Jørgen Friis (d. 1680) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 07:20

2025-05-28T07:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 07:20
Linje 9:		Linje 9:
	Offisielt var Jørgen Friis lensherre på [[Vardøhus len\|Vardøhus]] fra 1651 til 1661, mot en avgift til kongen på 200 riksdaler i året. Flere steder opplyses det at han kun var lensherre til 1656, men dette henger sammen med at han fikk kongens tillatelse til å ikke være til stede ved Vardøhus. Om hans etterfølger, [[Christoffer Orning]] (o. 1609-o. 1679) til [[Hovland]] og Holmegaard, finnes det kun sparsomme opplysninger. Han nevnes første gang som amtmann (det som tidligere var lensherre) på Vardøhus i 1661.		Offisielt var Jørgen Friis lensherre på [[Vardøhus len\|Vardøhus]] fra 1651 til 1661, mot en avgift til kongen på 200 riksdaler i året. Flere steder opplyses det at han kun var lensherre til 1656, men dette henger sammen med at han fikk kongens tillatelse til å ikke være til stede ved Vardøhus. Om hans etterfølger, [[Christoffer Orning]] (o. 1609-o. 1679) til [[Hovland]] og Holmegaard, finnes det kun sparsomme opplysninger. Han nevnes første gang som amtmann (det som tidligere var lensherre) på Vardøhus i 1661.

	Jørgen Friis' forleningsbrev er datert 15. januar 1651<ref>NRR X, p. 144ff: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604046]</ref>, men allerede i et brev av 27. september 1653<ref>NRR XI, p. 56: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han første gang kong ~~Fredrik III’s~~ (denne gangen uspesifiserte) tillatelse til å forlate Vardøhus. Han "hadde reist av sted for å samle ved langs den russiske kyst"<ref>Willumsen 2013, p. 308</ref>, kanskje i april 1654<ref>Blix Hagen 2015, p. 174, cf. p. 220</ref>. I et brev datert 21. juli 1655<ref>NRR XI, p. 451: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han kongens tillatelse til å reise til Danmark, og i et brev datert 14. april 1656<ref>NRR XI, p. 512: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han bli værende i Danmark enda lenger. Til slutt fikk han, i et brev datert 23. mai 1657<ref>NRR XII, p. 72: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025]</ref>, på grunn av "svaghed" kongens tillatelse til å oppholde seg "hernede", på betingelse av at han lot noen andre "betjene" slottet og lenet.		Jørgen Friis' forleningsbrev er datert 15. januar 1651<ref>NRR X, p. 144ff: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604046]</ref>, men allerede i et brev av 27. september 1653<ref>NRR XI, p. 56: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han første gang kong [[Frederik III]]<nowiki/>s (denne gangen uspesifiserte) tillatelse til å forlate Vardøhus. Han "hadde reist av sted for å samle ved langs den russiske kyst"<ref>Willumsen 2013, p. 308</ref>, kanskje i april 1654<ref>Blix Hagen 2015, p. 174, cf. p. 220</ref>. I et brev datert 21. juli 1655<ref>NRR XI, p. 451: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han kongens tillatelse til å reise til Danmark, og i et brev datert 14. april 1656<ref>NRR XI, p. 512: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121948007]</ref> fikk han bli værende i Danmark enda lenger. Til slutt fikk han, i et brev datert 23. mai 1657<ref>NRR XII, p. 72: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025]</ref>, på grunn av "svaghed" kongens tillatelse til å oppholde seg "hernede", på betingelse av at han lot noen andre "betjene" slottet og lenet.

