Cnyborg på 17. sep. 2025 kl. 13:00

2025-09-17T13:00:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 13:00
Linje 11:		Linje 11:
	I 1990-åra fikk han mye oppmerksomhet for uttalelser som av mange ble oppfatta som rasistiske. Det ble særlig reagert sterkt på hans krav om at adoptivbarn av «ikke-hvit» herkomst, «den fremmede parten» i blandede parforhold og eventuell barn av blandede parhold skulle steriliseres. Ved eventuell graviditet skulle de tvinges til å ta abort. I 1996 ble han for disse uttalelsene i [[Oslo tingrett]] ble dømt til 60 dagers betinga fengsel og en bot på 20 000 kroner. Dommen ble anka, men ble stadfesta av [[Høyesterett]] i 1997. Kjuus klagde saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1998. Den ble avvist i 2000, da domstolen kom til at det åpenbart ikke forelå noen krenkelse av hans rettigheter. I 2001 forsøkte han å få saken gjenopptatt, men ble avvist av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]]. I 2004 ble han også avvist av [[Gjenopptagelseskommisjonen\|Gjenopptakelseskommisjonen]]; dette var kommisjonens første vedtak.		I 1990-åra fikk han mye oppmerksomhet for uttalelser som av mange ble oppfatta som rasistiske. Det ble særlig reagert sterkt på hans krav om at adoptivbarn av «ikke-hvit» herkomst, «den fremmede parten» i blandede parforhold og eventuell barn av blandede parhold skulle steriliseres. Ved eventuell graviditet skulle de tvinges til å ta abort. I 1996 ble han for disse uttalelsene i [[Oslo tingrett]] ble dømt til 60 dagers betinga fengsel og en bot på 20 000 kroner. Dommen ble anka, men ble stadfesta av [[Høyesterett]] i 1997. Kjuus klagde saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1998. Den ble avvist i 2000, da domstolen kom til at det åpenbart ikke forelå noen krenkelse av hans rettigheter. I 2001 forsøkte han å få saken gjenopptatt, men ble avvist av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]]. I 2004 ble han også avvist av [[Gjenopptagelseskommisjonen\|Gjenopptakelseskommisjonen]]; dette var kommisjonens første vedtak.

	Gjennom det meste av sin tid som politisk aktivist var Kjuus parkert på sidelinja av media. Et viktig unntak kom i februar 1997, da han ble invitert som gjest i ''Timen er din'' på NRK P1. Dette var et program der gjesten i stor grad fikk prate fritt, og Kjuus brukte muligheten til fulle. Forfatter og forlegger [[Anders Heger (f. 1956)\|Anders Heger]] kommenterte i ''Dagbladet'' at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».<ref>''Dagbladet 1997.02.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19970204_128_34_1}}.</ref>		Gjennom det meste av sin tid som politisk aktivist var Kjuus parkert på sidelinja av media. Et viktig unntak kom i februar 1997, da han ble invitert som gjest i ''Timen er din'' på NRK P1. Dette var et program der gjesten i stor grad fikk prate fritt, og Kjuus brukte muligheten til fulle. Forfatter og forlegger [[Anders Heger (f. 1956)\|Anders Heger]] kommenterte i ''Dagbladet'' at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».<ref>''Dagbladet 1997.02.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19970204_128_34_1}}.</ref>

			Etter dette hørte man langt mindre fra Kjuus, og i de siste åra av hans liv ble han mest nevnt i forbindelse med rasismedommen og forsøkene på å få oppheva den.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Ny side: '''Jack Erik Kjuus''' (født 18. januar 1927 i Oslo, død 12. januar 2009 samme sted) var jurist, men er mest kjent som politisk aktivist i en rekke innvandringsfiendtlige organisasjoner og partier. I 1996 ble han dømt for rasistiske uttalelser etter å ha uttalt at adoptivbarn med ikke-europeisk opphav burde steriliseres. I unge år var Kjuus en habil skøyteløper. I 1952 og 1953 var han aktuell for landslaget, med 1500 meter som spesialdi…

2025-09-17T12:59:06Z

Ny side: '''Jack Erik Kjuus''' (født 18. januar 1927 i Oslo, død 12. januar 2009 samme sted) var jurist, men er mest kjent som politisk aktivist i en rekke innvandringsfiendtlige organisasjoner og partier. I 1996 ble han dømt for rasistiske uttalelser etter å ha uttalt at adoptivbarn med ikke-europeisk opphav burde steriliseres. I unge år var Kjuus en habil skøyteløper. I 1952 og 1953 var han aktuell for landslaget, med 1500 meter som spesialdi…

Ny side

'''[[Jack Erik Kjuus (1927–2009)|Jack Erik Kjuus]]''' (født 18. januar 1927 i [[Oslo]], død 12. januar 2009 samme sted) var jurist, men er mest kjent som politisk aktivist i en rekke innvandringsfiendtlige organisasjoner og partier. I 1996 ble han dømt for rasistiske uttalelser etter å ha uttalt at adoptivbarn med ikke-europeisk opphav burde steriliseres.

I unge år var Kjuus en habil skøyteløper. I 1952 og 1953 var han aktuell for landslaget, med 1500 meter som spesialdistanse.

