Jørghild Lovise Jørgensen (1904–1943) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2025-08-18T13:31:14Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 13:31
Linje 18:		Linje 18:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* Artikkel i ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.		* Artikkel i ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.
	* ''De døde for Norge''. Utg. Kagge forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.		* ''De døde for Norge''. Utg. Kagge forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
Linje 25:		Linje 24:
	* Holberg, Eirin: ''Kulturminner på Arnøy og Laukøy i Nord-Troms''. Utg. Nord-Troms museum. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072908027}}.		* Holberg, Eirin: ''Kulturminner på Arnøy og Laukøy i Nord-Troms''. Utg. Nord-Troms museum. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072908027}}.
	* ''I partisanenes fotspor''. Utg. Beallječohkka Innovation. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110448648}}.		* ''I partisanenes fotspor''. Utg. Beallječohkka Innovation. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110448648}}.
			*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019, s. 687. ISBN 9788248924456. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
			* {{Våre falne 2}}.
			== Eksterne lenker ==
	* {{Hbr1-1\|pf01074316003243\|Jørghild Lovise Jørgensen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01074316003243\|Jørghild Lovise Jørgensen}}.
	* {{Våre falne 2}}.

	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jørghild Lovise}}		{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jørghild Lovise}}

Cnyborg på 12. des. 2023 kl. 09:43

2023-12-12T09:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Jørghild Lovise Jørgensen 1904-1943.JPG\|Jørghild Lovise Jørgensen, fra ''Våre falne''.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Jørghild Lovise Jørgensen 1904-1943.JPG\|Jørghild Lovise Jørgensen, fra ''Våre falne''.\|Ukjent}}

	'''[[Jørghild Lovise Jørgensen (1904–1943)\|Jørghild Lovise Jørgensen]]''' (født 24. oktober 1904 på [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under [[andre verdenskrig]].		'''[[Jørghild Lovise Jørgensen (1904–1943)\|Jørghild Lovise Jørgensen]]''' (født 24. oktober 1904 på [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under [[andre verdenskrig]].

	Hun var datter av fisker og båtbygger [[Otto Kristian Jørgensen (1877–1943)\|Otto Kristian Jørgensen]] (1877–1943) og husmor [[Elen Johansdatter (f. 1883)\|Elen Johansdatter]] (f. 1883). Hun vokste opp på gården [[Rotvåg (Skjervøy gnr. 65/1)\|Rotvåg]] på [[Arnøy]] i Skjervøy kommune.		Hun var datter av fisker og båtbygger [[Otto Kristian Jørgensen (1877–1943)\|Otto Kristian Jørgensen]] (1877–1943) og husmor [[Elen Johansdatter (f. 1883)\|Elen Johansdatter]] (f. 1883). Hun vokste opp på gården [[Rotvåg (Skjervøy gnr. 65/1)\|Rotvåg]] på [[Arnøy]] i Skjervøy kommune.