	I 1657 ble Jørgen Friis utnevnt til rittmester (dvs. kaptein i rytteriet), og i 1660 var han "evakuationskommissarius". I 1661 var han med å undertegne Suverenitetsakten (Enevoldsregeringsakten) av 10. januar 1661.		I 1657 ble Jørgen Friis utnevnt til rittmester (dvs. kaptein i rytteriet), og i 1660 var han "evakuationskommissarius". I 1661 var han med å undertegne Suverenitetsakten (Enevoldsregeringsakten) av 10. januar 1661.
Linje 16:		Linje 16:
	Da Jørgen Friis kom til Vardøhus med familien på ettersommeren 1651, var trolldomsprosessene allerede i gang i Finnmark. Som disippel av Jesper Brochmann var Friis godt forberedt. Brochmann var kjent som "Danmark-Norges fremste demonolog"<ref>Blix Hagen 2015, p. 168</ref>. Og ”[b]asert på hans aktivitet under forhør av mistenkte personer synes det som om Friis ikke står tilbake for sin forgjenger [John Cunningham] som ivrig heksejeger … [han] hadde afgjørende betydning for kjedeprosessen i 1652-53”, som Liv Helene Willumsen<ref>Willumsen 2013, 268, cf. pp. 298ff; Blix Hagen 2015, pp. 220ff</ref> skriv. Imidlertid kan han ikke ha vært deltaker i rettssakene etter 1654-1655, da han hadde reist til Danmark<ref>Willumsen 2013, pp. 302f</ref>.		Da Jørgen Friis kom til Vardøhus med familien på ettersommeren 1651, var trolldomsprosessene allerede i gang i Finnmark. Som disippel av Jesper Brochmann var Friis godt forberedt. Brochmann var kjent som "Danmark-Norges fremste demonolog"<ref>Blix Hagen 2015, p. 168</ref>. Og ”[b]asert på hans aktivitet under forhør av mistenkte personer synes det som om Friis ikke står tilbake for sin forgjenger [John Cunningham] som ivrig heksejeger … [han] hadde afgjørende betydning for kjedeprosessen i 1652-53”, som Liv Helene Willumsen<ref>Willumsen 2013, 268, cf. pp. 298ff; Blix Hagen 2015, pp. 220ff</ref> skriv. Imidlertid kan han ikke ha vært deltaker i rettssakene etter 1654-1655, da han hadde reist til Danmark<ref>Willumsen 2013, pp. 302f</ref>.

	I Friis' fravær var det lagmann Mandrup Pederssøn Schønnebøl (1603-1682) som til slutt avgjorde trolldomssakene i Finnmark<ref>Blix Hagen 2015, pp. 214ff; Hasselberg & Dahl 1999, pp. 32f</ref>. Schønnebøl besøkte området bare hvert tredje år, men blir i flere sammenhenger hyllet som "[t]rollkvinnens advokat i nord"<ref>Blix Hagen 2015, pp. 211ff; Guillou 2002, pp. 20f</ref>. I perioden mellom lagmannens besøk var det fogdene som håndhevet trolldomslovene i Finnmark<ref>Blix Hagen 2015, pp. 174ff, 211ff</ref>.		I Friis' fravær var det lagmann [[Mandrup Pedersen Schønnebøl\|Mandrup Pederssøn Schønnebøl]] (1603-1682) som til slutt avgjorde trolldomssakene i Finnmark<ref>Blix Hagen 2015, pp. 214ff; Hasselberg & Dahl 1999, pp. 32f</ref>. Schønnebøl besøkte området bare hvert tredje år, men blir i flere sammenhenger hyllet som "[t]rollkvinnens advokat i nord"<ref>Blix Hagen 2015, pp. 211ff; Guillou 2002, pp. 20f</ref>. I perioden mellom lagmannens besøk var det fogdene som håndhevet trolldomslovene i Finnmark<ref>Blix Hagen 2015, pp. 174ff, 211ff</ref>.

	==Familien Friis (av Haraldskær) og våpenskjoldet==		==Familien Friis (av Haraldskær) og våpenskjoldet==

