oberstløytnant [[1706]]. Som visekommandant ved citadellet i Fredrikshavn ble han oberst [[1712]]<ref>[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.</ref>.

	== Gift ==		== Gift ==
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.

	{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}		{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 14:36

2024-12-30T14:36:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 14:36
Linje 32:		Linje 32:
	Da hovedstyrken til svenskene ble observert på [[Bunnefjorden]] 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av [[Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]] før de nådde fastlandet på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Neste dag erobret de selve byen [[Christiania]], uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av [[Akershus festning]] (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner<ref>''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181067_001}}.</ref>.		Da hovedstyrken til svenskene ble observert på [[Bunnefjorden]] 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av [[Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]] før de nådde fastlandet på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Neste dag erobret de selve byen [[Christiania]], uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av [[Akershus festning]] (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner<ref>''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181067_001}}.</ref>.

	Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for artilleri-ild. Kommandanten og mennene hans holdt fienden under skarp oppsikt døgnet igjennom, og von Klenow skrev selv "Fra fæstningen vare de meget vigilante og skarptseende med deres Kikkerter til at træffe de Blaa og Gule"<ref>Stangeland, Gro. ''Norges bedste værn og fæste''. Utg. Wigestrand. Stavanger. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838054}}.</ref>. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene<ref name=":1" />.		Festningen var sterk, men bebebyggelsen i Christiania var tett på festningen - slik at svenskene kunne nærme seg dekket av husene<ref>''Gamle dager i gata vår og andre fortellinger fra Aker''. Utg. Ullern, Røa og Bygdøy historielag. Oslo. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022101748080}}.</ref>. Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for artilleri-ild. Kommandanten og mennene hans holdt fienden under skarp oppsikt døgnet igjennom, og von Klenow skrev selv "Fra fæstningen vare de meget vigilante og skarptseende med deres Kikkerter til at træffe de Blaa og Gule"<ref>Stangeland, Gro. ''Norges bedste værn og fæste''. Utg. Wigestrand. Stavanger. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838054}}.</ref>. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene<ref name=":1" />.

	Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein ([[Jost Philip Richelieu]]) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.		Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein ([[Jost Philip Richelieu]]) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 14:32

2024-12-30T14:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 14:32
Linje 24:		Linje 24:
	I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].		I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].

	I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."<ref name=":1">Rasch-Engh, Rolf. ''Akershus''. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033108017}}.</ref>		I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater. Det hadde gått rykter om disse planene, som for de fleste ble overraskende. Det ble stor forvirring. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." I all hast fikk han samlet en besetning på mer enn 3000 menn. Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."<ref name=":1">Rasch-Engh, Rolf. ''Akershus''. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033108017}}.</ref>

	Dette beskrives blant annet i artikkelen "To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716"<ref name=":0">''Årsskrift''. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281280_001}}.</ref>:		Dette beskrives blant annet i artikkelen "To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716"<ref name=":0">''Årsskrift''. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281280_001}}.</ref>:
Linje 30:		Linje 30:
	{{Sitat\|Festningens kommandant, den tyskfødte Jørgen Christopher von Klenow fikk ordre om å holde Akershus for enhver pris. Garnisonen ble forsterket og bestod etter hvert av over 3000 mann. Christiania by ble overlatt til sin skjebne, den norske hærens strategiske forsvarsstilling skulle etableres ved Gjellebekk. Von Klenow skrev i brev av 14. mars til kongen: "Hvad byen Christiania angår, da befinder denne sig en så miserabel tilstand, at man ikke kan håpe på noen motstand, da den verken har mure eller defension, men ligger ganske åpen. Borgerne er betagne av en sådan skræk, at de i sin alteration er flyktet ut på landet og har latet både hus og hjem i stikken.."\|Tom Andersen, 2015}}		{{Sitat\|Festningens kommandant, den tyskfødte Jørgen Christopher von Klenow fikk ordre om å holde Akershus for enhver pris. Garnisonen ble forsterket og bestod etter hvert av over 3000 mann. Christiania by ble overlatt til sin skjebne, den norske hærens strategiske forsvarsstilling skulle etableres ved Gjellebekk. Von Klenow skrev i brev av 14. mars til kongen: "Hvad byen Christiania angår, da befinder denne sig en så miserabel tilstand, at man ikke kan håpe på noen motstand, da den verken har mure eller defension, men ligger ganske åpen. Borgerne er betagne av en sådan skræk, at de i sin alteration er flyktet ut på landet og har latet både hus og hjem i stikken.."\|Tom Andersen, 2015}}

	~~De 3000 menn på festningen skulle bombardere svenskene.~~ Da hovedstyrken til svenskene ble observert på [[Bunnefjorden]] 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av [[Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]] før de nådde fastlandet på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Neste dag erobret de selve byen [[Christiania]], uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av [[Akershus festning]] (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner<ref>''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181067_001}}.</ref>.		Da hovedstyrken til svenskene ble observert på [[Bunnefjorden]] 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av [[Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]] før de nådde fastlandet på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Neste dag erobret de selve byen [[Christiania]], uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av [[Akershus festning]] (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner<ref>''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181067_001}}.</ref>.

	Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for ~~artilleriild~~. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene<ref name=":1" />.		Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for artilleri-ild. Kommandanten og mennene hans holdt fienden under skarp oppsikt døgnet igjennom, og von Klenow skrev selv "Fra fæstningen vare de meget vigilante og skarptseende med deres Kikkerter til at træffe de Blaa og Gule"<ref>Stangeland, Gro. ''Norges bedste værn og fæste''. Utg. Wigestrand. Stavanger. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091838054}}.</ref>. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene<ref name=":1" />.

	Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein ([[Jost Philip Richelieu]]) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.		Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein ([[Jost Philip Richelieu]]) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 13:43

2024-12-30T13:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 13:43
Linje 20:		Linje 20:
	== Kommandant og oberst på Akershus festning (1714-1719)==		== Kommandant og oberst på Akershus festning (1714-1719)==
	[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jørgen kommandant under det svenske angrepet i 1716.]]		[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jørgen kommandant under det svenske angrepet i 1716.]]
	Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].		Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]]. Akershus slott var så forfallent at han ikke kunne bo der, og fikk derfor bolig i byen.<ref>Thuesen, Nils Petter. ''Historien om Oslo''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031548112}}.</ref>.

	I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].		I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 13:05

2024-12-30T13:05:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 13:05
Linje 16:		Linje 16:
	# Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 [[Helsingør]] St. Marie sogn<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref>. Gift med [[Jost Philip Richelieu]].		# Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 [[Helsingør]] St. Marie sogn<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref>. Gift med [[Jost Philip Richelieu]].
	# Gustav Ludvig von Klenow (1703-1772), gift med Bolette Cathrine From. Far til [[Sophie Louise Charlotte von Klenow]], forfatter og kammerjomfru.		# Gustav Ludvig von Klenow (1703-1772), gift med Bolette Cathrine From. Far til [[Sophie Louise Charlotte von Klenow]], forfatter og kammerjomfru.
			En av hans sønner skal i 1740-50-årene ha stått som kaptein ved 2. Bergenhusiske regiment. Var dette Gustav Ludvig?

	== Kommandant på Akershus festning (1714-1719) ==		== Kommandant og oberst på Akershus festning (1714-1719)==
			[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jørgen kommandant under det svenske angrepet i 1716.]]
	Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].		Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].

	I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].		I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].

	I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater, ~~men Klenow klarte~~ å ~~samle mange forsvarere~~ og holdt ~~ut [[Beleiringen av~~ Akershus ~~1716~~\|~~en 39 dagers lang beleiring]] før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake~~.		I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."<ref name=":1">Rasch-Engh, Rolf. ''Akershus''. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033108017}}.</ref>

	~~== Kommandant over Kastellet~~ i ~~København (1719-1723)~~ ==		Dette beskrives blant annet i artikkelen "To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716"<ref name=":0">''Årsskrift''. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281280_001}}.</ref>:
	~~[[2~~. ~~september]] [[1719]] fratrådte han som kommandant over Akerhus og ble i stedet kommandant over Kastellet i København, som var byens viktigste befestning~~. ~~Han holdt denne kommandoen fram til sin død~~.

	== Døde i København (1723) ==		{{Sitat\|Festningens kommandant, den tyskfødte Jørgen Christopher von Klenow fikk ordre om å holde Akershus for enhver pris. Garnisonen ble forsterket og bestod etter hvert av over 3000 mann. Christiania by ble overlatt til sin skjebne, den norske hærens strategiske forsvarsstilling skulle etableres ved Gjellebekk. Von Klenow skrev i brev av 14. mars til kongen: "Hvad byen Christiania angår, da befinder denne sig en så miserabel tilstand, at man ikke kan håpe på noen motstand, da den verken har mure eller defension, men ligger ganske åpen. Borgerne er betagne av en sådan skræk, at de i sin alteration er flyktet ut på landet og har latet både hus og hjem i stikken.."\|Tom Andersen, 2015}}

			De 3000 menn på festningen skulle bombardere svenskene. Da hovedstyrken til svenskene ble observert på [[Bunnefjorden]] 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av [[Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakholmen]] før de nådde fastlandet på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Neste dag erobret de selve byen [[Christiania]], uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av [[Akershus festning]] (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner<ref>''Årbok for Hadeland''. Brandbu. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181067_001}}.</ref>.

			Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for artilleriild. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene<ref name=":1" />.

			Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein ([[Jost Philip Richelieu]]) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.

