Jack Fjeldstad - Sideversjonshistorikk

Stigrp: typo

2025-04-11T09:49:21Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 09:49
Linje 18:		Linje 18:
	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

	Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola ~~SOlum~~]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).		Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).

	Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.		Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.

Cnyborg: Teksterstatting – «Ola Solum» til «Ola SOlum»

2025-04-11T09:16:43Z

Teksterstatting – «Ola Solum» til «Ola SOlum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 09:16
Linje 18:		Linje 18:
	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

	Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).		Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola SOlum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).

	Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.		Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:46:06Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~ \| Jack Fjeldstad foto 1958.jpg \|Jack Fjeldstad fotografert i 1958.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum. }}		{{Thumb \| Jack Fjeldstad foto 1958.jpg \|Jack Fjeldstad fotografert i 1958.\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum.}}
	'''[[Jack Fjeldstad]]''' (født 24. mars 1915 i [[Kristiania]], død 4. september 2000 i Oslo) var skuespiller og sceneinstruktør. Han var skuespiller på scene og i film i mer enn 50 år, og gjorde seg også bemerket som instruktør. Han var dessuten aktivt engasjert i teaterorganisasjonene. Som filmskuespiller er han kanskje mest kjent for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i [[Arne Skouen]]s film ''Ni liv'' fra 1957.		'''[[Jack Fjeldstad]]''' (født 24. mars 1915 i [[Kristiania]], død 4. september 2000 i Oslo) var skuespiller og sceneinstruktør. Han var skuespiller på scene og i film i mer enn 50 år, og gjorde seg også bemerket som instruktør. Han var dessuten aktivt engasjert i teaterorganisasjonene. Som filmskuespiller er han kanskje mest kjent for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i [[Arne Skouen]]s film ''Ni liv'' fra 1957.

Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Jack Fjeldstad gravminne Ullern.jpg\|Jack Fjeldstad er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb \| Jack Fjeldstad gravminne Ullern.jpg\|Jack Fjeldstad er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 13. september 2000 skrev [[Svein Erik Brodal]] blant annet om Jack Fjeldstad:		I en nekrolog i Aftenposten 13. september 2000 skrev [[Svein Erik Brodal]] blant annet om Jack Fjeldstad:

Cnyborg på 22. sep. 2023 kl. 09:06

2023-09-22T09:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2023 kl. 09:06
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).		Jack Fjeldstad var sønn av [[Gunvald Fjeldstad (f. 1894)\|Gunvald Fjeldstad]] og [[Gunvor Kristine Gundersen (1892–1969)\|Gunvor Kristine Gundersen]] (1892–1969), og var gift med sekretær [[Inger Sofie Berg (f. 1926)\|Inger Sofie Berg]] (f. 1926).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]], ~~men~~ fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]]. Den 16. oktober 1944 ble han arrestert for å ha gitt mat til en fange på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Han ble selv plassert der, og satt på Grini med fangenummer 15159 til 13. mars 1945. Da ble han overført til [[Mysen konsentrasjonsleir]], en uferdig leir som fanger fra Grini ble satt til å fullføre - dette skulle bli Norges første konsentrasjonsleir etter tysk modell.

			Etter krigen fikk han større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.
Linje 33:		Linje 35:
	*Aftenposten 13. september 2000, nekrolog over Jack Fjeldstad av Svein Erik Brodal.		*Aftenposten 13. september 2000, nekrolog over Jack Fjeldstad av Svein Erik Brodal.
	*[http://nbl.snl.no/Jack_Fjeldstad Lise Lyche om Jack Fjeldstad i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Jack_Fjeldstad Lise Lyche om Jack Fjeldstad i Norsk biografisk leksikon]
			*{{Hbr1-1\|pc00000003130292\|Jack Fjeldstad}}.
	{{DEFAULTSORT:Fjeldstad,Jack}}		{{DEFAULTSORT:Fjeldstad,Jack}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lilleaker]]		[[Kategori:Lilleaker]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2000]]		[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-12-06T17:40:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 17:40
Linje 16:		Linje 16:
	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

	Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''Det drønner gjennom dalen'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).		Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).

	Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.		Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-24T11:29:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 11:29
Linje 8:		Linje 8:
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]], men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-18T08:38:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 08:38
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2018-03-07T07:10:41Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:10
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 2000]]		[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

MortenHV: Kategori:Lilleaker

2014-08-13T05:41:21Z

Kategori:Lilleaker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 05:41
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Lilleaker]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2000]]		[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]		[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-08-12T15:42:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:42
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack ~~Fjeldstad~~ kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo~~, etter å ha bodd fire år i ulike fosterhjem~~. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.