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 05:59

2025-05-28T05:59:28Z

Vis endringer

Dillyvall: /* Død og begravelse */

2025-05-27T15:39:36Z

Død og begravelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:39
Linje 87:		Linje 87:
	Jørgen Friis og Helvig Sophie Urne bodde som amtmannspar på Thisted Bisgård<ref>Hald 1913</ref> – det tidligere bispegodset, som lå like nord for byen i det nåværende landsognet<ref>Støvring-Nielsen 1958; Balle 1974; Pedersen 1998, p. 125</ref>. Her skal Jørgen Friis ha dødd 26. februar 1680<ref>Balle 1974</ref>. Som nevnt ble hans (trolig balsamerte) lik fraktet ut av sognet 22. mars samme år. Fem dager senere utnevnte kong Christian V hans etterfølger som amtmann, Jørgen Skeel Due (1637-1701)<ref>Glahn 1978, p. 93 (nr. 610); Rosenkrantz 1936, p. 55; Pedersen 1998, pp. 125f</ref>, som kort tid etter flyttet inn på Bisgård<ref>Støvring-Nielsen 1958</ref>. I mellomtiden ser det ut til at Helvig Sophie Urne ordnet og overleverte sin avdøde manns offisielle papirer<ref>Støvring-Nielsen 1958; Pedersen 1998, p. 103</ref>.		Jørgen Friis og Helvig Sophie Urne bodde som amtmannspar på Thisted Bisgård<ref>Hald 1913</ref> – det tidligere bispegodset, som lå like nord for byen i det nåværende landsognet<ref>Støvring-Nielsen 1958; Balle 1974; Pedersen 1998, p. 125</ref>. Her skal Jørgen Friis ha dødd 26. februar 1680<ref>Balle 1974</ref>. Som nevnt ble hans (trolig balsamerte) lik fraktet ut av sognet 22. mars samme år. Fem dager senere utnevnte kong Christian V hans etterfølger som amtmann, Jørgen Skeel Due (1637-1701)<ref>Glahn 1978, p. 93 (nr. 610); Rosenkrantz 1936, p. 55; Pedersen 1998, pp. 125f</ref>, som kort tid etter flyttet inn på Bisgård<ref>Støvring-Nielsen 1958</ref>. I mellomtiden ser det ut til at Helvig Sophie Urne ordnet og overleverte sin avdøde manns offisielle papirer<ref>Støvring-Nielsen 1958; Pedersen 1998, p. 103</ref>.

	Det er mye som tyder på at Helvig Sophie Urne – med det balsamerte lik av mannen sin – flyttet til Fyn. Hennes bror, Knud Sivertsen Urne (1634-1705), eide ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/sanderumgaard~~ Sanderumgård] og ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/juulskov~~ Juulskov], og i 1684 kjøpte han Rønningesøgård. Helvig Sophie Urne arvet Rønningesøgård ved hans død 28. november 1705, og hun selv døde der 30. april 1715<ref>Antagelig en skrivefeil, at Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776, opplyser 1718</ref>, etter å ha vært enke i 35 år. Rønningesøgård gikk nå i arv til sønnen Christian Friis<ref>Norvin 1965; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3767</ref>.		Det er mye som tyder på at Helvig Sophie Urne – med det balsamerte lik av mannen sin – flyttet til Fyn. Hennes bror, Knud Sivertsen Urne (1634-1705), eide Sanderumgård og Juulskov, og i 1684 kjøpte han Rønningesøgård. Helvig Sophie Urne arvet Rønningesøgård ved hans død 28. november 1705, og hun selv døde der 30. april 1715<ref>Antagelig en skrivefeil, at Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776, opplyser 1718</ref>, etter å ha vært enke i 35 år. Rønningesøgård gikk nå i arv til sønnen Christian Friis<ref>Norvin 1965; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3767</ref>.

	Med Rønningesøgård fulgte også Rønninge kirke, som hennes bror hadde kjøpt i 1688. Det er relativt sannsynlig at både hun og mannen, samt deres to ugifte døtre, Barbara Helvig Friis og Elizabeth Sophia Friis, ble gravlagt i det nordre kapellet<ref>Bendtz 1820, p. 71; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776; Norvin 1965 opplyste at Helvig Sophie Urne hadde kjøpt kirken i 1705-15, men her tillegges Nationalmuseets nyere utgivelse større vekt.</ref> ved kirken. Dette ble arrangert på slutten av 1600-tallet, spesielt for familiene Urne og Friis, og senere også for familiene Rasch og [de] Mylius<ref>Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3775f</ref>. Sistnevnte families kister ble i 1861 overført til et mausoleum i parken ved Rønningesøgård, mens de øvrige ble gravlagt på nytt på Rønninge kirkegård da kapellet ble innlemmet i kirkerommet<ref>Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3772ff, 3791ff</ref>.		Med Rønningesøgård fulgte også Rønninge kirke, som hennes bror hadde kjøpt i 1688. Det er relativt sannsynlig at både hun og mannen, samt deres to ugifte døtre, Barbara Helvig Friis og Elizabeth Sophia Friis, ble gravlagt i det nordre kapellet<ref>Bendtz 1820, p. 71; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776; Norvin 1965 opplyste at Helvig Sophie Urne hadde kjøpt kirken i 1705-15, men her tillegges Nationalmuseets nyere utgivelse større vekt.</ref> ved kirken. Dette ble arrangert på slutten av 1600-tallet, spesielt for familiene Urne og Friis, og senere også for familiene Rasch og [de] Mylius<ref>Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3775f</ref>. Sistnevnte families kister ble i 1861 overført til et mausoleum i parken ved Rønningesøgård, mens de øvrige ble gravlagt på nytt på Rønninge kirkegård da kapellet ble innlemmet i kirkerommet<ref>Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3772ff, 3791ff</ref>.