			Den 23. april 1716 skrev han en rapport til kong Fredrik IV hvor han fortalte om episoder og hendelser under beleiringen så langt<ref name=":0" />.

			{{Sitat\|"Han fortalte blant annet at man den 11. april hadde beslutttet å gjøre et utfall fra festningen fordi svenskene hadde marsjert en del sstyrker ut av Christiania. Man antok av det av den grunn var få fiender igjen i byen og ville i det minste forsøke å drive fienden bort fra de husene som lå nærmest festningens voller. Dette var langt fra tilfelle, ettersom svenskene i realiteten hadde postert over 600 mann i umiddelbar nærhet. Kaptein Johan Christoph von Koss ble beordret ut med kommando over 100 mann. Fienden hadde dog fått underretning om utfallet og hadde hurtig postert seg i de samme husene, fra hvilke de åpnet en kraftig ild. Kaptein Koss og to menige ble dødelig såret mens det fra fiendens side skal ha blitt drept 10-12 mann. De resterende norske styrkene trakk seg klokelig tilbake til festningen. Kommandanten skrev videre i rapporten at Kaptein Koss var en dyktig offiser og at han hadde gjort god tjeneste under beleiringen. Også generalløytnant Lützow ville kunne gi Koss samme anerkjennelse, mente Klenow."\|Tom Andersen, 2015}}

			Den 30. april rømte svenskene fra Christiania og gjorde retrett til Sverige<ref>''Aftenposten innsikt''. Oslo. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022071480026_003}}.</ref>. Klenow klarte altså å samle mange forsvarere og holdt ut [[Beleiringen av Akershus 1716\|en 39 dagers lang beleiring]] før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. Svenskene hadde ikke det som skulle til av våpen for å lykkes<ref>''Rundt om Drammen''. Drammen. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581184_001}}.</ref>.

			{{Sitat\|Som så ofte før stoler svenskekongen mest på blankvåpen. Han mangler beleiringsartilleri og mislykkes derfor med angrepet.\|Rundt om Drammen, 2006 nr. 2 (s. 59)}}

			==Kommandant og generalmajor over Kastellet i København (1719-1723)==
			[[2. september]] [[1719]] fratrådte han som kommandant over Akerhus og ble i stedet kommandant og generalmajor over Kastellet i København, som var byens viktigste befestning. Han holdt denne kommandoen fram til sin død.

			==Døde i København (1723)==
	Jørgen Christopher von Klenow døde 27. januar 1723 i [[København]].		Jørgen Christopher von Klenow døde 27. januar 1723 i [[København]].

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.		*[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814'', bd II (Oslo, 1949), s. 38.

	{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}		{{DEFAULTSORT:Klenow, Jørgen Christopher von}}
Linje 43:		Linje 63:
	[[Kategori:Dødsfall i 1723]]		[[Kategori:Dødsfall i 1723]]
	{{bm}}		{{bm}}

			<references />

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 09:33

2024-12-30T09:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørgen Christopher von Klenow]]''' (født 1673 i [[Mecklenburg]] i [[Tyskland]], død [[27. januar]] [[1723]] i [[København]], [[Danmark]]) var en dansk-norsk [[offiser]] som var kommandant på [[Akershus festning]] i perioden [[1714]]-[[1719]]. Navnet Klenow staves også ''Klenaw'' og ''Klenau'' i kildene.		'''[[Jørgen Christopher von Klenow]]''' (født 1673 i [[Mecklenburg]] i [[Tyskland]], død [[27. januar]] [[1723]] i [[København]], [[Danmark]]) var en dansk-norsk [[offiser]] som var kommandant på [[Akershus festning]] i perioden [[1714]]-[[1719]]. Von Klenow er mest kjent for å ha forsvart festningen mot [[Karl XII av Sverige]] i 1716, ved [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus i 1716]].

			Navnet Klenow staves også ''Klenaw'' og ''Klenau'' i kildene.

	== Opphav ==		== Opphav ==
Linje 16:		Linje 18:

	== Kommandant på Akershus festning (1714-1719) ==		== Kommandant på Akershus festning (1714-1719) ==
	Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]]. I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] med 10 000 mann, men Klenow klarte å samle 3 000 forsvarere og holdt ut [[Beleiringen av Akershus 1716\|en 39 dagers lang beleiring]] før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake.		Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].

	I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].		I januar 2016 giftet datteren, Louise, seg i [[Akershus slottskirke]] med [[Jost Philip Richelieu]].

			I perioden som kommandant på Akershus, [[8. mars]] [[1716]], ble festningen beleiret av den svenske kongen [[Karl XII]] og hans soldater, men Klenow klarte å samle mange forsvarere og holdt ut [[Beleiringen av Akershus 1716\|en 39 dagers lang beleiring]] før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake.

	== Kommandant over Kastellet i København (1719-1723) ==		== Kommandant over Kastellet i København (1719-1723) ==