Hans første politiske utspill handla om motstand mot tobakk, og i 1970-åra var han leder i [[Landslaget mot tobakksskadene]]. I 1980 var han med på å stifte [[Folkeavstemningspartiet]], der han ble leder. Dette ble året etter slått sammen med [[Ensliges Parti]], som i 1981 endra navn til Folkeavstemningspartiet FAP (tverrpolitisk). Han stilte også til valg på lister fra [[Frie Folkevalgte]] og [[Tverrpolitisk Velgerforbund]].

Blant organisasjonene han senere grunnla og leda var partiene [[Hjelp de fremmedkulturelle hjem – ellers mister vi landet vårt]] og [[Stopp Innvandringen]]. I Stopp Innvandringen ønska han ikke demokratiske landsmøter. Dette førte i 1990 til en splittelse, der [[Hege Søfteland]] og [[Erik Gjems-Onstad (1922–2011)|Erik Gjems-Onstad]] brøt ut og grunnla [[Nasjonaldemokratene]]. Kjuus utarbeida aldri noe helhetlig partiprogram for Stopp Innvandringen. I den grad partiet hadde meninger i andre saker enn innvandringspolitikk, var det utelukkende fordi disse kunne relateres til innvandring. Partiet var langt unna å få et mandat i [[stortingsvalg]], men klarte å få en bystyrerepresentant i [[Drammen]]. I [[stortingsvalget 1993]] stilte de to partiene hans på fellesliste, og i 1995 slo han dem sammen til [[Hvit Valgallianse]]. Dette ledet han sammen med blant annet den tidligere [[Frontkjemper|frontkjemperen]] [[Arne Borgir (1921–2006)|Arne Borgir]].<ref>''Hvitbok om nordmenns deltakelse i 5. SS Panzerdivision WIKING''. Utg. Connector Press. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011080106168}}.</ref> Partiet stilte opp i [[stortingsvalget 1997]] med lister i [[Oslo]], [[Akershus]] og [[Buskerud]]. Til sammen ble det bare 463 stemmer. Partiet brøt helt sammen etter at Kjuus ble dømt for rasistiske uttalelser, som omtales nærmere lenger ned i denne artikkelen.

I 1995 deltok han på [[Den Norske Forenings møte på Godlia kino 1995|Den Norske Forenings møte på Godlia kino]]. Møtet ble mye omtalt, særlig fordi [[Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiets]] stortingsrepresentant [[Øystein Hedstrøm (f. 1946)|Øystein Hedstrøm]] holdt en av talene der. Kjuus støtte også andre innvandringsfiendtlige og høyreekstreme prosjekter. Blant annet ga han 40 000 kroner til [[Aker Kulturverksted]], et forsøk på å opprette et høyreekstremt kulturhus i Oslo.<ref>Lunde 1996: 9.</ref> Kjuus forsøkte også å organisere et ungdomsparti, Hvit Ungdom med [[Leonard Nesdal]] som leder. Han mente at voldsfokuset i nynazistiske grupperinger var skadelig for saken, og ville trekke dem inn i mer politisk orientert arbeid.<ref>Lunde 1996: 10.</ref>

I 1990-åra fikk han mye oppmerksomhet for uttalelser som av mange ble oppfatta som rasistiske. Det ble særlig reagert sterkt på hans krav om at adoptivbarn av «ikke-hvit» herkomst, «den fremmede parten» i blandede parforhold og eventuell barn av blandede parhold skulle steriliseres. Ved eventuell graviditet skulle de tvinges til å ta abort. I 1996 ble han for disse uttalelsene i [[Oslo tingrett]] ble dømt til 60 dagers betinga fengsel og en bot på 20 000 kroner. Dommen ble anka, men ble stadfesta av [[Høyesterett]] i 1997. Kjuus klagde saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1998. Den ble avvist i 2000, da domstolen kom til at det åpenbart ikke forelå noen krenkelse av hans rettigheter. I 2001 forsøkte han å få saken gjenopptatt, men ble avvist av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]]. I 2004 ble han også avvist av [[Gjenopptagelseskommisjonen|Gjenopptakelseskommisjonen]]; dette var kommisjonens første vedtak.

Gjennom det meste av sin tid som politisk aktivist var Kjuus parkert på sidelinja av media. Et viktig unntak kom i februar 1997, da han ble invitert som gjest i ''Timen er din'' på NRK P1. Dette var et program der gjesten i stor grad fikk prate fritt, og Kjuus brukte muligheten til fulle. Forfatter og forlegger [[Anders Heger (f. 1956)|Anders Heger]] kommenterte i ''Dagbladet'' at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».<ref>''Dagbladet 1997.02.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19970204_128_34_1}}.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pc00000002619726|Jack Erik Kjuus}}.
* {{WP-lenke|Jack Erik Kjuus|nb}}.
* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.
* Lunde, Henrik: ''De høyreekstreme 1996''. Utg. Antirasistisk senter. Oslo. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052708035}}.
* ''Norske organisasjoner''. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011706003}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Politikere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1927]]
[[Kategori:Dødsfall i 2009]]
{{DEFAULTSORT:Kjuus, Jack Erik}}

Jack Erik Kjuus (1927–2009) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. sep. 2025 kl. 13:00