Dillyvall: /* Amtmann i Thisted */

2025-05-27T15:39:15Z

Amtmann i Thisted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:39
Linje 82:		Linje 82:
	Ved reformen var det opprinnelig hensikten å avvikle embetet som amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig. Da dette imidlertid ikke ble gjennomført, fikk kongen anledning til å overføre Jørgen Friis fra Aarhus til Thisted. Amtet ble da opprettet med amtshus (amtstue) i Thisted ved sammenslåing av Dueholm Len (Mors) samt Ørum og Vestervig Kloster Len (Nordthy og Sydthy)<ref>Frandsen 1984 (bind I), pp. 94ff, 102ff, og (bind II), pp. 83ff</ref>.		Ved reformen var det opprinnelig hensikten å avvikle embetet som amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig. Da dette imidlertid ikke ble gjennomført, fikk kongen anledning til å overføre Jørgen Friis fra Aarhus til Thisted. Amtet ble da opprettet med amtshus (amtstue) i Thisted ved sammenslåing av Dueholm Len (Mors) samt Ørum og Vestervig Kloster Len (Nordthy og Sydthy)<ref>Frandsen 1984 (bind I), pp. 94ff, 102ff, og (bind II), pp. 83ff</ref>.

	Så med reformen ble Jørgen Friis 26. mai 1671, med virkning fra 1. mai, utnevnt til amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig (først ved den neste amtsreformen i 1793 fikk det navnet ~~[https://trap5.lex.dk/amt/thisted-amt/~~ Thisted Amt]) med bolig og amtshus (amtstue, dvs. kontor) i Thisted. Han beholdt embetet til sin død.<ref>Pedersen 1998, pp. 74f, 125; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414); Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; Josephsen 1945</ref>		Så med reformen ble Jørgen Friis 26. mai 1671, med virkning fra 1. mai, utnevnt til amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig (først ved den neste amtsreformen i 1793 fikk det navnet Thisted Amt) med bolig og amtshus (amtstue, dvs. kontor) i Thisted. Han beholdt embetet til sin død.<ref>Pedersen 1998, pp. 74f, 125; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414); Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; Josephsen 1945</ref>

	== '''Død og begravelse''' ==		== '''Død og begravelse''' ==

Dillyvall: /* Stiftamtmann i Aarhus */

2025-05-27T15:38:51Z

Stiftamtmann i Aarhus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:38
Linje 73:		Linje 73:

	== '''Stiftamtmann i Aarhus''' ==		== '''Stiftamtmann i Aarhus''' ==
	Etter Vardøhus ser Jørgen Friis ikke ut til å ha hatt noe større embete i perioden 1661-1666, men fra 1666 til 1671 var han ~~[https://aarhuswiki.dk/wiki/J%C3%B8rgen_Friis_(1623-1680)~~ stiftamtmann i Aarhus]. Tittelen hans var "stiftsbefalingsmann over Aarhus Stift samt amtmann over Havreballegård og Kalø amter (inspektionshavende)", og perioden var fra 23. mai 1666 til 30. april 1671<ref>Lyngby 1925, s. 6; Hasselberg & Dahl 1999, p. 27</ref>. Familien bodde familien i Aarhus-perioden på en av to gårder nord for borgporten, som i 1674 var registrert som eid av Jørgen Friis<ref>Hoffmeyer 1906, pp. 299f</ref>.		Etter Vardøhus ser Jørgen Friis ikke ut til å ha hatt noe større embete i perioden 1661-1666, men fra 1666 til 1671 var han stiftamtmann i Aarhus. Tittelen hans var "stiftsbefalingsmann over Aarhus Stift samt amtmann over Havreballegård og Kalø amter (inspektionshavende)", og perioden var fra 23. mai 1666 til 30. april 1671<ref>Lyngby 1925, s. 6; Hasselberg & Dahl 1999, p. 27</ref>. Familien bodde familien i Aarhus-perioden på en av to gårder nord for borgporten, som i 1674 var registrert som eid av Jørgen Friis<ref>Hoffmeyer 1906, pp. 299f</ref>.

