Jørund av Nidaros - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:42Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

	Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.		Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:54Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

	Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.		Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 08:24

2025-01-27T08:24:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:24
Linje 9:		Linje 9:
	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 7:		Linje 7:
	Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.		Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble ~~etterhvert~~ sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:16

2024-04-02T12:16:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:16
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Jørund av_Nidaros}}

Cnyborg på 14. nov. 2023 kl. 12:36

2023-11-14T12:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:20:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:20
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
			{{bm}}

Janes på 1. okt. 2020 kl. 19:04

2020-10-01T19:04:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 19:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

Janes på 18. des. 2018 kl. 07:16

2018-12-18T07:16:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven ~~Jørung~~ til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

Janes på 18. des. 2018 kl. 07:15

2018-12-18T07:15:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 07:15
Linje 11:		Linje 11:
	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

	[[Jørunds gate (Trondheim)\|Jørunds gate]] fikk i 1915 navn etter ham.		[[Jørunds gate (Trondheim)\|Jørunds gate]] fikk i 1915 navn etter ham.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

	Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.		Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' også skrevet Ferrund (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

	Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.		Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før [[1293]], oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over [[prebende]]ne (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og [[Leksikon:Bannlysning\|bannlysninger]]. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i [[Erkebispegården]] på visse dager og fått en andel av [[Nidarosdomen\|domkirkens]] inntekter<ref>Se [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2327&s=n&str= DN III, nr. 32], [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2329&s=n&str= DN III, nr. 34] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2330&s=n DN III, nr. 35]</ref>. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

	Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.		Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2333&s=n&str= DN III, nr. 38]</ref>. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong [[Eirik Magnusson]] inn som megler. Det ble forhandlet i [[1296]], og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2334&s=n DN III, nr. 39]</ref>. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

	Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.		Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I [[1299]] tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I [[1301]] fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i [[Flandern]]. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2343&s=n DN III, nr. 48]</ref>. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i [[1299]] finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4633&s=n&str= DN V, nr. 31]</ref>. Først i [[1302]] kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2345&s=n DN III, nr. 50]</ref>. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2349&s=n&str= DN III, nr. 54]</ref>.

	Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.		Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i [[Bergen]] og i [[1306]] holdt han bispesynode i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. I [[1307]] reiste han langt nord, og innvia ei kirke i [[Vardø]]. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I [[1308]] var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde [[11. april]] [[1309]], før dette konsilet kunne gjennomføres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].		'''[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]''' (død [[11. april]] [[1309]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1287]] til sin død i 1309, og før dette [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] fra [[1286]] til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget [[domkapittel]]. Han var den siste i Norge som ble utnevnt til kongens [[jarl]].

	Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven ~~Jørung~~ til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.		Det første man hører om Jørund er at han var [[kannik]] på [[Hamar]], og at han ble valgt til biskop i [[1285]]. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter [[Einar av Nidaros\|Einar]] og deretter erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]] som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene [[Eyvind av Oslo]] og [[Arne av Stavanger]] å overlevere [[pallium\|palliet]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5788&s=n&str= DN VI, nr. 52]</ref>.

	Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.		Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i [[1290]] til et forlik som løste striden mellom [[Jon Raude]] og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at [[sættargjerden i Tunsberg\|sættargjerden]] av [[1277]] hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.