	Under krigen ble hun involvert i [[Den kommunistiske motstandsbevegelse\|den kommunistiske motstandsbevegelsen]], nærmere bestemt med radiosenderen [[Arnøysender]]. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte [[Gestapo]] en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen [[Ingolf Andreas Meyer Aspås (1909–1943)\|Ingolf Andreas Meyer Aspås]] og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij<ref>Russeren omtales også i kilder som Volodyna Omsk; ett eller begge navn var dekknavn.</ref>. Hun hadde blitt pågrepet på gården, og ble slått i svime da hun ikke ville vise veien til [[Rotvåghula]] hvor senderen befant seg. Hun ble til slutt tvunget til å vise vei, og i skuddvekslinga som oppsto mellom agentene og tyskerne ble hun truffet av et dødelig skudd. I tillegg til de tre partisanene falt også SS-Oberscharführer Alfred Bössler, og flere tyskere ble såra. Det har blitt oppgitt et dødstall på opp mot 22 tyskere, basert på en historie om at det ble rekvirert så mange bårer, og at det skal ha blitt lagt en død mann på hver båre.<ref>Fugelsøy 1970: 384.</ref> Dette er trolig et altfor høyt tall, og det er bare Bössler vi vet med sikkerhet at falt blant tyskerne.		Under krigen ble hun involvert i [[Den kommunistiske motstandsbevegelse\|den kommunistiske motstandsbevegelsen]], nærmere bestemt med radiosenderen [[Arnøysender]]. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte [[Gestapo]] en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen [[Ingolf Andreas Meyer Aspås (1909–1943)\|Ingolf Andreas Meyer Aspås]] og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij.</onlyinclude><ref>Russeren omtales også i kilder som Volodyna Omsk; ett eller begge navn var dekknavn.</ref> Hun hadde blitt pågrepet på gården, og ble slått i svime da hun ikke ville vise veien til [[Rotvåghula]] hvor senderen befant seg. Hun ble til slutt tvunget til å vise vei, og i skuddvekslinga som oppsto mellom agentene og tyskerne ble hun truffet av et dødelig skudd. I tillegg til de tre partisanene falt også SS-Oberscharführer Alfred Bössler, og flere tyskere ble såra. Det har blitt oppgitt et dødstall på opp mot 22 tyskere, basert på en historie om at det ble rekvirert så mange bårer, og at det skal ha blitt lagt en død mann på hver båre.<ref>Fugelsøy 1970: 384.</ref> Dette er trolig et altfor høyt tall, og det er bare Bössler vi vet med sikkerhet at falt blant tyskerne.

	Ni andre som hadde tilknytning til radiostasjonen ble henretta 23. oktober 1943, blant dem hennes far og broren [[Johan Martin Kornelius Jørgensen (1908–1943)\|Johan Martin Kornelius Jørgensen]] (1908–1943). Hendelsene omtales gjerne som [[Årviksandaffæren]] eller Arnøytragedien.		Ni andre som hadde tilknytning til radiostasjonen ble henretta 23. oktober 1943, blant dem hennes far og broren [[Johan Martin Kornelius Jørgensen (1908–1943)\|Johan Martin Kornelius Jørgensen]] (1908–1943). Hendelsene omtales gjerne som [[Årviksandaffæren]] eller Arnøytragedien.
Linje 30:		Linje 29:

	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jørghild Lovise}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
	{{~~DEFAULTSORT:Jørgensen, Jørghild Lovise~~}}		{{F1}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2022-05-19T08:46:29Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 08:46
Linje 21:		Linje 21:

	* Artikkel i ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.		* Artikkel i ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.
			* ''De døde for Norge''. Utg. Kagge forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
	* ''Etterretningstjenesten 1940-1945''. Utg. Norges hjemmefrontmuseum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112907617}}.		* ''Etterretningstjenesten 1940-1945''. Utg. Norges hjemmefrontmuseum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112907617}}.
	* Fugelsøy, Maurits: ''Skjervøy : et prestegjeld og et herred i Nord-Troms. 1''. Utg. Skjervøy kommune. xx. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408141}}.		* Fugelsøy, Maurits: ''Skjervøy : et prestegjeld og et herred i Nord-Troms. 1''. Utg. Skjervøy kommune. xx. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408141}}.

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Jørghild Lovise Jørgensen 1904-1943.JPG|Jørghild Lovise Jørgensen, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Jørghild Lovise Jørgensen…

2022-05-19T08:46:09Z

Ny side: {{Thumb|Jørghild Lovise Jørgensen 1904-1943.JPG|Jørghild Lovise Jørgensen, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Jørghild Lovise Jørgensen…

Ny side

{{Thumb|Jørghild Lovise Jørgensen 1904-1943.JPG|Jørghild Lovise Jørgensen, fra ''Våre falne''.|Ukjent}}

'''[[Jørghild Lovise Jørgensen (1904–1943)|Jørghild Lovise Jørgensen]]''' (født 24. oktober 1904 på [[Skjervøy kommune|Skjervøy]], død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under [[andre verdenskrig]].

Hun var datter av fisker og båtbygger [[Otto Kristian Jørgensen (1877–1943)|Otto Kristian Jørgensen]] (1877–1943) og husmor [[Elen Johansdatter (f. 1883)|Elen Johansdatter]] (f. 1883). Hun vokste opp på gården [[Rotvåg (Skjervøy gnr. 65/1)|Rotvåg]] på [[Arnøy]] i Skjervøy kommune.