	Med Suverenitetsakten av 1661 hadde kong Fredrik III sikret seg retten til alle utnevnelser, og Jørgen Friis tiltrådte sitt embete samme år. Senere fulgte Kongeloven av 1669.<ref>Bjerre Jensen 1987, pp. 73ff</ref>		Med Suverenitetsakten av 1661 hadde kong Fredrik III sikret seg retten til alle utnevnelser, og Jørgen Friis tiltrådte sitt embete samme år. Senere fulgte Kongeloven av 1669.<ref>Bjerre Jensen 1987, pp. 73ff</ref>

Dillyvall: /* Karriere som ung */

2025-05-27T15:38:30Z

Karriere som ung

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:38
Linje 70:		Linje 70:

	== '''Karriere som ung''' ==		== '''Karriere som ung''' ==
	I perioden 1642-1644 var Jørgen Friis hoffmann (hofjunker)<ref>Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)</ref>. I 1650 nevnes han i forbindelse med hyllingen av ~~[https://snl.no/Frederik_3._-_dansk-norsk_konge~~ kong Fredrik III]<ref>Lyngby 1925, p. 6</ref>. Dette må være en feil, da alle de første hyllestene til ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_3.~~ Fredrik III] – etter at han hadde underskrevet håndfestningen – fant sted i 1648. Det kan imidlertid være snakk om en trykkfeil og referere til den danske arvehyllingen i København i 1660.		I perioden 1642-1644 var Jørgen Friis hoffmann (hofjunker)<ref>Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)</ref>. I 1650 nevnes han i forbindelse med hyllingen av kong Fredrik III<ref>Lyngby 1925, p. 6</ref>. Dette må være en feil, da alle de første hyllestene til Fredrik III – etter at han hadde underskrevet håndfestningen – fant sted i 1648. Det kan imidlertid være snakk om en trykkfeil og referere til den danske arvehyllingen i København i 1660.

	== '''Stiftamtmann i Aarhus''' ==		== '''Stiftamtmann i Aarhus''' ==

Dillyvall: /* Utdanning */

2025-05-27T15:38:12Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:38
Linje 65:		Linje 65:

	== '''Utdanning''' ==		== '''Utdanning''' ==
	Som barn ble Jørgen Friis undervist av flere av datidens lærde menn<ref>Degn 1988, pp. 145,179</ref>, først og fremst Jesper Brochmann (1585-1652), som fra 1610 var professor ved Københavns Universitet. ~~[https://snl.no/Erik_Pontoppidan_-_biskop~~ Erik (Eriksen) Pontoppidan den eldre] (1616-1678), som senere ble biskop i Trondheim, var også lærer for ham som student i Brochmanns hus. Det samme gjaldt [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Villadsen_-_biskop Peder Villadsen] (1610-1673), den senere biskopen i Viborg, som også bodde i Brochmanns hus.		Som barn ble Jørgen Friis undervist av flere av datidens lærde menn<ref>Degn 1988, pp. 145,179</ref>, først og fremst Jesper Brochmann (1585-1652), som fra 1610 var professor ved Københavns Universitet. Erik (Eriksen) Pontoppidan den eldre (1616-1678), som senere ble biskop i Trondheim, var også lærer for ham som student i Brochmanns hus. Det samme gjaldt [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Villadsen_-_biskop Peder Villadsen] (1610-1673), den senere biskopen i Viborg, som også bodde i Brochmanns hus.

