J.M. Stenersens forlag - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. nov. 2024 kl. 13:02

2024-11-13T13:02:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 13:02
Linje 14:		Linje 14:
	Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].		Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].

	Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da aksjene ble overtatt av Kagge Forlag. De siste årene har forlaget hatt stor suksess med sine Klompelompe-strikkebøker.		Etter krigen ble forlaget overtatt av [[Rolf Stenersen]], og reddet det slik fra likvidering. Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da aksjene ble overtatt av Kagge Forlag. De siste årene har forlaget hatt stor suksess med sine Klompelompe-strikkebøker.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 13. nov. 2024 kl. 11:25

2024-11-13T11:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 11:25
Linje 8:		Linje 8:
	Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover, herunder også [[Matrikkelen 1903-1908]]. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.		Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover, herunder også [[Matrikkelen 1903-1908]]. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.

	Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.		Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen [[Gunnar Stenersen (1901–1968)\|Gunnar]], som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.

	Forlaget endret under krigen navn til ''Gunnar Stenersens Forlag'' og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]].		Forlaget endret under krigen navn til ''Gunnar Stenersens Forlag'' og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]].

PaulVIF på 9. nov. 2024 kl. 11:26

2024-11-09T11:26:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 11:26
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Forlag]]		[[Kategori:Forlag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	[[Kategori:~~Nasjonal Samling~~]]		[[Kategori:NS-forlagene]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:25Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 19:		Linje 19:
	* [http://www.jms.no/ Forlagets nettsider]		* [http://www.jms.no/ Forlagets nettsider]
	* [https://snl.no/J._M._Stenersens_Forlag_AS J. M. Stenersens Forlag AS] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/J._M._Stenersens_Forlag_AS J. M. Stenersens Forlag AS] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{~~Norsk krigsleksikon~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://www.klassekampen.no/24429/article/item/null/fra-snorre-til-heyerdahl Fra Snorre til Heyerdahl], ''[[Klassekampen]]'', 22. november 2007		* [https://www.klassekampen.no/24429/article/item/null/fra-snorre-til-heyerdahl Fra Snorre til Heyerdahl], ''[[Klassekampen]]'', 22. november 2007

Stigrp: lett redigering

2024-03-14T17:57:11Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 17:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Min kamp.png\|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.\|[[Justismuseet]]}}		{{thumb\|Min kamp.png\|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.\|[[Justismuseet]]}}
	'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' ~~var et forlag som var startet og eid~~ av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.		'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' ble etablert av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.

	Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. ~~Han~~ ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].		Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Det ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].

	I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bostyret og hun ble stående som formell eier.		I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bostyret og hun ble stående som formell eier.
Linje 10:		Linje 10:
	Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.		Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.

	Forlaget endret under krigen navn til Gunnar Stenersens Forlag og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]].		Forlaget endret under krigen navn til ''Gunnar Stenersens Forlag'' og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]].

	Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].		Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].

Stigrp på 19. jan. 2024 kl. 07:39

2024-01-19T07:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 07:39
Linje 14:		Linje 14:
	Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].		Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]].

	Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da ~~aksjoene~~ ble overtatt av Kagge Forlag. De siste årene har forlaget hatt stor suksess med sine Klompelompe-strikkebøker.		Forlagsvirksomheten var i familien Stenersens eie til 2003, da aksjene ble overtatt av Kagge Forlag. De siste årene har forlaget hatt stor suksess med sine Klompelompe-strikkebøker.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 19. jan. 2024 kl. 07:38

2024-01-19T07:38:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 07:38
Linje 4:		Linje 4:
	Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].		Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].

	I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av ~~bistyret~~ og hun ble stående som formell eier.		I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bostyret og hun ble stående som formell eier.

	Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover, herunder også [[Matrikkelen 1903-1908]]. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.		Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover, herunder også [[Matrikkelen 1903-1908]]. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.

Stigrp på 19. jan. 2024 kl. 07:36

2024-01-19T07:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 07:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.		'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.

	Forlaget satset ~~oopprinnelig~~ hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].		Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].

	I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.		I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 16:06

2023-01-14T16:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Min kamp.png\|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.\|Justismuseet}}		{{thumb\|Min kamp.png\|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.\|[[Justismuseet]]}}
	'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.		'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.

PaulVIF på 29. sep. 2020 kl. 08:23

2020-09-29T08:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 08:23
Linje 6:		Linje 6:
	I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.		I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.

	Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.		Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover, herunder også [[Matrikkelen 1903-1908]]. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS.

	Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.		Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 07:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.		'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' var et forlag som var startet og eid av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)\|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892.

	Forlaget satset ~~oopprinnelig~~ hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].		Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]]s samlebok. Han ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]].

	I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.		I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)\|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift\|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bistyret og hun ble stående som formell eier.