Under krigen ble hun involvert i [[Den kommunistiske motstandsbevegelse|den kommunistiske motstandsbevegelsen]], nærmere bestemt med radiosenderen [[Arnøysender]]. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte [[Gestapo]] en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen [[Ingolf Andreas Meyer Aspås (1909–1943)|Ingolf Andreas Meyer Aspås]] og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij<ref>Russeren omtales også i kilder som Volodyna Omsk; ett eller begge navn var dekknavn.</ref>. Hun hadde blitt pågrepet på gården, og ble slått i svime da hun ikke ville vise veien til [[Rotvåghula]] hvor senderen befant seg. Hun ble til slutt tvunget til å vise vei, og i skuddvekslinga som oppsto mellom agentene og tyskerne ble hun truffet av et dødelig skudd. I tillegg til de tre partisanene falt også SS-Oberscharführer Alfred Bössler, og flere tyskere ble såra. Det har blitt oppgitt et dødstall på opp mot 22 tyskere, basert på en historie om at det ble rekvirert så mange bårer, og at det skal ha blitt lagt en død mann på hver båre.<ref>Fugelsøy 1970: 384.</ref> Dette er trolig et altfor høyt tall, og det er bare Bössler vi vet med sikkerhet at falt blant tyskerne.

Ni andre som hadde tilknytning til radiostasjonen ble henretta 23. oktober 1943, blant dem hennes far og broren [[Johan Martin Kornelius Jørgensen (1908–1943)|Johan Martin Kornelius Jørgensen]] (1908–1943). Hendelsene omtales gjerne som [[Årviksandaffæren]] eller Arnøytragedien.

Da Jørgensens slektninger dro opp til hula dagen etter skal de tre døde ha ligget der fortsatt, og Jørgensen skal ha hatt en revolver i hånda.<ref>Fugelsøy 1970: 384.</ref> Det lå også et kort brev der som hun hadde skrevet under kampen, trolig mens det var en pause da tyskerne henta mer ammunisjon:<ref>Brevet er sitert fra ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.</ref>

{{Sitat|Dersom det er noen nordmenn som kommer til å lese dette, så må de være så snill å bringe denne hilsen fram. Vi er kommet i en fryktelig situasjon, men vi er beredt på å møte den. Vi vet at døden venter oss hvert øyeblikk. Vi har bøyd våre knær og bedt den Allmekte Fader om hjelp. Vi er alle i håpet om at Jesus vil tilgi våre synder og gi oss et evig liv. Vi ville gjøre alt for vårt fedreland. Alt for Norge. Å hvor jeg tenker på de fire små hjemme, mine tårer væter papiret så jeg nesten ikke kan skrive. Måtte Gud bevare alle hjemme. Med hilsen oss tre.|Jørghild Lovise Jørgensen, 28. august 1943}}

Hun ble gravlagt på [[Tromsøysund kirkegård]]. Navnet hennes er inngravert på [[krigsminnesmerket i Årviksand]].

== Noter/referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* Artikkel i ''Framtid i Nord''. 2018-08-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20180828_31_63_1}}.
* ''Etterretningstjenesten 1940-1945''. Utg. Norges hjemmefrontmuseum. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112907617}}.
* Fugelsøy, Maurits: ''Skjervøy : et prestegjeld og et herred i Nord-Troms. 1''. Utg. Skjervøy kommune. xx. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015050408141}}.
* Holberg, Eirin: ''Kulturminner på Arnøy og Laukøy i Nord-Troms''. Utg. Nord-Troms museum. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015072908027}}.
* ''I partisanenes fotspor''. Utg. Beallječohkka Innovation. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021110448648}}.
* {{Hbr1-1|pf01074316003243|Jørghild Lovise Jørgensen}}.
* {{Våre falne 2}}.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen]]
[[Kategori:Sydamer]]
[[Kategori:Skjervøy kommune]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jørghild Lovise}}