	I 1637 immatrikulerte Jørgen Friis seg ved Universitetet i Leiden (Leyden) i Nederland<ref>Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Bricka 1881, p. 125 (ikke farfaren)</ref>. I 1639 ble han tatt opp på Sorø Akademi som "adelig discipel og akademist"<ref>Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)</ref>, slik også flere medlemmer av familien hans ble<ref>Glahn 1978, p. IX, p. 8 (nr. 60), p. 9 (nr. 64, 65, 66), p. 51 (nr. 325), p. 64 (nr. 415), p. 73 (nr. 470)</ref>. I Sorø var hans præceptor (privatlærer) ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/J%C3%B8rgen_From~~ Jørgen From] (1605-1651)<ref>Glahn 1978, p. 64, 260; Degn 1988, p. 146</ref>, som senere ble professor ved Københavns Universitet.		I 1637 immatrikulerte Jørgen Friis seg ved Universitetet i Leiden (Leyden) i Nederland<ref>Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Bricka 1881, p. 125 (ikke farfaren)</ref>. I 1639 ble han tatt opp på Sorø Akademi som "adelig discipel og akademist"<ref>Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)</ref>, slik også flere medlemmer av familien hans ble<ref>Glahn 1978, p. IX, p. 8 (nr. 60), p. 9 (nr. 64, 65, 66), p. 51 (nr. 325), p. 64 (nr. 415), p. 73 (nr. 470)</ref>. I Sorø var hans præceptor (privatlærer) Jørgen From (1605-1651)<ref>Glahn 1978, p. 64, 260; Degn 1988, p. 146</ref>, som senere ble professor ved Københavns Universitet.

	== '''Karriere som ung''' ==		== '''Karriere som ung''' ==

Dillyvall: /* Etterkommere */

2025-05-27T15:37:14Z

Etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:37
Linje 53:		Linje 53:
	Paret hadde 10 barn<ref>Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; DAA 1886, pp. 136f</ref>:		Paret hadde 10 barn<ref>Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; DAA 1886, pp. 136f</ref>:

	* Hans Friis (1648-1651): Født på Kragerup; gravlagt i ~~[https://snl.no/Dronninglund_slot~~ Dronninglund] kirke (Vendsyssel).		* Hans Friis (1648-1651): Født på Kragerup; gravlagt i Dronninglund kirke (Vendsyssel).
	* Sivert Friis (1648-ukjent): Født på Kragerup.		* Sivert Friis (1648-ukjent): Født på Kragerup.
	* Frederik Friis (1649-ukjent): Født på Kragerup.		* Frederik Friis (1649-ukjent): Født på Kragerup.
	* Barbara Helvig Friis (1650-1714): Født på Trudsholm; døde på Rønningesøgård.		* Barbara Helvig Friis (1650-1714): Født på Trudsholm; døde på Rønningesøgård.
	* ~~[https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0035.html~~ Christian Friis] (1652-1727): Fødestedet er ikke oppgitt mange steder, men muligens Friisholm<ref>Skulle ifølge Bendtz 1820, p. 27, ligge på Sjælland</ref>. Døde på Hevringholm. Han var offiser og den siste mannen i familien. I 1695 arvet han stamhuset Hevringholm, ~~[https://snl.no/Randers~~ Randers] Amt, etter sin farbror Hans Friis, og i 1711 Trudsholm på Djursland etter sin bror Gregers Friis.		* Christian Friis (1652-1727): Fødestedet er ikke oppgitt mange steder, men muligens Friisholm<ref>Skulle ifølge Bendtz 1820, p. 27, ligge på Sjælland</ref>. Døde på Hevringholm. Han var offiser og den siste mannen i familien. I 1695 arvet han stamhuset Hevringholm, Randers Amt, etter sin farbror Hans Friis, og i 1711 Trudsholm på Djursland etter sin bror Gregers Friis.
	* Elizabeth Sophia Friis (1653-1702): Født på '''Vardøhus'''; døde på Rønningesøgård.		* Elizabeth Sophia Friis (1653-1702): Født på '''Vardøhus'''; døde på Rønningesøgård.
	* Sophia Cathrine Friis (1655-1657): Født på ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/lindholm~~ Lindholm]; gravlagt i ~~[https://snl.no/~~Roskilde ~~Roskilde]~~ domkirke.		* Sophia Cathrine Friis (1655-1657): Født på Lindholm; gravlagt i Roskilde domkirke.
	* Jørgen Friis (1656-ukjent).		* Jørgen Friis (1656-ukjent).
	* Cathrine Friis (1658-1675): Født på Kragerup.		* Cathrine Friis (1658-1675): Født på Kragerup.

Dillyvall: /* Ekteskap */

2025-05-27T15:36:38Z

Ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:36
Linje 46:		Linje 46:
	Jørgen Friis giftet seg 26. november 1648 med Helvig Sofie Sivertsdatter Urne (1630-1715).		Jørgen Friis giftet seg 26. november 1648 med Helvig Sofie Sivertsdatter Urne (1630-1715).

	Hun var datter av ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/Sivert_Urne~~ Sivert Urne] (1603-1661) til ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/roenningesoegaard~~ Rønningesøgård] på Fyn og ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/katrinebjerg~~ Rårup] på Sjælland og hans kone Hedvig Hansdatter Lindenov (1607-1646).		Hun var datter av Sivert Urne (1603-1661) til Rønningesøgård på Fyn og Rårup på Sjælland og hans kone Hedvig Hansdatter Lindenov (1607-1646).

	Helvig Sofie Urne ble født 15. april 1630 på Malmøhus slott og døde 30. april 1715 på Rønningesøgård. Da hun ble født, var faren lensherre på Malmøhus slott for ~~[https://snl.no/Christian_-_s%C3%B8nn_av_Christian_4.~~ ”den utvalgte prins Christian”], altså kong Christian IVs eldste sønn, Christian (1603-1647).		Helvig Sofie Urne ble født 15. april 1630 på Malmøhus slott og døde 30. april 1715 på Rønningesøgård. Da hun ble født, var faren lensherre på Malmøhus slott for ”den utvalgte prins Christian”, altså kong Christian IVs eldste sønn, Christian (1603-1647).

	== '''Etterkommere''' ==		== '''Etterkommere''' ==

Dillyvall: /* Søsken */

2025-05-27T15:36:09Z

Søsken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 15:36
Linje 39:		Linje 39:
	Barbara Wittrup og Christen Friis hadde, i tillegg til Jørgen Friis, også følgende barn som er kjent i historien:		Barbara Wittrup og Christen Friis hadde, i tillegg til Jørgen Friis, også følgende barn som er kjent i historien:

	* ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian%20Friis%20-%20officer~~ Christian Friis] (1617-1657): Til ~~[https://www.trolleljungby.com/~~ Lyngbygård] i Skåne. Hans datter, Sophie Amalie Friis (1650-1696), hadde sønnen Christian Friis (1682-1731) i ekteskapet med ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan%20Rantzau%20-%20officer~~ Johan Rantzau] (1650-1708). Ved morens fetter Christian Friis’ død i 1727 overtok han stamhuset ~~[https://historiskatlas.dk/@56.5107600,10.4431670,16z~~ Hevringholm] og fikk ved kongelig patent av 3. mai 1728 tillatelse til å føre Skaktavl-Friisernes våpen sammen med sitt eget. Han ble deretter omtalt som ~~[http://%5Bhttps://da.wikipedia.org/wiki/Christian%20Rantzau-Friis%20Christian%20Rantzau%5D~~ Christian Rantzau-Friis]. Han etterlot seg imidlertid heller ingen sønn.		* Christian Friis (1617-1657): Til Lyngbygård i Skåne. Hans datter, Sophie Amalie Friis (1650-1696), hadde sønnen Christian Friis (1682-1731) i ekteskapet med Johan Rantzau (1650-1708). Ved morens fetter Christian Friis’ død i 1727 overtok han stamhuset Hevringholm og fikk ved kongelig patent av 3. mai 1728 tillatelse til å føre Skaktavl-Friisernes våpen sammen med sitt eget. Han ble deretter omtalt som Christian Rantzau-Friis. Han etterlot seg imidlertid heller ingen sønn.
	* Gregers Friis (1624-1654): Han var lensherre i [[Brunla_len\|Brunla]] (Brunlaug) fra 1652.		* Gregers Friis (1624-1654): Han var lensherre i [[Brunla_len\|Brunla]] (Brunlaug) fra 1652.
	* ~~[https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans%20Friis~~ Hans Friis] (1625-1697): Eide ~~[https://www.clausholm.dk/~~ Clausholm], ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/tustrup-oestjylland~~ Tustrup] og ~~[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hevringholm~~ Hevringsholm] på Djursland. Han var en kjent og til dels omstridt offiser, lensherre og amtmann .		* Hans Friis (1625-1697): Eide Clausholm, Tustrup og Hevringsholm på Djursland. Han var en kjent og til dels omstridt offiser, lensherre og amtmann .

	== '''Ekteskap''' ==		== '''Ekteskap''' ==